Ideer og tanker rundt det norske skolesytemet

[Nebuchadnezzar]

Her vil jeg dele mine tanker om det norske skolesystemet. Hvordan min erfaring har vært. Hvorfor dette opptar meg, hva som er bra, dårlig og hva som kan forbedres.

 

For å begynne litt om meg selv. Jeg er en skoleflink person med gode gener, mesteparten av slekta består av høyt utdannede personer, mesteparten sivilingeniører, leger osv. Flere har deltar i diverse matte, fysikk og kjemiolympiader og reist til Europa for å konkurrere.

 

Gjennom hele skolegangen min har jeg tatt det rolig, både gjennom ungdomskolen og videregående gjorde jeg knapt lekser. Jeg gikk på en av de vanskeligste skolene å komme inn på i Bergen, og dette gjorde at jeg ikke gikk ut med toppkarakter. Men fortsatt svært gode karakter. Eneste skolearbeid jeg gjorde var obligatoriske innleveringer, fremføringer øvde jeg litt på dagen før, og prøver øvde jeg også litt til dagen før. Gjennom hele skolegangen har jeg omtrent kjedet meg, mye av fagene er for lette. Mens andre er uinteressante. Jeg er, og har vært glad i matte. Men innad i skolesystemet opplevde jeg ingen stimulans, og ble jeg ferdig med arbeidet fikk jeg et klapp på skulderen. Før jeg måtte vente på resten av klassen.

 

Ville je vite mer, eller lære mer måtte jeg gjøre dette på egenhånd. Fordi læreren visste om enn godt, kun det som stod i læreboka.

 

Akkuratt nå så går jeg LUR. Lektorutdanning Realfag på NTNU, med innebygget master. Med selvsagt mål å bli lærer. Jeg har et brennende engasjement innen matematikk, og håper å kunne videreformidle dette til elevene på en god måte. Ønsker også å tenne en gnist hos elevene, og gjøre de interessert i disse fagene.

 

Så det er min bakgrunn for mine videre uttaleser.

 

Hva den norske skole gjør bra

 

 

 

Det den norske skolen gjør som er bra, er at miljøet på skolene er meget bra. Mengden mobbing i skolen er holdt på et lavt nivå og trivselsfaktoren hos elevene er høyere enn i våre naboland.

Vi har også et åpent skolesystem som tilbyr gratis utdanning til alle.

Skolenettet er godt utbygget, slik at alle har tilgang på en skole i nærheten.

 

Læringen som foregår i skolen er konsentrert. Vanskelig å forklare, men noen skoler og land. Fokuserer på åpne løsninger, krativ utfoldelse, vi skal tegne og snakke om følelsene våres...

I skolen vår er det et veldig klart og definert system, med klare regler og grenser.

 

Skolen er også mer mennesklig enn andre steder. Ja finnland og for eksempel Japan har bedre resultater, men her er også skolen mer mekanisk. Spesielt i japan er det mer en puggeskole, enn en skole som fokuserer på tenking.

 

I norge er vi flinke til en viss grad, å prøve å fokusere på refleksjon, diskusjon, gruppearbeid osv.

 

 

 

 

Hva den norske skole ikke gjør så bra

 

 

 

Det norske skolesyetemet har dessverre flere mangler. For det første legger skolesystemet seg på holdningen "Alle skal med, ingen slipper unna". Skolen i dag er indelt på denne måten. Du og vennen din er født i samme år. Derfor er dere helt like, kan like mye, og ønsker å lære like mye om alt. Skolen har en svart firkantet boks som alle skal gjennom, og den heter læringsplanen. Kan du for mye blir dette høvlet vekk, fordi du skal gjennom læringsplanen og bare det. Kan du for lite glir du bare gjennom. Videre så er skolesystemet basert på holdningen av at kjettingen ikke er sterkere enn det svakeste leddet. Det betyr at elever som sliter bestemmer ofte tempoet til klassen. Når dette ikke er tilfellet så går klassen bare videre, og om du som elev ikke kan noe så er dette din feil.

 

For eksempel om du ikke forstår divisjon, også går klassen videre fra temaet om divisjon lærer ikke du deg det. Og senere vil du ha problemer med nye temaer, fordi du mangler et godt fundament.

 

Det at elever kan så mye er ikke så viktig, så lenge de klarer å pugge noen sider en dag før en prøve. Betyr dette at eleven kan stoffet. Klarer ikke eleven pugget stoffet har eleven et problem.

 

I en klasse og på skolen er det et fastsatt tempo på undervisningen utifra læreplanen, ikke utifra elevene selv.

 

Skolesystemet i dag prøver å fokusere på læring, og for å oppnå å lære noe så har vi eksamener og prøver. Men paradoksalt nok så er det ofte prøver og eksamener som tar fokuset bort fra læring og forståelse. Hvem bryr seg om at jeg kan noe? Målet mitt på skolen er ikke å lære noe men å oppnå gode karakterer. Dette oppnåes via kopiering fra andre elever, intens pugging før prøver og intens rumpeslikking.

 

Videre om du vil ta videre utdanning enten fra ungdomsskolen eller videregående så vektlegges alle karakterene like mye. La oss si at du er et mattegeni, som er helt enestående når det kommer til tall, og forståelsen av disse. Eleven er svak i engelsk, norsk, heimkunnskap osv. Siden alle fagene teller like mye vil denne eleven ikke kunne ta den utdanningen hun vil, siden alle karakterene vektlegges like mye.

 

På samme måte betyr det at om du har toppkarakterer, i norsk, engelsk, og firere i realfag, kan du fortsatt komme deg inn på studier som fokuserer tungt på matte og fysikk.

