Vet ikke om jeg klarer mer

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Har ingen tro på at noen her klarer å hjelpe meg i noen betydelig grad, men må få dette ut før jeg sprekker.

 

Det er den klassiske historien. Hun dumpa meg. Aldri blitt dumpet før i mine 21 år på denne jorden. Jeg har vanligvis ingen problemer med jenter, eller å få dem, men hun her var nå likevel noe for seg selv. I tre år har jeg nærmest kysset bakken hun har gått på. Og et lite, bittersøtt øyeblikk var hun min. Men det gikk altså skeis. Hun sa at hun ikke ville mer.

 

Har slitt med depresjoner ganske lenge, og nå har de for fullt blomstret opp igjen. Dette er det selvsagt ingen som vet, siden jeg er for stolt og sta til å orke å dra andre ned på mitt nivå.

 

Jeg latet selvsagt som om jeg klarte meg fint da hun sa at det var over. Igjen lot jeg stoltheten min kamuflere hva det var jeg egentlig følte. Hun var livet mitt. Hun var det eneste som fikk meg gjennom uka. Hun var grunnen til at depresjonene mine forsvant. Nå har jeg ingenting, og jeg føler meg som den ensomste mannen i verden her jeg sitter alene i leiligheten min.

 

Det som skremmer meg mest er at jeg er redd for at jeg kommer til å ta livet mitt. Stort sett klarer jeg å holde meg analytisk nok til å se meg selv fra utsiden, og hva det å ta livet mitt ville hatt å si for vennene og familemedlemmene mine. Men i noen få, godt spredte øyeblikk faller likevel tanken over meg. Jeg har ingen å prate med. Jeg har flere ganger vurdert å ringe krise -og selvmordstelefonen, men jeg vet ikke hvordan de egentlig kunne hjulpet meg.

 

Jeg er ikke noen dum mann. Jeg skjønner hvor idiotisk selvmord er.

 

Grunnen til at jeg velger å poste nå er fordi jeg nettopp hadde et av de øyeblikkene. I natt stod jeg med armen over bånnsaga. Sakte nærmet jeg meg bladet, og jeg håpet bare jeg hadde baller til å kjøre hele armen gjennom saga for å så sakte blø ihjel alene på verkstedet.

 

Jeg måtte bare få dette ut. Som sagt har jeg ingen tro på at noen her klarer å hjelpe meg, men dere må gjerne dele deres tanker.

 

Postet av anonym: 11597217989f7f3e7e6265fdd739dab2

[Isbilen]

Stikk på legevakta og fortell dem det du skrev her.

[AnonymDiskusjon]

Hva tror du skjer da?

 

Jeg spør kun av nysgjerrighet.

 

Postet av anonym: 11597217989f7f3e7e6265fdd739dab2

[Isbilen]

Du vil muligens kunne få en henvisning til behandling, akkurat hva kommer litt an på hvor du bor.

[logaritmemannen]

Depresjoner er ikke gøy i det hele tatt(selverfart). Det at du ikke har noe tro på at noen kan hjelpe deg, er et vanlig kjennetegn når man er deprimert. Depresjon er en slags sykdom som hindrer deg i å se gledene ved livet og troen på at livet kan bli bedre.

 

Ut ifra det du skriver virker du som en reflektert og oppegående mann. Derfor synes jeg også at du skal gi deg en sjanse til og oppsøke hjelp.

 

Oppsøk fastlegen din eller gå til legevakten, som Isbilen skrev rett over her. Hvis det skulle være øyeblikkelig krise, må du ikke nøle med å ringe 113. Heller en gang for mye enn for lite

[Extraterrestrial]

Hva har du å tape på å ta den telefonsamtalen? Synes du kan prøve, de er uansett mye mer profesjonelle innen dette området enn hva de fleste på diskusjon.no er.

 

Lykke til!

[AnonymDiskusjon]

Var i en lignende situasjon, hadde mye sosialdeprisjoner ol fra før, fekk ei dame, var lag i 2 år, ho stakk av med en annen

 

Endte opp med at jeg gikk en stund på steroider og banka han opp, felt gooooood.

 

 

Men igjen, ikke gå til legevakten, der fekk ikke jeg annent en henvisning til psykolog, steroider redda mitt liv i vertfall, ga meg selvtilitten ol tilbake, men fraråder det, har hatt konsekvenser det også.

