Hvordan fortelle at man er gravid?!

[qiny]

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Fant ut at jeg var gravid for et par uker siden. Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal fortelle faren det!

 

Vi er ikke kjærester, bare fuckfriends. Og jeg vet at han ikke vil ha et barn til (han har nemlig et barn fra tidligere. Fikk en sønn da han var 15. Uheldig med den .

 

Er det noen som vet hva jeg burde gjøre? Jeg kommer til å knuse han hvis jeg forteller det. (Andre gangen dette skjer).

 

Jeg er heller ikke klart for å bli mamma. Jeg er såpass ung, mens han er på samme alder som min pappa. Og ikke minst hva med familien min! Jeg kommer til å bli bannlyst.

Samtidig har jeg ikke hjerte til å ta abort.

 

Jeg er så frustrert, hva skal jeg gjøre? hvordan skal jeg fortelle han det?

[L4r5]

Det mest riktige hadde vært å sette deg ned med han en dag og si noe a la dette:

"Du, jeg har noe jeg må fortelle. Jeg er gravid. Det er du som er faren."

Jeg skjønner du gruer deg til dette så du kan jo alltids fortelle det via SMS. Jeg personlig liker ikke denne løsningen så veldig godt, men han fortjener å få vite det så om du ikke klarer å si det i person så er det en løsning. Selv om det ikke er den optimale løsningen.

 

Samme løsninger gjelder familien din. Skal du beholde ungen så får de jo vite det til slutt uansett så hvis du forteller det så fort som mulig sparer du deg selv for mye, kanskje uberettiget, bekymring.

 

Hvis du skulle bestemme deg for abort vet jeg ikke helt om jeg ville visst det om jeg var barnefaren. Helt ærlig. Det er en avgjørelse du må ta selv. Du sier jo du ikke har hjerte til dette, men jeg nevner det likevel. Du burde uansett fortelle det til noen i så fall. En abort kan være emosjonelt vanskelig og da kan du ha behov for støtte.

 

Uansett ønsker jeg deg lykke til.

[Blåbær]

Bestem først om du vil beholde barnet eller ikke, om du ikke vil det så trenger du egentlig ikke å si så mye. Men om du vil beholde ungen så er det vel best å si ifra til barnefaren først og så til foreldrene.

[mw2_knifer1]

1. Snakke med faren og prøve å løse problemet sammen

2. Ta abort og ikke si ifra til noen

Endret 10. oktober 2011 av L4r5

[qiny]

Det er ikke så veldig lett å snakke med faren. Jeg er redd hvordan han skal reagere. Tenkt hvis han kjefter på meg og aldri vil se meg igjen. Ville dere ha tatt abort i min situasjon? Jeg er ung og studerer. Har virkelig ikke tid til en baby.

[L4r5]

Vanskelig å svare på da jeg ikke kjenner alle aspekter av ditt liv, men jeg skal prøve likevel:

Ja. Å være en ung forelder (kanskje tilogmed eneforelder) klarer mange helt fint. Tror du også hadde klart det helt utmerket.

MEN... Alt blir mye vanskligere enn om man hadde ventet med barn til man var mer etablert. Det hadde vært bedre for deg. Det hadde vært bedre for ungen. Man kan gi så mye mer både av seg selv og av meterielle ting om man har fått resten av livet på stell først. Man kan debattere om det er moralsk riktig eller ikke i timesvis og folk vil aldri bli enig uansett. Men jeg mener at du ikke har de samme mulighetene til å gi et barn det livet det fortjener hvis man får barn "for tidlig". Derfor er mitt råd "ja". For å si det på en annen måte... Det er ikke for barnets skyld du hadde beholdt den nå. Det hadde vært pga. dine egne samvittighetskvaler. Barn kan du (etter all sannsynlighet) få senere også. Ikke ha hastverk ved å kaste deg inn i morsrollen. Det kan grense på egoisme IMO.

[BuffyAnneSummers]

Alt man gjør er strengt talt på grunn av egoisme. Om hun velger å beholde fosteret eller fjerne det, så vil avgjørelsen uansett være egoistisk..

Man kan på en måte ikke vinne uansett hva man gjør.

 

Til TS:

Det høres klisjeaktig ut, men ''følg hjertet ditt'', og du burde i det minste fortelle han om det. Hvem vet, kanskje han overrasker deg?

[medisinOmsider]

Kanskje du lærer av dette i det minste.

[Ideal]

Mange kvinner plages psykisk i årevis med samvittighetskvaler og angst etter å ha tatt abort.

Særlig gjelder det de som tar abort i ung alder, og så senere når de er over 30 opplever de vansker med å bli gravide.

 

Jeg vil råde alle som vurderer en abort til å tenke seg nøye om.

Det er nok en av disse tingene hvor man kan risikere at følelsen man sitter igjen med i ettertid er en helt annen enn det man trodde på forhånd.

[Dr. Brodsky]

Det er ikke så veldig lett å snakke med faren. Jeg er redd hvordan han skal reagere. Tenkt hvis han kjefter på meg og aldri vil se meg igjen. Ville dere ha tatt abort i min situasjon? Jeg er ung og studerer. Har virkelig ikke tid til en baby.

Om du skal ta abort eller ikke er ikke noe tilfeldige folk på et internettforum skal/kan bestemme. Selv om flertallet skulle mene det ene er det langt i fra sikkert at det er riktig valg for deg.

 

Du burde forresten tenke grundig over forholdet deres om du er redd for å få kjeft for at du har blitt gravid. At han ikke ønsker barn er forståelig. At han reagerer negativt kan også være forståelig. At han kjefter på deg er i mine øyne helt uakseptabelt. Jeg er nesten helt sikker på at du ikke ble gravid på egenhånd. All min erfaring tilsier at barnefaren har hatt mer enn en finger med i spillet.

[medisinOmsider]

Enig! For mannfolk flest er uønsket graviditet et mareritt. Så om du først har blitt gravid er det ikke umulig at han har ønsket.

[Vatusia]

Si det som det er. Men bare om du har tenkt til å beholde det. Er bare å si det rett ut "jeg er gravid, du er faren". Så får hans reaksjon på det bare komme som det kommer. Ut må det uansett (om du beholder)