Skyrim kan rundes på to timer (PC)

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Alle RPG's må ha en viss level-scaling for å unngå at casuals gir opp. Oblivion hadde det imidlertid i så voldsom grad at hele verdenen ble umulig å leve seg inn i og det dreper spillelysten mer enn noe annet. Vi for bare takke Bethesda for at de tillater modd'ing (noe som jeg tror er der nettopp for å beholde hardcore-fans).

 

Speedruns er en artig greie sånn når du egentlig er lei spillet. Det sier imidlertid minimalt om mengden innhold i et RPG. Dessuten er sjelden "main story" det mest interresante, det morsomste er alle de små tingene en slik åpen verden tillater. Jeg lager gjerne mine egne historier ettersom jeg vandrer rundt og finner på de underligste ting. Et og annet sideoppdrag på veien mot å bli et seriøst tilfelle av overpower.

 

Ah.. magic absorb, damage reflection, chameleon. Jeg liker disse spillene!

[Drogin]

Poenget med quests er at de skal være interessante i seg selv, at det å måtte utforske en gammel ruin for å finne noe, er spennende pga alt det farliger (og fantastise) du kan finne/oppleve der.

 

Poenget med levler er at du kan bruke dem til å forme karakteren din i den retning du ønsker. Når det gjelder våpen er jeg faktisk ikke så opptatt av dem...

Which is pretty much my point.

Folk som liker Bethesdas nyere spill er ikke så opptatt av utvikle karakteren sin med tanke på styrke/taktikk/dybde for å kunne hanskes vanskelige fiender. De er mer opptatt av storyline, titte på spennende grotter og tasse rundt i verdnen og titte på ting.

For å ta en analogi:

I World of Warcraft har man PvP-servers, PvE-servers og Roleplay. Bethesdas spill er litt som roleplay serverne(I den forstand at de fokuserer mer på story/character utvikling med tanke på RP, og vier mindre arbeid med spill-teknisk combat og tuning for level-systemer osv for å gi mestringsfølelse og gi gulrøtter og motivasjon for spillerne til å utforske med tanke på å slå sisteboss.

 

Jeg liker spill hvor man møter på en vanskelig fiende og man innser:

"Shit, denne fienden kan jeg rett og slett ikke beseire nå. Best jeg går på utforsking i diverse huler etc og leter etter måter å forbedre karakteren min på, så jeg kan greie å beseire den når jeg kommer tilbake".

 

Dette fordi jeg vektlegger å ha et utfordrende spill hvor enhver kamp kan være farlig, og hvor gameplayet skal være interessant fra først til sist i spillet.

 

Jeg kan jo kontre, og si at de som er redd for level-scaling, er folk som bare ønsker å bli kjempesterke og knuse alt uten utfordring - men når jeg kommer dit mister jeg intressen av et spill.

Da har du misforstått.

Vi som klager over levelscalingen klager ikke over at fiender blir level-scala,

men at alle fiender blir level-scala.

De burde forandret gameplay slik at karakter-bygging og levling har en viktigere verdi, samt sette ut fiender med låste eller en blanding av statisk og scala difficulty, slik at spillerne faktisk må gå på utforsking etter det beste utstyret og levle opp på en smart måte for å slå sisteboss.

 

 

For å ta oblivion som du snakket så varmt om:

Jeg skaffet ganske bra utstyr fra utforking i huler og quests, og var fortsatt ganske lav level. Jeg hadde bedre utstyr enn hva som er standard for levelen min.

Dette førte til at jo mer jeg levlet opp, jo vanskeligere ble spillet.

Da er det noe som er fail.

Endret 18. oktober 2011 av Drogin

[Capitan Fracassa]

Poenget med quests er at de skal være interessante i seg selv, at det å måtte utforske en gammel ruin for å finne noe, er spennende pga alt det farliger (og fantastise) du kan finne/oppleve der.

 

Poenget med levler er at du kan bruke dem til å forme karakteren din i den retning du ønsker. Når det gjelder våpen er jeg faktisk ikke så opptatt av dem...

