Hvordan være en god kjæreste når sjalusien kommer?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 1,5 år nå, og vi har ikke hatt noe problemer med sjalusi. Jeg har full tillitt til han. Vi er begge studenter, og har begge vært litt opptatt med hver vår idrett. Det er en del å gjøre på studiet, så i perioder ser vi hverandre ikke så mye, og når vi sees gjør vi vanlige ting som å se film, osv.

 

Det som er saken er at han har sluttet med den idretten han drev med, og meldt seg inn i en tur-gruppe ved skolen. Denne tur-gruppa går litt turer, og overnatter på hytter.

 

Dette har jeg problemer med å takle. Langt over halvparten av de som er med i tur-gruppa er jenter, men det er egentlig greit. Problemet mitt er at han skal dra på turer og overnatte. Jeg føler på en måte at det er noe man gjør med gode venner, eller med en kjæreste... Han og jeg drar aldri på turer sammen, fordi han hele tiden er så opptatt. Og nå skal han aktivt dra på turer med andre. Føler at det skjærer i hjertet at han skal gjøre slike ting med andre. Føler at sjalusien kommer snikende.

 

Hva gjør jeg nå da? Jeg vurderer å snakke med han om dette i helga, men jeg vet ikke om det er så lurt. Jeg har ikke lyst til å være den kjipe og sjalu dama. Men jeg føler at jeg ikke kommer til å takle at han blir med.

 

Postet av anonym: 4f6e02a17cef0c8f01fdf26891f29c3b

[Heidi]

Hvorfor kan du ikke bli med i turgruppa du også, så får dere en felles fritidsaktivitet? Høres jo ut på innlegget ditt som at du også kunne tenkt deg å dratt på turer.

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor kan du ikke bli med i turgruppa du også, så får dere en felles fritidsaktivitet? Høres jo ut på innlegget ditt som at du også kunne tenkt deg å dratt på turer.

 

Det er det ikke tid til. Studiebelastningen er så stor at jeg har mer enn nok med å holde på med en idrett ved siden av. Ellers er jeg glad i å gå turer, men den overnattingsbiten frister ikke.

 

Postet av anonym: 4f6e02a17cef0c8f01fdf26891f29c3b

[Naiits]

Ikke lag noe sak ut av det.

[AnonymDiskusjon]

Ikke lag noe sak ut av det.

 

Så det beste er å undertrykke mine egne følelser?

 

Postet av anonym: 4f6e02a17cef0c8f01fdf26891f29c3b

[V5R1X]

Spør deg selv om du har noen grunn til å ha mistillit overfor kjæresten din. Hvis svaret er "nei", ikke tenk noe mer på det. Hvis du har tillit så er det ingen grunn for sjalusi.

 

Det er kun dine egne sysler som kommer i veien for å tilbringe tid sammen med han. Gjør et valg.

Endret 23. september 2011 av J-Core

[LonelyMan]

Dette med sjalusi er dessverre noe som bare kan behandles over lang tid. Når en er tenåring eller litt eldre så fins det dessverre ekstremt lite "behandlede erfaringer" i hodet hvor en kan mestre sjalusi. Mestringen kommer bare over tid. Denne mestringen innebærer også at en lærer seg å stole på hverandre og ikke minst anerkjenne hverandres frihet og at man lærer seg å respektere hverandre.

 

Respekt er ikke et valg, det er noe en lærer seg. Når du frykter noe da har du respekt.

[AnonymDiskusjon]

Spør deg selv om du har noen grunn til å ha mistillit overfor kjæresten din. Hvis svaret er "nei", ikke tenk noe mer på det. Hvis du har tillit så er det ingen grunn for sjalusi.

Ehh, makes no sense og er irrelevant. Hun er ikke sjalu eller redd for hva typen evt. kommer til å gjøre med andre. Men sjalu fordi hun ønsker at de skal ha mer tid sammen.

 

Postet av anonym: f5193ce7888368aee4f5acfb91bb8eed

[AnonymDiskusjon]

Synes du burde ta det opp med han. Si at det er ikke det er at det er jenter og at kan være utroskap som er det hovedsaklige problemet, men at han er med de jentene på hytta og turer istedenfor deg

 

Postet av anonym: a0fa98c82fad444c7698ea01943273b6

[logaritmemannen]

Synes du burde ta det opp med han. Si at det er ikke det er at det er jenter og at kan være utroskap som er det hovedsaklige problemet, men at han er med de jentene på hytta og turer istedenfor deg

 

Postet av anonym: a0fa98c82fad444c7698ea01943273b6

 

Høres litt kontrollerende ut, spør du meg.

