Gud, men ikke religion?

[phydeaux]

Til stadighet siterer jeg Bill Maher;

"Religion is the bureaucracy between man and God."

 

Observasjonen er altså at religion er et menneskeskapt konsept, uten at det skyver til side tanken (evt faktumet) om at det finnes "en gud."

 

Det jeg lurer på da er: er det noen på forumet som tror på en gud/skaper uten å tro helt eller delvis på et gitt religiøst konsept?

Endret 12. oktober 2011 av phydeaux

[CypheroN]

Det er kanskje her mange agnostikere ligger? At de ikke askepterer religion og tro, men at man ikke skal se bort ifra at en allmektig Gud har skapt alt.

 

Eller som mange ikke-interesserte jeg har snakket med sier: Jeg tror ikke på Jahve eller Allah eller deres prinsipper, men jeg tror det er noen der ute som styrer.

[phydeaux]

Det er kanskje her mange agnostikere ligger? At de ikke askepterer religion og tro, men at man ikke skal se bort ifra at en allmektig Gud har skapt alt.

 

Eller som mange ikke-interesserte jeg har snakket med sier: Jeg tror ikke på Jahve eller Allah eller deres prinsipper, men jeg tror det er noen der ute som styrer.

Ja, jeg vil tro dette er agnostikerland.

Det hadde vært interessant å se om det finnes representanter her inne for sjiktet mellom troende/ikke-troende.

Lite respons sier vel at det ikke er det, evt at majoriteten driter i spørsmålet. ;-)

[RWS]

Det jeg lurer på da er: er det noen på forumet som tror på en gud/skaper uten å tro helt eller delvis på et gitt religiøst konsept?

Nope.... Not me.

 

At det kan finnes en gud vet jeg ikke noe om på nåværende tidspunkt, for selv om det ikke er noe som peker i den rettningen kan man ikke utelukke dette. Men man kan ikke lage religioner av noe så vagt, ei heller TRO på forskudd på det og det er jo det alle kjente religioner gjør, de tror på en gud de ikke vet om finnes på forskudd. Jeg velger å vente å se OM det skulle dukke opp en gud, men jeg tror vel egentlig ikke det.... For hva skulle et så mektig vesen med oss liksom, i et univers med så uhorvelig mange andre planeter og sikkert også andre livs former? (Bryr vi oss veldig om bakteriene på kjøkken benken og forlanger at de skal tilbe oss fordi vi satte opp huset liksom....)

 

Dette er selve klassikeren av stormannsgalskap å tro at vi små biologiske livsformer fortjener evig liv (om det er noe å fortjene da... Er jo snakk om jævla lang tid...)

 

Tror vår viten alltid vil stoppe ved TBB... Hva som var "før" (om det var noe FØR da tiden sto stille...) TBB tror jeg vi aldri vil få vite... eller hva/hvordan og, ikke minst, hvorfor bygge steinene til universet kom til, OM de kom til... Vi vet ikke. Vi har tross alt bare vært noen turer på månen og "kjenner" kun vår egen bittelille bakgård, vi er som en bakterie på toppen av eiffel tårnet som nettopp har funnet ut av det er stål under lakken... Vi aner med andre ord så og si ingenting i det store og hele, vi vet ikke engang om de lovene vi er underlagt i vår lille melkevei gjelder andre steder også....

 

Og på dette grunnlaget sitter vi her på jorden og lager guder og skapere? Ha ha, så utrolig barnslig egentlig når en tenker på det og når og hvis vi faktisk finner ut mer tror jeg vil vil rødme av skam over at våre forfedre trodde på slike gamle guder som vi i dag bekjenner oss til... Men den oppvåkningen ligger nok en del inn i fremtiden, OM vi ikke går til grunne først da... Kommer det et finans crack i dag som sender hele den opplyste verden inn i nød og fattigdom så vil gud(ene) komme sterkere tilbake også, da guder får næring av nød og elendighet og den ignoransen som har en tendens til å følge i forsporene til dette...

