Kan man egentlig kalle norge et demokrati?

[traveldag]

Jeg mener det er feil at personer som tjener mye skal betale høyere skatt. Alle burde betalt samme skatteprosent, og da ville rike betalt mer i kroner. Slik det er i dag straffes rike, slik at rike personer ikke får mulighet til å satse på Norge. Norge trenger ressurssterke personer, er helt feil å straffe dem. Jeg er vanlig arbeider men har likevel sympati for dem...

 

Tsk, problemet er at levekostnaden er tilnærmet statisk.

Og når du blir rikere, så etter en vis sum så forander den seg ingenting.

Det andre problemet er at med flat skatt så tar mer fra de fattige, siden det koster mye mer av deres inntekt å leve.

Derfor er flat skatt galt. Hadde levekostnaden skalert direkte med inntekt kunne flat skatt ha fungert, men den gjør ikke det.

Altså: La oss heller ikke glemme at 90% av en fattigs lønn er alt de har, mens 90% av en rikmanns etterlater fyren med milioner fortsatt.

 

Eller for å lage en negativ på din post: Det blir feil å straffe de fattige med flat skatt.

 

 

For å snu ting enda mer opp ned; Hvis "fattige" har så dårlig råd at dem ikke har råd til mat på bordet, er det landet Norge det er noe feil med. Ikke skyld på rike folk, dem har tross alt jobbet for rikdommen. Det lukter missunnelse lang vei her...

 

kjenner du noen som ikke har råd til mat på bordet?

[del_diablo]

Jeg mener det er feil at personer som tjener mye skal betale høyere skatt. Alle burde betalt samme skatteprosent, og da ville rike betalt mer i kroner. Slik det er i dag straffes rike, slik at rike personer ikke får mulighet til å satse på Norge. Norge trenger ressurssterke personer, er helt feil å straffe dem. Jeg er vanlig arbeider men har likevel sympati for dem...

 

Tsk, problemet er at levekostnaden er tilnærmet statisk.

Og når du blir rikere, så etter en vis sum så forander den seg ingenting.

Det andre problemet er at med flat skatt så tar mer fra de fattige, siden det koster mye mer av deres inntekt å leve.

Derfor er flat skatt galt. Hadde levekostnaden skalert direkte med inntekt kunne flat skatt ha fungert, men den gjør ikke det.

Altså: La oss heller ikke glemme at 90% av en fattigs lønn er alt de har, mens 90% av en rikmanns etterlater fyren med milioner fortsatt.

 

Eller for å lage en negativ på din post: Det blir feil å straffe de fattige med flat skatt.

 

 

For å snu ting enda mer opp ned; Hvis "fattige" har så dårlig råd at dem ikke har råd til mat på bordet, er det landet Norge det er noe feil med. Ikke skyld på rike folk, dem har tross alt jobbet for rikdommen. Det lukter missunnelse lang vei her...

 

Misunnelse?

La oss si at vi trenger X penger for å drifte et land.

Med progressiv skatt kan vi f.eks ha innkomskatt på 70-80% på toppen, og ingen skatt de de som ikke har nådd frem til middelklassen.

Med flat skatt er du tvinget til å ha stor skatt på de svake, og liten skatt på de som sitter på toppen av pengepyramiden.

Så hvor er min misunelse? Hva er galt med å påpeke hvordan levekostnaden fungerer?

[Gjest medlem-82119]

Mine argumenter går mest på det prinsipielle, det at man ikke har reell ytringsfrihet så lenge man ikke kan ytre seg uten represalier. Om man vil ha full ytringsfrihet og hva det innbærer er så sin sak. Men jeg synes ikke man kan si at man har ytringsfrihet så lenge man ikke kan bruke det i saker hvor ytringsfriheten trengs uten å få represalier. Blir man skutt av å gi ut "feil bok" slik WN ble, så tror jeg neppe han synes man har en ytringsfrihet å skryte av.

 

Demokrati er en litt annen sak. Det jeg reagerer på med HA er at man ikke går på de som har en kriminell bakgrunn og det at folk som har sonet har gjort opp for seg gjelder ikke dem eller andre. Her dømemr man alle på bagrunn av medlemskap i en klubb, uansett om man har gjort noe eller ei. Det synes jeg er like riktig som å si at alle terrorister er muslimer, som hagen sa for en tid siden.

 

Saken er vel at man må avveie i hvor stor grad skal man forebygge og i hvor stor grad skal man tillate demokrati. Datalagringsdirektivet er vel i samme sekk. Skal man overvåke alle for å oppdage de kriminelle? Er det demokratisk det at det er likehet for loven?

 

Det gikk en serie på tv for en stund siden som het why democrasy. http://www.whydemocracy.net/

Interressant, og anbefales for å se demokrati i ulike former.

Er demokrati kun EN ting kan man spørre seg..

[runerask]

Misunnelse?

La oss si at vi trenger X penger for å drifte et land.

Med progressiv skatt kan vi f.eks ha innkomskatt på 70-80% på toppen, og ingen skatt de de som ikke har nådd frem til middelklassen.

Med flat skatt er du tvinget til å ha stor skatt på de svake, og liten skatt på de som sitter på toppen av pengepyramiden.

Så hvor er min misunelse? Hva er galt med å påpeke hvordan levekostnaden fungerer?

 

Det å drifte et land er ikke det samme som å drifte Norge. Her i landet burde fattigdom vært utryddet for lenge siden, og ikke bare prate om det før hvert valg....

[Pivotal]

Det med moral og etikk gjaldt at selv om flertallet bestememr og det er demokratisk sett riktig, så er det kanskje ikke riktig allikevel. Ulvesaken er et slikt eksempel, nynorsk et annet. EU saken er i og for seg også en slik sak. Man kan bli med i EU hvis man har et marginalt flertall, eller man kan bestemme at politikerne avgjør hele saken. Noen politikere stemmer ja fordi de kan få en godt betalt jobb, andre stemmer nei fordi et ja har en negativ påvirkning for dem.

Man kan spørre seg om det er riktig at en politiker stememr ja for å få seg en godt betalt jobb, eller om andre ting skal avgjøre saken.

 

Om politikere tar dårlige valg så må folket være flinkere til å kaste de. Her er det ting man kan gjøre endringer på som å gjeninnføre strykinger, men folk må alikavel være mer obs på hvem de stemmer på. Demokrati er det uansett.

 

Hele straffesystemet er også en sak. Reltivit få sitter og bestememr hva som er "riktig" straff, mens ofrene som er direkte berørt aldri får være med å bestemme. Demokrati er sånn sett en rekke valg og kompromisser som ikke nødvendigvis slår 100% riktig ut moralsk og etisk.

 

Vi har et maktfordelingsprinsipp i norge. Når det gjelder straff er det det folkevalgte stortinget som bestemmer straffer og strafferammer og vårt juridiske system som dømmer på bakgrunn av disse lovene som de folkevalgte har satt. At systemet skal være slik er noe som folket demokratisk gir samtykke til hver fjerde år. Demokrati er folkestyre og da kan man ikke gi mer makt til f.eks ofre. Alle mennesker har like mye de skulle ha sagt om straffesystemet.

 

Valgmessig er også en sak. Stemte man ikke Ap eller Høyre får man jo høre det, og en reell valgkamp var jo over etter 22. Juli. Ap fikk sympatistememr så det holdt og høyre fikk Frp velgerne som ble demonisert som en gjeng islamhatende nazidyrkere hele gjengen.

 

Bare tull dette. Mange som ikke stemte AP eller Høyre og landet hadde en høyrebølge lenge før 22.juli. AP økte bare med 2% nasjonalt så mengden sympatistemmer var ikke akkurat overveldende. Ei heller mobiliserte de hjemmesitterne i noen enorm grad. Frp-velgerne ble i stor grad sittende hjemme, mens ja noen gikk til høyre, men dette var også en del av høyrebølgen man så lenge før 22.juli.

Lokalt sett har skoler og sykehus vært kampsaker, og 4 år med politikk har kokt ned til en eneste skole elelr sykehussak.

Å kalle det et "fritt valg" blir sånn sett en sannhet med modifikasjoner da det legges svært sterke føringer for hva man skal stemme.

Kommer man fra en bygd som er iferd med å miste skolen så blir man presset til å stemme på partier som vil beholde skolen, selv om man er pensjonist og ikke skal ha en unge der mer.

spørsmålet er sånn sett hvor mange som stemte kun etter egen overbevisning og ikke som sympati eller samhold for å beholde en skole eller sykehuset.

Men det er sikkert en form for demokrati det også?

 

Om man har stemt på noe annet enn det man egentlig ønsker så får man værsågodt å ta ansvar for det selv og ikke skylde på samfunnet. Det er lov å ha litt ryggrad. Folk har ellers forskjellige grunner til å velge å stemme på et parti og det må de også ha lov til. Demokrati er ikke en definsjon på hvorfor folk velger å stemme.

 

Ytringsfrihet burde, slik jeg ser det, vært en frihet til å kunne ytre og mene det man vil uten represalier og drapsrisiko. Det kan man ikke i norge. Selv ikke i forum tør folk stå frem med eget navn av frykt for represalier. Ens meninger får konsekvenser for jobb, familie, venner osv.

Man så f.eks at fjordmann ble søkt opp og kryssforhørt kun for sine meninger (ikke handlinger) og selv manifestet til ABB er blitt utsatt for aksjoner og omskrivinger. Kun fordi ABB har feil meninger.

 

Ytringsfrihet handler om at man ikke skal bli juridisk kneblet. Man må fremdeles stå til ansvar for ytringene sine og man kan ikke forvente at ens ytringer ikke påvirker de man kjenner. Om jeg kaller noen jeg kjenner en drittsekk så kan jeg ikke regne med at de skal ta det godt i ytringsfrihetens navn. Det er jo mildt sagt absurd.

 

Manglende ytringsfrihet for upopulære meninger gjør at folk samler seg i lukkede forum og må ty til stadig drøyere virkemidler for å få frem budskapet. ABB sa direkte at det han gjorde var plan B. Å få utgitt manifestet var plan A. Spørsmålet da er om han hadde utført det han gjorde om han i ytringsfrihetens navn hadde fått utgitt manifestet. Han hadde jo nådd målet da.

 

Han sto da helt fritt til å utgi manifestet på akkurat den måten han ønsker? Eller mener du at alle trykkerer skal være tvunget til å printe absolut alt noen vil trykke og at posten skal tvinges til å levere det til alle i landet?

[del_diablo]

Misunnelse?

La oss si at vi trenger X penger for å drifte et land.

Med progressiv skatt kan vi f.eks ha innkomskatt på 70-80% på toppen, og ingen skatt de de som ikke har nådd frem til middelklassen.

Med flat skatt er du tvinget til å ha stor skatt på de svake, og liten skatt på de som sitter på toppen av pengepyramiden.

Så hvor er min misunelse? Hva er galt med å påpeke hvordan levekostnaden fungerer?

 

Det å drifte et land er ikke det samme som å drifte Norge. Her i landet burde fattigdom vært utryddet for lenge siden, og ikke bare prate om det før hvert valg....

 

Joda, fint poeng.

Men tilbake til det vi pratet om: Hva er det som ikke stemmer med at livskostnaden ikke skalerer med inntekt?

[Antatra]

Det var visst vanskelig å holde seg til trådens emne her. Da tenker jeg på diskusjonen om skatt, som kom ingensteds fra.

 

At man mener man ikke har full ytringsfrihet hvis man risikerer å utsettes for vold eller lignende, synes jeg blir å dra det vell langt. Man har ytringsfrihet så lenge man ikke sensureres og nektes visse ytringer. At man utsettes for reaksjoner på dette er noe annet. En del av disse skal politiet hindre, mens andre ikke kan kreves vernet.

[StormEagle]

flesvik: http://en.wikipedia.org/wiki/Democracy_Index

 

Det som blir målt er blant annet:

 

Frie og rettferdige valg.

Sikkerhet for velgerne.

 

Men også en hel rekke andre ting blir tatt hensyn til. Det er vel alt i alt ca 60 spørsmål. Her er Norge på topp med 9.8 av 10.

