AnonymDiskusjon Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Jeg er 27år, ingen barn! Har no i 3år vært sammen med en mann på 33! Han har 1 barn fra tideligere forhold. No er jeg ferdig med utdannelse og fått meg en stabil jobb, og vi har kjøpt hus! Så er jo dette med barn kommet opp, jeg har veldig lyst på barn, men han vil ikke. Ser at han mener det og, dette sårer meg veldig, ( vet at han elsker meg og det er meg han vil ha), men barn er ikke aktuelt! For meg er dette rart, for jeg ble gravid da vi hadde vært sammen en 6mnd tid, men vi mast i uke 14, da var han helt fantastisk og støttet meg, og sa at barn hadde vi mange år på å få... Men no er ikke det aktuelt.... Men no har jeg da snakket om barn, og har da fått beskjeden at om jeg vil ha barn må jeg finne meg en ny! Så da lurer jeg, er det verdt å være i et forhold der man ikke får barn, når det er noe man ønsker stort? Er jo mannen jeg elsker. Eller skal man gå fra hverandre, for å så finne seg en ny partner å få barn med`? Postet av anonym: 3aad6281e0f86e305e309a80e5fd370f Lenke til kommentar
Shirmah Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Det kommer jo helt an på hva du ønsker mest. Denne mannen eller et barn. Har du prøvd å rasjonalisere for deg selv hvorfor du i det hele tatt ønsker deg barn? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 11. oktober 2011 Forfatter Del Skrevet 11. oktober 2011 Ja, altså, er noe i meg som sier jeg vil ha barn! Merker jo det når en del venninder og søsken har no begynt å få barn! Jeg er veldig glad i hans datter, men blir jo ikke det samme, da hun ikke er min, ( jeg bare låner hun vettu ) Har tenkt en del på dette, om forholdet er verdt det uten barn.... Postet av anonym: e599c0aef40d17876df2227efcc458c3 Lenke til kommentar
Konto brukes ikke Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Personlig hadde jeg funnet meg noen andre hvis de ikke ville hatt barn med meg - så viktig er barn for meg. Du får tenke nøye igjennom det og det er bare du som vet hva som er riktig for deg Lenke til kommentar
Shirmah Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Når man merker at "det er noe i meg som sier ditt eller datt" tror jeg det er veldig viktig å faktisk finne ut av HVA det er, og faktisk tenke over og rasjonalisere dette. Har du forresten spurt han HVORFOR han ikke vil ha barn? Husk at man gjerne har en tendens til å se for seg at gresset er grønnere på den andre siden, og ikke tenke over ULEMPENE med noe slikt, for det finnes det jo masser av. Lenke til kommentar
vidarkri Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Ulemper med å ha barn?? Er du full? Lenke til kommentar
Shirmah Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Klart det er ulemper med å ha barn. Mange og store er de også. Lenke til kommentar
Bordplate Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Hvorfor vil han ikke ha barn? Lenke til kommentar
.Marcus Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Fordi man mangler kjønnsdrifter? Hvis TS vil ha barn, og ønsket om å få barn er høyere enn å bli med mannen du er med nå - ja, så må du finne deg en annen. Som andre sier oppi her er det nok av menn i Norge med det samme ønsket som deg, så det burde ikke være så vanskelig å finne en passende kandidat eller fem! Lenke til kommentar
Bordplate Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Nåja...gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge er på svimlende 37 år så det brenner neppe på dass. Om jeg får være litt OT og frekk så er det vel ingneting å bekymre seg over så lenge man ikke legger alle egga med en gang? Du burde virkelig snakke med han. Jeg hadde forlanget en god forklaring på hvorfor han ikke ville ha det. Om du får et svar som "In time..." må han da være verdt å beholde? Hvis han er så bra som du skal ha det til og du kan vente noen år burde det vel være OK? Men som sagt, vet jo ikke hvorfor han ikke vil ha det så er jo bare spekulasjoner dette. Lenke til kommentar
BuffyAnneSummers Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Inntrykket jeg får er at han har skiftet mening i løpet av den tiden dere har vært sammen? Det er i hvert fall ekstremt råttent gjort, og du kan løpe med god samvittighet.. Kan du leve med deg selv resten av livet, og med denne mannen vel vitende om at han har nektet/presset deg til å stå over det naturligste i verden? Lenke til kommentar