 

Men nei, jeg TROR ikke på noen gud nei, selv om jeg holder muligheten (noe slikt som 0,0000001% eller noe..) for at enskaper KAN finnes...

[saladin waits for alice]

Syns begrepet du tenker på er gnostiker, et personlig og eget syn på Gud?

[RWS]

Syns begrepet du tenker på er gnostiker, et personlig og eget syn på Gud?

 

Liker å kalle meg ateist jeg... Gidder rett og slett ikke å sette av tid til å måte redegjøre min ikke-tro på all verdens guder selv om jeg ikke totalt utelukker guder. Det er jo i så måte en masse ting jeg måtte ha satt A foran (som a-trollist, a-alivist osv) og begynt å forklare folk at selv om jeg ikke tror at troll og alver finnes kan jeg ikke gå rundt og benekte alt slikt(og ikke er det vitenskapelig å gjøre det heller, da jeg anser det å være åpen (men ikke for åpen!) for slike spørsmål som sundt...), så jeg er åpen på området, men velger å kalle meg ateist av de overnevte grunner.

 

Det rare er at religiøse TROR de er mer åpne for slike ting FORDI de har dratt over seg et sett med påstander som de TROR bekrefter en åpenhet om akkurat dette, men ser ikke ut til å forstå at de samtidig stenger alle andre forklaringer ute ved å tviholde på og standhaftig hevde at det er påstandene DE tror på som er de rette.... Go figure...

[saladin waits for alice]

Syns begrepet du tenker på er gnostiker, et personlig og eget syn på Gud?

 

Liker å kalle meg ateist jeg... Gidder rett og slett ikke å sette av tid til å måte redegjøre min ikke-tro på all verdens guder selv om jeg ikke totalt utelukker guder. Det er jo i så måte en masse ting jeg måtte ha satt A foran (som a-trollist, a-alivist osv) og begynt å forklare folk at selv om jeg ikke tror at troll og alver finnes kan jeg ikke gå rundt og benekte alt slikt(og ikke er det vitenskapelig å gjøre det heller, da jeg anser det å være åpen (men ikke for åpen!) for slike spørsmål som sundt...), så jeg er åpen på området, men velger å kalle meg ateist av de overnevte grunner.

 

Det rare er at religiøse TROR de er mer åpne for slike ting FORDI de har dratt over seg et sett med påstander som de TROR bekrefter en åpenhet om akkurat dette, men ser ikke ut til å forstå at de samtidig stenger alle andre forklaringer ute ved å tviholde på og standhaftig hevde at det er påstandene DE tror på som er de rette.... Go figure...

Jeg tenkte mer på hva TS spurte etter, hørtes ut som en gnostiker han var etter.

Uansett, godt poeng!

[тurbonєℓℓo]

Syns begrepet du tenker på er gnostiker, et personlig og eget syn på Gud?

 

Liker å kalle meg ateist jeg... Gidder rett og slett ikke å sette av tid til å måte redegjøre min ikke-tro på all verdens guder selv om jeg ikke totalt utelukker guder. Det er jo i så måte en masse ting jeg måtte ha satt A foran (som a-trollist, a-alivist osv) og begynt å forklare folk at selv om jeg ikke tror at troll og alver finnes kan jeg ikke gå rundt og benekte alt slikt(og ikke er det vitenskapelig å gjøre det heller, da jeg anser det å være åpen (men ikke for åpen!) for slike spørsmål som sundt...), så jeg er åpen på området, men velger å kalle meg ateist av de overnevte grunner.

 

Det rare er at religiøse TROR de er mer åpne for slike ting FORDI de har dratt over seg et sett med påstander som de TROR bekrefter en åpenhet om akkurat dette, men ser ikke ut til å forstå at de samtidig stenger alle andre forklaringer ute ved å tviholde på og standhaftig hevde at det er påstandene DE tror på som er de rette.... Go figure...

Jeg tenkte mer på hva TS spurte etter, hørtes ut som en gnostiker han var etter.

Uansett, godt poeng!

Det er agnostiker du snakker om, ikke gnostiker. Eller?