Which is pretty much my point.

Folk som liker Bethesdas nyere spill er ikke så opptatt av utvikle karakteren sin med tanke på styrke/taktikk/dybde for å kunne hanskes vanskelige fiender. De er mer opptatt av storyline, titte på spennende grotter og tasse rundt i verdnen og titte på ting.

Du har ganske mye rett (i hvertfall for min del), men også litt feil. Jeg liker å måtte utvikle karakteren med tanke på styrke/taktikk/dybde for å kunne hanskes vanskelige fiender, men jeg misliker sterkt når det eneste du trenger er å gjøre dette, og deretter kan gå tilbake og knuse den sterke fienden med et par slag (og et gjesp) fordi du har blitt så fantastisk sterk - noe som blir resultatet hvis det ikke er level scaling i et slikt spill.

 

Jeg liker spill hvor man møter på en vanskelig fiende og man innser:

"Shit, denne fienden kan jeg rett og slett ikke beseire nå. Best jeg går på utforsking i diverse huler etc og leter etter måter å forbedre karakteren min på, så jeg kan greie å beseire den når jeg kommer tilbake".

Og her er jeg enig med deg. Så jeg misliker Oblivion's system hvor du på level 1 ikke møtte noen som var uslåelige, og spiller derfor med OOO/FCOM mods i Oblvion, som gir deg masse steder i verdenen hvos du blir knust hvis du ikke stikker av og kommer tilbake en del levler/utstyr senere.

 

Men jeg misliker enda mer at når jeg endelig kommer tilbake så er det ikke noen utfordring lenger fordi jeg har blitt altfor sterk, det blir bare et anti-klimaks.

 

Dette fordi jeg vektlegger å ha et utfordrende spill hvor enhver kamp kan være farlig, og hvor gameplayet skal være interessant fra først til sist i spillet.

 

Jeg kan jo kontre, og si at de som er redd for level-scaling, er folk som bare ønsker å bli kjempesterke og knuse alt uten utfordring - men når jeg kommer dit mister jeg intressen av et spill.

Da har du misforstått.

Vi som klager over levelscalingen klager ikke over at fiender blir level-scala,

men at alle fiender blir level-scala.

Dere som klager har tydeligvis mange forskjellige meninger, for mange klager sterkt over level-scaling i det hele tatt.

 

Jeg ønsker heller ikke at alle fiender skal være level-scala. Jeg ønsker at du i starten skal være en del svakere enn de fleste, og mye svakere enn en god del fiender. Men for meg er det perfekt hvis jeg etter 200 timer av et Elder Scrolls spill, fortsatt må kjempe hardt for å overleve de fleste steder. Jeg er enig i at Oblivions level-scaling suger i starten, men pga av den var mitt første, unmodded Oblivion-spill interessant i noe over 200 timer før jeg ble så sterk at det ikke lenger var noen utfordring, og jeg mista interessen i det.

 

De burde forandret gameplay slik at karakter-bygging og levling har en viktigere verdi, samt sette ut fiender med låste eller en blanding av statisk og scala difficulty, slik at spillerne faktisk må gå på utforsking etter det beste utstyret og levle opp på en smart måte for å slå sisteboss.

Og det er da akkurat slik Skyrims level scaling er beskrevet

 

Og det prinsippet er jeg helt enig i, det er bare balansen hvor jeg vet at jeg ønsker at det skal fortsette å være veldig utfordrende lenger enn det mange andre ønsker, som heller vil føle at de har blitt nærmest gudommelige.

[simalarion]

Feilsiterte, men lar svaret på min Oblivion opplevelse stå...

