Smarthet noe med karakter snitt å gjøre?

[Betenkt]

Det kommer an på hvordan du definerer "smart."

Som man har nevnt: karakterer sier mye om selvdisiplin.

IQ sier mer om logisk sans enn generell intelligens. Dersom du kan fem språk eller har en doktorgrad i historie, betyr ikke det nødvendigvis at IQen din er høy. En med doktorgrad i matematikk har større sannsynlighet for å få en høy IQ-score.

[boob]

Det kommer an på hvordan du definerer "smart."

Som man har nevnt: karakterer sier mye om selvdisiplin.

IQ sier mer om logisk sans enn generell intelligens. Dersom du kan fem språk eller har en doktorgrad i historie, betyr ikke det nødvendigvis at IQen din er høy. En med doktorgrad i matematikk har større sannsynlighet for å få en høy IQ-score.

 

God språkforståelse og høy IQscore henger ofte sammen! Sammenhengen mellom høy IQscore og høyt karaktersnitt er derimot tvilsom.

 

Forøvrig - “It is possible to store the mind with a million facts and still be entirely uneducated.”

 

Blant gutter er det sjeldent en sammenheng mellom høyt karaktersnitt og det å bli ansett som intelligent i andre settinger, selvom unntakene antakeligvis eksisterer på de fleste skoler. Veldig mange gjør det dårlig enten fordi de er drittlei eller fordi opplegget rett og slett ikke passer - uten at det er noe å si på deres intelligens.

 

PS! Dersom dere vil avgjøre hvem som har høyest IQ en gang for alle kan dere jo ta hjemme-IQtesten på mensa.no.

Endret 27. september 2011 av boob

[Betenkt]

Det kommer an på hvordan du definerer "smart."

Som man har nevnt: karakterer sier mye om selvdisiplin.

IQ sier mer om logisk sans enn generell intelligens. Dersom du kan fem språk eller har en doktorgrad i historie, betyr ikke det nødvendigvis at IQen din er høy. En med doktorgrad i matematikk har større sannsynlighet for å få en høy IQ-score.

 

God språkforståelse og høy IQscore henger ofte sammen! Sammenhengen mellom høy IQscore og høyt karaktersnitt er derimot tvilsom.

 

Forøvrig - “It is possible to store the mind with a million facts and still be entirely uneducated.”

 

Den stemmer nok det, var vel mer det siste du sier der jeg prøvde å fremheve, dog med et dårlig eksempel.

[Reg2000]

God språkforståelse og høy IQscore henger ofte sammen! Sammenhengen mellom høy IQscore og høyt karaktersnitt er derimot tvilsom.

 

Det er ofte en enda bedre korrelasjon med matematikk kunnskapene.

 

IQ er uansett ikke et spesielt godt mål på hvor flink eller smart man er.

[Nihilist1]

Svaret er at uansett korrelasjon, spredning av karakter rundt IQ, eller vice versa, så driter jeg i det. Fokus på karakterer, og feiling fra min side, samt moderat narsissisme har ruinert livet mitt. 10 år videre, ferdig med utdannelse, og det jeg sitter å river ut hårstumper av, er hvordan en matte-6er glapp, og hvordan jeg skulle kommet lenger i fysikkolympiaden. Jeg valgte til og med bort fag, fordi jeg var redd for å ikke få 6er, og dermed at folk skulle bl.a tro jeg ikke var flink i engelsk/tysk/fransk - derfor kuttet jeg bare ut fagene så fort jeg kunne.

 

Jeg skulle gjerne drept alle lærerene, og alle byråkrater som var ansvarlig for skolegangen min, men dessverre er det for mange personer å hevne seg på. Nå drifter jeg bare rundt som et jævla lik, og forsøker å gjøre jobben min så dårlig som overhodet mulig, men akkurat sånn at jeg beholder den og soper inn cash. Fuck samfunnet, fuck skolen, måtte hele dritten bare brenne i helvete, faens drittmaskineri. Snakk om ta gleden bort fra å lære, dette fra en drittunge som selv begynte å lære seg å lese før en alder av 3.

[Kakofoni]

"Smarthet" eller intelligens er en sosial konstruksjon. Det er vel kanskje en viss enighet i at man har en analytisk, praktisk og kreativ side ved intelligensen (Sternbergs triarkiske teori) - men dette er langt fra satt i stein. Faktum er at ingen vet hva intelligens egentlig er. Når det gjelder karakterer så er de helt sikkert ganske påvirket av "intelligens", men arbeidsinnsats, studiemetoder, interesse, ren kunnskap, erfaring og slike ting har nok en god del mer å si. SAT-tester, som jo er en intelligenstest, har bare en treffsikkerhet på litt under 50 % når den skal forutse akademiske evner.

Endret 30. september 2011 av Kakofoni

[WaterMarked]

Enig med at selvdisiplin har mer og si enn smarthet.

Selv har jeg aldri vært spesielt engasjert på skolen, lekser hørte til sjeldenheten.

Men snittet låg på 3, fikk trekk pga fravær. Prøver låg ofte på 4-5. Idiotisk måten fravær påvirker karakterer nå til dags...

Interesser spiller og en rolle, tror og at viss man har satt seg ett mål betyr mest av alt. At man vet hva man vil bli, vil tenke at det vil booste motivasjon en del i forhold til ikke vite hva man vil bli...

Endret 30. september 2011 av WaterMarked

[The Avatar]

Gode karakterer betyr vell vanligvis at du enten er:

 

-Smart nok til å ta til deg ny kunnskap veldig raskt utan å måtte bruke tid på lekser.

eller

-At du er disiplinert nok til å bruke den tida du treng for å lære det du skal og at du ikkje gir deg før du har lært det skikkelig.

 

 

 

Karakterane åleine seier veldig lite om kva slags gruppe du høyrer til.

[Wisd0m]

Karakter = Smarthet*Arbeid+Prat (Ikke vektet slik nødvendigvis)

 

Selv ga skolen meg så lite utfordring fra 5.-10. trinn at jeg gikk i dvale til langt ute i videregående. Sånn sett så kan "smarthet" slå ut begge veier.

 

Store andeler av karakterer settes på bakgrunn av muntlig. Dermed får smarthet enda mindre å si der man ikke har egen muntligkarakter. Etter min oppfatning kan de med høyst IQ ofte være av den stille typen, dette ødelegger iallfall teorien om at smart = høy karakter.

[DaEvil1]

Derimot har han ikke noe liv, det eneste han gjør er å spille minecraft..og han elsker drager o.l

så smartheten er som en professor, og resten er som en treåring (minecraft er awsome, men til en viss grad).

Du har sikkert et flott liv selv.

 

 

For de som ikke skjønner det; sarkasme. Slike idiotiske kommentarer fortjener en evighet i helvetes hete flammer, for å deretter bli trykt tilbake i den rassen de ble dratt ut fra.

 

Når du oppfører deg som en treåring føler jeg at du har gått glipp av noe, og da har man ikke noe liv....Spesielt når man begynner å gråte i fysikk timen dersom man ikke får lov til å bygge flere drager.. (vidregående)

Ja jeg liker livet mitt, jeg trener blant annet ganske mye.

Nei, å Gud, trener du? Shit, det er jo mye bedre enn å like drager og slikt. Da har ihvertfall du et liv! Det kan jo tenkes at når man griner over noe som virker relativt trivielt, så kan det jo ligge noe dypere bak (som ikke nødvendigvis har med graden av liv man har, hvordan det nå enn er definert utover at det åpenbart hjelper å "trene ganske mye"), men det hadde jo nesten vært for godt til å være sant.

 

Anyway: Smarthet er et ufattelig intetsigende begrep. Man blir ofte oppfattet som "smart" hvis man kan en del faktakunnskaper, gjør det noenlunde bra i skolen, og lærer teoretiske (og til en mindre grad praktiske) metoder relativt raskt. Slik jeg oppfatter det, har folk en tendens til å karakterisere folk som de ikke forstår skikkelig, og som ikke bryter for mye med sosiale normer som "smart".

 

Slike begrep og bruken av de er etter min mening ødellegende for menneskers samhold og verdifølelse. Folk som blir karakterisert som smarte, blir automatisk definert som litt høyere enn andre "normale" folk, og folk som ikke blir karakterisert som smarte, og som karakteriserer andre som smarte, føler seg mindre verdt enn de det er snakk om bare i effekt av den sosiale enigheten om at visse personer er smarte uten at noen har et klart begrep av hva det egentlig innebærer (fordi det ikke finnes.)