Endret 14. oktober 2011 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Til stadighet siterer jeg Bill Maher;

"Religion is the bureaucracy between man and God."

 

Observasjonen er altså at religion er et menneskeskapt konsept, uten at det skyver til side tanken (evt faktumet) om at det finnes "en gud."

Stemmer. Denne setningen påstår underforstått at det eksisterer en Gud, og at religionen egentlig er noe unødvendig tull... Påstanden er rettet mot gudstroende...

 

Det jeg lurer på da er: er det noen på forumet som tror på en gud/skaper uten å tro helt eller delvis på et gitt religiøst konsept?

Gud som skaper, er et religiøst konsept. Det er ikke religiøst å anse mennesket som Gud, og tro på Gud på den måten, men det er religiøst å tro på en ukjent høyerestående vesen "Gud", slik Gud er definert i religionene.

[saladin waits for alice]

Hmm, mener å huske at agnostism er om kunnskap, alstå man kan aldri vite om det fins en Gud, kunnskap kan ikke oppnås. Da trodde jeg gnostisme var at vedkommende har oppnådd en egen forståelse av Gud, som er unik for personen og tilhører ikke nødvendigvis en religion.

 

Men kan godt hende jeg misforsto nå.

[тurbonєℓℓo]

Hmm, mener å huske at agnostism er om kunnskap, alstå man kan aldri vite om det fins en Gud, kunnskap kan ikke oppnås. Da trodde jeg gnostisme var at vedkommende har oppnådd en egen forståelse av Gud, som er unik for personen og tilhører ikke nødvendigvis en religion.

 

Men kan godt hende jeg misforsto nå.

Joda, det går an å se slik på det, ja.

Gnostisisme er på mange måter ganske lik det man i dag kaller satanisme (da menes satanisme som en filosofi og ikke religion.)

 

Jeg vil tro at "dagens gnostisisme" tar form som såkalt "satanisme" - en opprørform mot etablerte "sannheter" som er skapt av den verdslige kirka (hovedsakelig den katolske kirka).

 

Gnostisisme er mer eller mindre en filosofisk retning, ikke en religiøs... Platon tilskrives gnostisisme. Og Platonikere var med på å forme en del gnostisisme har jeg hørt. Fritenker er vel også et godt begrep om gnostikere.

 

Gnostikerne erkjenner at mennesker har en guddommelig natur, en indre verden, som består av ideer, tanker og følelser.

 

Gnostisisme er den totale motsetningen av bokstavtro kristendom, islam og så videre i tolkning, men har ofte mye av det samme innholdet forstått på en helt annen måte...

 

Det er veldig nærme dagens humanisme, hvor mennesket er det sentrale... Jødenes Gud blir omtalt som demiurg: en laverestående ond og sjalu halvgud, mens vi er av en helt annen Gud: personifisert som "Visdommen"...

 

Det er en gnostisk læresetning som sier følgende:

"Å kjenne seg selv på det dypeste, er å kjenne Gud"...

 

Du har veldig rett i at gnostikeren har oppnådd en egen forståelse av Gud og det guddommelige... Nettopp at gnostikerne anser mennesket selv som den virkelige gud (og djevel) - og denne innsikten kalles gnosis.

Endret 14. oktober 2011 av turbonello

[herrnimrod]

Til stadighet siterer jeg Bill Maher;

"Religion is the bureaucracy between man and God."

 

Observasjonen er altså at religion er et menneskeskapt konsept, uten at det skyver til side tanken (evt faktumet) om at det finnes "en gud."

 

Det jeg lurer på da er: er det noen på forumet som tror på en gud/skaper uten å tro helt eller delvis på et gitt religiøst konsept?

 

Er mer eller mindre overbevist om en "gud". Religion derimot er noe helt annet. Underkaster meg ingen.

[phydeaux]

Til stadighet siterer jeg Bill Maher;

"Religion is the bureaucracy between man and God."

 

Observasjonen er altså at religion er et menneskeskapt konsept, uten at det skyver til side tanken (evt faktumet) om at det finnes "en gud."