 

For å prøve å ta det veldig kort, noe av det første jeg gjordet i spillet var å komme meg til byen (på dette tidspunkt haddet jeg alleredet lagt merke til repetering av grafikk samnt noe fishy med hvor jevn gode alle Mobs var). I byen startet jeg Arenea champion, jeg vant første kamp lett, ønsket da og fortesette oppover men da måtte jeg sove (noe spillet trolig har gjort for å skjule lvl scaling det er da meningen du skal komme tilbake en annen dag), men jeg bare sov samt gikk ut igjen, dette endte med at jeg ble Arena champion med trebue, jeg slo de råeste krigerne, på dette tidspunkt begynte spillet virkelig å rakne. Så gikk jeg ut for å se på disse Portalene, da viste det seg at jeg fint kunne banke alle Dark Knights også med trebue, jeg gjennomførte derfer mange portaler, på veien møter jeg tyver Som er like vansklige å ta ca som Dark Knight (Andre som har spilt spillet har nevnt at tyver faktisk ender opp i High end Gear om man blir high lvl men fortsatt ber om små penger lol). På dette tidspunkt var det håpløst og fortsette, det er ingen utfordringer, ingen poeng i å få skills\lvl (tvert imot det gjør spille vanskligere for deg hehe), null messtringsfølelse er følgendet til dette. Nei det ble bare håpløst for min del og fortsette...

-------------------------

Svar til Drogin:

Du har ganske mye rett (i hvertfall for min del), men også litt feil. Jeg liker å måtte utvikle karakteren med tanke på styrke/taktikk/dybde for å kunne hanskes vanskelige fiender, men jeg misliker sterkt når det eneste du trenger er å gjøre dette, og deretter kan gå tilbake og knuse den sterke fienden med et par slag (og et gjesp) fordi du har blitt så fantastisk sterk - noe som blir resultatet hvis det ikke er level scaling i et slikt spill.

 

Hmm vet ikke hvilket spill du sikter til men i et godt Rpg skal du slite godt for å bli overpowered, men det skal også være noe av den store Gulroten, er du dyktig (Det skal være vansklig) så skal du også ha mulighetenen til å bli overpowered. Men er videre RPG spillet godt gjennomøført er det altid en hule med en større fisk .

 

Det at uteliggeren og tyven ved utkanten av byen skal være en like stor utfordring når du kommer med "Deamon sword of Destruction +7", blir bare meningsløst og latterlig. Da er det heller mye mer tilfredstillendet at det blir lett å ta ham som er logiskt og veldig morsomt når man har jobbet for det.

Endret 18. oktober 2011 av simalarion

[Capitan Fracassa]

Feilsiterte, men lar svaret på min Oblivion opplevelse stå...

....

Ser helt klart poenget ditt, og jeg har selv installert mods som gjør det umulig å klare Arena eller main quest på level 1. Jeg vil absolutt at fiender skal ha minimum-level (altså at en fiende med mimimum-level 10, er på minst level 10 selv om du er level 1), men jeg vil ha få fiender med maksimum-level. Mao ønsker jeg selv om jeg er på level 30 å ha et spennende og utfordrende spill, selv om jeg absolutt ser fornuften i at du da relativt lett kan banke en del fiender som du før måtte stikke av fra.

 

Du har ganske mye rett (i hvertfall for min del), men også litt feil. Jeg liker å måtte utvikle karakteren med tanke på styrke/taktikk/dybde for å kunne hanskes vanskelige fiender, men jeg misliker sterkt når det eneste du trenger er å gjøre dette, og deretter kan gå tilbake og knuse den sterke fienden med et par slag (og et gjesp) fordi du har blitt så fantastisk sterk - noe som blir resultatet hvis det ikke er level scaling i et slikt spill.

 

Hmm vet ikke hvilket spill du sikter til men i et godt Rpg skal du slite godt for å bli overpowered, men det skal også være noe av den store Gulroten, er du dyktig (Det skal være vansklig) så skal du også ha mulighetenen til å bli overpowered. Men er videre RPG spillet godt gjennomøført er det altid en hule med en større fisk .

Morrowind for eksempel. Hvis du likte å gjøre det meste (noe jeg gjør), fantes det knapt utfordringer igjen på slutten av Main Quest, siden det var for lite level scaling oppover.

