Hvorfor bare én gud?

[BirgerCaC]

Men jeg er også med på at det er mer sannsynlig at om noe slikt som Gud virkelig eksisterer, så ønsker han ikke at vi skal vite om han ...

Det er vel nettopp det motsatte som skjer gjennom Jesus?

 

Joh. 1,18: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er."

 

og

 

Joh. 14,7-9: "Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham." Da sier Filip: "Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss." Jesus svarer: "Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen."

 

Bibelen er en bok som alle andre bøker, og den gir oss ikke noen referanser til noe vi kan observere eller eksperimentere med som viser oss at innholdet stemmer.

 

Faktisk har det vi har funnet ut på egen hånd vist oss at mye av innholdet ikke stemmer. Vi blir ikke noe klokere på Gud ved å lese Bibelen, heller motsatt.

 

Og som det sies, om Jesus skulle ha vært synlig en gang i tiden, så kan ikke vi se spor av noen guddommelige effekter.

 

Vel jeg gidder ikke å blende meg inn i enda en diskusjon som handler om kristendom, men jeg ville bare si det at det er noen arkeologer som har funnet mange rester etter guds tid som f eks tempelruiner og rester etter bygninger som Jesus vist nok skulle ha vært i.

[KarlRoger]

Bibelen forteller oss at vi bare skal TILBE èn Gud - den samme boken nevner flere andre guder både med og uten navn. Jesus omtaler Satan som "denne verdens gud" for eksempel. I tillegg

 

Mange av de gudene som er nevnt i Bibelen, er nå ikke stort annet enn navn i historiebøkene. Selv om deres tilbedere noen ganger til og med ofret sine egne barn til dem, var disse avgudene ute av stand til å redde dem som søkte deres hjelp når de var i nød. (2Kg 17: 31) Med tanke på sine militære seirer sa assyrerkongen brautende gjennom sin talsmann, rabsjaken: «Har noen av nasjonenes guder noensinne utfridd sitt land av Assyrias konges hånd? Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims, Henas og Ivvas guder? Har de utfridd Samaria av min hånd? Hvem er det blant alle landenes guder som har utfridd sitt land av min hånd, så Jehova skulle utfri Jerusalem av min hånd?» (2Kg 18: 28, 31–35) Men Jehova sviktet ikke sitt folk slik disse falske gudene hadde gjort. På én natt slo Jehovas engel i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Den stolte assyrerkongen Sankerib vendte ydmyket tilbake til Ninive, hvor han senere ble drept av to av sine sønner i sin gud Nisroks tempel. (2Kg 19: 17–19, 35–37) Ja, «alle de guder folkene har, er verdiløse guder, men Jehova, han har dannet himlene». – Sl 96: 5.

Falske guder har altså de samme egenskapene som de menneskene som frambringer dem, og dessuten blir folk stort sett lik de gudene de tilber. Judas konge Manasse var for eksempel så hengitt til falske guder at han til og med lot sin sønn gå gjennom ilden. Manasse ble ikke en bedre konge av sin nidkjære avgudsdyrkelse. Han ble derimot lik de blodtørstige guddommene han tilbad, og utgjøt uskyldig blod i svært store mengder. (2Kg 21: 1–6, 16) I skarp motsetning til dette forsøker den sanne Guds tilbedere å etterligne sin fullkomne Skaper og frambringe hans ånds frukter: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. – Ef 5: 1; Ga 5: 22, 23.

 

Barneofring, massedrap på uskyldige, du snakker om det som om det ikke er nøyaktig det Abrahams Gud også står for?

[KarlRoger]

Vel jeg gidder ikke å blende meg inn i enda en diskusjon som handler om kristendom, men jeg ville bare si det at det er noen arkeologer som har funnet mange rester etter guds tid som f eks tempelruiner og rester etter bygninger som Jesus vist nok skulle ha vært i.

 

Visstnok skulle ha vært i?

 

Det høres ikke helt ut som den typen informasjon og bevis jeg sikter til.

[BirgerCaC]

Vel som sagt så skal jeg ikke blande meg inn

[RWS]

Vel som sagt så skal jeg ikke blande meg inn

Fint.

 

Det e faktisk ikke skrevet noe om jesus, guds sønn, utenfor bibelen i det hele tatt... Litt merkelig at den guden ikke engang klarte å bli førsteside stoff i sin egen bok engang, men må ta til takke med annen og tredje hånds informasjon, gjenfortalt av folk som ikke engang kjente den store helten?

 

Til de såkalte bevisene dine om jesus, du er vel klar over at det var en hel skokk religiøse tullinger som hevdet da var guds sønn på den tiden? Det ligger liksom i kortene når noe slikt loves i en såkalt hellig bok...

[Tobben70]

Jeg ser at du snakker mye i bibelvers. Det blir litt vanskelig skille mellom egne ord og bibelvers. I hvertfall for min del.

