Når han ikke vil...

[Fit]

Jeg har vært sammen med samboeren mi i fem år.

Da vi møttes var han jomfru, mens jeg var veldig godt erfaren. Alltid blitt sett på som "god og vill i senga" av tidliger sexpartnere.

Da jeg møtte min nåværende samboer var jeg ikke klar over at han va jomfru før lenge etter vi ble sammen. Jeg mener at vi kom skjeivt ut fra starten, jeg prøvde meg på han og han avviste meg. Dette gjorde at jeg ble usikker, og ville ikke framstå som "tøs".

 

Nå fem år etter, er vi på samme sted. Sexlivet er ræva, jeg har blitt inneslutta og veldig utrygg i senga. Men dette ER ikke meg!!

Jeg elsker å snakke om sex, spesiellt med andre kompiser. Det tenner meg, samt jeg får masse nye tips.

Det kunne aldri skjedd at jeg og min samboer snakker om sex.

 

Jeg savner å kunne snakke med samboeren min om sex, kansje det ville hjulpet oss.

Han reiser mye i jobben, så jeg er en del alene. I dag har jeg feks kost meg med porno på nett og bestillt meg noen nye sexleketøy. Dette kunne jeg aldri hat nevnt til min samboere, han er så konservativ at han hade følt seg brydd.

 

Jeg har prøvd meg på samboeren min i èn uke, men han vil ikke! Hva skal vi gjøre? Hvordan kan vi få et deilig sexliv?

 

(Beklager for et langt og rotete innlegg)

[medisinOmsider]

Tidig at du skriver at du er godt erfaren, men ikke noe tøs i samme setning.

 

*reklame fjernet av moderator*

 

Jeg linket til en side som generelt har vært omtalt i media. Det er en dating side for mennesker som er i et forhold. Bruk google som jeg gjorde. Og til modden: send meg en PM neste gang du kuker med mine innlegg.

Endret 25. september 2011 av medisinOmsider

[Fit]

La meg forklare, jeg ser på meg selv erfaren ikke ut i fra antall sexpartner, men det at jeg er glad i sex. Liker å finne på crazy ting. Jeg kan mer enn en misjonær stilling satt på spissen.

[H4ngm4N]

Du må nok ta opp dette med han. Sier han at han ikke vil snakke om det sier du at jo, dere MÅ snakke om dette. Så sier du hva du føler. =)

[medisinOmsider]

Hvorfor skal hun ta seg tid til det? Det høres mer ut som forholdet har gått sin naturlige gang. De er begge klar for nye nytt. De er ikke på samme planet engang, når det kommer til sexen. Det er ikke verdt bryet. Hun burde finne noen hun kan ha det gøy med, uten å måtte tvinge det igjennom.

[Fit]

Jeg har det veldig bra sammen med kjæresten min ellers. Han er snill, omsorgsfull og vi har det veldig gøy i sammen.

Men seksuellt er det en tragedie...

[medisinOmsider]

Jeg har det veldig bra sammen med kjæresten min ellers. Han er snill, omsorgsfull og vi har det veldig gøy i sammen.

Men seksuellt er det en tragedie...

 

Det forstår jeg. Nå må du bestemme deg hva som teller mest for deg! Jeg tipper du kan finne noen som er like snill, omsorgsfull OG moro i sengen.

[Fit]

Snille menn vokser ikke på trær! Sender du linken til meg?

[luxuslexus]

Hvorfor skal hun ta seg tid til det? Det høres mer ut som forholdet har gått sin naturlige gang. De er begge klar for nye nytt. De er ikke på samme planet engang, når det kommer til sexen. Det er ikke verdt bryet. Hun burde finne noen hun kan ha det gøy med, uten å måtte tvinge det igjennom.

 

Hun kan jo ikke bare gjøre det slutt fordi sexen deres suger, før hun har snakket ut med kjæresten sin..... Hun er jo åpenbart glad i fyren på alle områder. Alle par støter på problemer, og svaret er ikke å droppe hele forholdet uten å prøve å løse det først. Tulling!

 

Til Fit: Jeg mener du må snakke med samboeren din, å finne ut hvorfor han er så innesluttet når det kommer til sex. Kanskje han er usikker på sin egen kropp eller har andre problemer han ikke har nevnt. Er han fortsatt ikke villig til å endre på noe i sexlivet, DA kan du gjøre det slutt, for da er han ikke villig til å tilfredstille dine lyster/behover og det synes jeg gjør han til en dårlig kjæreste.

[medisinOmsider]

De har vært sammen i hele fem år. Det er så mange flotte vakre mennesker her i verden at jeg virkelig ikke ser poenget med å prøve å endre en av dem for det bedre i sine øyne. Det fine er at man alltid har muligheten til å gå ut døren, uten å forklare seg, for å så aldri la seg se eller høre fra igjen. Det aksepterer man, det er den risikoen man aksepterer når man går inn i et forhold. De har hatt noen fine år sammen, ta vare på de fine minnene. Ikke ødelegg minnene med å bruke de to siste årene på å krangle eller forandre hverandre. Det ender med at den ene eller begge av dere går på "sparebluss" i forholdet og bare venter på noe bedre, da blir det et skikkelig grisete brudd. Jeg vet hva jeg snakker om.

