Gå til innhold

Anmeldelse: ICO & Shadow of the Colossus Classics HD (PS3)


Anbefalte innlegg

Sie rikke nei takk til HD lanseringer av klassiske spill som er fantastiske. Heller har jeg ikke spilt ICO eller SotC før.

 

Enig. God of war remaken var FANTASTISK. Denne blir nok knakende god og, mens MGS HD collection blir så fantastisk at jeg ikke kan sette ord på det. Når det er sagt så setter jeg pris på remakes av gode klassikere, ikke andre middelmådige spill. Men de er som regel ikke innbringende nok til at det blir gjort in the first place.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Drit lei at de spammer oss med hd remakes :thumbdown:

 

Og enkelte folk kjøper det glatt :!: Herregud blir neste gen remakes av denne gen? :hmm: ...

 

Du har tydeligvis ikke spilt Ico på en HD-TV...*Grøss* PS1 oppløsning og ingen componentstøtte er ikke pent, uspillbart i mine øyne. SOTC er går til nøds an å spille også i dag, men masse med aliasing og konsekvent lav bildefrekvens ødelegger mye.

 

Det beste hadde såklart vært om PS3 kunne spille å oppskalere PS2 spill, men jeg synes nå likevel det er greit nok å betale for nylansering så lenge konverteringener er gjort på en gode måte slik som i denne samlepakken og i GoW samlepakken.

Endret av g.i.r.l.
Lenke til kommentar
*snip*

 

Jeg skjønner tankegangen din, og ja, det var morsomt se første kjempe falle i bakken. Problemet er bare at det for min del sliter for mye med gammeldags teknologi. I stedet for å gi kjempene en bra AI og la oss slite med dem i en skikkelig kamp handler det kun om å finne mønsteret de beveger seg i. Straks man oppdager mønsteret er det bare timing som gjelder, noe som igjen gjør kampene utrolig forutsigbare. Ta den andre kjempen som et bra eksempel. Jeg sto klar med buen og ventet til den avslørte et weak spot, og hadde ingen problemer med å stå i ro og sikte lenge før den viste hvor jeg skulle skyte. Det var ingenting som forandret seg fra gang til gang, alt var nøyaktig det samme hele tiden. Da den knelte klatret jeg opp til første plattform, og det som skulle blitt en vanskelig klatretur ble alt for enkel siden den bevegde seg på nøyaktig samme måte hver gang. Etter en stund gadd jeg ikke holde meg fast hele tiden heller, fordi jeg visste den kom til å bevege seg på en måte som gjorde at jeg trygt kunne slippe taket og få tilbake litt Grip. Da jeg endelig var oppe med hodet ble det en endeløs stikke med sverdet - holde seg fast litt- slippe taket for å få mer grip - gripe tak igjen når den ristet på hodet - stikke den med sverdet når dne roet seg ned - holde seg fast osv. Det var samme rutine om og om og om igjen helt til den endelig døde. Ikke én eneste gang følte jeg at jeg var i kamp med noe som helst, og langt mindre et gigantisk monster. Monsteret beveget seg alt for forutsigbart til det.

 

Og btw grunnen til hvorfor jeg aldri drepte den tredje er av samme grunn. Jeg fant ut hvordan jeg skulle ta ham, men problemet var å faktisk gjøre det. Det tok lang tid å komme meg frem til ham, og jeg slet en del med å få ham i rett posisjon så jeg kunne klatre opp på ham. Når jeg først hadde begynt å klatre tok det lang tid før jeg kom opp, og "selvsagt" ramlet jeg ned. Men i stedet for å havne i kamp igjen ble jeg nødt til å bruke lang tid på å komme tilbake til ham, få ham i rett posisjon osv. I stedet for å få en hektisk kamp mot en gigant ble det bare irriterende å prøve å få ham i rett posisjon. Jeg følte aldri at jeg var i noen som helst fare, spesielt siden kampen var så utrolig forutsigbar.