medisinOmsider Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Generelt i alle forhold; om noe skjærer seg oppgrader raskt. Du blir like glad i og med en ny mann. Lykke til videre. Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Det er ikke et rasjonelt behov, i den forstand at det ikke lar seg "rasjonalisere" vekk. Men det er reelt. Om det er verd å ofre et forhold for er vanskelig å svare på. Det er umulig for oss å vite hans motiver for ikke å ønske seg barn med deg. Har du pratet med ham om det? Er han (og du) nær knyttet til hans barn fra forrige forhold? Kanskje er han redd for at det forholdet vil måtte lide hvis dere får et eget. Kanskje er han redd for at forholdet til deg vil bli et annet om dere får barn. (Det er mange som ikke orker å være kjærester når de blir foreldre, da overtar hverdagen og bleieskift og regninger for rødvin og sengekos. Og så kommer de aldri i gang igjen.) Kanskje er han redd for karrieren. Osv... Uansett hva hans grunn er: Jeg er temmelig sikker på at det vil bli et savn hos deg. Kanskje et savn du vil venne deg til å leve med, men det er ikke et savn som "går over". Men å få barn, uansett hvor gledelig det er i seg selv, vil bli litt mindre kjekt dersom mannen man havner med ikke er noen ideell far og/eller kjæreste. Han du har høres ut som en god kjæreste, bortsett fra denne uenigheten da. Man vet hva man har, ikke hva man får. Finnes det andre kjekke menn omkring? Selvsagt gjør det det. Men det var det med å finne nåla i høystakken da. Geir 3 Lenke til kommentar
vidarkri Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 At gjennomsnittsalder for førstegangsfødende i Norge ligger på 37år er et enormt problem. Kvinner mister gradvis evnen til å få barn jo eldre de blir og fra 30år og oppover så synker evnen raskt. Mange som venter til de er i øvre delen av tredveåra med første barn klarer dermed ikke bli gravide. Noen tror også at da kan man jo bare benytte prøverør eller imf men det er overhodet ingen garanti for å bli gravid, og det henger også sammen med alder, så derfor er det mange som faktisk forspiller muligheten til å få egne barn. Ideelt så bør kvinner få det første barnet tidlig i tyveåra, det senker også risikoen for at man senere ikke skulle klare å bli gravid. Lenke til kommentar
Shirmah Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Det er på ingen måte "et enormt problem" at det blir født færre barn her i landet, vidarkri. Det er tvertimot meget positivt, da flere barn ikke akkurat er det vi trenger her i verden. Det blir snarere tvertimot født ALTFOR MANGE. Lenke til kommentar
Stagiriten Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Så da lurer jeg, er det verdt å være i et forhold der man ikke får barn, når det er noe man ønsker stort? Er jo mannen jeg elsker. Eller skal man gå fra hverandre, for å så finne seg en ny partner å få barn med`? Postet av anonym: 3aad6281e0f86e305e309a80e5fd370f Her må du gjøre et verdivalg. Hva verdsetter du mest? Mannen din eller barn? Lenke til kommentar
medisinOmsider Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 TS: Du kan elske hvem som helst så lenge du gir det nok tid. Lenke til kommentar
Stagiriten Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 TS: Du kan elske hvem som helst så lenge du gir det nok tid. Det kan ikke jeg Lenke til kommentar
Nesa_til_Nuffene Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Når man merker at "det er noe i meg som sier ditt eller datt" tror jeg det er veldig viktig å faktisk finne ut av HVA det er, og faktisk tenke over og rasjonalisere dette. Har du forresten spurt han HVORFOR han ikke vil ha barn? Husk at man gjerne har en tendens til å se for seg at gresset er grønnere på den andre siden, og ikke tenke over ULEMPENE med noe slikt, for det finnes det jo masser av. Hvor er ulempene? Jeg har vært alene mor i 3 år nå å jeg ser ennå ingenting som skal gjøre at jeg angrer på at jeg fikk sønnen min. Ikke er det noen ulemper heller. 2 Lenke til kommentar
vidarkri Skrevet 11. oktober 2011 Del Skrevet 11. oktober 2011 Det finnes ingen ulemper ved å ha barn såfremt man ikke er utpreget narcissist. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå