Kanskje du kan tolke dette bedre enn meg?

[Dame79]

For ca. 6 år siden så ble det slutt mellom meg og x`n.Det var jeg som gjorde det slutt fordi jeg følte vi var mere venner enn kjærester.Vi startet som venner,ble kjærester og avsluttet som venner.Og jeg gjorde det slutt fordi jeg følte han ikke var god nok for meg,at jeg kunne finne noe bedre,utseende messig,og jeg savnet litt mere uforutsigbarheter.Men vi hadde det veldig bra, og kjemien var veldig bra.Kranglet vel nesten ikke på det 1 1/2 året vi var sammen.Jeg følte meg ikke forelsket,men mere at jeg likte han kjempegodt,og ble veldig glad i han.Og var mere betatt,enn forelsket tror jeg.Etter hva jeg husker fra tennårene så var forelskelse noe man var når man ble som gele og rødmende når "Han" var i næheten, og man mistet munn og mæle og ble klomsete,og ordene gikk helt i stå..for han var jo så flott!Men dette endrer seg kanskje når man blir mere voksen?Vel,jeg følte det ikke slik med han.

 

Så i det senere tid har jeg lurt på om det var ett behov for fysisk kontakt og ha en kjæreste som gjorde at jeg ble sammen med han.Jeg var veldig ensom akurat da,hadde aldri hatt noe kjæreste før.Så jeg syntes det var veldig vanskelig å vite hva man skulle føle.Og tolke følelsene mine.

 

Siden den gang det ble slutt, har jeg daitet, ikke mange men, det har da blitt noen på 6 år.

Og alt jeg har sett etter er de kvaliteter som x`n min hadde, både av utseende og væremåte.Uten hell før nå nydelig.

 

Likevel har jeg gått ut med andre personlighetstyper,uten at jeg har funne noe interesse av det.

 

Jeg har savnet x`n som person, og kjæreste mere i bølgedaler, og har savnet han mye de siste årene.Og har faktsik innbilt meg at jeg kanksje elsket han, siden jeg ikke kan glemme han.

 

På de 6 årene har min x fått seg en sønn med samboeren.Og har nå nydelig gått fra henne, og er blitt singel igjen. Noe jeg har ønsket meg de siste par årene.

 

Men så har jeg da endelig funnet en mann som har de samme egenskapene som min x, han er og mye penere enn min x. Men jeg føler likevel meg ikke forelsket i han..og jeg savner det gode humøret til x`n og væremåte.Jeg liker han nye også godt,og han er apsolutt kjærestemateriale.

Men inntil nydelig så har det vert vanskelig å se for meg han og meg som ett par,har liksom ikke kommet videre fra venner til kjærester.Men etter at jeg hadde en prat med x`n,hvor jeg fortalte at jeg savnet han og at jeg følte at han tilhørte en del av hjerte mitt,(for jeg er veldig glad i han og har funne ut at ingen kan erstatte han.)Og jeg fikk da hvite at han heller ikke hadde glemt meg,etter så lang tid,selv da han var sammen med samboeren så var han kunn sammens med henne på grunn av barnet de hadde sammen.Og savnet å holde rundt meg og osv,selv da han var sammen med samboeren sin..Så etter denne samtalen hvor jeg fikk lettet hjerte,så føler jeg mere fred og ro over å satse på denne nye potensielle kjæresten.Det virker nesten som om det bare var det som måtte til for å komme videre,å bare fortelle han hva han betyr for meg.For at jeg kunne gå videre..Men så kommer det ett MEN TENK om opp i hode mitt...tenk om jeg og x`n er ment for hverandre.Og jeg er veldig redd for at det samme skal gjennta seg med denne nye mannan jeg har blitt kjennt med,at jeg blir sammen med han uten at jeg har de riktige følelsene for han.For jeg ønsker ikke å såre han.

 

Jeg har en tendens for at viljen overstyrer mine følelser...og hjerte og hjerne har vert veldig uenige både med x`n og denne nye personen jeg har blitt kjennt med.

