Finnes det bra psykologer?

[Paxinox]

Innser at min spørsmål er smålig urasjonelt. Da defineringen "bra psykolog" er totalt relativt.

 

Men anyways,

 

jeg har gått hos psykolog i 10 mnder på Lillestrøm DPS, og må si at jeg er snarere misfornøyd etter 10 mnder og cirka 20 timer.

 

Jeg har en veldig sterk bakgrunn i fanatisk kristent miljø. Gikk som barn i OFK (ledet av Hans Bratterud), deretter som tenåring i Moss Bibelsenter frem til jeg var 19 år.

 

Dette skadet meg kollosalt, og jeg har flere livstider med angst og deppresjon (føles sånn ut, innser at jeg sikkert overdriver med mengden), og ofte er dagene en kamp for overleve mitt eget sinn.

 

Uten å gå dypere inn på dette.

 

Psykologen har så langt gjort følgende:

 

* Testet meg for BiPolar (jeg scoret for lavt)

* Gitt meg medisiner (2-3 forskjellige)

* Pratet, pratet, pratet. Standardiserte råd her og der. Ting jeg har hørt alle andre steder før. Kanskje 1 eller 2 unike tips jeg tok til meg over 10 mnder.

* Sittet og hørt på meg fortelle om fryktelig mye om min fortid, mine foreldre, mine venner, min seksualitet, mitt sinn, mani, tvangstanker, selvtillit, svakheter og styrker, osv osv.

* Og nå driver vi med en form for oversiktskart. Fra jeg ble født, frem til nå, hendelser osv i mitt liv.

 

Medisinene jeg fikk utskrevet fungerte meget dårlig i min erfaring. Jeg vet jeg prøvde dem over en meget kort periode, så innvirkningene tok sikkert ikke nok plass. (7-14 dager) men i det jeg leste bivirkningene til medisinene, gav jeg dem fullstendig opp. De avgjørende faktorene her er: 1) Motvirker euforia (åndelig visshet og overnaturlig tro kan tolkes som euforia i større grad, av "utdannede" leger) 2) Ekstremt mange bivirkninger

 

Etter alt dette føler jeg virkelig at ting ikke har blitt bedre, og etter en time hos henne har jeg følt at ting har blitt utrolig mye værre, dette har skjedd opptil flere ganger. Andre ganger har jeg følt meg litt bra. Men mine selvdestruktive sider fjerner gjerne dem fra hukommelsen i det minste trykker de positive tingene ned ganske fort.

 

Jeg så på en amerikansk film for noen år siden, med en kjent skuespiller som også har spilt mafia. Han spiller i denne filmen en psykolog, som hjelper en student. Husker jeg så sånn opp til ham da jeg var yngre. Jeg har tenkt igjen, og igjen, og igjen, hvor herlig hadde det ikke vært, og fått ham som psykolog?

 

Men dette er jo bare film.

 

Finnes det orntlig bra selverfarne psykologer som ikke bare siterer ting fra bøker? Som faktisk har evner til å hjelpe en? Utover generell samfunnskunnskap?

 

Jeg har hobbystudert litt psykologi, masse nlp, masse selvforbedrings-filosofier, en del Eckhart Tolle, litt The Keys (Maharaja), litt hypnose, og jobbet med meg selv kraftig i 8 år (siden jeg kom ut av det kristne fanatiske livet).

 

Jeg føler på en måte at jeg har kommet langt, men på en annen måte at jeg går i sirkler, og må lære ting om igjen som jeg lærte da jeg var 13-14.

 

Jeg tror jeg mistet 90% av min identitet da jeg var 19. Jeg tror at andre mennesker i historien, som har vært i lignende situasjon som meg, har tatt livet sitt. Mitt ego sier at jeg skulle vært død for mange år siden. At jeg overlever i grunn er ett mirakel.

 

Kanskje jeg dramatiserer, jeg er åpen for det. Men jeg har en sterk evne til å gå imot meg selv til enhver tid (eller snarere, mani/tvangstanker), så jeg tror egentlig det er sant. Har tenkt på selvmord, men jeg vet inni meg at jeg aldri kommer til å gjøre det.

 

Smerte er liv det og

 

Men nå sporet jeg av. Beklager

 

Vet noen om noen bra psykolog i Oslo område? Som ikke koster skjorta? Åpen for alternativ psykologer. Jeg har en sterk anti-frosk evne til å overleve. Ser gjerne igjennom bullshit. Bruker min sjel til å reflektere sannhet mine øyne og ører observerer. Så jeg stoler på meg selv her.

 

Evt om noen vet om en side som har vitnesbyrd fra psykologer? Eller en liste over gratis psykologer/billige psykologer med bra rykte?

 

På forhånd takk for all hjelp.

 

Og har du kommet så langt, takker jeg deg dypt for at du leste hele min post.

 

Takk for meg.