Endret av vikingkylling
Lenke til kommentar

Det skal sies at de første kolossene er rimelig enkle Kylling, de senere er mye mer kompliserte enn dette. Som i de fleste spill så kjemper du ikke for livet i starten av spillet, og du gjør vel aldri det noen steder i spillet (noen av de senere kolossene angriper deg ikke engang), men jo mer komplekse de er, jo mer givende er det å senke dem. Jeg ville definitivt spilt lengre enn til den tredje før jeg ga spillet opp ihvertfall.

 

Forøvrig synes jeg PS2-versjonene av disse spillene fremdeles holder seg meget godt, og da kanskje spesielt ICO som ikke plages av den kjipe frameraten som SotC har. Jeg ville derfor ikke anbefalt spillene til de som allerede har PS2-versjonene, men for alle andre er dette et obligatorisk kjøp. Fin karakter også!

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-J0FoqSqMwq

Kjøpte spillene for ca to uker siden, og har ikke spillt så mye enda.

 

I ICO skjønner jeg ikke en dritt av hva du skal gjøre :p

Og i SotC har jeg tatt den første colossen, men vet ikke hvor jeg skal gå for å finne den neste.

 

Jeg må nok sette meg med disse spille når jeg får tid, men nå har nok av spill som jeg må fullføre. Og mer blir det.

Lenke til kommentar

 

Forøvrig synes jeg PS2-versjonene av disse spillene fremdeles holder seg meget godt, og da kanskje spesielt ICO som ikke plages av den kjipe frameraten som SotC har. Jeg ville derfor ikke anbefalt spillene til de som allerede har PS2-versjonene, men for alle andre er dette et obligatorisk kjøp. Fin karakter også!

 

Hæ!? PS2 versjonen av ICO er jo så og si uspillbar hvis en ikke har en gammel bilderørs-TV liggende. Spillet kjører i en enda lavere oppløsning enn vanlige PS2 spill (240p, samme som PS1 spill), noe som også vil si at spillet på mange TV-er ikke vil kunne kjøres igjennom component kabler fordi denne oppløsningen ikke støttes.

 

Uten denne HD-utgivelsen hadde jeg ikke kunnet spille ICO igjen. Ihvertfall ikke i en ok bildekvalitet.

Endret av g.i.r.l.
Lenke til kommentar

 

Hæ!? PS2 versjonen av ICO er jo så og si uspillbar hvis en ikke har en gammel bilderørs-TV liggende. Spillet kjører i en enda lavere oppløsning enn vanlige PS2 spill (240p, samme som PS1 spill), noe som også vil si at spillet på mange TV-er ikke vil kunne kjøres igjennom component kabler fordi denne oppløsningen ikke støttes.

 

Uten denne HD-utgivelsen hadde jeg ikke kunnet spille ICO igjen. Ihvertfall ikke i en ok bildekvalitet.

 

Det er vel derfor da, jeg har en egen bilderørs-tv til alle mine gamle konsoller :) PS2-en er koblet opp der.

Lenke til kommentar

Er det bare jeg som ikke likte disse spillene? Kjøpte denne HD-samlingen for en stund siden i butikk, men endte opp med å levere den inn på GameStop. Greit nok er gameplayet interessant, spesielt i SotC. Men det ble utrolig ensformig etterhvert å løpe gjennom en tom verden, finne en stor kjempe og prøve å klatre opp igjen og igjen og igjen og igjen... Etter å ha plagdes med den tredje i over en halvtime gav jeg opp. Jeg forstod hvordan han skal tas, men så ikke helt poenget med å prøve og feile xxx antall ganger før jeg klarte det med en tilfeldighet. De to første var alt for enkle, om man ser bort fra at jeg måtte holde meg fast i en evighet og denge løs når jeg fikk sjansen en gang hvert kvarter eller noe sånt... ermm.gif

 

Må si meg litt enig.

Kjøpte også denne samlingen når den kom ut.

Blir også for ensformig for min del:

Finn kjempe etter kjempe; systemet er det samme men med litt forskjellig fremgangsmåte - men fortsatt repeterende.

Et nytenkende spill ja; men får ta en kjempe i måneden for ikke å bli for lei.