Kan du med egne ord si hva du mener om andre guder.

Finnes de?

Er de falske?

Hva er en gud?

Hvordan kan du si at den kristen guden ikke er falsk?

Så du er her også

 

Var ikke så mye bibelsitat der - mest bibelhenvisninger for å backe opp det jeg skrev. Men ja, andre guder finnes - jeg nevnte Satan som et eksempel, Ba`l er et annet navngitt eksempel gitt i Bibelen. Wiki's definisjon av gud dekker det meste mener jeg.

 

Hvordan jeg kan si at den bibelske guden ikke er falsk? Det er Han det koker ned til fra alle hold. Jehova, Adonai, Allah osv har alle samme opprinnelse. Falske guder har som jeg skrev ovenfor de samme egenskapene som de menneskene som frambringer dem, og dessuten blir folk stort sett lik de gudene de tilber. I motsetning til dette forsøker et menneske som oppriktig tilber den bibelske Gud å etterligne han og frambringe hans ånds frukter: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll.

Men har den kristne guden skapt alle de andre gudene, eller har de også "alltid" vært der. Han har jo skapt hele universet.

Hvis han har skapt dem, så ser jeg ikke noe poeng i dem i det hele tatt.

[Wyrd]

Antallet guder er i virkeligheten endeløst, eller muligheten for et ubegrenset antall guder er der.

For en enkelt person trenger det ikke å oppleves slik.

Når eksisterer en gud for oss, som må være det som betyr mest i denne sammenhengen, da vi mennesker betrakter naturen, verden og universet gjennom våre egne øyne?

En gud eller en gudinne eksisterer når vi setter ord på dens eksistens, som med alle andre ting.

Det fenomenet vi setter ord på her må ikke degraderes til noe det ikke er, f.eks. ved å forsøke å "forklare" det gjennom "rasjonelle" metoder og koke det ned til noe materielt.

Forhøyelsen av visse verdier, idealer og symboler tilhører ikke egentlig den "rasjonelle" sfæren av vår natur, like lite som f.eks. et ideal som setter mot over feighet er "rasjonelt", om det står mellom å ofre ditt eget liv for å redde en annen, eller stikke med halen mellom beina for å redde ditt eget skinn.

Å gjøre det førstnevnte vil fra et rent sekulært synspunkt ikke nødvendigvis være "rasjonelt", men det kan likevel bli sett på som mer verdig og mer opphøyd, selv om det innebærer at du mister ditt eget liv.

 

Medlemmer av et bestemt folk eller en bestemt kultur vil sette ord på ulike aspekter ved livet og eksistensen, som vi opplever på en eller annen måte er essensielt for en dypere mening og for vårt symbolspråk.

Det gir oss inspirasjon, appellerer til oss, og er gjerne sammenvevd med de bredere kulturelle verdiene og oppfatningen av hva som er edelt og verdifullt.

Våre gudebilder setter gjerne ord på grunnleggende konflikter i tilværelsen, som mellom kaos og orden, lys og mørke, eller bevissthet og bevisstløshet, og dessuten et virvarr av forskjellige forbindelser vi registrerer både i vår egen natur og vårt eget sinn, ulike kvaliteter og krefter i naturen og kosmos, osv.

Nå begynner riktignok dette å ligne mer på en slags rasjonell "forklaring" på gudebilder, men faktum er uansett at selve opplevelsen av et gudebilde og den inspirerende effekten myter osv. kan ha på oss i bunn og grunn ikke hører til den matematiske, kalkulerende og "rasjonelle" siden av vår natur, men den mer intuitive, der inspirasjonen ligger.

 

F.eks. de gamle, paganistiske europeerne (keltere, germanere, slavere, grekere etc.) hevdet nok aldri at deres religion, deres gudebilder og deres oppfatning av det hellige måtte være noen slags universell, absolutt sannhet som måtte gjelde for alle folkeslag.

Man forsøkte aldri å omvende andre folk til sin egen tro, da det ble sett på som en organisk del av den nedarvede folkekulturen, og man respekterte at andre folkeslag hadde andre guder, andre myter, andre tradisjoner og andre seder.

I Athen fantes det et alter viet de ukjente gudene. Dette sier litt om den respekten man hadde for andre folkeslags oppfatninger av det hellige.

Likefullt ble naturligvis deres egen arv æret og hedret mest.

 

Det nærmeste jeg personlig kommer en slags oppfatning av én "Gud", er isåfall en definisjon av "Gud" som noe alltomfattende og totalt, noe som ikke plasserer vår verden som en konstruert motsetning.

Dette kolliderer ikke med en "polyteistisk" ideologi hvor man også hedrer mer spesifiserte gudebilder, men vil derimot være noe ganske annet enn den strengt dualistiske tankegangen bak kristendommen, jødedommen o.a.

