NYC Skrevet 20. september 2011 Del Skrevet 20. september 2011 Er det noen andre her som har opplevd det å kutte bånd med sine egne besteforeldre i voksen alder? Jeg har selv valgt å kutte kontakt med mine besteforeldre etter en favoriserings "sak" mellom jentene og guttene blant barnebarna. Kunne tenke meg å komme i kontakt med andre som kanskje har opplevd noe av det samme. Lenke til kommentar
Vatusia Skrevet 21. september 2011 Del Skrevet 21. september 2011 Jeg kuttet bånd med besteforeldrene mine på den ene siden av familien allerede som barn/tidlig tenåring. Men ikke p.g.a en favorisering "sak". Jeg ble rett og slett mobbet/utstøtt/skjelt ut uten grunn. Aldri angret på det valget. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 21. september 2011 Del Skrevet 21. september 2011 Jeg har kuttet ut kontakten med store deler av familien på den ene siden for lenge siden, samt enkelte personer på den andre siden. Hva er problemet med det egentlig? Jeg ser ikke på familie noe du nødvendigvis er stuck med resten av livet, funker det ikke, så funker det ikke. Ingen vits i å tviholde på familie man ike takler... Postet av anonym: 44c384232bfb759beac19c2baaa6a4f0 Lenke til kommentar
NYC Skrevet 23. september 2011 Forfatter Del Skrevet 23. september 2011 (endret) Jeg valgte å kutte ut mine besteforeldre for 5 år siden pga en favoriseringssak. Men jeg sitter igjen og føler at jeg ikke har fått ut det jeg har på hjertet. Jeg ønsker at de skal vite hvor mye de har såret meg. Men vet ikke om det har noen hensikt.. Jeg ønsker ikke å på en måte være like slem og dum tilbake. Men det irriterer meg kanskje at de skal tro at jeg har kuttet dem ut pga at jeg ikke fikk noe, mens andre fikk det. Men for meg så handler det om at jeg føler at jeg ikke er like mye verdt eller at de ikke er like glad i meg. Og jeg har litt lyst til å poengtere det for de! Jeg blir egentlig ikke enig med megselv... har vurdert mange ganger å skrive brev, men .. Endret 23. september 2011 av NYC Lenke til kommentar
theoriginalAidskake Skrevet 29. september 2011 Del Skrevet 29. september 2011 Wow, jeg er faktisk i en lik situasjon per dags dato. Foreldrene mine oppmuntrer meg veldig til å holde kontakten med de, men jeg kan bare ikke legge bak meg hvordan de har behandlet mamma. For en uke siden traff jeg besteforeldrene mine for første gang på 8 år, og selvom det var veldig godt å se de så tror jeg at dette må bli en avslutning for min del. Det er bare veldig vanskelig hvordan man skal gjøre det.. Lenke til kommentar
Stulle Skrevet 29. september 2011 Del Skrevet 29. september 2011 Best å gjøre det før de faller fra iaf. Lenke til kommentar
Ekko Skrevet 3. oktober 2011 Del Skrevet 3. oktober 2011 Har ingen erfaringer med dette, men første tanken min er at dersom du kuttet kontakten slik så sitter nok besteforeldrene og tenker at "det vi gjorde var riktig, se bare hvordan hun/han oppfører seg mot oss". Brev er nok ikke en dum tanke. Da får man formidlet det man ønsker å si og kan lese igjennom og se at ting kommer ordentlig frem. Men selv om du skriver det, så trenger du jo ikke sende det, er god terapi i å bare få det ned. Hvordan er da forholdet ditt til de andre barnebarna? 1 Lenke til kommentar
Joakim Skurk Skrevet 21. oktober 2011 Del Skrevet 21. oktober 2011 Jeg har ikke snakket med besteforeldrene mine på 1,5 år. Iløpet av denne perioden bodde jeg faktisk i samme hus som dem. Altså de i kjelleretasjen, mens jeg og fadern bodde over. Det var vanskelig, men det var isfront mellom dem og pappa, og jeg klarte ikke forholde meg normalt til dem så lenge de oppførte seg som de gjorde med pappa. Slik situasjonen er nå, vil jeg helst ikke snakke med dem igjen. Men det er ikke så lett. Nå sitter jeg igjen med problemer som panikkangst osv. etter å ha bodd i samme hus som dem og vært redd for å møte på dem. Det som er trist er at dette også har gått utover forhold til fettere og kusiner. Vanskelige saker. Jeg kan ikke tilgi dem så sant de ikke skværer opp med pappa, noe jeg ikke tror vil skje. Er det for ille er det best å bare få de ut av livet. Kontakt meg gjerne om noen vil snakke. Lenke til kommentar
durp Skrevet 10. november 2011 Del Skrevet 10. november 2011 Akkurat samme greie som trådstarter med meg, bare at her er favoritisering av ene siden av familien, dvs min tante og ikke min mor. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+981723478 Skrevet 23. november 2011 Del Skrevet 23. november 2011 Til dere som er oppe i favoriseringssaker, hvordan takler dere de som blir favorisert? Er selv på en måte i en favoriseringssak men er så uheldig å bli favorisert, og det er slitsomt. Skulle ønske jeg heller var en av de som ikke ble favorisert, men å gjøre meg til en "fiende" er en veldig dårlig plan, på alle måter... Lenke til kommentar
Ekko Skrevet 24. november 2011 Del Skrevet 24. november 2011 Jeg ville tenkt at å spille med åpne kort med de du blir favorisert på bekostning av kan være greit, så blir man ikke uvenn med de. Det kommer jo helt an på hvilket forhold man har til disse fra før. Man kan jo og snakke med personen som favoriserer og si at man setter pris på oppmerksomheten, men føler at man blir favorisert. Det kommer jo an på hvilken grad og om det handler om store verdier eller om at man er den som blir invitert med på ting og brukt tid på. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå