Hva skal til for at du endrer mening om guder?

[Patrick123]

Hvorfor er det bare religiøse som kan være ekstreme utifra sine meninger? Hvor er forskjellen mellom en som nekter å tro på Gud uansett hva og en som nekter å ikke tro på Gud samme hva?

 

Dessuten, i hvilken mener Runinho at Guder er selvmotsigelser. Skulle gjerne fått et grunnlag for den meningen.

 

Jeg tror ikke på Gud og selv mener jeg at religion er skapt av mennesket. Hvordan du stiller deg til det spørsmålet avhenger av om du er religiøs eller ikke; er du troende så oppfant Gud mennesket og omvendt dersom du ikke er troende.

 

I det øyeblikk noen hevder å ha kunnskap om Gud, i positiv eller negativ forstand, tar de stilling til noe som muligens er absurd (hva er dette 'gud' som de har kunnskap om?), så jeg forstår innvendingen din, men å kalle en negativ påstand ovenfor gud ekstrem blir i seg selv å utvise lite innsikt i spørsmålet - for hva blir så en ekstrem elvis-fornekter, eller en ekstrem ikke-fotballspiller? Er man ekstrem når man benekter Julenissen i absolutt forstand?

 

Dessuten tror jeg Runinhos kontekst var at med de bevisene som foreligger pr. i dag, vil han nekte for Gud - han ville muligens endret standpunkt dersom en gud eller guder åpenbarte seg for menneskeheten på et vis som kunne studeres empirisk (antar jeg).

 

Grunnen til at jeg snakker om ekstreme meninger innenfor ateisme bunner i min mening av begepet. Jeg anser ekstreme meninger som en total og urokkelig tro uansett side innenfor spørsmålet. Her er det ikke snakk om alle negative påstander, men heller måten de blir framlagt på. For å si det slik; bare ekstremister baserer seg på absolutte sannheter uten rom for avvik.

 

Jeg debaterer på det grunnlag av hva jeg fikk ut fra Runinhos originale kommentar, hvor han sier at han ikke tror og det er ingenting som kan få han til å endre mening. I en slik setting vil det bli forstått som at han velger å ikke tro på Gud uansett hva fremtiden bringer. Om det ikke var hans mening så bør han nok moderere seg og ordlegge seg på en annen måte.

[soulless]

Jeg forstår hva du mener, og er enig i at idioti som 'jeg vet at Gud ikke eksisterer' fortjener en kommentar, men ta en titt på prinsippet om humanitet og vurder om ikke dette kunne vært en bedre tilnærmelse:

 

The principle of humanity, states that when interpreting another speaker we must assume that his or her beliefs and desires are connected to each other and to reality in some way, and attribute to him or her "the propositional attitudes one supposes one would have oneself in those circumstances"

[Patrick123]

Om jeg forstår deg rett så føler jeg at vi beveger oss litt utenfor temaet dersom vi begynner å debatere forståelse overfor andre sine meninger.

[Amatus]

Jeg tror det samme skal til for å endre mitt syn på Gud* som det som skal til for å endre en realist sitt syn på at 1 + 2 = 3:

 

Enten tror jeg jeg må få en alvorlig hjerneskade, få demens eller bli senil og glemme hele fortiden min, eller bli gal/sinnssyk på én eller annen måte. Slik opplever jeg det.

 

 

 

*Dvs. en drastisk endring, som f.eks. at Gud ikke eksisterer, eller at Han er ond.

[RWS]

Jeg tror det samme skal til for å endre mitt syn på Gud* som det som skal til for å endre en realist sitt syn på at 1 + 2 = 3:

Merkelig at du drar logikk inn som et element på din tro, når det ikke finnes noe logiskt i det å tro på en gud i det hele tatt...

 

 

Enten tror jeg jeg må få en alvorlig hjerneskade, få demens eller bli senil og glemme hele fortiden min, eller bli gal/sinnssyk på én eller annen måte. Slik opplever jeg det.

Kanskje du allerede har en sånn "hjerneskade"? Vi vet jo at vi har evolvert med en egenskap for å lytte til autoriteter (her menes foreldrene dine, ikke en eller annen gud...) men at religiøse har dratt denne egenskapen litt lenger og tror blindt på en gud...? Kan faktisk virke slik noen ganger..

 

Men du har jo en sjel som ikke er underlagt sykdommer, skader eller annet? (Du tror i det minste at det er slik...?) så hvordan kan du si at slike sykdommer kan gjøre noe med din tro da? Sjelen vil jo fremdeles tro, eller hva og siden sjelen bare kjører radiobil med kroppen og hjernen din er det vel samme F hva slags sykdommer du får, du vil fremdeles være troende for det?

 

Og artig at du nevner "Dvs. en drastisk endring, som f.eks. at Gud ikke eksisterer, eller at Han er ond." , for så langt er det ingenting, ikke så mye som en liten fjør engang, som tilsier at det finnes noen gud. Du tror på forskudd og bruker din egen (og sikkert andres) fantasi som "bevis" og når du oppviser en sånn ufattelig uærlighet så er det faktisk ikke så rart at du tror. Hadde du evnet å sett på din tro og hva du faktisk tror på ville du fort ha sett at du tror blindt på et sett med påstander du bruker din fantasi til å "bevise" er sannhet. Men noe ærlig menneske er du altså ikke, det er den uærligheten som holder deg i troen. Men du er sikkert så godt oppdratt at du har sperrer som hindrer deg i å se det også... som de fleste religioner har. Det krever nemlig sin mann å være så ærlig når man ser på hva man tror på og så ærlig er hverken du eller noen av de som tror på en eller annen gud, for ellers ville det ha gått opp for deg at du tror på forskudd...

[bazxlckjv aeoif34wedjifoxj]

Hvis en gud eksisterer, burde det være en smal sak for guden å bevise det. Det skjer ikke. Det var vel Johannes i bibelen som nektet å tro, men så ble det bevist for ham? Så hvorfor ikke bevise det for meg også? Hvorfor har aldri gud opp gjennom verdenshistorien bevist noe som helst, unntatt det som er nevnt i den ekstremt lite objektive bibelen, en bok satt sammen med det spesifikke mål å overbevise folk om akkurat denne religionen?

 

 

De religiøse hevder at man bare må tro blindt på løse, udokumenterte påstander. Hva i all verden er poenget med det? Hvorfor tar man en tilfeldig religion og sluker alle påstandene der rått og ukritisk? Hvorfor skal jeg tro på utrolige, fantasifulle, udokumenterte påstander om magi og overnaturlige fenomener servert av høyst feilbarlige mennesker, uten at det foreligger noe som helst konkret som peker i retning av at de har rett? Det virker fullstendig meningsløst, og jeg ville følt meg som en idiot hvis jeg tok dette for god fisk. Når religiøse blir konfrontert med dette, serverer de bare enda flere løse påstander om hvor fantastisk den usynlige vennen deres er, ofte diktet opp på stedet og spesielt tilpasset spørsmålet.

 

Skal jeg tro på en gud, må jeg ha gode grunner til det, og det har jeg ikke fått. Gi meg det, så kan vi diskutere saken.

[Patrick123]

Jeg føler at deler av denne diskusjonen (muligens takket være meg) bærer litt preg av å fokusere på kristendommen. Hva om vi retter fokus mot monoteisme versus polyteisme?

 

Dersom du ble satt ovenfor disse to synsretningene, hvilken er du mest tilbøylig til å tro på; en allmektig Gud eller mange ikke fullt så mektige guder?

 

Selv føler jeg at dette må sees i samspill med de kovensjonene vi lever ved i dag. Det er ingenting i verden som vi vet om som er "allmektig" eller sagt på en litt enklere måte; noe som kan alt. Ettersom alt vi kjenner til er spesialisert innenfor ett eller annet felt mener jeg at det er mer grunnlag for å tro på en polyteistisk religion.

[bazxlckjv aeoif34wedjifoxj]

Jeg føler at deler av denne diskusjonen (muligens takket være meg) bærer litt preg av å fokusere på kristendommen. Hva om vi retter fokus mot monoteisme versus polyteisme?

 

Dersom du ble satt ovenfor disse to synsretningene, hvilken er du mest tilbøylig til å tro på; en allmektig Gud eller mange ikke fullt så mektige guder?

 

Selv føler jeg at dette må sees i samspill med de kovensjonene vi lever ved i dag. Det er ingenting i verden som vi vet om som er "allmektig" eller sagt på en litt enklere måte; noe som kan alt. Ettersom alt vi kjenner til er spesialisert innenfor ett eller annet felt mener jeg at det er mer grunnlag for å tro på en polyteistisk religion.

