Få bukt med depresjonen

[stasomfaen]

Hva skal til??

 

Okay.. Jeg har det IKKE bra med familien, og vil bare langt vekk. Jeg har ikke mulighet til besøk, gjøre lekser eller få noe som helst ro pga KONSTANT krangling dagen lang omtrent, og jeg får ikke åpnet kjeften før jeg får kjeft for å si ifra om det som plager meg, og de gjør ikke noe med det samme hva... Prøvd i årevis... Det bare tærer på meg... Nå er jeg som for 1.5 år siden! Jeg trener 2 ganger daglig omtrent (hockey og styrke), og det hjelper på, men føler jeg bare blir mer og mer bitter igjen. Unngår nesten å hilse på/få øyekontakt med folk på skolen spesielt og bare går rett til time og er litt småviggo på en måte, fordi jeg ikke er glad i det hele tatt. Og når humøret ikke er på topp sier jeg ingenting, så vil ikke kjede folk heller, så går heller for meg selv og sånt. Jeg har ikke mange bestekamerater... Er snakk om et par stk. en som jeg er med til vanlig, og han kan jeg være meg selv med nesten hele tiden for han vet om dette, men jeg isolerer liksom meg selv. Altså... Har mange venner, kjenner masse folk, men har ikke muligheten til å være med dem noe særlig når jeg ALDRI kan ha besøk, og jeg gidder liksom ikke å BARE dra bort heller, siden jeg sjelden har tid til det.

 

Alle krangler her hele tiden, og jeg har ALLTID feil liksom siden jeg er yngst, selv om jeg vet mest om en ting, og de skal bare krangle og alle er bare bitre her hjemme og ser at det påvirker meg skikkelig! Til og med i timer der jeg kjenner folk, sier jeg ikke et ord omtrent, heller klarer jeg ikke å følge med på hva som foregår for jeg havner i min egen lille verden der jeg tenker hvordan det kunne vært om alt var bra, og hva jeg skal gjøre for å få en god følelse og bli meg selv fullt ut igjen.

 

Mens jeg bodde i USA i fjor ble jeg veldig mye mer utadvendt enn det jeg har vært og hadde det bedre enn noensinne! Var meg selv så mye jeg kunne, og mistet litt av sosial angst og sjenanse, men nå bare kommer det tilbake liksom, og jeg har ikke mulighet til å ha besøk eller noe, så føler det stopper meg fra å være meg selv, for jeg får ikke utviklet noen av de andre vennskapene heller. Jeg liker å være for meg selv rett og slett fordi jeg ikke er i humør til å være med andre.

 

Eneste løsningen jeg ser er å flytte, men det er ikke bare bare å flytte ut heller. Er liksom ikke med mer enn 1-2 forskjellige personer noensinne for tiden. Dette er veldig surt for meg! Det bryter meg ned innvendig.

 

EDIT:

 

I starten av skoleåret gledet jeg meg litt til skolen fordi jeg trodde alt skulle bli annerledes, men nå bare gruer jeg meg, fordi humøret alltid er på bunn! Og jeg gruer meg like mye til å komme hjem, fordi jeg vet åssen det er her... Jeg blir bare mer og mer bitter og negativ rett og slett, får dårligere resultater på skolen og alt er bare dritt, utenom trening, for da kan jeg få ut sinnet jeg sitter med.

Endret 19. september 2011 av beastieboy

[AnonymDiskusjon]

1. Kontakt helsesøster

2. VARLSE FRA om probleme hjemme

 

Punkt nr 2 er veldig viktig.

Gjør du ikke det, så må du enten vente til du flytter ut, og leve i helvete i mellomtiden.

 

Postet av anonym: cf0df5ab478e3de07d25f0832aee4f73

[stasomfaen]

Har sagt ifra utallige ganger... Men hver gang så vris og vendes sannheten på fra dems side og det hele blir MIN feil, fordi det er ikke noe feil med dem, og de tror jeg har det så bra jeg kan få det og de klarer ikke å få inn at jeg ikke har det bra i det hele tatt. De NEKTER å innse sannheten rett og slett.

 

Og jeg har gått til psykolog, men det har ikke hjulpet stort.

 

Men takk!

[AnonymDiskusjon]

Hmmm, da har vi et problem.....

 

Postet av anonym: cf0df5ab478e3de07d25f0832aee4f73