Når han ikke vil...

[Fit]

Jeg nevnte det så vidt i en bisetning til han i går kveld (etter jeg hadde fortalt om hvor mye jeg hadde lyst på sex). Han sa ikke noe, men jeg vet ikke om samvittigheten min vil tåle det.

Han finnes ikke sjalu, og føler faktisk at han ville akseptert det.

 

Jeg merker selv at når jeg treffer et attraktivt menneske (kan være en jeg får forbi, snakker med e.l.) så tenner jeg på alt som er. Kan umulig være normalt eller sunt.

 

Er jo ikke bare å finne en heller.

[Spartapus]

Sunt er det absolutt. Normalt...jeg ser ikke at det i det hele tatt er noe mål.

 

Samvittigheten svekkes etterhvert som man bryter med den. Jo oftere man er utro dess mindre affektert blir man.

[nomore]

Eg ville satset på en åpen løsning. Han kan ikke gi deg noe du trenger, da må noen andre gjøre det, eller skille lag. En forutsetning er naturligvis at det gjøres sikkert, og ikke blir slik at du drikker deg dritings og går på byen for å få deg noe.

 

Gjør du det i skjul er det utroskap og det kan tære mye på samvittigheten, og ikke minst forholdet.

[Slettmeg01]

Hva med de gangene dere faktisk har hatt sex? Har det vært bra, "ok" eller rett og slett litt dårlig?

[henrikwl]

Han kan/vil ikke gjøre noen grep for å endre på sine sexvaner, det er tydelig. Utover det å gjøre det klinkende klart at det ville betydd uendelig mye for deg om han gjorde det, er det ikke stort du kan gjøre.

 

Når han nå ikke ønsker noen endring, så må du få klarhet i hvorvidt det er greit for ham om du får dine behov dekket andre steder. Er det greit for ham så er jo det flott; er det ikke greit for ham så vil nok det beste være å skilles ad. Det dere har er jo da i prinsippet ikke mer enn et vennskap.