 

Jeg ville vært mest tilbøyelig til å tro på den som hadde noe konkret å vise til som grunnlag, ikke bare eldgammel fiksjon og fabuleringer fra helskrudde profeter, muligens ruset på diverse stoffer, f.eks. Moses. Det eksisterer dessverre ingen slik religion, og jeg ser ikke noe poeng i å la antall guder i seg selv ha noen innvirkning på troverdigheten. Selv en "ikke 100% allmektig" gud må jo ha seriøse magiske evner, og ingenting slikt er observert noen gang.

[Strappado]

Litt overrasket over at såpass mange ikke-religiøse overhodet ikke kan tenke seg noe som vil overbevise dem. Da har man et syn som er ikke-falsifiserbart og det er generelt ikke bra.

 

Noe annet er at man selvsagt ikke lar seg avspise med anekdoter og naturkatastrofer.

Jeg har ikke kunnet krysset av for noe jeg... For jeg vet jo at guder finnes, men jeg er ikke religiøs... Jeg følger ingen relgion..

 

Etter at noen tenkende vesener i oldtiden, begynte å forestille seg og omtale gudene, så eksisterte dem... Som Guder... Og Guder er slik jeg ser det forestillings-vesener som eksisterer i menneskesinnet...

 

Å påstå at de ikke eksisterer blir derfor litt galt... De eksisterer som hva de er... Når de eksisterer i menneskers tanker og i menneskers forestillinger, så blir det galt å si at "de eksisterer ikke" ... Det gjør dem jo? Selv om de ikke eksisterer uten vår bevissthet, så eksisterer dem i vår bevissthet som nettopp Guder... Eller kun Gud... For hos mange så eksisterer det kun én Gud, som de har en forestilling av .... Guden eksisterer jo som en forestilling, derfor eksisterer Gud.. Og Gud er akkurat hva man forestiller seg Gud...

 

Derfor blir det feil å si at Gud og Guder ikke eksisterer, mener jeg. Så lenge de eksisterer i menneskesinnet, så eksisterer de!

 

 

TurboEdit:

De eksisterer også i bøker... De eksisterer i bibelen, og på nettet.... Bare tull å si at Guder ikke eksisterer ... Det går egentlig ikke an å nevne en ting som ikke eksisterer, fordi nevner man noe i det hele tatt, så er det "noe".... Troll eksisterer...

Og alt dette eksisterer i virkeligheten, da virkeligheten innebærer tanker og så videre, og en hjerne som kan generere fantasifulle forestillinger etc.

 

Dette blir helt feil. Vi må skille mellom det som eksisterer i fantasien til mennesker og det som faktisk eksisterer som en fysisk enhet. Med din logikk, så eksisterer absolutt alt som har falt mennesker inn, og det er lite praktisk når man skal skille skitt fra kanel.

[NicName]

Fine spm av TS, da det utfordrer leseren til å sette spm ved sin egen overbevisning. Jeg tror selv på en Gud - men har ikke vært troende veldig lenge. Hva som fikk meg til å starte å tro, var at jeg stilte spm ved de "sannehetene" som jeg hadde - og endte opp der jeg fant gode og logiske svar.

 

Hvis jeg får ny informasjon som tilsier at det jeg i dag tror ikke stemmer, så ville jeg være taknemlig for det. Jeg ønsker å finne ut hva som stemmer - ikke hoppe i en boks og si at jeg har rett.

 

For å finne svar må man derfor hele tiden stille spørsmål for å se om man kan komme til mer nøyaktig kunnskap. Hvis man går inn i den prosessen uten en viss grad av ydmykhet om at man ikke er allvitende, så blir det vanskelig.

 

Dette er også den troen som Bibelen snakker om at man skal jobbe seg mot. Bibelen oppfordrer ikke til godtroenhet eller at andre skal tenke for en - men at en skal vurdere og undersøke at ting forholder seg slik. Da får man en tro som er basert på kunnskap - noe som jeg skulle tro de fleste her inne ser på som ideelt.

 

 

// NicName

[тurbonєℓℓo]

Litt overrasket over at såpass mange ikke-religiøse overhodet ikke kan tenke seg noe som vil overbevise dem. Da har man et syn som er ikke-falsifiserbart og det er generelt ikke bra.

 

Noe annet er at man selvsagt ikke lar seg avspise med anekdoter og naturkatastrofer.

Jeg har ikke kunnet krysset av for noe jeg... For jeg vet jo at guder finnes, men jeg er ikke religiøs... Jeg følger ingen relgion..

 

Etter at noen tenkende vesener i oldtiden, begynte å forestille seg og omtale gudene, så eksisterte dem... Som Guder... Og Guder er slik jeg ser det forestillings-vesener som eksisterer i menneskesinnet...

 

Å påstå at de ikke eksisterer blir derfor litt galt... De eksisterer som hva de er... Når de eksisterer i menneskers tanker og i menneskers forestillinger, så blir det galt å si at "de eksisterer ikke" ... Det gjør dem jo? Selv om de ikke eksisterer uten vår bevissthet, så eksisterer dem i vår bevissthet som nettopp Guder... Eller kun Gud... For hos mange så eksisterer det kun én Gud, som de har en forestilling av .... Guden eksisterer jo som en forestilling, derfor eksisterer Gud.. Og Gud er akkurat hva man forestiller seg Gud...

 

Derfor blir det feil å si at Gud og Guder ikke eksisterer, mener jeg. Så lenge de eksisterer i menneskesinnet, så eksisterer de!

 

 

TurboEdit:

De eksisterer også i bøker... De eksisterer i bibelen, og på nettet.... Bare tull å si at Guder ikke eksisterer ... Det går egentlig ikke an å nevne en ting som ikke eksisterer, fordi nevner man noe i det hele tatt, så er det "noe".... Troll eksisterer...

Og alt dette eksisterer i virkeligheten, da virkeligheten innebærer tanker og så videre, og en hjerne som kan generere fantasifulle forestillinger etc.

 

Dette blir helt feil. Vi må skille mellom det som eksisterer i fantasien til mennesker og det som faktisk eksisterer som en fysisk enhet. Med din logikk, så eksisterer absolutt alt som har falt mennesker inn, og det er lite praktisk når man skal skille skitt fra kanel.

 

Ja. Jeg skiller det også... Jeg tror ikke at de eksisterer uten menneskets bevissthet og tanker, men de eksisterer så lenge folk snakker og tenker på dem.. =) Gud har dessuten aldri blitt beskrevet som noen fysisk enhet...

[bazxlckjv aeoif34wedjifoxj]

 

Ja. Jeg skiller det også... Jeg tror ikke at de eksisterer uten menneskets bevissthet og tanker, men de eksisterer så lenge folk snakker og tenker på dem.. =) Gud har dessuten aldri blitt beskrevet som noen fysisk enhet...

 

Gud beskrives definitivt som fysisk, og han/hun/det manifesterte seg fysisk gjennom Jesus ifølge historien. Han utførte svært fysiske mirakler, gjorde vann om til vin, ga mat til 5000 fra en liten kurv, stod opp fra de døde, og så videre. Alt sammen bokstavelig ment og bokstavelig tolket av de kristne. Kroppen til Jesus døde faktisk, og den våknet fra de døde i fysisk forstand (ifølge kristne). Man tror bokstavelig talt at "jomfru" Maria ble gravert av den hellige ånd.

 

Det er på denne måten man forventer at gud eksisterer, ikke bare som en fantasi. Hvis alle bibelhistoriene hadde vært tolket som metaforer, ville det ikke vært noe guddommelig ved gud, og heller ikke noe grunnlag for å tilbe. Jesus ville vært en hvilken som helst filosof, ikke guds sønn. Hele religionen er 100% avhengig at miraklene faktisk skjedde. Uten dem, ingen guddommelighet.

 

I praksis har du så klart rett i at gud bare finnes som en fantasi i menneskenes hoder, men da betyr det også at hele religionen bygger på svada.

[Patrick123]

Hvor kommer egentlig bildet vi har av Gud som en gammel mann i hvit kjortel med stort hvitt skjegg? Er Gud slik fordi vi ser for oss at det er sånn en snill, gammel og vis mann ser ut?

 

Det bildet er jo et gjennomgangstema siden både Gud, Zevs/Zeus og Julenissen er alle mer eller mindre prikk lik. Nissen har kanskje hakket mer mage enn de to andre, men sleng på han en hvit kjortel og du ser ikke forskjell.

[Stagiriten]

Så lenge jeg er ved mine fulle fem vil jeg alltid være ateist. Det må en slags hjerneskade til for at jeg skal begynne å tro på guder. A er A.

Endret 19. oktober 2011 av Stagiriten

[KarlRoger]

Hvor kommer egentlig bildet vi har av Gud som en gammel mann i hvit kjortel med stort hvitt skjegg? Er Gud slik fordi vi ser for oss at det er sånn en snill, gammel og vis mann ser ut?