 

Eller til en viss grad The Witcher og Dragon Age (enerne, har ikke spilt toerne på noen av dem). Jeg spilte begge på vanskelig, og hadde lenge det spennende og utfordrende. Men på slutten begynte ting å bli så lett at det ikke var særlig spennende lenger - særlig i The Witcher hvor magien gjorde meg altfor sterk.

 

Det at uteliggeren og tyven ved utkanten av byen skal være en like stor utfordring når du kommer med "Deamon sword of Destruction +7", blir bare meningsløst og latterlig. Da er det heller mye mer tilfredstillendet at det blir lett å ta ham som er logiskt og veldig morsomt når man har jobbet for det.

Jeg er tildels enig. Men at du med ditt "Deamon sword of Destruction +7" skal kunne runde enhver hule uten å være redd for å dø, gjør spillet kjedelig for meg.

 

For meg er ikke gulroten at jeg blir uovervinnelig med høyere level/bedre utstyr, men at jeg får mer episke kamper. Jeg har ikke noe problem med å forstå at andre synes det er gøy å mose tidligere sterke fiender uten å svette, men slik er det ikke for meg.

[simalarion]

Du hang deg for mye opp i navnet på det fiktive sverdet ), poenget var helheten av å ha blitt bedre skills\lvl\gear.

 

I Dragon Age er jeg enig, altfor lett å bli god, Men i det spillet var det også problemer med starten på konsolisering (cutscene, A til B spilling altså FRYKTELIG linært, meny system), i Dragon Age 2 tok konsoll helt over, så ikke lvl balangsen i forhold til å bli for lett overpowered som var det største problemet i det spillet.

Endret 18. oktober 2011 av simalarion

[Drogin]

Jeg er tildels enig. Men at du med ditt "Deamon sword of Destruction +7" skal kunne runde enhver hule uten å være redd for å dø, gjør spillet kjedelig for meg.

 

For meg er ikke gulroten at jeg blir uovervinnelig med høyere level/bedre utstyr, men at jeg får mer episke kamper. Jeg har ikke noe problem med å forstå at andre synes det er gøy å mose tidligere sterke fiender uten å svette, men slik er det ikke for meg.

Det er ikke det vi sier.

Det må gjerne være balansert slik at det alltids finnes vanskeligere fiender å bryne seg på, helt frem til spillets slutt. Men du bør samtidig kunne igjenkjenne visse typer fiender og "gamle kjenniger" som før kanskje var nesten umulige å slå, som du nå kan grisebanke.

Det viser at du faktisk har levlet opp, og gir en achievement-følelse.

Men det skal ikke mangle på vanskeligere fiender heller, men kanskje mer og er avsideliggende eller i andre areas eller dypere ned i grottene etc.

Hadde du spillt Gothic 2 ville du forstått nøyaktig hva vi mener

Endret 18. oktober 2011 av Drogin

[Orsvend]

Dette skal spilles som man steiker god indrefilet! Jævli sakte!

Unnskyld meg XP

 

Fail

 

Den skal stekes raskt på høy varme, du tenker på steik..

 

 

Ja hvis du deler det opp i småbiter som ei lita jente så. Skal du gjøre det ordentlig så putter du den i ovnen på lav varme i en halv evighet.

[Drogin]

Kjøpte Skyrim nå....

Høres kanskje litt merkelig ut, men jeg ble skikkelig glad da jeg fant ut at jeg ble one-shotta av giants...

 

Good bye fucking level scaling, and never come back

[Newman]

Er lvl scaling in Skyrim også, men enkelte fiender scaler bare opp til lvl 5 feks og andre starter på lvl 20.

[PoWerFeeD]

Urk. Jeg klarte det ikke på 2 timer. Har gjort 3-4 quests, snart oppe i 15 timer. Og koser meg gløgg ihjel!

[Ghaundan]

Kjøpte Skyrim nå....

Høres kanskje litt merkelig ut, men jeg ble skikkelig glad da jeg fant ut at jeg ble one-shotta av giants...

