Det og si elsker deg.

[largem]

Ja når og hvorfor sier dere elsker deg, til partner eller lignende?

 

Dette har jeg veldig problemer med:( for jeg vet ikke om jeg elsker partneren min eller om jeg elsker å være i forhold og være med noen. Noe hjelp?

[killthenavy]

Det er vel bare noe du vet ? Du skal jo ikke måtte tenke deg om, når det gjelder noe sånt Elsker du ikke partneren ennå, så gjør du bare ikke det. Det kommer nok senere, om det er et seriøst forhold.

 

Jeg for min del har ikke vært i et forhold ennå (sånn offisielt) Men, jeg blir fort glad i personer, men jeg tror jeg har en høy terskel for å elske noen... Jeg må jo først kunne stole på personen (noe jeg har problemer med, grunnet barndommen). Men det kommer vel en dag for meg også

[Dr. Brodsky]

Etter noen forhold lærer du deg når det passer å si det. Jeg, som har vært i noen forhold, kan gi deg noen tips på veien:

* Om du tror du elsker henne, ikke si det

* Om du vet du elsker henne, ikke si det

* Om hun sier det til deg, prøv å komme unna med å ikke si det, om du mislykkes, si det

* Dagen dere har deres første alvorlige/store krangel og du vet at det er du som har tabbet deg ut, si det!

Endret 9. oktober 2011 av Må jeg?

[Girly]

Vi sier det til hverandre hele tiden, i mange forskjellige sammenhenger. Både når vi snakker om vanlige ting ansikt til ansikt, og når vi snakker over telefon, og når han skal dra et sted. Dette er lett for oss fordi vi har vært sammen en god stund, vi stoler på hverandre og vi vet at vi elsker hverandre.

 

I ditt tilfelle syns jeg at du skal vente med å si det, hvis du er usikker. Det er ingenting som haster! Når du føler for å si det vil det sannsynligvis gli ut av seg selv Og når det skjer vil du innse at det ikke er noe farlig, at det er en helt normal ting å si til kjæresten sin. Og ordene forandrer også veldig lite (selv om at vi ser på filmer at det endrer alt).

[largem]

Jeg greide og si det til partneren min i Helgen det føltes veldig riktig, men det var i en sammenheng hvor vi snakket om oss i forholdet (noe sam var deilig siden flere ting jeg har vært usikker på)

 

Jeg sa at det er ikke et ord man bare slenger rundt. Men jeg sa at jeg aldri har følt det før på den måten, og at med den forrige partneren min sa jeg noe jeg virkelig ikke mente. Jeg sa at jeg elsker deg, og ho ikke trengte og si det tilbake men at jeg ville ho skulle vite det. Da fikk jeg et stort smil og et ømfintelig kyss:)

[medisinOmsider]

Det har lite å si når. Det å "elske" noen er ikke noe fysisk. Det vil bare si at du er på et punkt i livet ditt hvor du har tid til å være sammen med noen, det er ingen bedre som har vist interesse foreløpig, og inntil videre kan "elske" den personen du er sammen med. Ganske meningsløst i større sammenheng. Tilbringer du tid med noen, vil du etterhvert bli knyttet til vedkommende. Dette båndet fører til et samhold (ofte pga latskap for å finne noe nytt, eller frykt for ensomhet) som varer så lenge behovet er der. Så glir man fra hverandre og ender opp med å "eeelske" noen andre like mye(Ikke at det å elske kan kvantifiseres). Det trenger ikke å gå lang tid. Se på partneren din mer som en ting som er kjekk å ha for øyeblikket og bruk dem for det de er verdt. Selv vurderte jeg å date en spansk jente fordi jeg skulle lære meg spansk. Eksen min dater en elektriker nå, fordi det er praktisk. Hun er student og det at han har bil og hus skader ikke. Da får hun bedre levestandard igjennom studietiden. Ser ut som folk aldri lærer på denne fronten.

[Dame79]

En "kompis" av meg, sa til meg her en dag at han elsket meg,pr. SMS. Jeg vet han liker meg,men jeg vet at jeg ikke har fortalt mye om meg selv,og at han dermed kjenner meg så godt.Han kjenner lite til for eks mine dårlige sider,bakgrunn osv..så dermed så har jeg vanskeligheter med å ta det han sa der seriøst. Vi er ikke sammen, vi er venner,med utsikter for noe mere kanskje..og har vel vert venner i ett halvt år nå.

Prøver han bare å si at han liker meg veldig godt bare?Eller forventer han ett svar fra meg tilbake?

 

For min del så mener jeg det er mere riktig å si jeg elsker deg når man kjenner personen godt,både gode og dårlige sider, for det å elske en person er jo å,være veldig glad i den personen til tross for de feilene den personen har..er det ikke det?