 

Det eg anbefaler deg å gjøre er og prøve å komme deg over det ved hjelp av å komme deg bort, nytt miljø, nye venner, prøv å benkt fortiden så tar du den når du føler du har bygd opp igjen nok selvtillit.

 

Min måte å gjøre ting var ikke akkurat awesome

 

Postet av anonym: e4288ffd65645ea621c184017804d45d

[logaritmemannen]

Endte opp med at jeg gikk en stund på steroider og banka han opp, felt gooooood.

Wow, du hørtes ikke akkurat ut som en hyggelig kar.

 

Men igjen, ikke gå til legevakten, der fekk ikke jeg annent en henvisning til psykolog

Forventet du en magisk pille hos legevakten?

 

Det eg anbefaler deg å gjøre er og prøve å komme deg over det ved hjelp av å komme deg bort, nytt miljø, nye venner, prøv å benkt fortiden så tar du den når du føler du har bygd opp igjen nok selvtillit.

 

Postet av anonym: e4288ffd65645ea621c184017804d45d

 

Det er ikke bare bare å komme seg bort til nye miljøer, og å benekte fortiden høres veldig emosjonelt usunt ut. Å få bedre selvtillit har ikke mye med depresjon å gjøre.

[Malmern]

Men igjen, ikke gå til legevakten, der fekk ikke jeg annent en henvisning til psykolog.

Postet av anonym: e4288ffd65645ea621c184017804d45d

 

Nettopp,

det er det som er jobben til fastlegen din,

å henvise deg videre til kvalifisert personell viss det er noe som fastlegen ikke er selv i stand til å hjelpe med,

fastlegen er ikke noen psykolog.

 

Antideprissiva er siste utvei uansett,

da det har en del bivirkninger.

Endret 2. oktober 2011 av malmern

[AnonymDiskusjon]

Nja, det å komme seg bort ble vertfall løsnigen for meg til slutt, ble mye annent siden depresjonen fikk meg både arbeidsledig å annent, men det er en lang egen historie.

 

Men angrer dog ikke på di valgene jeg tok, hadde slitt med det i dag viss jeg ikke hadde gjort det, så har du noe du føler du må fortrenge for å komme deg videre, go for it.

 

Nei, vet at depresjoner ikke har noe med selvtilitt å gjøre, men depresjoner oppstår gjerne av trigginger av et følelsesmessig register som gjør at du blir lei å får dårlig framsyn i din egen fremtid.

 

Postet av anonym: e4288ffd65645ea621c184017804d45d

[Nesa_til_Nuffene]

Tror at en bare må bestemme seg for å ikke gi opp uansett hva som skjer.

[Juviking]

Stikk på legevakta og fortell dem det du skrev her.

God ide, kanskje han får noe apedop som kan utsette problemene hans på ubestemt tid.

 

/Sarkasme

[AnonymDiskusjon]

Jeg fulgte rådet om å dra på legevakta, og det er jeg glad for at jeg gjorde. Jeg slukte all min stolthet og spaserte inn som en annen idiot. På ett eller annet vis hjalp det, selv om det endte med at ble henvist til et annet sted.

 

Postet av anonym: 11597217989f7f3e7e6265fdd739dab2

[Isbilen]

Stikk på legevakta og fortell dem det du skrev her.

God ide, kanskje han får noe apedop som kan utsette problemene hans på ubestemt tid.

 

/Sarkasme

Mye apedop han fikk, hæ? /sarkasme

[SuBWoofeR]

Jeg fulgte rådet om å dra på legevakta, og det er jeg glad for at jeg gjorde. Jeg slukte all min stolthet og spaserte inn som en annen idiot. På ett eller annet vis hjalp det, selv om det endte med at ble henvist til et annet sted.

 

Postet av anonym: 11597217989f7f3e7e6265fdd739dab2

 

Kjempebra! Det er godt å høre at du oppsøker profesjonell hjelp, det er så alt for mange som velger å holde det inni seg. Har nettopp mistet en god venn som valgte å ta livet av seg, og det var en veldig tung beskjed å få. Kirka var stappfull av mennesker under begravelsen, og han påstod han ikke hadde mange venner.. Men da var det for sent.

 

Fortell oss gjerne om fremgangen din, og hold hodet oppe. Hver dag gir nye muligheter. Det høres ganske "cheesy" ut, men det ligger noe i det. Lykke til videre!

[NoxRy]

Du er ikke alene min venn!

Hjelp er godt å få.

Endret 4. oktober 2011 av NoxRy