Dark Souls-tråden

[avtrekkeren]

La det inn i "hva spiller du nå"-tråden, men det er kanskje relevant her også. Jeg og Joachim Froholt (tidl. gamer.no) har skrevet litt inntrykk fra spillet, som nybegynneren til serien (aka meg), og den mer erfarne spilleren (Joachim). Vi opplever det litt forskjellig, kan en si

[aBadMan]

Tok cathedral of the deep før farrons keep faktisk...dra dit og plages litt du bossen er det greieste med den plassen.

Det må ha vært den letteste bossen til nå.

[Spartapus]

Har nå bitt i det sure eplet, langet ut 599 kroner og venter på at spillet installeres. 

[Skogslik]

 

Tok cathedral of the deep før farrons keep faktisk...dra dit og plages litt du bossen er det greieste med den plassen.

Det må ha vært den letteste bossen til nå.

 

 

Tok bossen der nå nylig, lekeboss dette

[-iL-]

Har nå bitt i det sure eplet, langet ut 599 kroner og venter på at spillet installeres. 

 

leste du ikke kommentarene til folk her inne? finnes billigere alternativer.

[Isbilen]

Jeg vet noen mener det er fyfy, men jeg ønsker meg ps4-versjoner av Dark og Demon's også.

Endret 25. april 2016 av Isbilen

[lu2saa08]

Hvis jeg vil spille COOP med en kompis, hvordan gjør jeg/vi da? Splille igjennom spillet online coop liksom

[Buddy Dakota]

http://www.polygon.com/2016/4/20/11466700/dark-souls-3-how-to-play-online-multiplayer-summon-invaded

 

Står noe her. Merk at spillet er ikke egentlig designet med tanke på co-op med en fast partner hele veien.

[Bytex]

Det går men det er veldig knotete. Spillet er ikke lagt opp for å spilles Coop, selv om mange youtubere gjør det. Man må summone kompisene sine på tungvindt måte, og de blir automatisk unsummoned hvis du dør eller dere dreper en boss, og alle tre må stå på samme plassen i hver sin verden for å plukke opp soapstones og legge ut summoning signs.

 

Det er ikke laget som coop spill.

[Isbilen]

Coop er mest en siste utvei når man absolutt ikke orker å bruke mer tid på en boss.

[-iL-]

Coop er mest en siste utvei når man absolutt ikke orker å bruke mer tid på en boss.

 

så kommer det en jævel og invader deg, når alt du vil er å ha hjelp til en boss.

[Buddy Dakota]

De beste invasjonene er de hvor hosten er alene og opptatt med fiender, og så fyker du bare inn og føkker opp alt for han. Bonus hvis du har knerta en blå en først.

[-iL-]

De beste invasjonene er de hvor hosten er alene og opptatt med fiender, og så fyker du bare inn og føkker opp alt for han. Bonus hvis du har knerta en blå en først.

 

beste? du liker å fucke opp for en som kanskje har masse souls, som i tilleg battler mobs?

 

fair much?

[Zeph]

Då var det gjort. Nokre tankar om spelet.

 

 

Etter å ha fullført historien gjensto Archdragon Peak, som var ganske kurant. Nameless King var ein av dei tøffare kampane i spelet, men ikkje så veldig vanskeleg den heller. Trur ikkje eg hadde ein einaste boss med tosifra forsøk, og dei fleste var veldig enkle. Det har nok ein del å gjere med at eg har mange timar i Dark Souls no, men synest likevel det var litt for lett. Eg runda DS1 (for andre gang) like før DS3 og hadde større problem med ein del bosser der enn i DS3.

 

Historien gjekk som venta, mykje det same som dei to føregåande spela. No kjem det vel litt DLC til spelet, men trur ikkje det skjer så mykje i det store biletet der.

 

Interessant å sjå kor tett spelet er kopla til Dark Souls 1 og har referansar til Demon's Souls, men veldig lite til Dark Souls 2. No har eg ikkje studert alle gjenstandane, men har ikkje sett så mykje som er frå DS2. Einaste eg kjem på i farten er Mirrah-settet. DS2 verkar meir som eit sidesteg der Miyazaki ikkje var så veldig involvert og som ikkje vart vidareført i særskilt grad.

 

DS3 er enklare på mange vis enn DS2. Ingen rustningoppgradering, ikkje bonfire ascetic-systemet, kjentes litt meir lineært. Ein ting eg sakna var fleire NPCs som fortalte om riket og området ein befant seg i. DS2 hadde fleire karakterar som prata mykje og fortalte om ting her og der. I DS3 var det generelt lite av den slags. Det meste av historie og informasjon får ein gjennom beskrivelsen til gjenstandar, boss souls, våpen osv.