 

Det bildet er jo et gjennomgangstema siden både Gud, Zevs/Zeus og Julenissen er alle mer eller mindre prikk lik. Nissen har kanskje hakket mer mage enn de to andre, men sleng på han en hvit kjortel og du ser ikke forskjell.

 

Siden han består av to gode norske ord, så foretrekker jeg å se på Julenissen som en helt annen figur enn Santa Claus og Father Christmas. I tillegg hadde vi et annet bilde av han før Coca Cola nissen overtok. Han er noe slankere, gråere, med et mindre eller smalere skjegg. Og han trenger ikke ha noe som helst med Kristus å gjøre, akkurat som Julen i seg selv.

Endret 19. oktober 2011 av KarlRoger

[MrL]

Det skal ganske mye til for å få overtalt en hardbanka ateist som meg, det måtte vært VELDIG gode funn/oppdagelser av vitenskaplige bevis som tilsier at det faktisk finnes, og her er "bibelen" så langt nede på bevislista som mulig for å si det sånn.

 

Ellers måtte det vært en eller antakligvis flere overnaturlig religiøse hendelser som inntreffer, dog dette skal veldig mye til da da finnes mange gode illusjoner i verden som lett kan lure folk.

[тurbonєℓℓo]

 

Ja. Jeg skiller det også... Jeg tror ikke at de eksisterer uten menneskets bevissthet og tanker, men de eksisterer så lenge folk snakker og tenker på dem.. =) Gud har dessuten aldri blitt beskrevet som noen fysisk enhet...

 

Gud beskrives definitivt som fysisk, og han/hun/det manifesterte seg fysisk gjennom Jesus ifølge historien. Han utførte svært fysiske mirakler, gjorde vann om til vin, ga mat til 5000 fra en liten kurv, stod opp fra de døde, og så videre. Alt sammen bokstavelig ment og bokstavelig tolket av de kristne. Kroppen til Jesus døde faktisk, og den våknet fra de døde i fysisk forstand (ifølge kristne). Man tror bokstavelig talt at "jomfru" Maria ble gravert av den hellige ånd.

 

Det er på denne måten man forventer at gud eksisterer, ikke bare som en fantasi. Hvis alle bibelhistoriene hadde vært tolket som metaforer, ville det ikke vært noe guddommelig ved gud, og heller ikke noe grunnlag for å tilbe. Jesus ville vært en hvilken som helst filosof, ikke guds sønn. Hele religionen er 100% avhengig at miraklene faktisk skjedde. Uten dem, ingen guddommelighet.

 

I praksis har du så klart rett i at gud bare finnes som en fantasi i menneskenes hoder, men da betyr det også at hele religionen bygger på svada.

Men alt dette har skjedd i hodet til de kristne.

Hele historien foregår i forestillingsverdenen - altså i tankene - i hodet på de kristne - men også oss andre - selv om vi ikke tror på disse tankene som historisk korrekt. Ingen ting av dette har jo hendt, men historiene/fortellingene "skjer" stadigvekk inne i hodene til folk=)

 

 

Man forestiller seg at Jesus var en fysisk person. Men de tidligste kristne var uenig i dette... Det kan du finne ut dersom du leter opp og leser om de tidligste kristne. Man forestiller seg at den fysiske Jesus også gikk rundt å gjorde mirakler... Men alt dette kan fint tolkes som allegorier, og bilder på noe annet, og da gir det faktisk mer mening også. Det er bare språklige bilder: For eksempel når Jesus går på vannet, er bare en språklig metafor.

"Å være på dypt vann" er et språklig uttrykk vi bruker, og vil bli helt meningsløst om vi tolker det bokstavelig... Peter var også ute å gikk litt på vannet sammen med Jesusen, men han "sank litt" på grunn av svak tro... Og tolker man det bokstavelig, vel, da har man en peter som tviler på Jesus selv om han bokstavelig talt går på vannet sammen med Jesus... Det blir da enda mer merkelig enn selve det at de faktisk går på vannet... Alt ellers også kan man se på som bilder på noe... Oppstandelsen, miraklene, ja alt..

 

Er Jesus Guds sønn? .... Siden det står at alle mennesker er sønner av Gud, så, det er ikke noe spessielt her sånn egentlig. Det blir sagt: "barn av Gud" ... En sønn av Gud betyr bare at det er et guttebarn... Skjønner?