 

Det beste er å ta det med ro og akseptere at man ikke kan "eie" folk når man er i forhold. Man skal ha rett til litt fritid fra kjæresten sin også

Endret 23. september 2011 av logaritmemannen

[AnonymDiskusjon]

Synes du burde ta det opp med han. Si at det er ikke det er at det er jenter og at kan være utroskap som er det hovedsaklige problemet, men at han er med de jentene på hytta og turer istedenfor deg

 

Postet av anonym: a0fa98c82fad444c7698ea01943273b6

 

Høres litt kontrollerende ut, spør du meg.

 

Det beste er å ta det med ro og akseptere at man ikke kan "eie" folk når man er i forhold. Man skal ha rett til litt fritid fra kjæresten sin også

 

Hva skal man gjøre når man ikke klarer å ta det med ro? Hvis jeg hadde hatt mulighet til å bare skru av følelsene mine, så hadde det ikke vært noe problem.

 

Jeg er helt enig i at man ikke "eier" personen man er sammen med, men jeg syns det er vanskelig å vite hva man kan forvente av en kjæreste. Jeg kan ikke forvente at han skal la være å dra på disse turene, men jeg orker ikke å være sammen med han hvis hans nye hobby blir å dra på tur med andre. Det fungerer ikke for meg.

 

Burde jeg da se meg etter en annen? Er det sånn verden fungerer?

 

Postet av anonym: 4f6e02a17cef0c8f01fdf26891f29c3b

[Heidi]

Men altså, han ønsker å dra på turer og har tid til dette.

Du ønsker istedet å treffe han, og har tid til dette, men ikke tid å dra på turer.

 

Det vil si, du har faktisk tid til overs til å være sammen med han, men ønsker ikke å bruke den sammen med han på hans nye fritidsaktivitet.

 

Hvorfor skal det bare være han som ofrer noe for at dere skal få være sammen? Er det sjalusien eller tidsbruken som egentlig er problemet? For meg høres det ut som det er sjalusien som snakker, siden du faktisk ønsker (og har tid til) å tilbringe tid med han, MEN ikke på disse turene.

 

Og at du ikke ønsker å være sammen med han om hans nye hobby er å dra på turer?

Skulle ønske det var han som spurte innpå her, for da hadde jeg anbefalt han å se seg om etter noen andre..

[logaritmemannen]

Hva skal man gjøre når man ikke klarer å ta det med ro?

 

Det spørs hvor mye du er villig til å jobbe med det. Om du virkelig vil få det til å fungere, ville jeg kanskje ha kontaktet en profesjonell eller lest litt selvutviklingslitteratur

[AnonymDiskusjon]

Men altså, han ønsker å dra på turer og har tid til dette.

Du ønsker istedet å treffe han, og har tid til dette, men ikke tid å dra på turer.

 

Det vil si, du har faktisk tid til overs til å være sammen med han, men ønsker ikke å bruke den sammen med han på hans nye fritidsaktivitet.

 

Hvorfor skal det bare være han som ofrer noe for at dere skal få være sammen? Er det sjalusien eller tidsbruken som egentlig er problemet? For meg høres det ut som det er sjalusien som snakker, siden du faktisk ønsker (og har tid til) å tilbringe tid med han, MEN ikke på disse turene.

 

Og at du ikke ønsker å være sammen med han om hans nye hobby er å dra på turer?

Skulle ønske det var han som spurte innpå her, for da hadde jeg anbefalt han å se seg om etter noen andre..

 

Jeg kjenner jeg blir litt provosert over dette innlegget. Slik det er nå så ser vi hverandre ca 2 kvelder i uken. Det du mener er at jeg bør "spare" opp denne tiden, slik at jeg får tid til å være med han på én hyttertur hver 3. uke? Vi skal da ikke se hverandre utenom disse turene? Vi skal aldri ha noe alene-tid - vi skal bare være sammen på disse turene? Hva slags forhold er det om jeg tørr spørre?

 

Det er på en måte sjalusien som snakker - det har jeg ikke lagt skjul på. Det kommer vel også tydlig frem siden diskusjonen går under navnet: "Hvordan være en god kjæreste når sjalusien kommer?".

Jeg syns bare det er trist at han skal dra på hytteturer med andre, mens han og jeg sjelden finner på ting sammen. Det gjør faktisk ganske vondt å tenke på.

 

Det er ikke bare han som ofrer seg. Jeg har selv gitt opp ting som jeg vet at han har vært litt oppskaket for. Jeg er veldig glad i han, og er villig til å ofre ganske mye - innen rimelighetens grenser, så klart.