 

Verda hang i større grad i saman enn i DS2, og det var moro å sjå "Anor Londo" på skjermen, sjølv om Aldrich ikkje levde opp til ryktet til Ornstein og Smaugh i kamparenaen i Anor Londo. Aldrich var lett å dodge og gav seg sjølv store tidsrom for angrep.

 

Dei prøvde seg på ein del alternative bosskampar, som fungerte greit, sjølv om det vart litt lett. Som vanleg er det dei små, raske bossene som er vanskelegast. Deacons, Wolnir, Greatwood og Wyvern var ikkje så vanskelege. Det var òg opptil fleire kampar med to steg (Prince, Cinder, Abyss, Nameless). Dei artigaste kampane var Abyss Watchers, Pontiff Sulyvahn og Dancer of the Boreal Valley. Der går det fort og dei gjev små tidsrom for angrep.

 

 

Plukka opp eit Broadsword i Lothric og brukte det gjennom heile spelet i lag med diverse Crest-skjold avhengig av kva område eg var i. Det var moro etter å ha brukt powerstance Greatswords i DS2. Testa litt greatswords, men synest dei var treigare og mindre effektive enn i DS2. Forskjellen frå mitt standard sword var ikkje så stor.

Endret 27. april 2016 av Zeph

[Bytex]

 

De beste invasjonene er de hvor hosten er alene og opptatt med fiender, og så fyker du bare inn og føkker opp alt for han. Bonus hvis du har knerta en blå en først.

 

beste? du liker å fucke opp for en som kanskje har masse souls, som i tilleg battler mobs?

 

fair much?

 

 

Invasions skal ikke være fair. 

[1969]

Er man avhengig av lynraske reaksjoner for å spille Darksoul 3, eller finnes det en build der man kan gjøre et par feil og likevel komme framover i spillet ?

 

Har sett endel youtube videoer av ulike boss fighter og jeg er litt usikker på om jeg i det hele tatt har reaksjonevne til å unngå endel av de spesial angrepa dem benytter seg av.

[FrankBjarne]

Reaksjonsevne er viktig i souls-spillene, men du kan fint gå en tower shield turtle build og fortsatt ha muligheten til å fullføre spillet. Fokuser mer på defensive stats som Vigor(HP), End og Vitality(hvor tungt utstyr du kan bære) og gå rundt med et skjold som blokkerer 100% physical damage. Start med en class som fokuserer på dette(Knight).

 

Eller du kan øve deg på fiendene i starten av spillet. Ikke slå de direkte, men unngå angrep ved hjelp av dodge roll og bevegelser. Når du klarer å unngå disse vil du forstå grunnprinsippet av spillet. Etter det må du lære deg bossene og vite når og hvor du burde dodge-rolle for å yte mest mulig skade mot bossen uten at du selv tar skade. Dette er selvsagt lettere om du har spilt noen av de forrige souls spillene, men du vil nok lære deg det meste etter første gjennomspilling. Etter dette kan du begynne å utforske andre spillestiler, noe som vil være lettere når du har basics under kontroll.

[Isbilen]

Reaksjonsevne er ikke det viktigste. Det er viktigere å forutse bevegelsene til fiendene og holde seg utenfor rekkevidde. Det fine med Souls-serien er at det finnes mange forskjellige måter å løse problemer på.

Endret 27. april 2016 av Isbilen

[-iL-]

 

 

De beste invasjonene er de hvor hosten er alene og opptatt med fiender, og så fyker du bare inn og føkker opp alt for han. Bonus hvis du har knerta en blå en først.

 

beste? du liker å fucke opp for en som kanskje har masse souls, som i tilleg battler mobs?

 

fair much?

 

 

Invasions skal ikke være fair. 

 

 

hvorfor ikke?

 

Skal det bare være en positiv greie for de som invaderer?

[Zeph]

hvorfor ikke?

 

Skal det bare være en positiv greie for de som invaderer?

Det er ingen reglar når det gjeld invasjon. Nokre er snille og lar deg avslutte det du driv med, mens andre er ute etter å ta livet av deg så effektivt som mogleg, gjerne med assistanse frå PvE. Nokre prøvar å halde mest mogleg faenskap. Det er noko ein må akseptere dersom ein spelar online. Skal du samle souls og ikkje klarar å få dei tilbake om du døyr bør du gå offline dersom invasjonar er eit stort problem.

 

Trolling er vel eit omgrep du er kjend med?

Endret 27. april 2016 av Zeph