 

Det jeg lurer på da er: er det noen på forumet som tror på en gud/skaper uten å tro helt eller delvis på et gitt religiøst konsept?

 

Er mer eller mindre overbevist om en "gud". Religion derimot er noe helt annet. Underkaster meg ingen.

Kan du utdype dette litt mer?

Har du endt opp med den konklusjonen som følge av et logisk resonnement, ligger det mer følelser bak (du ønsker at det skal være en gud), eller hvordan er det for deg?

Endret 14. oktober 2011 av phydeaux

[phydeaux]

Syns begrepet du tenker på er gnostiker, et personlig og eget syn på Gud?

Labels, schmabels.

Det kan virke som at Gnostisisme går ganske langt i å definere sitt alternativ til "Gud", om kanskje mer new age-aktig...?

 

Gnosticism (from gnostikos, "learned", from Greek: γνῶσις gnōsis, knowledge) is a scholarly term for a set of religious beliefs and spiritual practices common to early Christianity, Hellenistic Judaism, Greco-Roman mystery religions, Zoroastrianism (especially Zurvanism), and Neoplatonism.

 

A common characteristic of some of these groups was the teaching that the realisation of Gnosis (esoteric or intuitive knowledge), is the way to salvation of the soul from the material world. They saw the material world as created through an intermediary being (demiurge) rather than directly by God. In most of the systems, this demiurge was seen as imperfect, in others even as evil. Different gnostic schools sometimes identified the demiurge as Adam Kadmon, Ahriman, El (deity), Saklas, Samael, Satan, Yaldabaoth, or Yahweh.

 

 

[phydeaux]

Til stadighet siterer jeg Bill Maher;

"Religion is the bureaucracy between man and God."

 

Observasjonen er altså at religion er et menneskeskapt konsept, uten at det skyver til side tanken (evt faktumet) om at det finnes "en gud."

Stemmer. Denne setningen påstår underforstått at det eksisterer en Gud, og at religionen egentlig er noe unødvendig tull... Påstanden er rettet mot gudstroende...

En liten presisering: dette er ikke en personlig anerkjennelse av Guds eksistens, men heller en aksept for premisset om at det kan finnes en Gud.

"Om det mot formodning finnes en Gud, er religionen som ligger mellom individed og Gud et menneskeskapt, forsinkende og korrumperende mellomledd."

Endret 14. oktober 2011 av phydeaux

[herrnimrod]

Til stadighet siterer jeg Bill Maher;

"Religion is the bureaucracy between man and God."

 

Observasjonen er altså at religion er et menneskeskapt konsept, uten at det skyver til side tanken (evt faktumet) om at det finnes "en gud."

 

Det jeg lurer på da er: er det noen på forumet som tror på en gud/skaper uten å tro helt eller delvis på et gitt religiøst konsept?

 

Er mer eller mindre overbevist om en "gud". Religion derimot er noe helt annet. Underkaster meg ingen.

Kan du utdype dette litt mer?

Har du endt opp med den konklusjonen som følge av et logisk resonnement, ligger det mer følelser bak (du ønsker at det skal være en gud), eller hvordan er det for deg?

 

Jeg har sett og hørt så mange uforklarlige hendelser etterhvert at jeg ikke så annet valg enn å begynne å tro. Var lenge hardnakket ateist, men følelsen av at det var noe mer med verden enn det materielle ble til slutt for sterk. Hvorfor? Ja si det. Dette skjedde relativt nylig, og det var nok et resultat av en enorm nysgjerrighet for kunnskap, spesielt "hemmelig" kunnskap. Har aldri opplevd noe overnaturlig selv, men kjenner noen som har hatt opplevelser.

 

For å være helt ærlig ser jeg på det som et vitenskapelig valg. Sannsynligheten ble rett og slett for stor. Jeg vet ikke, men jeg vet hva jeg føler.

 

Er selvfølgelig ikke tilhenger av noen etablert tro. Jeg tror på frihet, og hvis det er "noe" der så tror jeg det vil ønske at vi skal oppdage ting på egenhånd, og kanskje lede oss litt på veien. Organisert religion er den okkuperte versjonen, ment for å undertrykke deg. Som staten. Akkurat det hadde jeg egentlig visst siden jeg lærte å gå, tok bare noen år å innse det.