 

Good bye fucking level scaling, and never come back

 

Fikk meg en smekk av en igår jeg og (måtte prøve, for the lulz) og landet tilbake i byen. Møtte også noen troll i en litt avsidesliggende hule som kvestet meg ganske bra.

 

Oblivion var grusomt, jeg laget en litt morsom karakter og ville prøve meg på andre ting enn jeg gjorde i Morrowind og det skulle vise seg å koste meg dyrt. Jeg hadde alchemy og endel andre none combat relaterte egenskaper og raste opp i level og ble svakere og svakere. Ga rett og slett opp til slutt (måtte begynne å abuse stakkars AI'en for å greie meg i kamp mot en landeveisrøver som var utstyrt med glass armor) og startet en ny karakter hvor jeg fulgte systemets 'lover'.

 

Fikk spillets beste armor fra en banditt i en tilfeldig hule, når jeg reddet verden senere ga de meg noe skrapjern som jeg kastet fra meg og tuslet videre.

 

Litt levelscaling er bra, men det finnes grenser. Og angående å få en utfordring, om jeg senere greier å banke kjemper egenhendig skal ikke en landeveis røver gi meg særlig utfordring. Det gir bare ikke mening.

[Purplehaze]

Giants er morsomme. Blir som regel slengt en kilometer opp i lufra når de treffer. Begynner dog å få litt rutine på de, brenner dem ned på avstand med destruction magi og kiter dem rundt. Hjelper også litt med en companion.

 

Synes skaleringen fungerer greit hittil. Møtte en gruppe folk som tuslet rundt ved Riverwood, de slakta meg lett første gang jeg kom dit, men når jeg tilfeldigvis møtte dem igjen var det de som ble oneshotta av meg med en strategisk plassert chain lightening. Så "trash-mobs" går fort ned, men det er nok av andre folk/dyr som tåler en god del juling.

 

Men HERREGUD å mye greier det er å gjøre. Har blitt level 19, og føler ikke jeg har utrettet noe som helst unntatt å bli arch-mage. Har en million ting i questloggen, og enorme deler av kartet jeg ikke har startet å utforske en gang.

 

Blir noen flotte uker i Skyrim

Endret 14. november 2011 av Purplehaze

[Drogin]

Etter å ha lagt ned mange(kanskje litt for mange) timer i Skyrim, og fått litt mer erafring og avstand til spillet, vil jeg si at de har fikset de verste feilene Oblivion var plaget av. Levelscalinga er for eksempel ikke like påtrengende.

 

I og med at jeg har lagt ned så mange timer i spillet er det ingen tvil om at spillet duger, det er ikke dårlig.

Men jeg synes nok det er litt hypa. Jeg ville gitt det 6 eller 7 av 10.

Grunner til at jeg ikke gir det "full pot":

- Dark Brotherhood questlinen skuffet litt. Ikke like fengende story som i Oblivion.

 

- Grafikken er middels, og helt tydelig konsolifisert. I en del tilfeller ser faktisk Oblivion bedre ut. Morrowind fra 2002 har faktisk bedre grafikk med et par community mods:

http://www.youtube.com/watch?v=9NX-MvnYUEs

Joda, Skyrim kan sikkert bli modda på samme måte, men poenget er at hvis man kan modde et så gammelt spill som Morrowind til å bli penere enn Skyrim, så burde profesjonelle utviklere klart å få til bedre grafikk enn hva spillet har nå.

Årsaken er selvfølgelig konsoller.

 

- Det virker som om de har glemt folk som spiller mage halvveis i spillet. Det er svært få cloth og mage relaterte items, og ingen crafting muligheter for mage equipment.

Som oftest blir det å traske rundt med de vanlige svarte munke-aktige necromancer-robene.

 

- User interfacet er tydelig konsollifisert. Trykk på Q for å få opp en favoritt-meny over ting du kan bruke. Hva skjedde med en hotbar rangert fra 1 til 10 på tastaturet? Istedenfor at det tar 1 sekund å bytte mellom spells og våpen, tar det nå 3-4 sekunder. Og jeg bytter ganske ofte, så det blir faktisk litt irriterende.

 

- Synes også verdnen bærer for stort preg av at de har gått for kvantitet fremfor kvalitet. Generert en enorm verden,satt ut byer og plassert litt "caves" her og der man kan utforske, og lagt på levelscaling på toppen, om enn bedre fungerende enn på Oblivion. Verdnen virker mindre interaktiv og detaljert i forhold til f.eks Gothic 2.

Endret 19. november 2011 av Drogin

[-kai-]

Ingen tvil om at spillet er laget for konsoller.

 

Mest skuffet over menyene som helt åpenbart er laget for gamepad. Ekstremt tungvindt i forhold til hvordan det kan og bør være med mus og tastatur. Her må vi imidlertid først og fremst skylde på utviklerene som burde spandert tid på å lage et ekstra menyoppsett for PC.

 

At grafikken ikke er bedre må på sin side skyldes begrensningene i konsollenes vell seks år gamle teknologi. Det er pent, men håper vi snart får en ny konsollgenerasjon slik at utviklerene kan ta et steg videre. Jeg kan nyte mange spill med enkel grafikk (f.eks Minecraft), men i noen spill er mest mulig realistisk grafikk en viktig del av opplevelsen. Skyrim er et slikt spill.

Endret 19. november 2011 av -kai-

[simalarion]

- User interfacet er tydelig konsollifisert. Trykk på Q for å få opp en favoritt-meny over ting du kan bruke. Hva skjedde med en hotbar rangert fra 1 til 10 på tastaturet?

 

Om du går inn på menyen når du trykker "Q" , holder musen over Favoritt valget kan du trykke feks "1" og vips er det binda på 1. Fant dette først ut i går, og fikk da endelig fart på Switching av våpen.

 

Så langt er jeg veldig fornøyd og lvl scaling er skjult på en langt bedre måte en de gjordet det i Oblivion, de har klart å få meg Hekta.

 

Teknisk sett er grafikken konsolisert ja, men på en annen side har de med utrolig Vakkert landskap denne gangen.

[Drogin]

Om du går inn på menyen når du trykker "Q" , holder musen over Favoritt valget kan du trykke feks "1" og vips er det binda på 1. Fant dette først ut i går, og fikk da endelig fart på Switching av våpen.

 

Så langt er jeg veldig fornøyd og lvl scaling er skjult på en langt bedre måte en de gjordet det i Oblivion, de har klart å få meg Hekta.

 

Teknisk sett er grafikken konsolisert ja, men på en annen side har de med utrolig Vakkert landskap denne gangen.

Takk, det var kjekt å vite. Men jeg er alikevell ingen fan av UI'et.

Grafikken er consolifisert.

Main-quest linen var ganske kjedelig. Måtte bite tenna sammen for å klare å fullføre spillet.

Lite dynamikk, viktige valg og konsekvenser i verdnen.

Veldig simplifisert combat-system. Det finnes pretty much kun 1 rekke av rustninger og våpen som passer til charactern din(hva du kan crafte). Lite å customize i forhold til andre RPG's...det eneste man kan gjøre er å velge en perk og velge mellom hp/magica/stamina...og selv valg av perks blir veldig simpelt.

Spillet bærer preg av levelscaling mot slutten av spillet / high lvl...eller rett og slett at spillet er laget sånn at man kan gå nesten hvor som helst og gjøre hva som helst på lav level.

 

For all del, hadde mye moro de første timene, og ikke noe dårlig spill.

Men er personlig ikke enig i 10/10 anmeldelsene.

Ville gitt det 6/10

[hvakrg]

Har nettopp drept han sjefsdragen, og har fra før avgjort krigen. Er det noen flere store quest-linjer enn disse to? Kan jeg si meg "ferdig" med spillet?

[Vrengtpolvott]

Dark Brotherhood, Thieves Guild og Companions er fine.