Spørsmål om jurytjeneste

[Gnurk!]

ok, jeg kan huske tilbake til ungdomsskolen da en lærer fortalte om jurytjeneste, men husker SVÆRT lite av det.

 

 

han snakker om at man fikk visse fordeler i løpet av året for å signe opp for dette, jeg lurer på hva er disse?

og i tillegg vil jeg gjerne vite hva som er kravsspesifikasonene for å signe opp for jurytjeneste? var litt vanskli å finne god info på nettet om dette

 

ettersom jeg ikke har noen som helst frykt for å dømme folk, og syntes fordeler hørtes flott ut så må jeg innrømme at dette hørtes meget interessant ut (spesielt om d er penger involvert)

 

innenfor kravsspesifikasjoner vil jeg gjerne ha så nøyaktig info som mulig; alder? kunnskap? etc etc

 

 

noen med mye peiling eller?

[krikkert]

Hvis motivasjonen din for tjeneste som meddommer/lagrettemedlem er at du ønsker å dømme andre for penger bør du ta noen gode harde runder med deg selv først. I tillegg er det ikke slik at du "signer opp" - du blir valgt av kommunestyret.

 

 

Kommunestyret foretar valg av meddommere innen 1. juli året etter kommunevalget (dvs, kommunestyret skal nå velge nye meddommere innen 1. juli 2012), og disse valgtes valgperiode starter 1. januar 2013. Det er visse personlige (domstolloven § 70), stillingsmessige (§ 71), og vandelsmessige (§ 72) krav som stilles.

 

Du må:

 

- Ha fylt 21 men ikke fylt 70 når valgperioden starter.

- Ikke være fradømt stemmeretten

- Ikke være under konkursbehandling/gjeldsforhandlinger eller være underkastet konkurskarantene

- Stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen du velges i senest den dagen valget skjer, og deretter gjennom hele valgperioden (sistnevnte fra domstolloven § 76)

- Norsk eller nordisk statsborger, eller være bosatt i riket i tre sammenhengende år før valgdagen

- Ha tilstrekkelige norskkunnskaper til å forstå rettsforhandlinger

- Være personlig egnet for å inneha dommervervet

 

Du kan ikke ha følgende stillinger:

- Stortingsrepresentant eller vararepresentant

- Regjeringsmedlem og visse tilhørende nære stillinger

- Fylkesmann / assisterende fylkesmann

- Ansatt i domstolsvesenet (herunder dommere)

- Ansatt i politiet (alle stillinger, fra Politidirektoratet til politidistriktene regnes), påtalemyndighet, eller fengselsvesen. Dette punktet inkluderer alle som er tildelt begrenset politimyndighet.

- Ansatt i overordnede stillinger i justisvesenet - Justisdepartementet og Domstolsadministrasjonen, her regnes også styret i Domstoladministrasjonen som ansatte.

- Studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen (ansatte faller også under punktet ovenfor)

- Praktiserende advokat/-fullmektig

- Kommunale stillinger som direkte forbereder eller bidrar til gjennomføringen av valg av meddommere/lagrettemedlemmer

 

Og til slutt, følgende merknader på rullebladet fører til utelukkelse:

- Ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år

- Alle former for forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven §§ 39 – 39 c,

- Ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig

- Betinget fengselsstraff, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig

- Bot for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen skjedde. Både forenklet forelegg, forelegg, og bot ved dom regnes

- Betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig

 

Samfunnsstraff regnes som ubetinget fengselsstraff. Samfunnsstraff med subsidiær fengselsstraff på mer enn ett år utelukker mulighet til å være meddommer/lagrettemedlem, subsidiær fengselsstraff på mindre enn ett år medfører at dommen må være mer enn 15 år gammel. I forhold til bøter er det verdt å påpeke at forholdet må kunne medføre fengsel i mer enn ett år - hva du ble idømt er derfor av mindre betydning. Verdt å merke er at overtredelser av vegtrafikkloven ikke kan straffes med mer enn ett års fengsel (vtrl § 31 første ledd), slik at ingen fartsbøter m.m. får betydning.

 

(Alminnelige) meddommere får godtgjørelse fra staten på kr. 250 per dag eller del av dag. Dette gjelder ikke for de som beholder full lønn fra arbeidsgiver. Visse typer meddommere (typisk de som er blitt meddommere på grunn av spesiell kompetanse) får godtgjørelse på kr. 1000 per dag. I tillegg til godtgjørelse for rettsdager kommer godtgjørelse for reise og diett etter statens reiseregulativer. Retten kan, hvis den finner det rimelig, tilkjenne dekning for tapt arbeidsfortjeneste i stedet for nevnte godtgjørelser. Dette følger av rettsgebyrforskriften kapittel 1.

[Gnurk!]

takk for svar

var mer ment som at jeg "kunne tenkt meg dette om bonusene var gode nok" dog

 

jeg mente å huske at man fikk noen goder selv om man ikke ble innkalt også?`men dette stemmer altså ikke?

 

i tillegg lurer jeg på "- Være personlig egnet for å inneha dommervervet" hva leggges i dette?

 

men må vente 2 år uansett da :\

[krikkert]

Det ligger såvidt jeg vet ingen "goder" i å utføre dette vervet ut over det jeg har nevnt ovenfor.

 

Når det gjelder vilkåret om personlig egnethet finnes det ingen sentral statistikk for hva kommunestyrene legger vekt på, såvidt jeg vet. Departementet har heller ikke gått nærmere inn på dette i sitt rundskriv til kommunene, og det foreligger ingen rettslige avgjørelser om spørsmålet (en dom avsagt av en dommer som ikke oppfyller kravene for å være dommer vil ikke være lovlig avsagt, fordi retten ikke vil være lovlig sammensatt).

 

I forarbeidene til uttalelsene er det lagt til grunn følgende (Ot.prp.nr.22 (2006-2007)):

 

Med « personlig egnet til oppgaven » menes at vedkommende må kunne følge forhandlingene i retten, forstå de problemstillingene saken reiser, ta stilling til problemstillingene og gi uttrykk for sin mening. Den som velges, må også forstå betydningen av å følge opp innkallinger, og kunne innrette seg etter regler for når det kan stilles spørsmål mv.

 

Dette er ikke kunnskapskrav - du skal ikke måtte være jurist - men det er visse krav til din personlige fremtoning. Du må være i stand til å forstå og gjøre deg forstått. Du må være i stand til å skjelne mellom hva loven er og hva du mener den burde være - et godt eksempel her er de to legdommerne som frifant damen som kjørte ned en motorsyklist fordi en MC er mindre enn en bil og dermed vanskeligere å se. Samtidig skal du dømme i samsvar med din egen samvittighet - det er derfor du er der som legdommer (i stedet for en fagdommer).

[Gnurk!]

hmm tusentakk forøvrig tror jeg at jeg hadde sagt meg uenig i den dommen, men har selvfølgeli ikke alle opplysninger

[krikkert]

Da hadde du vært enig med lagmannsretten. De var også uenige.

[Gnurk!]

godt å høre at det ordna seg til slutt

[Gaidaros]

Du må være i stand til å skjelne mellom hva loven er og hva du mener den burde være - et godt eksempel her er de to legdommerne som frifant damen som kjørte ned en motorsyklist fordi en MC er mindre enn en bil og dermed vanskeligere å se.

 

Ja,ja... noen blir frikjent fordi de er dårlige til å kjøre mens andre blir frikjent fordi de er gode til å skyte.

Jfr.

http://www.dagbladet.no/2011/10/07/nyheter/gjengkriminalitet/young_guns/skytevapen/18481103/

 

G