[nomore]

Vel, personer kan forandre seg, og gjør det faktisk hele tiden. Ubevisst eller bevisst. Det trenger ikke være negativt, men man må gjøre det av de rette årsakene.

 

Å forandre seg på å tviholde på en kjæreste synes eg er feil årsak. Men å forandre seg for å gjøre et godt forhold bedre, er rett årsak om begge ønsker det.

 

Så her må man ganske enkelt åpne en dialog for å se om dette er noe begge ønsker. Er det ikke det så avslutter man forholdet(på en skikkelig måte) og finner seg noen andre hver for seg.

 

Etter fem år synes eg et brudd krever en forklaring. Man har begge investert tid og ressurser i forholdet og det vil være særdeles kjipt av den ene å bare gå helt uten videre.

[Cho-san]

Det å kunne snakke sammen er meget viktig i eit forhold. Ser ikkje kva du har å tape på å sette deg ned å ta ein alvorsprat med han? Mest sannsynleg er han kun usikker på seg sjølv. Var borti akkurat det samme i eit tidlegare forhold med ei jomfru. Og endte med at eg vart som deg, usikker og ikkje meg sjølv i senga. Det hjelper veldig å prate om det.

 

medisinOmsider: Om du som navnet ditt tilseie studere til lege. So foreslår eg at du skifter studie. Vi har meir enn nok av legar med for lite empati og forståelse for korleis andre menneskjer har det. Legestudie er ikkje noko spesielt vanskeleg, det er nesten kun pugging, du trenger ikkje "brains". Det viktige er at ein klare å ha empati med pasienter i ettertid.

[Demantios]

Her må du nesten finne roten av problemet, og jeg skal love deg det blir vanskelig å få ut av han. Det finnes som regel en underliggende grunn til lav sexlyst. Du vil aldri klare å få til noe nytt og spennende før han har kommet over sine issues, uansett om han ikke liker deg, føler han ikke strekker til, skammer seg over penisen sin eller er homofil

[Fit]

Takk for mange gode svar!

 

Vi snakker aldri om sex, han liker ikke å snakke om sex. Dette har gjort at også jeg synes det er ukomfortabelt og snakke om sex med han (mens jeg kan snakke om sex med min kompiser i flere timer uten problem).

 

 

Jeg synes dette er vanskelig, og lurer på om en sexolog kansje kunne ha hjulpet oss. Noen med erfaringer ang. sexolog?

 

Jeg skal prøve å snakke med han i kveld, men kjenner det knyter seg inn i meg.

[Antatra]

Jeg tror du gjør det verre for ham om du trekker en sexolog inn i bildet. Han er redd nok som det er med å snakke om sex med deg, hva da med en tredjepart som er helt ukjent for ham?

 

Som de andre sier her, må du ta det opp med ham. Forklar at dette er noe som betyr mye for deg, slik at han vet at dette er seriøst ment. Du må nok hjelpe ham en del, og samtidig ikke presse ham for mye.

[nomore]

Tja, hva om dere kunne godt til familieterapi/parterapi, mens han hadde fått seg en time alene med en sexolog? Da kan dere jobbe sammen med kommunikasjonsproblemene, og han kan få diskutere de flaue og intime detaljene alene(til å begynne med) med noen som vet hva han prater om.

[Fit]

Dette med parterapi har jeg tenkt på før, det har vi faktisk snakket om.

Så kansje jeg skal ta tak i det, prøve å finne en som kan hjelpe oss.

[Fit]

Nå har det gått en tid og ingenting har skjedd. Jeg tok det opp med han, og han sa at han ikke hadde noe lyst på tiden og visste ikke hvorfor. Mente at det var hektisk og mye stress på jobb blandt annet.

Jeg synes det er frustrerende og vanskelig å gå rundt med en kjæreste som ikke vil ha sex med deg. Han vet veldig godt at jeg har kjempe masse lyst.

 

Siden sist har jeg kjøpt meg noe leketøy som får "kjørt" seg, men det blir liksom ikke det samme.

Så gutter, ja jenter går også rundt med masse lyst og har en mann som ikke vil.

[Spartapus]

Da går man til noen andre og får behovene dekt der. Det er bare naturlig at han mister litt gnisten etter å ha sex med den samme personen i lang tid, men det er garantert nok av andre som er interessert, spesielt med tanke på den beskrivelsen av deg selv du gir. Man lever bare en gang så det er ingen grunn til å ta til takke med et sexliv som ikke er 100% tilfredsstillende.

 

*Avventer trauste kommentarer om monogamiets dyder*

[nomore]

Tja, har selv vært borti friends with bennefits som søker andre steder for å dekke behovet sitt. Hvorfor ikke? Det forutsetter naturligvis samtykke fra partneren sin, men når partneren ikke kan tilfredstille(eller bidra i det hele tatt) så er det jo det beste for alle parter at den seksuelt frustrerte får utløp i ny og ne.

 

Personlig klarer eg fint å både skille mellom kjærlighet og sex, og kombinere.