Hjelp til styrketrening!

[Dakine]

Heisann! Har litt starttrøbbel når det gjelder å gå på treningsstudio. Føler meg så flau og skamfull att jeg pleier bare å snu å gå hjem. Har drevet aktivt med Langrenn så har selvfølgelig trenet styrketrening før. Spiller aktivt fotball på interkretsnivå, så trener veldig mye fotball. Har trenet MYE armhevinger, situps, dips osv.. men aldri vekter, har fått anbefalinger om å holde meg unna vekter. Har litt sixpack og syntes jeg har nokså bra kropp egentlig. Men har ikke drevet med styrketrening får å bli sterk, men for å holde kroppen stabil å ungå skader.

 

Har nå lyst til å begynne med skikkelig styrketrening å bli litt sterk, og ikke bare "stabil". Åpen for forslag!

 

16 år. 180 cm. 70 kg.

 

Takk på forhånd!

[AvidGamer]

Hva er du flau over?

 

Skal fortelle deg noe, alle folkene du ser som trener ser ikke på deg men på segselv i speilet. Du befinner det i det mest selvopptatte miljøet du kommer over. Om du tror at folk ser på deg, og hvor "lite" du løfter så tar du veldig feil.

 

Alle må starte en plass. Selvom du starter med lite, vil det bare øke.

[Dakine]

Hva er du flau over?

 

Skal fortelle deg noe, alle folkene du ser som trener ser ikke på deg men på segselv i speilet. Du befinner det i det mest selvopptatte miljøet du kommer over. Om du tror at folk ser på deg, og hvor "lite" du løfter så tar du veldig feil.

 

Alle må starte en plass. Selvom du starter med lite, vil det bare øke.

 

Takktakk! Hørest lett ut når du sier det på den måten men... jaja får gi det et forsøk!

[Notatblokk]

Du vil angre mer senere om du ikke går fordi du syns det er litt ubehagelig og flaut de første gangene.

Etter et par ganger så skjønner du uansett at det fleste er det for å trene og er opptatt med sine egne ting, de er ikke der for å se på deg Sørg for å velge noen gode øvelser da, og ikke bare biceps og triceps

[liferider]

Jeg vet hva du mener. Har selv vært ung og "færsk" i miljøet å hatt de samme tankene. Dette har med selvtillit å innstilling.

Hva har du å tape på å gå dit? Det er mange andre der som tenker det samme. De fleste der enser ikke at du er i lokalet en gang. Dessuten, erfaringsmessig er "treningsfolk" mer sympatiske jo mer innbarka de er. Å ut fra det du skriver så tipper jeg du er i bedre form enn over 50% av andre som går på studio.

 

Du må gå i deg selv å finne din indre faen! Det gjorde jeg. Den usikkerheten du har nå, er det beste drivstoffet hvis du mentalt klarer å omstille deg til å se det fra riktig vinkel.

 

Mange store idrettsutøvere og andre vellykede mennesker har kommet dit de er i dag, fordi de har hatt dette drivstoffet som utgangspunkt. Hvor mange ganger har du ikke hørt om "underdog'n" som ble verdensmester etc. Usikkerhet og dårlig selvtillit kan drive deg til utrolige høyde. Kombiner det med en indre faen som drives av alt dette du ikke vil være, så kommer du langt.

 

Jeg begynte å trene når jeg var rundt 15 år gammel. Ble litt forsiktig løfting med vekter og div, uten de helt store resultatene første halvannet året. Mest fordi jeg hang på en Litt "kulere" fyr som fikk meg til å begynne med dette. Men han manglet kunnskap å vilje til å egentlig ville trene. Ble bryst og biceps å en del "henging" på studioet. Men oppi dette begynte jeg å få interesse for trening å syntes det var kult å se at jeg kunne bli sterkere å litt større av dette.

 

Begynte å kjøpe en del bøker å lese masse om trening og kost. Så rev jeg meg løs fra den "tøffe" treningspartneren min å virkelig begynte å trene. Å hele kroppen! Jeg har alltid vært veldig mot doping og stoff pga en bror som slet mye med dette. Så har vært veldig flink til å spise proteiner og ha et bra kosthold, uten å bli for manisk seff. Man skal leve også. Men forskjellen fra meg og mange kompiser jeg hadde som også trente men som bare var på studioet for å briefe og bli stor, var at jeg virkelig likte å trene og jeg trente hardt og effektivt. De fleste av mine treningsvenner bruker eller har brukt doping på et tidspungt. Men jeg har slått de alle når det kommer til styrke. Når det kommer til størrelse har jeg aldri vært størst av de, men jeg har vært jevnere i størrelsen gjennom tidene, selv i lange perioder hvor jeg ikke har trent. Å jeg har lettere for å komme tilbake i form når jeg begynner igjen, nettopp fordi det er ekte grunnlag.

 

Hvertfall, jeg rev meg som sagt løs og begynte å kjøre på litt før jeg ble 17. Og i løpet av fylte 17 så vant jeg en benkpresskonkurranse med å dytte opp 135kg. Gikk fra å veie mellom 70-80 kilo til mellom 90 og 100. Så det er mulig.

 

Håper dette kan inspirere deg til din videre trening. Husk mentaliteten. Prøv å se på ting litt annerledes og ta frem jævelen i deg

[Lednar]

Hørt om spotlight effekten? Husker jeg ble fortalt den i en eller annen situasjon som ung der jeg var usikker, og utilpass i ganske mange situasjoner hvor folk egentlig ikke anser hverandre. Dette kunne like enkelt være som når jeg gikk til en kafee, klasserom, som treningsenteret.

 

Du vet når du går inn i en buss alene? Du tenker at alle sammen kommer til å stirre, se bortover i det du går på, betaler, og helt til du sitter deg ned alene i en to-seters. Realiteten er at det er nesten ingen som gjør det. De fokuserer mest på seg selv, at de skal se bra ut, at de selv er fornøyd med hverandre. Så jeg begynte å gi faen, for tankegangen min stemte ikke overens med realiteten. Man er seg selv best.

 

Jeg kjenner igjen tilfeller der jeg trener av det liferider sier. Henge med en kompis, trene endel med han, får dårlige resultater uten å vite helt hvorfor osv. Nylig så jeg to ungkarer som startet å trene. Han ene er ganske ok bygd med stor overkropp, mens han andre er tynnere enn det jeg var. Jeg synes det er flott å finne seg en treningspartner... så lenge målene er noe det samme. På benkpress gjør tøffingen det ganske bra teknikkmessig, og løfter endel. Så står han og ser på kompisen sin gjøre store feil i teknikken. Så selv om hvor mye de skryter opp det å ha en treningspartner, så kan det fort bli en ulempe.

 

Skulle egentlig bare skrive en ting, men oi så mye det ble. I bunn og grunn må vi alle starte en plass! Handler bare om å komme seg utenfor komfortsonen sin å gjøre det! Man har, som liferider sier, ingenting å tape på det.

Endret 6. oktober 2011 av Lednar