Jeg vet ikke helt hva jeg føler, eller bør gjøre i denne situasjonen,for jeg føler den er litt vanskelig,og komplisert.Men kanskje du ser det klarere, som har mere erfaring og kanksje enn meg? Jeg er åpen for gode råd og tips:)Ja,hvem bør jeg satse på? For jeg kan jo ikke satse på to hester samtidig,ender bare med at jeg sårer begge to.

 

Så kan jeg vel legge til at jeg føler meg tiltrekkt og ønsker fysisk kontakt med denne nye personen jeg har blitt kjennt med.Ikke i form av kyss, men mere fysisk kontakt som å bli tatt på,masasje,gode lange klemmer.Og jeg synes det er litt rart at jeg ikke ønsker ett kyss av han,er ikke det mest normale i denne situasjonen?Og hvorfor ønsker jeg ikke det?Vil det komme senere kanksje?

[FlinkeFreddy]

Først og fremst; lær deg rettskrivning!

 

Du er altfor overfladisk til å noensinne ha et bra forhold. Du ble sammen med ekskjæresten din for syv og et halvt år siden. Da var du 25 år gammel. Altså da du var på topp (aldersspennet 18-20 og 22- 26 er prime- time for jenter). Du fant plutselig ut at du var mye bedre enn ham.

 

Nå har du blitt feit, litt eldre og i en alder hvor alle menn er enten gift, forlovet eller samboere. Alle andre menn som er "ledige på markedet" er ledige av grunner som gjør dem uaktuelle (hvis ikke hadde de ikke vært ledige).

 

Han som du dumpa en gang i tiden ble plutselig et greit alternativ, og du vurder om han plutselig er blitt god nok igjen?

 

Jeez...

[AtheusNor]

Jeg må si enig med FlinkeFreddy på mange punkter. Du virker virkelig ikke som en person som er klar for et forhold. Selvfølgelig, jeg forstår godt at du ønsker noen som er attraktive, men dette kan ikke være drivkraften i et forhold - i alle fall ikke et godt et. Du må forstå at det vil alltid være folk som er penere - til og med penere enn han du holder på med nå - skal du bare dumpe ham også fordi han ikke er pen nok? Bare for å få det sagt, utseendet hans kommer jo uansett til å falme med årene, så du kan like så godt finne en person du virkelig triver med. Jeg forstår det slik at han nye har noen kvalitetene til eksen din, og bra er det.

 

Altså, jeg mener du bør kanskje bruke litt tid nå på å reflektere over ditt forrige forhold, slik at du nå kan lære av det. Prøv å finn ut hva som er de virkelige kvalitetene du ønsker i en mann.

 

Angående "den rette" eller "sjelefrende" eller "meant to be": dette er kanskje en av de verste tankegangene en kan ha. For det første, dette gir overhodet ingen mening på noe som helst nivå, hverken evolusjonært eller rasjonelt. Vi er biologiske maskiner med et ønske om å reprodusere oss selv - MANGE ganger med mange forskjellige partnere. Dette var, for å få det klart, ikke ment for å rakke ned på monogamiske forhold -- de kan fungere helt ypperlig -- men for å sette "sjelefrende" i perspektiv. For det andre, det begrenser kraftig ditt kjærlighetsliv. Når du egentlig kan være ute og finne deg en ny type, sitter du heller hjemme og prøver å fikse forholdet med en du tror er "den rette". Dropp nonsensen.

[Dame79]

Først og fremst; lær deg rettskrivning!

 

Du er altfor overfladisk til å noensinne ha et bra forhold. Du ble sammen med ekskjæresten din for syv og et halvt år siden. Da var du 25 år gammel. Altså da du var på topp (aldersspennet 18-20 og 22- 26 er prime- time for jenter). Du fant plutselig ut at du var mye bedre enn ham.

 

Nå har du blitt feit, litt eldre og i en alder hvor alle menn er enten gift, forlovet eller samboere. Alle andre menn som er "ledige på markedet" er ledige av grunner som gjør dem uaktuelle (hvis ikke hadde de ikke vært ledige).

 

Han som du dumpa en gang i tiden ble plutselig et greit alternativ, og du vurder om han plutselig er blitt god nok igjen?

 

Jeez...

 

 

Jeg var 24 da jeg ble sammen med han og jeg er ikke feitere, blitt noen synlige år eldre.Går vel for å være 28,men er egentlig 32år,og jeg tror ikke jeg er noe bedre enn han nei.Dette med utseende til x`n..vel han hadde noen feil som jeg trodde jeg kunne overse,(har det ikke skjedd deg?Har en hver mann du har blitt sammens med vert uten noe feil?)for jeg mener at det bare er tull å henge seg oppi slike ting.For man må jo ta hele pakken, og der finnes jo ikke perfekte menn. Men dette med useende plaget meg,hjernen mente han ikke var god nok på grunn av det... og det.. og det...Men hjerte var jo utrolig glad i han.Så nå lurer jeg jo litt på om jeg valgte feil.For det er jo hjerte en skal følge. Så jeg tror vel ikke jeg er for overflatisk for noe forhold.Det er vel noe som sies at om man finner feil på en person så er man ikke forelsekt eller da er det ikke rett person..men vet ikke helt om det stemmer da.

Og jeg har jo en ny en som jeg vurderer å satse på,som ikke har vert gift/samboer,som ikke har barn,eller har noe som gjør han uaktuel...så du kan ikke forhåndsdømme folk slik.Han er 28 år og litt yngre enn meg. Statistikk er en ting,virkeligheten er noe annet.Primetime? Den beste alderen å finne en partner?Vel,da kan så være,men er jo og de som finner en parner senere,så er vel ingen fasit for det.Er ikke slik at det går slik man altid planlegger:))

Jeg vurderer denne x`n på ny fordi jeg alle desse årene har savnet han og slitt med å komme over han. Ikke fordi han nå er blitt singel.

[tom waits for alice]

Altså da du var på topp (aldersspennet 18-20 og 22- 26 er prime- time for jenter).

Perfekte damer er i grunnen rundt 35. Desverre er jeg blitt 54 og for gammel for dem.

 

Øynene som ser, vet du.

 

Geir

[Ideal]

Etter hva jeg husker fra tennårene så var forelskelse noe man var når man ble som gele og rødmende når "Han" var i næheten, og man mistet munn og mæle og ble klomsete,og ordene gikk helt i stå..for han var jo så flott!

 

Vel,jeg følte det ikke slik med han.

 

Men jeg føler likevel meg ikke forelsket i han..

 

Det du beskriver her er jo den klassiske fella så fryktelig mange damer går rett oppi.

 

De tenker tilbake til tenårene, og så innbiller de seg at å være forelsket skal være akkurat sånn, når de var skjelven i knærne og nervøse for å smile til noen etc.

Så tenker de at det er sånn det skal være, ikke sånn det er nå.

 

De glemmer helt at det var slik fordi de var i tenårene.

Å være i tenårene handler jo om å være nervøs og utilpass, for man vet jo ikke hva man driver med. Man driver jo og vokser til. Alt er jo nytt, man har jo ikke gjort det før.

Man er jo like nervøse og like superfornøyde med alt man gjør, for alt er jo dritkult!

Å drikke to øl er den største opplevelsen noensinne for en tenåring.

 

Kvinner burde heller tenke seg litt om, og forstå at man ikke kan forvente seg at ting skal være som når man var barn, man har faktisk blitt voksen, og da må man tilpasse seg livet som voksen.

[Nesa_til_Nuffene]

Vær deg selv heller... Syns du han du holder på med nå er noe for deg så burde vel det være bra nok? Ser du etter egenskaper i en mann som er det samme som eksen din er det ikke sikkert det forholde vil vare i det hele tatt. Tørr å prøv noe nytt å ikke sitt å se etter feil.

 

Sier jeg som er 25 Nå bryr ikke jeg meg så mye om utseende heller,ser heller på det indre i stedet.. Prøv eet du også å ikke se etter feil eller noe av det du har gjort prøv noe nytt.. Du kan bli overrasket.