9/10 blir noget oppskrytt imho.

Lenke til kommentar

Synes egentlig kritikerne er litt vel rause mot disse spillene, i hvert fall Shadow. Kjøpte det til PS2, men fullførte det aldri siden jeg ble gal av bildeflyten. Nå som det er glatt som olje ble jeg gjort oppmerksom på den andre grunnen til at jeg ikke gadd spille det - kontrollene er virkelig helt grusomme. Resten er fabelaktig, men det virker som om folk ser forbi det som er mest grunnleggende i noe spill fordi de trenger et argument i "spill som kunst"-diskusjonen. Jeg kan til en viss grad tilgi SoTC, men jeg synes jeg banner og skriker litt for mye underveis til å unne det noe i nærheten av full pott.

Lenke til kommentar

Jeg er enig i at disse spillene får noe mer skryt enn de fortjener fordi det sitter en gjeng med nerder som skulle ønske at spill ble anerkjent på samme måte som film, musikk, litteratur osv, og derfor viser ekstra glede når det kommer slike ting som dette som de kan bruke i argumentasjonen for at spill faktisk ér kunst. Uavhengig av hva man måtte mene om denne diskusjonen (etter min mening er den totalt meningsløs, spill er først og fremst underholdning), så gjør det nok at disse spillene hos mange blir fremstilt som noe bedre enn de er. Når det er sagt, de er likevel betydelig bedre enn 99% av det som kommer ut, og er etter mitt syn de klart beste spillene som er kommet ut av Sony sine studioer.

Lenke til kommentar

Du virker mer spesiell enn de andre som regner spillene her som kunst :p

Sier at spillene her er bedre enn 99% av andre spill og det beste laget av Sony, men samtidig mener det er oppskrytt ? WHAT

Var gameplayet som gjorde at jeg elsket spillene her, ikke musikken eller det visuelle. Per dags dato har ingen spill levert gameplay som shadow of the colossus leverer, det er helt unikt.

Lenke til kommentar

Du virker mer spesiell enn de andre som regner spillene her som kunst :p

Sier at spillene her er bedre enn 99% av andre spill og det beste laget av Sony, men samtidig mener det er oppskrytt ? WHAT

Var gameplayet som gjorde at jeg elsket spillene her, ikke musikken eller det visuelle. Per dags dato har ingen spill levert gameplay som shadow of the colossus leverer, det er helt unikt.

 

Jeg skrev "noe mer skryt enn de fortjener", ikke direkte at de er oppskrytt. Det jeg mener er at begge er meget gode spill, som fortjener ca 8.5 (Ico) og 9.0 (SotC) av 10, og av de spillene jeg har spilt som Sony har stått bak, så er det de to suverent beste. Men begge spillene lider også av noen mangler, spesielt om vi velger å sammenligne de med andre action-adventurespill som tilbyr en mer komplett pakke (etter min mening er Zelda-spillene de beste eksemplene på dette, men også Okami er et godt eksempel). Det er noen mangler som det er skrevet om her, som kontrollen, men viktigere etter min mening er det at de føles noe ukomplette. I SotC får vi en tom oververden med bare bossfighter, i Ico får vi en dungeon. Kanskje The Last Guardian blir spillet hvor vi får både en stor, innholdsrik oververden, mange dungeons, og episke boss fighter, men enn så lenge, så holder jeg spill som faktisk tilbyr alt dette (på en god måte) noe høyere enn Team Ico-spillene.

 

Så for å oppsummere: Jeg mener ikke at disse spillene nødvendigvis er oppskrytte - det er de definitivt ikke blant vanlige gamere. Men jeg mener at en del nerder som ønsker økt anerkjennelse for spillmediet nok gir de litt mer skryt enn de fortjener. Likevel er de alt i alt meget gode spill, vel verdt å spille for alle, og etter min mening er det bare Metal Gear Solid 2 (et spill som vil kunne gi et mye bedre argument for spill som kunst-debatten) som er bedre enn SotC av de spillene jeg har spilt på PS2.

Endret av taterfyrings
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...