 

Jeg er 31 og han 28 år by the way

[largem]

Noens tror jo på kjærlighet ved første blikk, men hvis dere har kjent hverandre såpass lenge kan det jo hende at han faktisk elsker deg og vil at du skal bli hans:) men men er ikke noe ekspert. Du er noen År eldre og har nok litt mere erfaring enn meg:) men du kan jo tenke etter da et og et halvt år er mye tid på å bygge opp følelser på

[Roger865]

Det har lite å si når. Det å "elske" noen er ikke noe fysisk. Det vil bare si at du er på et punkt i livet ditt hvor du har tid til å være sammen med noen, det er ingen bedre som har vist interesse foreløpig, og inntil videre kan "elske" den personen du er sammen med. Ganske meningsløst i større sammenheng. Tilbringer du tid med noen, vil du etterhvert bli knyttet til vedkommende. Dette båndet fører til et samhold (ofte pga latskap for å finne noe nytt, eller frykt for ensomhet) som varer så lenge behovet er der. Så glir man fra hverandre og ender opp med å "eeelske" noen andre like mye(Ikke at det å elske kan kvantifiseres). Det trenger ikke å gå lang tid. Se på partneren din mer som en ting som er kjekk å ha for øyeblikket og bruk dem for det de er verdt. Selv vurderte jeg å date en spansk jente fordi jeg skulle lære meg spansk. Eksen min dater en elektriker nå, fordi det er praktisk. Hun er student og det at han har bil og hus skader ikke. Da får hun bedre levestandard igjennom studietiden. Ser ut som folk aldri lærer på denne fronten.

Noen gang falt deg inn at eksen din kanskje elsker denne elektrikeren og vil være med han? Det tror jeg ikke har falt deg inn, og derfor har du et forvridd, bittert og kynisk syn på det å elske noen.

[medisinOmsider]

Realistisk syn.

[Prusk]

Dakar. Har du blitt dumpa?

 

Man kan sikkert lære å elske noen fordi det er beleilig å ha den personen i livet sitt. Andre tilpasser livet sitt for å være med den de elsker.

[medisinOmsider]

Dakar. Har du blitt dumpa?

 

Man kan sikkert lære å elske noen fordi det er beleilig å ha den personen i livet sitt. Andre tilpasser livet sitt for å være med den de elsker.

 

Nei, jeg ble sluppet fri. Jeg bommet totalt. Jenta var super psykisk syk. Jeg hadde ikke hjerte til å gjøre det slutt og ventet derfor lenge på at hun skulle ta steget. Noe hun gjorde på en meget grisete og utakknemlig måte.

 

Ikke nedlat meg med "Dakar", din pissemaur.

[Prusk]

Nedlatende eller medlidende. En psykopat vil ikke se forskjellen.

Siden du var borti en som var psykisk syk, så må alle være det?

 

Elsket du henne, eller var hun et objekt på din vei her i livet?

- Før du svarer, hvem var psykopaten?

[medisinOmsider]

For meg er de to ordene omtrent synonymer. Alle er ikke psykisk syk, det viktige her er at det jeg har erfart viser hvor utrolig lite viktig det er å nettopp kaste bort mye tid på en person utover det å ha sex. Sex får man alltid tilgang på. Jeg kan ikke svare på det spørsmålet om jeg elsket henne fordi jeg ikke erkjenner den allmenne betydningen av det ordet. Det å "elske" er fantasi. Det hører til i eventyrene. Alt i alt, jeg kastet bort veldig mye tid kun for å jevn tilgang på sex. Angrer så intenst på at jeg ikke prøvde meg på søsteren når hun var singel en stund.

[pakini]

Ja når og hvorfor sier dere elsker deg, til partner eller lignende?

 

Dette har jeg veldig problemer med:( for jeg vet ikke om jeg elsker partneren min eller om jeg elsker å være i forhold og være med noen. Noe hjelp?

 

Ja, si det! Min samboer er den 2 jeg sier det til, jeg er 27år. Og hvordan jeg vet ejg elsker han, det er vanskelig å forklare, men jeg gjør det, elsker han masse! Sikkert fordi han utfyller meg på alle områder...

[V.I.C]

Nå har jo jeg bare sagt "jeg elsker deg" til en person, og det gjorde jeg fordi jeg følte at "glad i" eller "du betyr mye for meg", ikke var dekkende nok for følelsene mine for henne.

 

Jeg sa det vel etter vel 4 mnd, noen syntes det er raskt andre ikke(alt er jo subjektivt når alt kommer til alt). Hun sa det ikke tilbake da. Det er også noe man må ta høyde for; man kan ikke kreve at den andre skal gjengjelde akkurat den dimensjonen, akkurat når en selv føler det. Det må man respektere. For øvrig tok det vel et par uker eller noe før hun sa det til meg.

 

Jeg vil også tro at det er mye forskjell i hvor ofte man sier det til hverandre; forskjellige folk tillegger ordene forskjellig betydning og kraft. Det er jo ikke noe rett og galt. Men jeg mener at man må si det fordi man mener det, ikke fordi man føler at man er nødt. Eller i et gjengjeldelsesperspektiv.

[Vatusia]

Jeg sier det fordi jeg mener det. Jeg har kun elsket ett menneske i mitt liv og det er han, jeg bare visste det en dag. Aldri tvilt på det.

 

Nå mener jeg også at når man først elsker et menneske så slutter du aldri å elske personen heller, hvis du brått slutter å elske personen så elsket du han/henne aldri i utgangspunktet. Selvom det skulle bli slutt mellom meg og han vil jeg alltid elske han. Selvom han skulle ha omtrent drept meg ville jeg alikevel elsket han, men jeg ville selvsagt ikke bli hos han.