[Dame79]

Etter hva jeg husker fra tennårene så var forelskelse noe man var når man ble som gele og rødmende når "Han" var i næheten, og man mistet munn og mæle og ble klomsete,og ordene gikk helt i stå..for han var jo så flott!

 

Vel,jeg følte det ikke slik med han.

 

Men jeg føler likevel meg ikke forelsket i han..

 

Det du beskriver her er jo den klassiske fella så fryktelig mange damer går rett oppi.

 

De tenker tilbake til tenårene, og så innbiller de seg at å være forelsket skal være akkurat sånn, når de var skjelven i knærne og nervøse for å smile til noen etc.

Så tenker de at det er sånn det skal være, ikke sånn det er nå.

 

De glemmer helt at det var slik fordi de var i tenårene.

Å være i tenårene handler jo om å være nervøs og utilpass, for man vet jo ikke hva man driver med. Man driver jo og vokser til. Alt er jo nytt, man har jo ikke gjort det før.

Man er jo like nervøse og like superfornøyde med alt man gjør, for alt er jo dritkult!

Å drikke to øl er den største opplevelsen noensinne for en tenåring.

 

Kvinner burde heller tenke seg litt om, og forstå at man ikke kan forvente seg at ting skal være som når man var barn, man har faktisk blitt voksen, og da må man tilpasse seg livet som voksen.

 

Ja,hvordan skal en voksen forelskelse føles da? Skal man ikke ha litt hjerteklapp,og sommerfugler i magen da?Og en følelse av at vedkommende er helt fantastisk,uten irriterende feil?For feil finner man jo klart ved personen senere, men jeg i startgropen av ett forhold så skal det jo være ganske "rosa sky" opplevelse?Eller er det bare noe man opplever i tennårene? Jeg vil jo at personen jeg skal tilbringe resten av livet sammen med skal være attraktiv for meg.Og ja jeg tror på ett livslangt ekteskap:)

[Dame79]

Vær deg selv heller... Syns du han du holder på med nå er noe for deg så burde vel det være bra nok? Ser du etter egenskaper i en mann som er det samme som eksen din er det ikke sikkert det forholde vil vare i det hele tatt. Tørr å prøv noe nytt å ikke sitt å se etter feil.

 

Sier jeg som er 25 Nå bryr ikke jeg meg så mye om utseende heller,ser heller på det indre i stedet.. Prøv eet du også å ikke se etter feil eller noe av det du har gjort prøv noe nytt.. Du kan bli overrasket.

 

Ja,han nye burde være bra nok for meg,men jeg føler meg ikke forelsket i han.Men han er pen bortsett fra når han smiler..så ett lite problem der.Ellers så savner jeg ett bedre humør.

Jeg er meg selv,og ser ikke etter feil,men jeg ser vel etter hva jeg ønsker av en mann.Han må se bra ut, og vi må ha en god kjemi/godt humør.Først og fremst.Så kommer alt det andre.

Jeg har som jeg skrev helt først, daitet forskjellige typer menn.Men tiltrekkes og føler meg mest konfortabel med menn som ligner min x,med tanke på væremåte,og litt useende.

[Ideal]

Helt ærlig høres det helt håpløst ut dette her.

Du høres umoden og ureflektert ut.

Det er ikke rettferdig av deg å være en dårlig kjæreste for noen, ved at du går rundt og ikke egentlig er glad i de, ikke liker de, og drømmer om å være med en annen mann.

Det er jo helt forferdelig gjort.

 

Jeg vil gå så langt som å si at det er rett og slett råttent å gjøre noe sånt mot noen.

 

Videre mistenker jeg at du kanskje har psykiske vansker, bipolar lidelse / manisk depressiv, eller lignende.

 

Du burde bruke mer tid på å finne deg selv, og kanskje søke hjelp dersom du har psykiske vansker.

[toth]

Først og fremst: Det er et hav av forskjell på "nydelig" og "nylig"(som er ordet du leter etter).

