Hvorfor bare én gud?

[KarlRoger]

Hvis det viser seg at noe sånt som vi kan kalle guder eksisterer (som kan bety ganske mye forskjellig, men fyll inn med det du selv synes passer best), hvorfor skulle det bare være én av dem? Når muligheten for deres eksistens er der, er det mest rasjonelle å anta at den første som dukker opp er den eneste? Hvordan ble dette vesenet til, hvorfor ble det til alene?

 

Hvis det så er denne allmektige guden som skapte alt utenom seg selv, eller i det minste alt vi kan observere fra vårt flytested i Solsystemet, tror du at denne guden kun skapte vårt univers? Kun skapte energien og materien en del milliarder år tilbake, evt. også justerte naturlovene slik at massen sakte men sikkert kunne kombineres til selvreplikerende organismer, som til slutt endte opp med oss? For meg virker det veldig begrenset, og det virker så langt mellom oss og denne guden. Kanskje det burde være noen flere nivå av intelligente entiteter i mellom, hvis det er snakk om et hierarki der den første er den mektigste av alt som eksisterer. Eller alt som vi kan observere. Hvis en gud alene gjør seg kjent for oss, kanskje den guden er den som har herredømme over vår lille krok av alt som er?

 

Utifra den utviklingen jeg ser, så gir det mest mening at eventuelle guder også har et opphav som er enklere enn seg selv, dvs. slik som alt det vi ser har. Da ville omstendighetene som tillot guder å bli til, gjøre det mulig for flere guder å bli til. Men kanskje det endte opp med at gudene utslettet hverandre inntil kun én sto igjen? Hva hvis ingen stod igjen, og de alle opphørte å eksistere rett før eller samtidig med Big Bang?

Endret 25. september 2011 av KarlRoger

[LonelyMan]

Hvis det så er denne allmektige guden som skapte alt utenom seg selv, eller i det minste alt vi kan observere fra vårt flytested i Solsystemet, tror du at denne guden kun skapte vårt univers? Kun skapte energien og materien en del milliarder år tilbake, evt. også justerte naturlovene slik at massen sakte men sikkert kunne kombineres til selvreplikerende organismer, som til slutt endte opp med oss? For meg virker det veldig begrenset, og det virker så langt mellom oss og denne guden. Kanskje det burde være noen flere nivå av intelligente entiteter i mellom

 

Hvis du ser på den antatte prosessen så er den komplisert, men den er på ingen måte fullstendig. Grunnen til at naturen peker i en retning og Gud i en annen retning er mest sannsynlig fordi Gud ønsker at hans veier skal være mystiske.

 

Og den har utrolig effekt, de fleste mennesker (inkludert meg selv) undrer fortsatt på hvordan disse to kan være så uforenlige. Det eneste svaret er at Gud står over logikk og hans veier er mystiske. Enn så kjedelig det høres ut som, så er det eneste svaret så sant Gud eksisterer, og det vet jeg at han gjør. Om han eksisterer så er det jo helt naturlig at han også skapte logikk, derfor står han over logikk og han kan ha mange forklaringer og veier imellom det vi ikke klarer å forstå.

[Abigor]

Men kanskje det endte opp med at gudene utslettet hverandre inntil kun én sto igjen? Hva hvis ingen stod igjen, og de alle opphørte å eksistere rett før eller samtidig med Big Bang?

Det vi vet er at religionene utslettet hverandre inntil en stod igjen, og en effektiv utvikling i religionenes evolusjon er monoteismen. Men selvsagt ikke bare det, man trenger mange flere virkemidler i religiøs konkurranse.

[Runinho]

Problemet med "gud" i "skaperverket" er (foruten et totalt fravær av bevis) at eksistensen ville ta et steg tilbake, og at en gud lager flere nye spørsmål enn den besvarer.

 

Eksempel 1.

Universet blir til av seg selv. Hva som skjedde før et big bang er irrelevant fordi tiden ikke eksisterte.

 

Eksempel 2.

Gud skaper universet, og dekker det over med big bang.

 

 

Gud forklarer ingenting og gjør bare saken mer komplisert mens et naturlig univers løser alle problemer.

[Zabaniya]

Og du føler deg helt bra?

Det får vi da for guds skyld ikke håp at han gjør!

[cuadro]

Det eneste svaret er at Gud står over logikk og hans veier er mystiske.

 

Er det virkelig det eneste svaret du kan tenke deg?

 

Det er noe urovekkende med slik tråder, som setter fokus på en viss selvoppvåking hvor man må tenke selv, og ingen gjør det..

[RWS]

Hvis du ser på den antatte prosessen så er den komplisert, men den er på ingen måte fullstendig. Grunnen til at naturen peker i en retning og Gud i en annen retning er mest sannsynlig fordi Gud ønsker at hans veier skal være mystiske.

Dette er så tynt at det er helt utrolig at du ikke selv bruker litt av den gude oppfunnede logikken for å se hvor tynt dette er... Unnskyldninger på toppen av enda fler unnskyldninger er hva du bygger denne "logikken" din på...

 

Det eneste svaret er at Gud står over logikk og hans veier er mystiske. Enn så kjedelig det høres ut som, så er det eneste svaret så sant Gud eksisterer, og det vet jeg at han gjør.

Er redd du ikke hadde skjønnt svare og det hadde hoppet opp og bitt deg i baken... Unnskyldningen er ikke bare kjedelig, den er også utrolig tynnslitt og litt, skal vi si middelaldersk...?

 

Jeg også kan si at gud IKKE finnes like mye som du sier at du vet at han finnes, men jeg velger heller å stille meg tvilende og avventende og heller se enn å hoppe til konklusjoner jeg ikke kan stå inne for...

 

Og angående selvinnsikt og ingenting skjer Quadro.... Du er inne på noe der. Jeg var tetten/fjorten når jeg fant ut at jeg ikke lenger kunne kalle meg selv ærlig og fremdeles tro på en gud og jeg hadde ikke noe forum til å hjelpe meg med mine valg og avgjørelser, der en haug med folk med ganske stor innsikt kunne ha hjulpet meg. Jeg forsto at kristendom ikke bygget på noen logikk, fornuft eller andre ærlige ting, men en samling med unnskyldninger og påstander som ingen har noen rett til å hevde er noen sannhet og lovnader som ihvertfall ingen har noen rett til å love bort til andre, slik kristendommen gjør når den lover tilbederne evig liv.

 

Senere fikke jeg større innsikt i andre religioner og kunne også der slå fast at heller ikke de hadde noe annet enn løse påstander og komme med...

 

Så kan en jo spørre seg hvorfor noen skjermer troen sin mot all logikk og fornuft og ikke innser at de tror kun på en samling med ubegrunnede påstander. Akkurat det klarer jeg nok aldri å fatte at noen klarer å forbi gå slik religiøse klarer det...

[limahc]

Jeg har forstått det dithen at det er flere enn bare en Gud, selv om bare vi bekjenner oss til én.

Gud refererer flere ganger til seg selv som Herren din Gud. Gud (vår herre) er den mektigste blant guder.

 

1 Mos 1,67: "Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!"

1. bud: "Du skal ikke ha andre guder enn meg."

Sal 82,1: "Gud står fram i gudenes forsamling, blant guder holder han dom"

 

Det står også i bibelen om gudesønner som giftet seg og fikk barn med menneskedøtre.

 

Hva de andre gudene driver med vites ikke, antar de er et eller annet sted der ute, men at de holder seg borte fra jorden..?

[Abigor]

Jeg har forstått det dithen at det er flere enn bare en Gud, selv om bare vi bekjenner oss til én.

Hvis du leser andre religiøse skrifter enn semitiske/midtøstllige så er det ikke vanskelig å forstå det dithen at det er flere enn bare en gud.

[KarlRoger]

Jeg har forstått det dithen at det er flere enn bare en Gud, selv om bare vi bekjenner oss til én.

Gud refererer flere ganger til seg selv som Herren din Gud. Gud (vår herre) er den mektigste blant guder.

 

1 Mos 1,67: "Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!"

1. bud: "Du skal ikke ha andre guder enn meg."

Sal 82,1: "Gud står fram i gudenes forsamling, blant guder holder han dom"

 

Det står også i bibelen om gudesønner som giftet seg og fikk barn med menneskedøtre.

 

Hva de andre gudene driver med vites ikke, antar de er et eller annet sted der ute, men at de holder seg borte fra jorden..?

 

Ja, jeg lurte på å peke på det med budene. Står det i Bibelen at det kun eksisterer én gud? De snakker også om at andre guder ikke skal tilbes. Hvordan kan de tilbes hvis de ikke eksisterer?

 

Så påstås han å ha skapt både Himmel og Jord, det levner ikke så mye til overs. Med mindre du leser det som "Jorden og Jordens atmosfære", og at det med å skape alle stjernene på mindre tid enn det tok å skape ett bittelite stjernesystem, var Guds ego som tok det vel langt.