Endret 6. oktober 2011 av sliten

[AnonymDiskusjon]

2) Ekstremt mange bivirkninger

Som du fikk eller som stod i pakningsvedlegget? De fleste av bivirkningene i pakningsvedlegget er skjeldne, én av hundre eller én av ti tusen får dem. De fleste går over etter et par uker. Og gjør de ikke det, går over når man slutter på medisinen.

Jeg snakker rett fra levra nå, men det er rett og slett teit å slutte på en medisin på grunn av bivirkninger som man ikke har fått.

 

 

Postet av anonym: f2e6708fdbc472c503994e5bfffef68a

[Hugo_Hardnuts]

Nå er jeg kanskje ikke den rette til å svare her siden jeg tilhører yrkesgruppen selv Men jeg har lyst til å kommentere et par ting av det du skriver.

 

For det første, ja det finnes gode psykologer og det er mange som opplever at samtaleterapi hjelper. Helsevesenet vårt er jo faktisk bygget på tanken om at man skal gi evidensbasert behandling, altså behandling hvis effekt kan bevises statistisk. Så hadde ikke psykologer kunnet hjelpe hadde de ikke vært en del av psykiatrien.

 

Men samtaleterapi handler veldig mye om relasjonen mellom terapeut og klient, og for å opprette en relasjon kreves det kjemi. Man skulle gjerne ønske som terapeut at man kunne hjelpe alle, men noen ganger opplever man rett og slett at kommunikasjonen mellom en selv og klienten ikke fungerer - man klarer rett og slett ikke å etablere en relasjon. Noen ganger kan dette være et symptom på klientens vansker og noe man kan jobbe seg igjennom, men andre ganger kan det rett og slett være fordi man ikke har kjemi. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er dette som skjer mellom deg og din behandler, men det kan være det.

 

Jeg tenker også at man som klient har vanskelig for å si i fra ovenfor en behandler hvis en føler at det en holder på med ikke fungerer. I siste ende er det jo selvfølgelig behandlerens ansvar å ha antennene ute ift. dette, men man bør ikke være redd for å ta opp dette som klient heller. En god behandler bør ta dette på en god og konstruktiv måte - en negativ reaksjon tyder kanskje på at man ikke har fått en god behandler For min del ville i hvert fall det at en klient tørr å problematisere behandlingen være veldig velkomment, for det første fordi jeg ville ta det som et tegn på at vi har etablert en god terapeutisk relasjon, og for det andre fordi det ville gjøre skreddersyingen av behandlingen veldig mye enklere. En besitter jo som behandler kompetanse på flere ulike behandlingsformer - utfordringen er å vite når man skal bruke hvilken, noe brukermedvirkning (for å benytte et populært begrep) ville gjøre svært mye enklere. Jeg tenker også en klients frustrasjon kan være et tegn på at man som behandler ikke har vært god nok til å formidle hvorfor en holder på med det en gjør.

 

Så, for å oppsummere, så blir rådet mitt at du tar opp det du skriver her med behandleren din. Så kommer dere sikkert til en enighet om at dere skal gjøre noe annerledes eller om du kanskje skal prøve hos en annen behandler.

 

Ellers synes jeg det er flott at du har kommet så langt du har selv på egenhånd. Det virker som du er veldig reflektert ift. det du har opplevd og hvilke konsekvenser det har hatt for deg. Min erfaring er at mange med en dårlig oppveksthistorie faktisk etter hvert klarer å se tilbake på dette som noe verdifullt som har gitt dem sterke livserfaringer og et grunnlag for sunne holdninger og verdier.

[BuffyAnneSummers]

Det er ikke gitt at alle psykologer passer til hvem som helst, av og til må du bare bytte og se om du får en bedre kjemi og kontakt med en annen psykolog. Det er litt som medisinene, du må gi dem tid for at de skal fungere ordentlig, og av og til så må du jo bare bytte til ett annet merke som kanskje passer deg bedre.

[Paxinox]

Takk for svar, til begge.

 

Jeg ser ann ut året, og vil ta det opp med henne. Tror hun vil forstå.

 

 

Noen andre som har noe å legge til?

[Vatusia]

Jeg kan jo spørre deg samme spørsmålet som jeg har fått da jeg klagde voldsomt på psykologer:

 

Hva forventer du av psykologen?

 

Psykologer (på DPS) er desverre som du beskriver her, de sitter å lytter og gir deg medisiner, noen ganger også kommer med forslag om hva du kan gjøre for å presse angsten. Det er ikke så mye mer. Skal du ha noe annet må du gå privat eller alternativt. Jeg har hatt 4 forskjellige psykologer (DPS og lignende), alle var helt det samme - men selvsagt ikke samme personligheter et par var svært hyggelige og vi klaffet men de to andre var brødhuer uten like, mirakel at de i det hele tatt har den utdannelsen. Men det som gikk igjen hos dem alle var måten de behandlet på. Det fungerte i allefall ikke for meg de 8-9årene jeg var i psykratien.

 

Jeg har kommet så langt som jeg har gjort p.g.a meg selv. Jeg føler at DPS type psykologer er sløsing på penger og kan liksågreit bruke en venn som er villig til samme nytta - bortsett fra om man trenger medisinering.