Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hun er 15 og han er 22, sosialt akseptert?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Bleh, jeg ser litt ned på gutter på min alder som er sammen med så unge jenter. Det får meg til å tenke at han er for umoden mentalt/ klein og awkward til å å få seg ei jente på sin egen alder.

 

Dette er så klart fordommer, men vet at jeg IKKE er den eneste som kommer til å tenke dette om dere når jeg ser at du henter henne på skolen i bilen din. Så vær advart, det er ikke alltid like sosialt akseptert.

Lenke til kommentar

Jeg tror ikke det er sosialt akseptert, nei. Gutter/menn på 22 som henger rundt jenter på 15 blir sett litt rart på i min sosiale gruppe i hvert fall. En umiddelbar tanke man får er jo hvorfor 22-åringen ikke kan finne noen på sin egen alder, og hvorfor han ikke foretrekker litt mer modne jenter.

Lenke til kommentar

Jeg synes det er helt sprøtt hvor lite reflektert folk her er :-P

 

Jeg kan ta meg selv som eksempel igjen. Hun jeg er sammen med nå er tre år yngre, men hun er ikke den yngste jeg har vært med. Hun er også langt ifra den eldste. Nest lengste forholdet jeg har vært i, var med ei som var to år eldre enn meg.

 

Ser man på vennekretsen min, har jeg en kompis som er litt yngre enn min far. Jeg har flere venner som er 6-8 år eldre enn meg, og den største gruppen av mine venner befinner seg i +- 4 år ifra meg.

 

Så selv om jeg går med en som er 42, betyr ikke det at han ikke har venner som er eldre enn meg? Selv om han henter meg på jobb, for at vi skal finne på noe, så kan jo han allikevel dagen etterpå gå med folk på hans egen alder?

 

Vi bruker mest tid på å diskutere dypere ting, ting jeg ikke alltid har like lett å diskutere med jevnaldrende, fordi de rett og slett ikke henger med.

Jeg skjønner ikke hvorfor man automatisk antar at han må være en taper, selv om han har yngre venner? Jeg vet han har aller flest jevnaldrende venner, men av en eller annen grunn, har vi funnet tonen, igjennom en felles interesse for Start. Helt tilfeldig egentlig at vi begynte å prate i utgangspunktet.

Lenke til kommentar

Jeg synes det er helt sprøtt hvor lite reflektert folk her er :-P

 

Jeg kan ta meg selv som eksempel igjen. Hun jeg er sammen med nå er tre år yngre, men hun er ikke den yngste jeg har vært med. Hun er også langt ifra den eldste. Nest lengste forholdet jeg har vært i, var med ei som var to år eldre enn meg.

 

Ser man på vennekretsen min, har jeg en kompis som er litt yngre enn min far. Jeg har flere venner som er 6-8 år eldre enn meg, og den største gruppen av mine venner befinner seg i +- 4 år ifra meg.

 

Så selv om jeg går med en som er 42, betyr ikke det at han ikke har venner som er eldre enn meg? Selv om han henter meg på jobb, for at vi skal finne på noe, så kan jo han allikevel dagen etterpå gå med folk på hans egen alder?

 

Vi bruker mest tid på å diskutere dypere ting, ting jeg ikke alltid har like lett å diskutere med jevnaldrende, fordi de rett og slett ikke henger med.

Jeg skjønner ikke hvorfor man automatisk antar at han må være en taper, selv om han har yngre venner? Jeg vet han har aller flest jevnaldrende venner, men av en eller annen grunn, har vi funnet tonen, igjennom en felles interesse for Start. Helt tilfeldig egentlig at vi begynte å prate i utgangspunktet.

 

Enig med deg.

Lenke til kommentar

Personlig vile jeg ikke reagert om jeg fikk vite at en kamerat på 22 var sammen med ei jente på 15, men jeg kan forstå andre som ville ha gjort det. For min egen del er aldersforskjellen for stor, men om dere trives sammen så kjør på.

 

Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg to jenter i klassen som på den tiden var sammen med menn på 30 og 29 år, de er i dag gift og har barn (begge jentene med de samme kjærestene de var sammen med på ungdomsskolen), så det viser jo at det er fullt mulig å ha et forhold med noen som er ganske langt unna deg aldersmessig. Noen sier at alder bare er et nummer, og det vil jeg si meg enig i. I likhet med Leifen18 som skriver over her, er en av de i klassen jeg jobber best med og kommer best overens med, en mann som er tre år eldre enn faren min.

Lenke til kommentar

Alder er mer enn et tall. Men så lenge begge parter er gamle nok til å tenke selv og ta egne valg, er jeg åpen for det meste. Den grensa setter jeg vanligvis ved 16 år. Som nevnt, tror jeg ikke at den største utfordringen vil være å få anerkjennelse, men å trosse overgangene mellom forskjellige faser i livet, slik som ungdomsskole, arbeidsliv, osv.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...