 

Men jeg vet ikke hva man kan forvente. Jeg føler at mange er slik som du fremstår i innlegget - med teksten: "får jeg ikke gjøre akkurat som jeg vil, så finner jeg meg en annen". Hvis man skal tenke slik, så kan jeg ikke se for meg at noen forhold vil vare i lengden.

 

 

 

Postet av anonym: 4f6e02a17cef0c8f01fdf26891f29c3b

[AnonymDiskusjon]

Hva skal man gjøre når man ikke klarer å ta det med ro?

 

Det spørs hvor mye du er villig til å jobbe med det. Om du virkelig vil få det til å fungere, ville jeg kanskje ha kontaktet en profesjonell eller lest litt selvutviklingslitteratur

 

Selvutviklingslitteratur er allerede lest, og jeg føler jeg har ganske god kontroll over meg selv. Jeg føler at det som skjer nå skaper en stor ubalanse i forholdet. Den eneste måten jeg føler det kan oppnå balanse, er hvis jeg gjør noe han ikke vil komme til å like. Dette nivået kommer jeg aldri til å synke til.

 

Postet av anonym: 4f6e02a17cef0c8f01fdf26891f29c3b

[Heidi]

Jeg kjenner jeg blir litt provosert over dette innlegget. Slik det er nå så ser vi hverandre ca 2 kvelder i uken. Det du mener er at jeg bør "spare" opp denne tiden, slik at jeg får tid til å være med han på én hyttertur hver 3. uke? Vi skal da ikke se hverandre utenom disse turene? Vi skal aldri ha noe alene-tid - vi skal bare være sammen på disse turene? Hva slags forhold er det om jeg tørr spørre?

 

Det er på en måte sjalusien som snakker - det har jeg ikke lagt skjul på. Det kommer vel også tydlig frem siden diskusjonen går under navnet: "Hvordan være en god kjæreste når sjalusien kommer?".

Jeg syns bare det er trist at han skal dra på hytteturer med andre, mens han og jeg sjelden finner på ting sammen. Det gjør faktisk ganske vondt å tenke på.

 

Det er ikke bare han som ofrer seg. Jeg har selv gitt opp ting som jeg vet at han har vært litt oppskaket for. Jeg er veldig glad i han, og er villig til å ofre ganske mye - innen rimelighetens grenser, så klart.

 

Men jeg vet ikke hva man kan forvente. Jeg føler at mange er slik som du fremstår i innlegget - med teksten: "får jeg ikke gjøre akkurat som jeg vil, så finner jeg meg en annen". Hvis man skal tenke slik, så kan jeg ikke se for meg at noen forhold vil vare i lengden.

 

 

 

Postet av anonym: 4f6e02a17cef0c8f01fdf26891f29c3b

 

Det du sier er at eneste muligheten for at dette skal funke er at han slutter med hytteturene og finner en annen aktivitet igjen. Da er det så enkelt at da må du si det til han. Og ja, jeg synes du er vanskelig som ikke lar han få ha denne aktiviteten. Det er jo ikke noe som går ut over tiden dere har sammen, du skrev i startinnlegget at han hadde slutten med idretten sin, og så meldt seg inn i turgruppa.

 

Det er altså kun pga sjalusi du vil han skal slutte med dette, og sjalusi som kommer pga en så uskyldig og flott hobby som å dra på turer er bak mål etter min mening. Så, si det til han. Enten hører han på deg, eller ber deg ryke og reise. Hva har du å tape, du vil jo ikke ha han uansett om han ikke slutter med turer, og for å få han til å kutte det ut må du fortelle han hvordan du har det.

 

Ikke virker det som du er interessert i å jobbe med sjalusien heller, du kommer jo bare med andre grunner (tidsbruk..) til hvorfor han ikke bør dra på dette, istedet for å ta tak i det virkelige problemet, nemlig at du er sjalu.

[AnonymDiskusjon]

Jeg kjenner jeg blir litt provosert over dette innlegget. Slik det er nå så ser vi hverandre ca 2 kvelder i uken. Det du mener er at jeg bør "spare" opp denne tiden, slik at jeg får tid til å være med han på én hyttertur hver 3. uke? Vi skal da ikke se hverandre utenom disse turene? Vi skal aldri ha noe alene-tid - vi skal bare være sammen på disse turene? Hva slags forhold er det om jeg tørr spørre?

 

Det er på en måte sjalusien som snakker - det har jeg ikke lagt skjul på. Det kommer vel også tydlig frem siden diskusjonen går under navnet: "Hvordan være en god kjæreste når sjalusien kommer?".

