Beslutningsvegring i alle aspekter av livet

[Stulle]

Hei

 

Jeg sliter med en helt sinnssyk form for beslutningsvegring.

Alle større avgjørelser, dvs. større enn hva skal du ha til middag (selv om jeg også der sliter, så jeg spiser stort sett det samme hver dag for å slippe å velge), takler jeg ikke.

Kjøp av bærbar PC har jeg for eksempel slitt med i over halvannet år nå, så jeg er per dags dato student UTEN PC. Ganske godt gjort. Jeg har returnert et utall PCer på angrefrist (selvsagt uten at den er blitt forringet), da jeg blir helt fortvilet over en eller annen mindre defekt som MULIGENS er bedre på en eller annen PC jeg aldri kommer til å bli fornøyd med heller. Dette har kostet meg ganske mange tusener i frakt og gebyrer allerede.

 

Er det noen som sliter med det samme? Jeg kan finne på å stå og velge sjokolade i fem minutter uten å komme nærmere en avgjørelse, og med større avgjørelser blir det til at jeg ikke klarer å ta valg. Jeg har en hel masse tilgodelapper på sportsbutikker fordi jeg ikke klarer å handle joggesko for eksempel, jeg finner alltid en eller annen feil som gjør at jeg bytter de inn.

 

Det tærer på meg

[del_diablo]

Hva har psykolog sagt?

[Stulle]

Sikkert ingenting som ikke lekmenn klarer å hjelpe en med. Tulleutdanning.

[del_diablo]

Så du har ikke vært inn, eller så har du vært inn til en inkompetent tulling når du var mindre? hmmm

Greit nok.

 

Så hvordan klarte du å velge linje på VGS da? Vis jeg tolker det riktig så startet du på VGS i år?

[Stulle]

Snart ferdig med bachelor jeg.

På VGS tok jeg det opplagte som ikke krevde noen stor beslutning: allmenn.

Dessuten har dette bare tatt av ettersom jeg har fått mer og mer penger (det er mer slitsomt å ta avgjørelser år man vet hvor mye man må jobbe for å få råd til det)

[vidor]

Det er vel kanskje et perfeksjonisme-aspekt i dette.

Du er redd for å gjøre et valg som er mindre enn perfekt så derfor angerer du deg, selv om du har bruk for gjenstanden du har kjøpt.

Det er noe som heter buyers remorse (kjøpsanger) som du kan lese om her;

http://en.wikipedia.org/wiki/Buyer's_remorse

Som du ser er det en form for angstlidelse, altså angsten for ikke å ha valgt det rette. Alle har vel det i større eller mindre grad, men ikke så mye at det blir så problematisk som det du legger fram.

 

Det kommer alltid en nyere modell, men om man tenker slik kommer man ingen vei.

 

Vi har jo ingen praktisk mulighet til å ha full oversikt over noen ting som helst siden alt er konstant i utvikling, så da gjelder det å fokusere på behov. Altså hvilket/hvilke behov er det du ønsker å tilfredstille, og så leter du etter 4-5 produkt som matcher kriteriene dine og så velger du det som appelerer til deg, og så ferdig med den saken så lenge produktet fungerer til formålet.

 

Når det er sagt henger noen typer av angst ofte sammen med depresjon og ved depresjon er beslutningsvegring veldig vanlig.

Tillitsproblemet du forteller om sier vel også en god del om at dette kan være tilfellet hos deg, for mistillit har alltid en rot i noe, som regel nærmeste familie eller personer i oppvekstmiljøet.

[Bjarnemann]

Du kan trøste deg med at du kan spille i den neste Fjordland reklamen, og sikkert gjøre noen gryn der

[Bytex]

Evt jobber han med en oppgave som har som navn "Se effekten av å late som man er mannen i Fjordland-reklamen på ordentlig"

[Isbilen]

Kvitt deg med tanken om at det perfekte valg er mulig.