 

Så ja, har du ikke gode karakterer i matte og fysikk, kan du ikke bli kokk. Selvfølgelig satt på spissen.

 

Et annet problem er dessverre lærerene. De aller fleste lærere i dag har ikke en skikkelig utdanning, og det vi har blitt fortalt er at bare ca 10% av alle lærere har mer enn 60 studiepoeng i det faget de underviser i (Tilsvarer et år på universitetet). Kravene for å ta en lærerutdanning er også lavt, og har du for eksempel en utdanning innen biologi holder det å ta et år PPU (Pedagogisk seminar, og litt praksis) før en kan bli lærer.

Ute I periferien er det også skremmende hvor lave krav det faktisk er for å bli lærerer.

 

Karakterkravene varier rundt om kring i landet... Problemet er at en 6`er i matte på en byskole, er ikke det samme som en sekser på en skole ute på bondelandet. Karakteren din avgjøres av læreren din, og denne er svært subjektiv. Har du en lærer som hater innvollene dine og lager vanskelige prøver, kan du se langt etter gode karakterer. Selv om du er flink.

 

 

 

Hvordan den norske skole eventuelt kan forbedres

 

 

 

 

I mine øyne gjør den norske skole mye bra, men det er mye som kan gjøres langt bedre. For det første trenger vi strengere krav for å bli lærer. I finnland er det slik at du ikke kan bli lærer uten at du har en relevant master i det du skal undervise i. Videre så får lærerene god oppfølging første året etter endt opplæring. Og det faget som har høyest poenggrense i finnland er førskolelærer. Det sier litt om det finske skolesystemet.

 

Skolesystemet i dag tar ikke høyde for at folk er forskjellige. Jeg mener det er langt mer natulrig å dele inn i klasser eller små grupper utifra hvor interessert du er i faget, og hvor flink du er. Dette skal være individuelt i hvert fag. Men ha et minimumskrav alle må igjennom. Et minimumskrav som hver enkelt elev må klare.

 

Her ser jeg for meg at undervisningen gjerne foregår i halvstore grupper. Alla de klassene vi har i dag. Her ser jeg for meg at eleven sitter og jobber med utleverte ark eller på maskin i sitt eget tempo. Det bør også gå rundt et par hjelpelærere for å forklare og veilede elevene. Det skal ikke være et krav om at alle skal gjennom like mye og alt.

 

Det jeg også føler er nyttig er bare sitte i små grupper å diskutere stoffet. Gjerne ha noen oppgaver en skal diskutere og svare på. Gjerne også ha hjemmeoppgaver som skal løses. Dagen etterpå kan man snakke sammen i små grupper om oppgavene.

 

Så tanken er at man kommer på skolen, og går igjennom et felles tema i for eksempel matematikk.

Så vil neste time gå ut på at en sitter å jobber med en del innleveringsoppgaver.

Neste dag så sitter en i små grupper og diskuterer innleveringsoppgavene. Ideelt sett så kan flinke elever hjelpe de elevene som ikke har fått til alt. Eller ikke ønsker å jobbe like mye med stoffet.

 

I norsken kan en gjerne høre på et foredrag, før en jobber med for eksempel grammatikkoppgaver eller skriver stil. Dagen etterpå kan en for eksempel sitte å diskutere ulike temaer i norsken, og lese og rette stilene. Her kan for eksempel 6 elever, diskutere 6 stiler fra en annen gruppe. Gi noen kommentarer og slikt. Eller elevene kan utføre et litt større prosjektarbeid, kan være alt mulig.

 

Så tanken er kortere foredrag med lærer, større fokus på å gjøre oppgaver. Gjerne for hånd også levere inn på data, mer fokus på mindre grupper og diskusjon. Et mer interaktivt system, hvor en slipper å sitte passivt i timene. Små grupper med en hjelpelærer.

 

Videre så teller ulike fag ulikt. Vil du gå en bachelorutdanning i matematikk, skal matematikk og fysikkfag vektlegges mer enn andre fag. Nei, realfagspoeng er ikke det samme. Og matematikk er bare et eksempel. Det samme skal gjelde for andre linjer og utdanninger.

 

Mer et fokus på "kontinuerlig" vurdering. Små oppgaver som leveres inn. Gis ikke karakter. Men legges bare til et barometer som indikerer nivå. Er man på et høyt nokk nivå så kan en gå videre.

For å fullføre videregående må¨en ha oppnådd et minimumsnivå i alle fagene.

 

Fokusere i større grad på forståelse enn pugging. Hvorfor er salpetersyre den sterkeste syren, hvorfor blir det varmere når det regner, hvorfor brøt hundreårskrigen ut.

Litt mer praktiske anvendelser av fagene for de som ønsker det. Gjerne ett og annet foredrag fra en som studerer faget. Skape motivasjon.

 

 

 

 

Så ja, mine tanker om skolesystemet. Gjerne diskuter forslagene mine her, og egne ideer og tanker om temaet =)

[del_diablo]

Min største klage, hvilket dere som aldri gikk realfag aldri vil forstå:

Per definisjon hadde jeg ikke ordtellige mattetimer før jeg begynte på R1, og da jeg var på andre året på videregående. Skulle ha møtt på mye av det materialiet i f.eks 7 eller 8ende klassen i stede for 4-5 år senere.

Og det er 1 irritasjonsmoment til med dette: Alle de som hater mattematikk har aldri hatt "hard mattematikk", de har kunn har hatt svak artemetikk og noen få lignender med noen lærere som sannsynligvis ikke kan jobben sin.