Jeg syns bare det er trist at han skal dra på hytteturer med andre, mens han og jeg sjelden finner på ting sammen. Det gjør faktisk ganske vondt å tenke på.

 

Det er ikke bare han som ofrer seg. Jeg har selv gitt opp ting som jeg vet at han har vært litt oppskaket for. Jeg er veldig glad i han, og er villig til å ofre ganske mye - innen rimelighetens grenser, så klart.

 

Men jeg vet ikke hva man kan forvente. Jeg føler at mange er slik som du fremstår i innlegget - med teksten: "får jeg ikke gjøre akkurat som jeg vil, så finner jeg meg en annen". Hvis man skal tenke slik, så kan jeg ikke se for meg at noen forhold vil vare i lengden.

 

 

 

Postet av anonym: 4f6e02a17cef0c8f01fdf26891f29c3b

 

Det du sier er at eneste muligheten for at dette skal funke er at han slutter med hytteturene og finner en annen aktivitet igjen. Da er det så enkelt at da må du si det til han. Og ja, jeg synes du er vanskelig som ikke lar han få ha denne aktiviteten. Det er jo ikke noe som går ut over tiden dere har sammen, du skrev i startinnlegget at han hadde slutten med idretten sin, og så meldt seg inn i turgruppa.

 

Det er altså kun pga sjalusi du vil han skal slutte med dette, og sjalusi som kommer pga en så uskyldig og flott hobby som å dra på turer er bak mål etter min mening. Så, si det til han. Enten hører han på deg, eller ber deg ryke og reise. Hva har du å tape, du vil jo ikke ha han uansett om han ikke slutter med turer, og for å få han til å kutte det ut må du fortelle han hvordan du har det.

 

Ikke virker det som du er interessert i å jobbe med sjalusien heller, du kommer jo bare med andre grunner (tidsbruk..) til hvorfor han ikke bør dra på dette, istedet for å ta tak i det virkelige problemet, nemlig at du er sjalu.

 

Jeg kommer til å bli sjalu på alle de andre som får dra på turer med han. Ja.

 

Som jeg skrev ovenfor, så føler jeg at det blir en slags ubalanse i forholdet. Dette er ikke en sånn "kjæresten min drar på byen og ser på andre jenter...buuuhuuu jeg føler meg så stygg"-sjalusi. Jeg vet ikke hvordan jeg skal angripe dette problemet. Som også nevnt ovenfor, så har jeg lest en del selvutviklingslitteratur, og jeg føler meg ganske sterk som person. Samtidig er jeg vel litt over gjennomsnittet sårbar, slik som mange andre jenter. Det er dessverre bare slik jeg er som person.

 

Hele problemet har kanskje mer å gjøre med min oppfattelse av et forhold. For meg så er hytteturer noe man gjør med gode venner, familie eller en kjæreste. Hyttetur er noe fint, og egentlig ganske intimt.

 

Jeg vet ikke om jeg orker å skrive inn her noe mer nå. Jeg kjenner jeg bare blir veldig lei meg av det.

 

Takk for alle svar.

 

Postet av anonym: 4f6e02a17cef0c8f01fdf26891f29c3b

[Heidi]

Men hva håper du vi skal kunne hjelpe deg med?

 

Enten må du angripe sjalusi-problemet og jobbe med deg selv, ellers må du snakke med han om det. Det er vel egentlig ingen andre alternativer her.

 

Og det virker ikke som du vil innse at det er ubegrunna (etter min mening) sjalusi, det virker som du ønsker at vi skal være enige i at du har "rett" til å være sjalu, iom at du begrunner sjalusien med at "hytteturer er forebeholdt venner og kjæreste" osv.

 

Snakk med han! Det er vel ingen annen løsning på dette.

[logaritmemannen]

Hele problemet har kanskje mer å gjøre med min oppfattelse av et forhold. For meg så er hytteturer noe man gjør med gode venner, familie eller en kjæreste. Hyttetur er noe fint, og egentlig ganske intimt.

 

Postet av anonym: 4f6e02a17cef0c8f01fdf26891f29c3b

Store forventninger er noe av det verste man kan ha i et forhold. Hva forventer du? Rosenrød kjærlighet, tatt rett ut fra en Hollywood-film? Evigvarende forelskelse hvor ingen er utro? På film fungerer det, men i realiteten er det nokså annerledes.

 

Jeg vet ikke hva slags hytteturer du har dratt på, men de trenger absolutt ikke å være intime(med mindre det er en orgie-hyttetur ^^)