[Scorpion88]

De fleste bærbare PC'er er elendige da. Synes ikke det er rart at du har vanskeligheter med å bestemme deg, da det er så mange elendige å velge mellom.

Endret 9. oktober 2011 av Scorpion88

[Ekko]

Valg som angår penger kan jeg skjønne du rasjonelt kan rettferdiggjøre å utsette eller bruke mye tid på.

 

Men når det gjelder middagen eller sjokoladen, hva foregår i hodet ditt som gjør at du ikke kan ta det du har lyst på der og da?

 

Jeg merker ofte at når jeg skal ta valg så er et raskt valg bedre enn "det riktige valget". Det kan være viktigere å kjøpe en PC nå og få brukt den mens du trenger den, enn å vente på den nye modellen, eller prisfall. Det er nå du trenger PCen, ta et raskt valg nå og hold deg til det.

 

 

Samme for middagen eller sjokoladen. All den tiden og bekymringen du bruker på å gå frem og tilbake "koster" deg mer enn å spise noe som er godt, men ikke det aller beste.

 

Tenker du av og til slik?

Endret 10. oktober 2011 av Ekko

[nebrewfoz]

Det tærer på meg

Du trenger hjelp - og av andre enn tilfeldige anonyme tullinger på et diskusjonsforum.

 

Hjernen er et rart organ som kan venne seg til enkelte "unormale" handlemønster, men det er fullt mulig å trene den opp til et annet handlingsmønster - hvis man trener riktig. Som regel er det ikke nok å bare "ta seg sammen" - det er kun en opplagt oppskrift når det gjelder andres problemer.

 

Det er mulig du bare er en kort avstand unna å bli en skikkelig 'fanboy' som kun holder seg til et lite antall merker og skyr alt annet. Det er bare om å gjøre å få 'hektet' deg på noen bestemte merker. (Apple er en opplagt kandidat innenfor mobil & data, da de tilbyr et meget begrenset antall modeller sammenlignet med konkurransen.)

Ikke glem det jeg sa om å ikke høre på tilfeldige forumbrukere.

[Bytex]

...og dermed skal han ikke høre på deg heller.

[Stulle]

Ikke sant!

 

Min erfaring er at folk som vidor og Ekko har mer å komme med enn ett enkelt menneske man har en dialog med ukentlig eller ånedlig over en periode (altså psykolog/psykiater).

 

Min løsning hva gjelder matvarer og snop, over lenger tid, er at jeg spiser det samme uke etter uke, da det krever minst tankemessige ressurser.

 

Klær har jeg ikke kjøpt nytt på flere år. Her er bytterett fint å ha. Synd tilgodelapper kun er gyldige i ett år som oftest.

 

Fikk nettopp en PC kreditert på angrefrist, så da er jeg nødt til å forsøke å velge igjen.

 

Jeg er egentlig en opplagt "fanboi" ja, men det blir nok aldri Apple. Lenovo er nok nærmere mitt hjerte (men med Lenovoer klarer jeg aldri å rettferdiggjøre prisen f.eks).

[Bytex]

Nei. Det du gjør er å bagatellisere det, men fremdeles ha problemet. Du luller deg inn i troen om at ingen kan fikse det, og bare fortsetter i evigheten med tvangstankene dine. Letteste vei er å ikke ta tak i det, tross alt. Det er det du ikke gjør.

 

Å prate om det på et anonymt forum kan være litt til hjelp for deg selv personlig, siden du får ut tankene til "noen". Men ingen her kan gi deg noen råd eller verktøy som du kan bruke for å hjelpe deg selv. Vi kan bare nikke og si "mmmjaa, mmmjaa, det høres interessant ut det du sier der".

Endret 10. oktober 2011 av Bytex

[Stulle]

Vel, slik er det jo med alle trådene på dette forumet. Ingen psykolog klarte å tukte meg til å gjøre noe med depresjonen i ungdomsårene heller. Tror egentlig ikke alle mennesker har det i seg å forandre tankesettet. Da er man forvist til å få litt sympati for å klare hverdagen som sosialt og beslutningsmessig avstumpet.