 

Hvis du ser på den antatte prosessen så er den komplisert, men den er på ingen måte fullstendig. Grunnen til at naturen peker i en retning og Gud i en annen retning er mest sannsynlig fordi Gud ønsker at hans veier skal være mystiske.

 

Skal vi snakke mest sannsynlig, så er mest sannsynlig at Gud ikke er noe mer enn noe vi fant på før vi visste alt det vi vet om naturen nå.

 

Men jeg er også med på at det er mer sannsynlig at om noe slikt som Gud virkelig eksisterer, så ønsker han ikke at vi skal vite om han, og hvis noe av skapelseshistorien er sann, så gjør han alt han kan for å bevise at han ikke gjorde noe av det. Noe som går mot resten av Bibelen, hvor han krever å bli tilbedt osv.

 

Jeg mener vi må forholde oss til den virkeligheten vi kan observere. Det peker mot at livet på denne planeten har utviklet seg ved hjelp av naturlige prosesser, og at mennesker har blitt brakt fram takket være omstendighetene. Akkurat som alle andre arter, sannsynligvis arter på mange andre planeter, og muligens måner rundt om kring i universet. Jeg ser ikke noen grunn til at det skulle være én enkelt gud som hadde vår art som favoritt, og t.o.m. vil at individer av vår art skal gjenskapes etter at de har tapt kampen om overlevelse.

[Romeren]

Men jeg er også med på at det er mer sannsynlig at om noe slikt som Gud virkelig eksisterer, så ønsker han ikke at vi skal vite om han ...

Det er vel nettopp det motsatte som skjer gjennom Jesus?

 

Joh. 1,18: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er."

 

og

 

Joh. 14,7-9: "Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham." Da sier Filip: "Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss." Jesus svarer: "Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen."

[cuadro]

Men så er historien om Jesus så absurd at hans ord gjør lite for å betrygge den større, dogmatiske tro. Stikk motsatt, faktisk.

[sofiemyr]

Jeg har forstått det dithen at det er flere enn bare en Gud, selv om bare vi bekjenner oss til én.

Gud refererer flere ganger til seg selv som Herren din Gud. Gud (vår herre) er den mektigste blant guder.

 

1 Mos 1,67: "Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!"

1. bud: "Du skal ikke ha andre guder enn meg."

Sal 82,1: "Gud står fram i gudenes forsamling, blant guder holder han dom"

 

Det står også i bibelen om gudesønner som giftet seg og fikk barn med menneskedøtre.

 

Hva de andre gudene driver med vites ikke, antar de er et eller annet sted der ute, men at de holder seg borte fra jorden..?

 

Ja, jeg lurte på å peke på det med budene. Står det i Bibelen at det kun eksisterer én gud? De snakker også om at andre guder ikke skal tilbes. Hvordan kan de tilbes hvis de ikke eksisterer?

 

Så påstås han å ha skapt både Himmel og Jord, det levner ikke så mye til overs. Med mindre du leser det som "Jorden og Jordens atmosfære", og at det med å skape alle stjernene på mindre tid enn det tok å skape ett bittelite stjernesystem, var Guds ego som tok det vel langt.

 

Hvis du ser på den antatte prosessen så er den komplisert, men den er på ingen måte fullstendig. Grunnen til at naturen peker i en retning og Gud i en annen retning er mest sannsynlig fordi Gud ønsker at hans veier skal være mystiske.

 

Skal vi snakke mest sannsynlig, så er mest sannsynlig at Gud ikke er noe mer enn noe vi fant på før vi visste alt det vi vet om naturen nå.

 

Men jeg er også med på at det er mer sannsynlig at om noe slikt som Gud virkelig eksisterer, så ønsker han ikke at vi skal vite om han, og hvis noe av skapelseshistorien er sann, så gjør han alt han kan for å bevise at han ikke gjorde noe av det. Noe som går mot resten av Bibelen, hvor han krever å bli tilbedt osv.

 

Jeg mener vi må forholde oss til den virkeligheten vi kan observere. Det peker mot at livet på denne planeten har utviklet seg ved hjelp av naturlige prosesser, og at mennesker har blitt brakt fram takket være omstendighetene. Akkurat som alle andre arter, sannsynligvis arter på mange andre planeter, og muligens måner rundt om kring i universet. Jeg ser ikke noen grunn til at det skulle være én enkelt gud som hadde vår art som favoritt, og t.o.m. vil at individer av vår art skal gjenskapes etter at de har tapt kampen om overlevelse.

Bibelen forteller oss at vi bare skal TILBE èn Gud - den samme boken nevner flere andre guder både med og uten navn. Jesus omtaler Satan som "denne verdens gud" for eksempel. I tillegg

 

Mange av de gudene som er nevnt i Bibelen, er nå ikke stort annet enn navn i historiebøkene. Selv om deres tilbedere noen ganger til og med ofret sine egne barn til dem, var disse avgudene ute av stand til å redde dem som søkte deres hjelp når de var i nød. (2Kg 17: 31) Med tanke på sine militære seirer sa assyrerkongen brautende gjennom sin talsmann, rabsjaken: «Har noen av nasjonenes guder noensinne utfridd sitt land av Assyrias konges hånd? Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims, Henas og Ivvas guder? Har de utfridd Samaria av min hånd? Hvem er det blant alle landenes guder som har utfridd sitt land av min hånd, så Jehova skulle utfri Jerusalem av min hånd?» (2Kg 18: 28, 31–35) Men Jehova sviktet ikke sitt folk slik disse falske gudene hadde gjort. På én natt slo Jehovas engel i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Den stolte assyrerkongen Sankerib vendte ydmyket tilbake til Ninive, hvor han senere ble drept av to av sine sønner i sin gud Nisroks tempel. (2Kg 19: 17–19, 35–37) Ja, «alle de guder folkene har, er verdiløse guder, men Jehova, han har dannet himlene». – Sl 96: 5.

Falske guder har altså de samme egenskapene som de menneskene som frambringer dem, og dessuten blir folk stort sett lik de gudene de tilber. Judas konge Manasse var for eksempel så hengitt til falske guder at han til og med lot sin sønn gå gjennom ilden. Manasse ble ikke en bedre konge av sin nidkjære avgudsdyrkelse. Han ble derimot lik de blodtørstige guddommene han tilbad, og utgjøt uskyldig blod i svært store mengder. (2Kg 21: 1–6, 16) I skarp motsetning til dette forsøker den sanne Guds tilbedere å etterligne sin fullkomne Skaper og frambringe hans ånds frukter: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. – Ef 5: 1; Ga 5: 22, 23.

[Tobben70]

Bibelen forteller oss at vi bare skal TILBE èn Gud - den samme boken nevner flere andre guder både med og uten navn. Jesus omtaler Satan som "denne verdens gud" for eksempel. I tillegg

 

Mange av de gudene som er nevnt i Bibelen, er nå ikke stort annet enn navn i historiebøkene. Selv om deres tilbedere noen ganger til og med ofret sine egne barn til dem, var disse avgudene ute av stand til å redde dem som søkte deres hjelp når de var i nød. (2Kg 17: 31) Med tanke på sine militære seirer sa assyrerkongen brautende gjennom sin talsmann, rabsjaken: «Har noen av nasjonenes guder noensinne utfridd sitt land av Assyrias konges hånd? Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims, Henas og Ivvas guder? Har de utfridd Samaria av min hånd? Hvem er det blant alle landenes guder som har utfridd sitt land av min hånd, så Jehova skulle utfri Jerusalem av min hånd?» (2Kg 18: 28, 31–35) Men Jehova sviktet ikke sitt folk slik disse falske gudene hadde gjort. På én natt slo Jehovas engel i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Den stolte assyrerkongen Sankerib vendte ydmyket tilbake til Ninive, hvor han senere ble drept av to av sine sønner i sin gud Nisroks tempel. (2Kg 19: 17–19, 35–37) Ja, «alle de guder folkene har, er verdiløse guder, men Jehova, han har dannet himlene». – Sl 96: 5.

Falske guder har altså de samme egenskapene som de menneskene som frambringer dem, og dessuten blir folk stort sett lik de gudene de tilber. Judas konge Manasse var for eksempel så hengitt til falske guder at han til og med lot sin sønn gå gjennom ilden. Manasse ble ikke en bedre konge av sin nidkjære avgudsdyrkelse. Han ble derimot lik de blodtørstige guddommene han tilbad, og utgjøt uskyldig blod i svært store mengder. (2Kg 21: 1–6, 16) I skarp motsetning til dette forsøker den sanne Guds tilbedere å etterligne sin fullkomne Skaper og frambringe hans ånds frukter: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. – Ef 5: 1; Ga 5: 22, 23.

Hei Sofiemyr

Velkommen til forumet.

 

Jeg ser at du snakker mye i bibelvers. Det blir litt vanskelig skille mellom egne ord og bibelvers. I hvertfall for min del.

Kan du med egne ord si hva du mener om andre guder.

Finnes de?

Er de falske?

Hva er en gud?

Hvordan kan du si at den kristen guden ikke er falsk?

[sofiemyr]

Jeg ser at du snakker mye i bibelvers. Det blir litt vanskelig skille mellom egne ord og bibelvers. I hvertfall for min del.

Kan du med egne ord si hva du mener om andre guder.

Finnes de?

Er de falske?

Hva er en gud?

Hvordan kan du si at den kristen guden ikke er falsk?

Så du er her også

 

Var ikke så mye bibelsitat der - mest bibelhenvisninger for å backe opp det jeg skrev. Men ja, andre guder finnes - jeg nevnte Satan som et eksempel, Ba`l er et annet navngitt eksempel gitt i Bibelen. Wiki's definisjon av gud dekker det meste mener jeg.

 

Hvordan jeg kan si at den bibelske guden ikke er falsk? Det er Han det koker ned til fra alle hold. Jehova, Adonai, Allah osv har alle samme opprinnelse. Falske guder har som jeg skrev ovenfor de samme egenskapene som de menneskene som frambringer dem, og dessuten blir folk stort sett lik de gudene de tilber. I motsetning til dette forsøker et menneske som oppriktig tilber den bibelske Gud å etterligne han og frambringe hans ånds frukter: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll.

[Abigor]

Men Jehova sviktet ikke sitt folk slik disse falske gudene hadde gjort. På én natt slo Jehovas engel i hjel 185 000 mann i assyrernes leir.

 

I skarp motsetning til dette forsøker den sanne Guds tilbedere å etterligne sin fullkomne Skaper og frambringe hans ånds frukter:

Ja de fruktene har vi sett. Folkemord, utryddelse, undertrykkelse og nedslakting av mennesker.

 

Alle andre religioner blir forbudt der de kristne er på fremmarsj. Templer blir brent, og de kristne bygger sine kirker på ruinene. De dreper alle dem som ikke omvender seg. Og slik fortsatte det gjennom Europa, gjennom Afrika og gjennom Amerika.

[тurbonєℓℓo]

Hvis det viser seg at noe sånt som vi kan kalle guder eksisterer (som kan bety ganske mye forskjellig, men fyll inn med det du selv synes passer best), hvorfor skulle det bare være én av dem?

Hvis for eksempel alt i bibelen er 100% sann. Jeg sier ikke den er det, langt i fra, men sett at den er det, så vil det ikke bare eksistere én Gud, men mange... Men da er det kun én Gud man skal dyrke og tilbe... Er den 100% sann, alt som står der, så er også vi mennesker guder. Det står det både i NT og i GT...

 

 

Men alt avhenger av hva Gud faktisk er... Hva man kan "godkjenne" som Gud.. De fleste kan ikke godkjenne at noe som helst er Gud,

dersom det ikke er overmenneskelig og har overnaturlige krefter.

 

Når muligheten for deres eksistens er der, er det mest rasjonelle å anta at den første som dukker opp er den eneste?

Nei. Men det kommer jo an på "hva gud er" ... Dersom Gud er alt, for eksempel, og alt gjennomsyres av det som kalles Gud, så kan man si at Gud er én. Det er vel panteisme?

 

Hvordan ble dette vesenet til, hvorfor ble det til alene?

Det ble til i fantasien og i filosofien. =)

 

Hvis det så er denne allmektige guden som skapte alt utenom seg selv, eller i det minste alt vi kan observere fra vårt flytested i Solsystemet, tror du at denne guden kun skapte vårt univers?

Jeg ser det vanskelig for meg... Om man skal skape noe så må man være et bevisst vesen, som har tanker og ideer om hvordan ting skal skapes. Hvor er hjernen til denne verdenskaperen? Trenger han ingen hjerne? Hvorfor trenger vi en hjerne når man i utgangspunktet ikke trenger den for å være kreativ, eller for å kunne være bevisste? Og hva skal "han" forme og skape verden med?

 

Kun skapte energien og materien en del milliarder år tilbake, evt. også justerte naturlovene slik at massen sakte men sikkert kunne kombineres til selvreplikerende organismer, som til slutt endte opp med oss?

Men hva slags natur har Gud? På hvilken måte eksisterer han? Hvis han ikke er verken energi, eller materie eller noe som helst?

Og er Gud nødvendigvis allmektig? Om han er allmektig, hvorfor bruke så lang tid på å skape mennesket, for eksempel? Og hvorfor skape oss og verden som fysiske skapninger som opplever sykdom, lidelse og død?

 

For meg virker det veldig begrenset, og det virker så langt mellom oss og denne guden.

Nei... Ikke hvis Gud er et faktum. Noe jeg har vansker med å forestille meg eller, tro.. Fordi da ville Gud kanskje tatt del i oss, og i alt, og ville ikke vært langt i fra oss i det hele tatt...

 

Kanskje det burde være noen flere nivå av intelligente entiteter i mellom, hvis det er snakk om et hierarki der den første er den mektigste av alt som eksisterer. Eller alt som vi kan observere. Hvis en gud alene gjør seg kjent for oss, kanskje den guden er den som har herredømme over vår lille krok av alt som er?

 

Utifra den utviklingen jeg ser, så gir det mest mening at eventuelle guder også har et opphav som er enklere enn seg selv, dvs. slik som alt det vi ser har. Da ville omstendighetene som tillot guder å bli til, gjøre det mulig for flere guder å bli til. Men kanskje det endte opp med at gudene utslettet hverandre inntil kun én sto igjen? Hva hvis ingen stod igjen, og de alle opphørte å eksistere rett før eller samtidig med Big Bang?

Da ville de vært like fraværende som de er i dag, og kun eksistert i menneskers tanker og forestillingsverden.

[тurbonєℓℓo]

Jeg har forstått det dithen at det er flere enn bare en Gud, selv om bare vi bekjenner oss til én.

Gud refererer flere ganger til seg selv som Herren din Gud. Gud (vår herre) er den mektigste blant guder.

 

1 Mos 1,67: "Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!"

1. bud: "Du skal ikke ha andre guder enn meg."

Sal 82,1: "Gud står fram i gudenes forsamling, blant guder holder han dom"

 

Det står også i bibelen om gudesønner som giftet seg og fikk barn med menneskedøtre.

 

Hva de andre gudene driver med vites ikke, antar de er et eller annet sted der ute, men at de holder seg borte fra jorden..?

Jeg liker veldig godt slike skriftsteder. Det minner meg på at de kristne tar feil uansett! Men en ting: Hvorfor tok du ikke med det som står senere i Salmenes bok? Står det ikke noe underlig der også, som man sjelden/aldri hører kristenfolket snakke om???

[тurbonєℓℓo]

Men jeg er også med på at det er mer sannsynlig at om noe slikt som Gud virkelig eksisterer, så ønsker han ikke at vi skal vite om han ...

Det er vel nettopp det motsatte som skjer gjennom Jesus?

 

Joh. 1,18: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er."

 

og

Her står det underforstått at Jesus ikke var noen Gud. Og om Jesus er Gud, så har altså ingen sett Jesus, for da ville de sett Gud..

 

Joh. 14,7-9: "Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham."

Hvordan kunne jødene, som da Jesus snakket med her, kjenne Jesus bare ved at Jesus sa: Fra nå av kjenner dere meg? Hvordan kunne de kjenne Jesus? "Jødene" (Generalisering de lux) så jo ingen Gud i Jesus... Kan jeg for eksempel si: Fra nå av kjenner du meg? Og så gjør du det? Kjenner du meg dersom jeg viser meg frem til deg og sier at du kjenner meg? Slik Jesus gjorde i dette tilfellet med jødene?

 

Da sier Filip: "Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss." Jesus svarer: "Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen."

"Ingen har noen gang sett Gud" og "den som har sett meg har sett Gud"?

[KarlRoger]

Men jeg er også med på at det er mer sannsynlig at om noe slikt som Gud virkelig eksisterer, så ønsker han ikke at vi skal vite om han ...

Det er vel nettopp det motsatte som skjer gjennom Jesus?

 

Joh. 1,18: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er."

 

og

 

Joh. 14,7-9: "Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham." Da sier Filip: "Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss." Jesus svarer: "Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen."

 

Bibelen er en bok som alle andre bøker, og den gir oss ikke noen referanser til noe vi kan observere eller eksperimentere med som viser oss at innholdet stemmer.

 

Faktisk har det vi har funnet ut på egen hånd vist oss at mye av innholdet ikke stemmer. Vi blir ikke noe klokere på Gud ved å lese Bibelen, heller motsatt.

 

Og som det sies, om Jesus skulle ha vært synlig en gang i tiden, så kan ikke vi se spor av noen guddommelige effekter.