 

Det står også at mennesker er guder i den samme bibelen... Og definisjonen av guddommelig er vel vesentlig dersom man skal bedømme... Guddommelig, vel, det betyr vel hellig eller opphøyet. Mennesket blir ofte omtalt som hellig...

Endret 19. oktober 2011 av turbonello

[Patrick123]

Hvor kommer egentlig bildet vi har av Gud som en gammel mann i hvit kjortel med stort hvitt skjegg? Er Gud slik fordi vi ser for oss at det er sånn en snill, gammel og vis mann ser ut?

 

Det bildet er jo et gjennomgangstema siden både Gud, Zevs/Zeus og Julenissen er alle mer eller mindre prikk lik. Nissen har kanskje hakket mer mage enn de to andre, men sleng på han en hvit kjortel og du ser ikke forskjell.

 

Siden han består av to gode norske ord, så foretrekker jeg å se på Julenissen som en helt annen figur enn Santa Claus og Father Christmas. I tillegg hadde vi et annet bilde av han før Coca Cola nissen overtok. Han er noe slankere, gråere, med et mindre eller smalere skjegg. Og han trenger ikke ha noe som helst med Kristus å gjøre, akkurat som Julen i seg selv.

 

Du har rett i det du sier og jeg er meget klar over Julenissens forskjellige figurer, bekledninger og historier, men det er ikke til å komme unna at den typiske Coca Cola-nissen er det mange forbinder med julenissen. Så vidt jeg husker kom den første avbildningen av nissen i hans amerikaniserte form rundt 1896, men når begynte den tradisjonelle avbildningen av Gud?

 

Det er vel ikke tilfeldig at begge disse to personene, som begge er ansett som noe av det godeste og mest elskede som finnes, avbildes på nesten samme måte?

[bazxlckjv aeoif34wedjifoxj]

 

Ja. Jeg skiller det også... Jeg tror ikke at de eksisterer uten menneskets bevissthet og tanker, men de eksisterer så lenge folk snakker og tenker på dem.. =) Gud har dessuten aldri blitt beskrevet som noen fysisk enhet...

 

Gud beskrives definitivt som fysisk, og han/hun/det manifesterte seg fysisk gjennom Jesus ifølge historien. Han utførte svært fysiske mirakler, gjorde vann om til vin, ga mat til 5000 fra en liten kurv, stod opp fra de døde, og så videre. Alt sammen bokstavelig ment og bokstavelig tolket av de kristne. Kroppen til Jesus døde faktisk, og den våknet fra de døde i fysisk forstand (ifølge kristne). Man tror bokstavelig talt at "jomfru" Maria ble gravert av den hellige ånd.

 

Det er på denne måten man forventer at gud eksisterer, ikke bare som en fantasi. Hvis alle bibelhistoriene hadde vært tolket som metaforer, ville det ikke vært noe guddommelig ved gud, og heller ikke noe grunnlag for å tilbe. Jesus ville vært en hvilken som helst filosof, ikke guds sønn. Hele religionen er 100% avhengig at miraklene faktisk skjedde. Uten dem, ingen guddommelighet.

 

I praksis har du så klart rett i at gud bare finnes som en fantasi i menneskenes hoder, men da betyr det også at hele religionen bygger på svada.

Men alt dette har skjedd i hodet til de kristne.

Hele historien foregår i forestillingsverdenen - altså i tankene - i hodet på de kristne - men også oss andre - selv om vi ikke tror på disse tankene som historisk korrekt. Ingen ting av dette har jo hendt, men historiene/fortellingene "skjer" stadigvekk inne i hodene til folk=)

 

 

Man forestiller seg at Jesus var en fysisk person. Men de tidligste kristne var uenig i dette... Det kan du finne ut dersom du leter opp og leser om de tidligste kristne. Man forestiller seg at den fysiske Jesus også gikk rundt å gjorde mirakler... Men alt dette kan fint tolkes som allegorier, og bilder på noe annet, og da gir det faktisk mer mening også. Det er bare språklige bilder: For eksempel når Jesus går på vannet, er bare en språklig metafor.

"Å være på dypt vann" er et språklig uttrykk vi bruker, og vil bli helt meningsløst om vi tolker det bokstavelig... Peter var også ute å gikk litt på vannet sammen med Jesusen, men han "sank litt" på grunn av svak tro... Og tolker man det bokstavelig, vel, da har man en peter som tviler på Jesus selv om han bokstavelig talt går på vannet sammen med Jesus... Det blir da enda mer merkelig enn selve det at de faktisk går på vannet... Alt ellers også kan man se på som bilder på noe... Oppstandelsen, miraklene, ja alt..

 

Er Jesus Guds sønn? .... Siden det står at alle mennesker er sønner av Gud, så, det er ikke noe spessielt her sånn egentlig. Det blir sagt: "barn av Gud" ... En sønn av Gud betyr bare at det er et guttebarn... Skjønner?

 

Det står også at mennesker er guder i den samme bibelen... Og definisjonen av guddommelig er vel vesentlig dersom man skal bedømme... Guddommelig, vel, det betyr vel hellig eller opphøyet. Mennesket blir ofte omtalt som hellig...

 

Vel, som sagt, hvis alt er metaforer, finnes det ingen religion, bare en filosofisk retning. Ingen himmel, ingen frelse, ikke evig liv.

 

Det er det vi mener med at gud ikke eksisterer. Kravet for eksistens i denne sammenhengen oppfylles ikke ved at mennesker har en forestilling om gud, for denne forestillingen i seg selv er ikke nok i religion, forestillingen gir ikke evig liv, som er det endelige målet for de religiøse. Språklige metaforer gir ingen evig liv.

[тurbonєℓℓo]

 

Ja. Jeg skiller det også... Jeg tror ikke at de eksisterer uten menneskets bevissthet og tanker, men de eksisterer så lenge folk snakker og tenker på dem.. =) Gud har dessuten aldri blitt beskrevet som noen fysisk enhet...

 

Gud beskrives definitivt som fysisk, og han/hun/det manifesterte seg fysisk gjennom Jesus ifølge historien. Han utførte svært fysiske mirakler, gjorde vann om til vin, ga mat til 5000 fra en liten kurv, stod opp fra de døde, og så videre. Alt sammen bokstavelig ment og bokstavelig tolket av de kristne. Kroppen til Jesus døde faktisk, og den våknet fra de døde i fysisk forstand (ifølge kristne). Man tror bokstavelig talt at "jomfru" Maria ble gravert av den hellige ånd.

 

Det er på denne måten man forventer at gud eksisterer, ikke bare som en fantasi. Hvis alle bibelhistoriene hadde vært tolket som metaforer, ville det ikke vært noe guddommelig ved gud, og heller ikke noe grunnlag for å tilbe. Jesus ville vært en hvilken som helst filosof, ikke guds sønn. Hele religionen er 100% avhengig at miraklene faktisk skjedde. Uten dem, ingen guddommelighet.

 

I praksis har du så klart rett i at gud bare finnes som en fantasi i menneskenes hoder, men da betyr det også at hele religionen bygger på svada.

Men alt dette har skjedd i hodet til de kristne.

Hele historien foregår i forestillingsverdenen - altså i tankene - i hodet på de kristne - men også oss andre - selv om vi ikke tror på disse tankene som historisk korrekt. Ingen ting av dette har jo hendt, men historiene/fortellingene "skjer" stadigvekk inne i hodene til folk=)

 

 

Man forestiller seg at Jesus var en fysisk person. Men de tidligste kristne var uenig i dette... Det kan du finne ut dersom du leter opp og leser om de tidligste kristne. Man forestiller seg at den fysiske Jesus også gikk rundt å gjorde mirakler... Men alt dette kan fint tolkes som allegorier, og bilder på noe annet, og da gir det faktisk mer mening også. Det er bare språklige bilder: For eksempel når Jesus går på vannet, er bare en språklig metafor.

"Å være på dypt vann" er et språklig uttrykk vi bruker, og vil bli helt meningsløst om vi tolker det bokstavelig... Peter var også ute å gikk litt på vannet sammen med Jesusen, men han "sank litt" på grunn av svak tro... Og tolker man det bokstavelig, vel, da har man en peter som tviler på Jesus selv om han bokstavelig talt går på vannet sammen med Jesus... Det blir da enda mer merkelig enn selve det at de faktisk går på vannet... Alt ellers også kan man se på som bilder på noe... Oppstandelsen, miraklene, ja alt..

 

Er Jesus Guds sønn? .... Siden det står at alle mennesker er sønner av Gud, så, det er ikke noe spessielt her sånn egentlig. Det blir sagt: "barn av Gud" ... En sønn av Gud betyr bare at det er et guttebarn... Skjønner?