I disse abrahamittiske tradisjonene, snakker man riktignok om én, eneste "gud", men fortsatt plasseres denne "eneste guden" utenfor vår verden som noe totalt annerledes, som kan gripe inn i verden, men likevel når alt kommer til alt står utenfor som noe adskilt.

Denne ideologien er også dualistisk. Det hevdes for eksempel at det "onde" ikke kommer fra denne såkalt "eneste guden", men står i total motsetning til "ham".

Det hevdes også at vår verden kun er "konstruert" av denne "eneste guden", og således ikke er noen integrert, organisk del av den "eneste guden" - den er altså noe Helt Annet, noe som igjen er en dualistisk og dessuten fragmentarisk og reduksjonistisk tankegang.

Den er også dualistisk på den måten at vår fysiske verden degraderes til noe som, istedenfor å være en verdifull og fullt verdig del av det Hele, blir sett på som laverestående enn JHVH, som altså er Radikalt Annerledes og adskilt fra vår verden.

(Dette førte videre til at verden ble degradert til kun å være et object, en oppfatning som er så fundamentalt utbredt i den moderne verden, som på endel områder kun er en sekularisering av judeokristent tankegods).

Dette gir meg overhodet ingen mening, og som en logisk følge av denne gudens totale adskilthet fra vår verden, som noe Radikalt Annerledes, har det vært enkelt å fornekte denne guden, og en naturlig konsekvens.

 

edit: tillegg

Endret 16. november 2011 av Wyrd

[RWS]

(Dette førte videre til at verden ble degradert til kun å være et object, en oppfatning som er så fundamentalt utbredt i den moderne verden, som på endel områder kun er en sekularisering av judeokristent tankegods).

Det stemmer det...

 

Denne dualismen sitter så hardt i oss etter to tusen år med kristen dualisme at vi til og med sier "hjernen vår", som om JEG'et ditt og hjernen din er to adskilte ting og ikke en enhet.... JEG'et ditt kan ikke eksistere uten elektriske og kjemiske signaler i hjernen, men vi innbiller oss at det kan det, noe selv godt avkristnede og sekulære mennesker tenker, helt automatisk.... Det er hjernen som ER JEG'et ditt, ikke omvendt...

[Wyrd]

(Dette førte videre til at verden ble degradert til kun å være et object, en oppfatning som er så fundamentalt utbredt i den moderne verden, som på endel områder kun er en sekularisering av judeokristent tankegods).

Det stemmer det...

 

Denne dualismen sitter så hardt i oss etter to tusen år med kristen dualisme at vi til og med sier "hjernen vår", som om JEG'et ditt og hjernen din er to adskilte ting og ikke en enhet.... JEG'et ditt kan ikke eksistere uten elektriske og kjemiske signaler i hjernen, men vi innbiller oss at det kan det, noe selv godt avkristnede og sekulære mennesker tenker, helt automatisk.... Det er hjernen som ER JEG'et ditt, ikke omvendt...

 

Vel, la meg dog anmerke at ikke enhver form for "dualisme" nødvendigvis begår denne feilen som jeg påpekte i judeokristen, absolutt dualisme.

Mennesker vil alltid registrere at motsetninger eksisterer i verden (f.eks. lys-mørke, passiv-aktiv, død-liv, bevissthet-bevisstløshet, feminin-maskulin, kaos-orden etc.), men vi kan sette ord på dem nettopp på grunn av "motpolens" eksistens, og slik sett avhenger de av hverandre.

En absolutt dualisme innebærer at noe settes opp mot hverandre som totale motsetninger, som uavhengige av hverandre, og som totalt forskjellige i verdi.

Her sier jeg ikke at det er feil av et menneskesamfunn eller av et individ å sette visse verdier over andre, som mer verdt å strebe etter, men et ønske om å fjerne en såkalt "total motsetning" med det mål at motsetninger og friksjon i verden opphører, er intet annet enn et dødsønske - fiendtlig til den verden vi lever i, istedenfor å omfavne den som den realiteten den er, uansett hvor mye kaos og motsetninger det måtte være i utgangspunktet.

 

Kristendommens og jødedommens "monoteisme" er således absurd.

Eneste måten en-guds-ideologien kan rettferdiggjøres er ved at Gud (eller det altomfattende og totale, sluttsummen av alt) er hevet over enhver dualisme.

Det betyr ikke at andre sider, frekvenser eller "verdener" i kosmos utelukkes, men i motsetning til i kristendommen vil det fortsatt være en annen dimensjon av den samme verdenen, av den samme ordningen. Det vil være sammenfletted med vår virkelighet, og ikke en uavhengig, totalt adskilt, annen, helligere verden, som degraderer vår realitet her og nå til en skyggetilværelse.

Endret 17. november 2011 av Wyrd