 

Ellers hører jeg til dem som ikke tror at voksenforelskelse og barneforelskelse er det samme. Visst kan man få sommerfugler i magen når man er 30, men jeg tror det skal mye til, og er ytterst sjelden, at det blir like mye geléknær som når man var 14. Den voksne forelskelsen er mer "seig" i sin inntreden. Kanskje fordi man blander inn et tonn mer med fornuft og erfaring i startfasen av et forhold, og dermed holder seg selv mer igjen. Min erfaring er at i voksen alder går man fra nysgjerrig, til interessert, til forelsket(gjerne når man er sikker på det gjengjeldes), og potensielt ganske fort videre til det litt "roligere" nivået, hvor man er veldig glad i/elsker hverandre. Det er synd, men jeg tror man ofte hopper over mye av stormforelskelse-fyrverkeri-hodestups-fasen når man er litt eldre og har mer hemninger, og sterkere tøyler på egne følelser.

 

Når alt dette er sagt: vær så snill å IKKE bli sammen med eksen igjen, eller gi han inntrykk av at han har sjans. For hans skyld, vær så snill å la være. Du vil ikke ha ham nok, og han fortjener bedre enn at du skal "ta til takke" med ham.

[-Léon-]

Herregud for et rot.

Tror du bør gå inn i deg selv, prøve å reflektere hva du vil i livet og når du har funnet det ut så kanskje du kan bevege deg ut på dating markedet.

Skader vel heller ikke å prøve å ikke være så opptatt av utseende, siden du kommer ut som en veldig overfladisk jente slik du skriver og det høres ut som du brente deg litt med å tro at gresset var grønnere på den andre siden. Tenker med det at du dumpa kjæresten din, for å så innse at ingen andre kunne måle seg til eksen din.

 

Ser egentlig heller ingen framtid i fyren du har hukket tak i nå.

 

FYI; Så har jeg ikke lest igjennom hva de andre her har skrevet.

Endret 14. oktober 2011 av -Léon-

[Mr_skeptisk]

Først og fremst; lær deg rettskrivning!

 

Du er altfor overfladisk til å noensinne ha et bra forhold. Du ble sammen med ekskjæresten din for syv og et halvt år siden. Da var du 25 år gammel. Altså da du var på topp (aldersspennet 18-20 og 22- 26 er prime- time for jenter). Du fant plutselig ut at du var mye bedre enn ham.

 

Nå har du blitt feit, litt eldre og i en alder hvor alle menn er enten gift, forlovet eller samboere. Alle andre menn som er "ledige på markedet" er ledige av grunner som gjør dem uaktuelle (hvis ikke hadde de ikke vært ledige).

 

Han som du dumpa en gang i tiden ble plutselig et greit alternativ, og du vurder om han plutselig er blitt god nok igjen?

 

Jeez...

 

For en ufattelig negativitet og arroganse. Du dømmer og gjør antagelser på sviktende grunnlag. En jente som lurer på ting som dette fortjener å få seriøse svar, ikke slike tullesvar som du kommer med her. I tillegg til negativiteten og arrogansen generaliserer du også aldersgruppen 25-45(?). Du vil nok finne at det også finnes single menn i den gruppen, og alle er ikke single fordi de er uattraktive.

[Arinomi]

Det jeg lurer på er hvorfor du ble sammen med han "nye" selv om alt ikke var sommerfugler og rosa skyer? Kan det ha seg at du tok han kun fordi han ser ok ut og vil ha deg også?

Det er jo helt tydelige tegn på desperasjon, og det blir litt feil av deg å ta en tilfeldig mann og så lure på hvorfor du ikke er forelsket i han.

[Vatusia]

Hvis du allerede savner ting/ser et problem i den nye bør du kaste han unna nå, før det blir seriøst. Du vil nok aldri slutte å se et problem i smilet eller savnet et bedre humør om du allerede er opphengt i det. Skal du virkelig satse på noe, sats på fulle pakka, ellers vil du angre.. og det er fryktelig kjedelig å sitte der å angre med 1-3unger, hus og bil sammen. Da er det bedre å få 1-3unger, hus og bil med en som du føler er helt perfekt.