 

Det står også at mennesker er guder i den samme bibelen... Og definisjonen av guddommelig er vel vesentlig dersom man skal bedømme... Guddommelig, vel, det betyr vel hellig eller opphøyet. Mennesket blir ofte omtalt som hellig...

 

Vel, som sagt, hvis alt er metaforer, finnes det ingen religion, bare en filosofisk retning. Ingen himmel, ingen frelse, ikke evig liv.

Tja... Jeg føler at jeg forholder meg til filosofi/ en filosofisk retning.

 

Himmelriket er inni dere, står det jo

Det er jo metaforisk? Frelse... Hva betyr det? Og hva skal vi bli frelst fra? - Og blir man på noen måte faktisk det dersom man tror på noe bestemt? Det tror ikke jeg... Det er klart at dersom man tror på det gode, så kommer man vel bedre ut kanskje... Men i det store og det hele, så må vi "redde/frelse" oss selv..

 

Evig liv? ... Vel.... Det kan det jo hende at vi har... Det vet vi ikke, men svaret er uansett ikke kristendom... Det kan hende at prosessen som gjorde at vi ble til, gjentar seg i det evinnelige, og at vi på den måten lever evig. Det er umulig å vite, men slik jeg ser det en mulighet for hvordan naturen fungerer sånn i det store og det hele... Jeg antar det kan være slik fordi alt ellers er en runddans.. Før trodde vi at jorda var flat... Kanskje vi i dag tar latterlig feil når vi hevder at alt er helt bom stopp etter døden? Hva om dette er like latterlig som å påstå at dersom man går langt nok i en retting så vil man komme til verdens ende, og da kan man ikke gå lenger?

 

Det er det vi mener med at gud ikke eksisterer.

Jepp... Men slik jeg ser det kan man ikke si at det ikke eksisterer. Det eksisterer ikke "som" (og så sier man hva det ikke eksisterer som) - men det eksisterer som en idé... Når det eksisterer som en idé så eksisterer det som en idé... Var det noen intelligens som skapte den ytre fysiske verdenen vi befinner oss i? Nei... Min overbevisning tilsier at det ikke eksisterer noe sånt vesen... Men jeg vet at et slikt vesen eksisterer oppe i hodene til folk... Så vel, jeg diskuterer med det i bakhodet. Snakker folk om Gud, så snakker de om det de har et bilde av... Du vet hva de snakker om når de sier Gud, i alle fall tror du det, men det finnes like mange Gudsforestillinger som det det finnes mennesker, tror jeg...

 

Kravet for eksistens i denne sammenhengen oppfylles ikke ved at mennesker har en forestilling om gud,

Hvordan skal man bevise Gud? Hva slags bevis krever man? Hvis du forestiller deg en usynlig tekopp som går i bane rundt jorda, så eksisterer den tekoppen i ditt hode - men er det virkelig noen tekopp der? Nei.. Akkurat på samme måte er er det ikke virkelig noen Gud der ute... Den guden som finnes den er i hodene til folk.

Den er i virkeligheten inne i hodene på folk. Han er i hodene på folk... Så når folk sier noe om Jesus, og at han er det ene og det andre, så vel, da kan du svare: Ja, denne Jesus er sånn og sånn oppe i hodet ditt Hvis du sier: Han finnes ikke... Vel, så vil ikke motparten forstå det, han eller hun har jo opplevd Jesus, hatt åpenbaringer og så videre: derfor er det bedre, mener jeg, å peke på at guddommen er noe som befinner seg inni hodet til den som forestiller seg det, og andre som forestiller seg det, men at dersom man ikke forestiller det seg, så vil guddommen opphøre eksistens.

 

for denne forestillingen i seg selv er ikke nok i religion,

Nei, men slike forestillinger er hva som utgjør religionen.

En religion er ett sett av forestillinger som er støttet opp av mange mennesker. Hvis det bare er en person, så er det bare en personlig tro, men når det er mange som tror det samme, så er det en religion.

 

forestillingen gir ikke evig liv, som er det endelige målet for de religiøse. Språklige metaforer gir ingen evig liv.

Nei... Gir ikke noe mer liv selv om man forestiller seg det...

En kristen kommer ikke mer til et himmelrike enn hva jeg og du gjør... I alle fall ytterst usannsynlig at vi blir delt opp og dømt ut i fra overbevisninger og livssyn etter livet, slik f.eks. slik guddommen til de kristne sies å gjøre..

Endret 19. oktober 2011 av turbonello