[тurbonєℓℓo]

Til stadighet siterer jeg Bill Maher;

"Religion is the bureaucracy between man and God."

 

Observasjonen er altså at religion er et menneskeskapt konsept, uten at det skyver til side tanken (evt faktumet) om at det finnes "en gud."

Stemmer. Denne setningen påstår underforstått at det eksisterer en Gud, og at religionen egentlig er noe unødvendig tull... Påstanden er rettet mot gudstroende...

En liten presisering: dette er ikke en personlig anerkjennelse av Guds eksistens, men heller en aksept for premisset om at det kan finnes en Gud.

"Om det mot formodning finnes en Gud, er religionen som ligger mellom individed og Gud et menneskeskapt, forsinkende og korrumperende mellomledd."

Det står jo ikke:

"Religion is the bureaucracy between man and a hypothetical/possible God." =P Det står at:

"Religion er byråkratiet mellom mennesket og Gud" Gud er her beskrevet som akkurat like virkelig som mennesket.

[Strappado]

Det jeg lurer på da er: er det noen på forumet som tror på en gud/skaper uten å tro helt eller delvis på et gitt religiøst konsept?

 

I alle fall ikke jeg, men deister tror jo på en gud som har skapt verden men som ikke griper inn. De faller da inn under ikke-religiøse men troende.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Deisme

[Strappado]

Hmm, mener å huske at agnostism er om kunnskap, alstå man kan aldri vite om det fins en Gud, kunnskap kan ikke oppnås. Da trodde jeg gnostisme var at vedkommende har oppnådd en egen forståelse av Gud, som er unik for personen og tilhører ikke nødvendigvis en religion.

 

Men kan godt hende jeg misforsto nå.

Joda, det går an å se slik på det, ja.

Gnostisisme er på mange måter ganske lik det man i dag kaller satanisme (da menes satanisme som en filosofi og ikke religion.)

 

Jeg vil tro at "dagens gnostisisme" tar form som såkalt "satanisme" - en opprørform mot etablerte "sannheter" som er skapt av den verdslige kirka (hovedsakelig den katolske kirka).

 

Gnostisisme er mer eller mindre en filosofisk retning, ikke en religiøs... Platon tilskrives gnostisisme. Og Platonikere var med på å forme en del gnostisisme har jeg hørt. Fritenker er vel også et godt begrep om gnostikere.

 

Gnostikerne erkjenner at mennesker har en guddommelig natur, en indre verden, som består av ideer, tanker og følelser.

 

Gnostisisme er den totale motsetningen av bokstavtro kristendom, islam og så videre i tolkning, men har ofte mye av det samme innholdet forstått på en helt annen måte...

 

Det er veldig nærme dagens humanisme, hvor mennesket er det sentrale... Jødenes Gud blir omtalt som demiurg: en laverestående ond og sjalu halvgud, mens vi er av en helt annen Gud: personifisert som "Visdommen"...

 

Det er en gnostisk læresetning som sier følgende:

"Å kjenne seg selv på det dypeste, er å kjenne Gud"...

 

Du har veldig rett i at gnostikeren har oppnådd en egen forståelse av Gud og det guddommelige... Nettopp at gnostikerne anser mennesket selv som den virkelige gud (og djevel) - og denne innsikten kalles gnosis.

 

Men gnostikerne tror på en gud og har en filosofi. Til sammen blir jo dette religion.

[тurbonєℓℓo]

Hmm, mener å huske at agnostism er om kunnskap, alstå man kan aldri vite om det fins en Gud, kunnskap kan ikke oppnås. Da trodde jeg gnostisme var at vedkommende har oppnådd en egen forståelse av Gud, som er unik for personen og tilhører ikke nødvendigvis en religion.

 

Men kan godt hende jeg misforsto nå.

Joda, det går an å se slik på det, ja.