 

Ellerno =)

[nebrewfoz]

"Rare" folk finnes overalt.

Om ikke annet bidrar de til at folk flest kan si til at seg selv at de kanskje ikke har det så ille allikevel.

 

Men det er jo en mager trøst for "den rare".

 

Seriøst, jeg tror trådstarter hadde hatt godt av å komme seg ut av den "grøfta han kjører i" nå, og jeg tror ikke han klarer det uten kyndig hjelp. Oppmuntrende tilrop fra folk som går forbi på veien kan jo bidra til å gjøre tilværelsen lysere i korte perioder, men det forandrer jo ikke på det faktum at man er i grøfta, da.

 

Det finnes kanskje bøker som kan lære en hvordan man skal komme deg opp av grøfter på egenhånd, men jeg har større tro på å bringe en "mental trener" inn i bildet for å lære en det. Folk "kureres" for flyskrekk, edderkoppskrekk, osv. hver dag, og det er ikke noe annet enn en mindre "reprogrammering" av hjernen det er snakk om. Jeg tipper at beslutningsvegring har tilsvarende årsaker og kan fikses på tilsvarende måter. Men jeg er som sagt kun en tilfeldig tulling på et forum - kontakt fagfolk. Start med fastlegen, for eksempel.

[Stulle]

Fastleger og "fagfolk" er noksagter, med mindre man har flaks og finner den ene, gode. Skal man noe her i livet må det ordnes selv. Klarer man det ikke selv, vil man aldri få en forandring. Derfor blir det aldri en forandring.

[Bjarnemann]

Enig. Heller spørre på et forum og få flere meninger enn å betale en sopp masse penger for noen piller.. Men man kan jo såklart finne gode folk også.

[vidor]

Statistikken for salget av selvhjelpslitteratur gir vel en god indikasjon på at det siste som tas opp her stemmer ganske bra.

Det som er greia med det er at du separerer informasjon fra person, og de som sliter med tillitsproblemer til autoritetspersoner får da dekket sine behov uten å forholde seg direkte til en person i et skjevt maktforhold som nettopp ofte er det som har vært trøblete før.

 

Egentlig litt paradoksalt at de som har størst behov for hjelp ofte er de som er minst mottakelige for det. Dette er psykologer/psykriatre og andre helseprofesjoner veldig klar over. Hvis ikke de klarer å bygge tillit kommer de heller ingen vei med den terapeutiske relasjonen og de intensjonene som ligger der.

 

Hver og en er nødt til å ta eierskap til sine problemer og jobbe med dem om man skal komme seg noe vei. Det å lage en overkommelig slagplan er første steg, deretter bit for bit å jobbe mot målene. Fungerte ikke planen må man spørre seg hvorfor og finne ut av det og revidere planen. Hvis man føler man stanger hodet i veggen så er det kanskje lurt å oppsøke nye innspill og ideer ulike steder for å få inspirasjon til endringsprosessen.

 

Det finnes alltid løsninger, man må bare finne dem, men det er viktig at man kjenner seg selv og sine behov, og også at man kan se og hensynta andre personer på en balansert måte.

 

Fordelen med helsepersonell er at de har en utvidet forståelse for hvordan kropp og sinn fungerer, noe de kan bruke for å raskere identifisere problemene slik at man kommer nærmere løsningene enn om man skulle finne ut alt på egenhånd.

 

Det er få som med fullt navn ønsker å innrømme problemer og å blottlegge seg for folk, uansett hvor mye utdannelse eller taushetsplikt vedkommende skulle ha, men noen ganger er også det nødvendig. Forumet her fungerer jo på mange måter som en slags anonym selvhjelpsgruppe, men det er viktig at det ikke bare blir en sympatisanking, men også tips til konkret endring.

 

We're all in the gutter, but some of us are looking up at the stars. - Oscar Wilde