Forelskelsen gjør meg gal...!

[AnonymDiskusjon]

Møtte ei hyggelig jente for litt over 1 år siden, men nå har hun havnet på et ungdomshjem ettersom hun ikke hadde det så bra i familien. Har ikke møtt hun siden, og hun skal kansje flytte hjem igjen før jul. Fortalte henne at jeg er forelsket i henne og hun viser faktiskt følelser for meg også. Det er første gang jeg har fått følelser tilbake når jeg har vært forelsket i noen...Men jeg blir gal snart, tenker på henne hele tiden. Og da mener jeg NESTEN hele tiden. Ligger våken på natta og tenker på henne, kommer meg ikke opp om morgenen for at jeg vil heller ligge i senga og tenke på henne. Jeg er helt i en annen verden kan man si...Og når hun vel kommer hjem hit igjen, og vi skal møtes...Hvordan skal jeg forholde meg da?

Telefonsamtalar med henne går relativt greit, men nå når det er så lenge siden jeg har møtt henne i virkeligheten så er jeg redd for at jeg ikke kan føre en intelligent samtale med henne når vi møtes...

Noen tips? Neste gang vi snakker over telefon, skal jeg fortelle henne at jeg ikke får henne ut av hodet, eller kan det skremme henne?

 

Takk

 

Postet av anonym: b74d1fd2e85b476a5bfaab72318466d2

[hailtothethief]

Så nydelig.

Du spør hvordan du skal oppføre deg når dere endelig møtes? Uansett hva du planlegger, så blir det jo ikke som du har tenkt.

Jeg synes du skal ta møtet så naturlig som mulig, vise den gleden du sannsynligvis vil føle.

Jeg synes ikke du skal være redd for å vise varme og affeksjon, det slår meg nemlig at hun kan være litt i manko av omsorg hjemmefra.

Du trenger ikke å fortelle henne alt du skrev her om at du ikke kommer deg opp av senga og sånt, noe kan du holde for deg selv samtidig som du viser stor kjærlighet. Det er strategisk lurt å ikke kjøre alt for hardt på uansett, når det gjelder jenter. Gi henne fine ord, send gjerne noen meldinger og sånt, men hold deg litt i skinnet, så øker det sjansene for at hun ikke synes det blir klamt. Finn mellomtingen.

[AnonymDiskusjon]

Så nydelig.

Du spør hvordan du skal oppføre deg når dere endelig møtes? Uansett hva du planlegger, så blir det jo ikke som du har tenkt.

Jeg synes du skal ta møtet så naturlig som mulig, vise den gleden du sannsynligvis vil føle.

Jeg synes ikke du skal være redd for å vise varme og affeksjon, det slår meg nemlig at hun kan være litt i manko av omsorg hjemmefra.

Du trenger ikke å fortelle henne alt du skrev her om at du ikke kommer deg opp av senga og sånt, noe kan du holde for deg selv samtidig som du viser stor kjærlighet. Det er strategisk lurt å ikke kjøre alt for hardt på uansett, når det gjelder jenter. Gi henne fine ord, send gjerne noen meldinger og sånt, men hold deg litt i skinnet, så øker det sjansene for at hun ikke synes det blir klamt. Finn mellomtingen.

 

Takk for svaret Hun har sagt flere ganger at "alle" gutter bare er ute etter sex og sier at de elsker jenta bare for å få dyppa snøtten. Men jeg er definitivt ikke en slik type, og det har jeg gjort klart for henne. Og hun tror meg, og har sagt flere ganger at hun ikke tror at jeg er en slik type. Så det virker som om hun stoler på meg også...

 

Trådstarter

 

Postet av anonym: a8a5ab70b5ec59210fed600dc22157b8

[hailtothethief]

Men da ser jeg ingen grunn til å gjøre noe annet enn å glede seg.

[AnonymDiskusjon]

Men da ser jeg ingen grunn til å gjøre noe annet enn å glede seg.

 

Egentlig ikke jeg heller...Bortsett fra at jeg ikke fungerer spesielt bra i sosiale situasjoner sammen med jenter.

 

Postet av anonym: a8a5ab70b5ec59210fed600dc22157b8

[AnonymDiskusjon]

Snakket med henne over telefon i en drøy halvtime ikveld. Gikk nok ganske bra, bortsett fra alle disse "pinlige stillhetene". Blir ganske flaut når ingen av oss vet hva vi skal snakke om...

 

/trådstarter

 

Postet av anonym: a8a5ab70b5ec59210fed600dc22157b8

[AnonymDiskusjon]

Glemte en ting som muligens kan være av betydning. Det føles veldig ofte som om hun ser på meg. Både når jeg er inne i leiligheita og utendørs, og hun bor mer enn 20 mil unna meg. Men det er kansje for at jeg ikke får henne ut av huet. Har jeg blitt totalt paranoid eller?

 

Trådstarter

 

Postet av anonym: a8a5ab70b5ec59210fed600dc22157b8

[hailtothethief]

Nei, det har du ikke. Du er (eller var, dette er jo en stund siden) forelsket! Da er det sånn!

Ikke vær redd for litt pinlig stillhet, det er det naturligste i verden, så lenge det ikke blir for mye av det.

Regner med at dere har noe å snakke om ellers.

Det å fungere sosialt med jenter, like godt som du gjør med gutter, er bare en treningssak. Vi er ikke så voldsomt forskjellige når alt kommer til alt.