Gnostisisme er på mange måter ganske lik det man i dag kaller satanisme (da menes satanisme som en filosofi og ikke religion.)

 

Jeg vil tro at "dagens gnostisisme" tar form som såkalt "satanisme" - en opprørform mot etablerte "sannheter" som er skapt av den verdslige kirka (hovedsakelig den katolske kirka).

 

Gnostisisme er mer eller mindre en filosofisk retning, ikke en religiøs... Platon tilskrives gnostisisme. Og Platonikere var med på å forme en del gnostisisme har jeg hørt. Fritenker er vel også et godt begrep om gnostikere.

 

Gnostikerne erkjenner at mennesker har en guddommelig natur, en indre verden, som består av ideer, tanker og følelser.

 

Gnostisisme er den totale motsetningen av bokstavtro kristendom, islam og så videre i tolkning, men har ofte mye av det samme innholdet forstått på en helt annen måte...

 

Det er veldig nærme dagens humanisme, hvor mennesket er det sentrale... Jødenes Gud blir omtalt som demiurg: en laverestående ond og sjalu halvgud, mens vi er av en helt annen Gud: personifisert som "Visdommen"...

 

Det er en gnostisk læresetning som sier følgende:

"Å kjenne seg selv på det dypeste, er å kjenne Gud"...

 

Du har veldig rett i at gnostikeren har oppnådd en egen forståelse av Gud og det guddommelige... Nettopp at gnostikerne anser mennesket selv som den virkelige gud (og djevel) - og denne innsikten kalles gnosis.

 

Men gnostikerne tror på en gud og har en filosofi. Til sammen blir jo dette religion.

Ja, men det er mer en filosofi, eller en såkalt idétradisjon, enn en religion. Gnostikere i motsetning til andre religiøse, omtaler skriftenes innhold som mytisk, og ikke-historisk, men som en vei til gnosis; Innsikt... Og gnostikere har ingen spesiell religion de er knyttet til, eller som de forholder seg til, men de kan hente ideer herfra og derfra og skape helt nye religioner eller retninger innenfor dem...

 

Men du har slike retninger som "gnostisk kristendom", "gnostisk jødedom", og "Sufisme" ("muslimsk gnostisisme") og så videre... De ulike retningene er gnostiske tankestrømninger innenfor hver enkelt religion, men etter min mening, blir det vanskelig å definere gnostisisme som en religion i seg selv, slik religion vanligvis blir forstått.

 

Det store norske leksikon omtaler det som en; "forløsningsreligion, der kunnskap eller innsikt spiller en vesentlig rolle."

 

Jeg forbinder religion med et system, et trosystem. Gnostisisme er jo ikke noe trossystem... Det er jo ikke basert på "tro" det er basert på innsikt/selvinnsikt, og eksistensialisme. Gnostisisme legger stor vekt på dette livets mysterier, det virkelige som vi faktisk kan vite noe om, og ha innsikt i.

 

Gnosis, altså innsikt kan brukes til både godt og ondt... Man skapte etter min mening Islam også ut av denne innsikten, noe som jeg vil påstå ikke var spesielt bra... Muhammed forstod at det han mente og hadde av tanker, var like Guddommelig som det forfatterne av GT hadde av tanker og ideer, og når han fikk denne innsikten, så brukte han den på å lage en ny religion der han selv var den viktigste personen.... Gnostisisme i seg selv, er bare kunnskapen om at det faktisk er en selv som er Gud og dommer over sitt eget liv etc... Egentlig er jo alle hver sin Gud, men ikke før de erkjenner det faktum at de er det. Når du kjenner deg selv på det dypeste, så kjenner du til det faktumet at det er deg selv som er herre og Gud over ditt eget liv, over dine egne valg, og så videre... og enn så lenge, så må godtroende mennesker bli styrt av andre guder, eller av avguder i kunst eller i tanke, som gjerne er skapt av mennesker tidligere i historien, blant annet den gammeltestamentlige guden YHWH (YHWH betyr: "Jeg Er den Jeg Er")

Endret 15. oktober 2011 av turbonello