 

Jeg er godt og vel enig i det meste med democracy index, men det at Norge kommer så høyt mener jeg ikke betyr at vi ikke kan forandre på ting å gjøre ting enda mer rettferdig. Vi har fremdeles en ødeleggende sperregrense og vi har geografisk vekting av stemmene. Om vi fjerner disse og fører svært mye av makten ned til kommuner, og samtidig skaper en mer effektiv og ikke minst gjennomsiktig offentlig sektor så tror jeg det begynner å bli svært lite man kan gjøre for å gjøre det norske demokratiet bedre uover å bare utdanne folk bedre.

Har lest alle spørsmålene nå, og jeg så ikke et eneste sted det viktigste av alle:

- Hvordan sammsvarer folkets meninger med politikken som blir ført, f.eks lover og regler som blir innført, innvandrings politikk, vei og avgiftspolitikk, rettssystemet og straff, ol.

 

Dessuten skjønner jeg ikke helt hvordan Norge kan ha skårt så bra da jeg så flere spørsmål der Norge burde fått en dårlig skår på. Har du Norges resultater på testen (på hvert spørsmål, ikke bare det totale resultatet)?

 

Også er det jo en del merkelige og tydelig biased spørsmål der. Som f.eks dette:

 

29. Women in parliament

% of members of parliament who are women

1 if more than 20% of seats

0.5 if 10-20%

0 if less than 10%

 

Dette vile jo f.eks ha gitt en god skår om det hadde vært 100% kvinner der....

Endret 18. september 2011 av flesvik

[StormEagle]

 

 

For å snu ting enda mer opp ned; Hvis "fattige" har så dårlig råd at dem ikke har råd til mat på bordet, er det landet Norge det er noe feil med. Ikke skyld på rike folk, dem har tross alt jobbet for rikdommen. Det lukter missunnelse lang vei her...

 

kjenner du noen som ikke har råd til mat på bordet?

Gjør du?

 

Det finnes vel stort sett ingen av dem i Norge. Og de få som finnes er stort sett selvforskylt da de har brukt bort pengene på narko, el i stedenfor eller en fattig student som har brukt for mye på øl den måneden. Og selv disse trenger ikke å gå uten mat da de kan få det gratis på div frelsesarme "suppekjøkken", ol.

[deejay92]

Kan godt være jeg fremstår som smertefull banal her, men vi har jo 4% sperregrense for en grunn. Tenk alle de usaklige og små partiene som hadde fått innpass dersom sperregrensen ble fjernet? Type pensjonistpartiet, kystpartiet og diverse andre mindre og spesifiserte partier. Mange av de partiene har et bestemt synspunkt for det område de fokuserer på, men når det kommer til andre politiske temaer, kommer de til kort. Vi kan ikke ha slike parti, et parti som skal yte en hensikt må kunne ta standpunkt til alle temaer som politikken byr på. Vet ikke om noen følger med på debatter hvor slike spesifiserte partier tar del, men når det drøftes temaer som de ikke har et spesielt standpunkt til, er svarene de kommer med svært vage og tildels uinspirerte.

 

Et annet punkt er den tid når man skal stemme. De aller fleste vil vel si at 7-8 partier å velge mellom er i det meste laget, og at det blir svært vanskelig å vite hva man skal stemme på. Enkelte mener også at når det er så mange partier, vil det være begrenset for hvor forskjellige standpunkter man kan ha til et tema, og dermed vil partiprogrammene spille veldig inn på hverandre. Samtidig synes jeg ikke det skal være kun to eller tre partier som dominerer heller, i og med det vil føre til at enkelte verdigrunnlag ikke blir behandlet.

 

Over til det andre punktet som blir diskutert i denne tråden - at demokratiet er urettferdig for mindretallet. Nå er det slik at et vilkår for et moderne demokrati er nettopp at mindretallets rettigheter blir ivaretatt, ellers kan det knapt nok kalles et demokrati. Et unntak for dette er jo folkeavstemninger, men så er jo det ikke så ofte vi har dem. Jeg tror egentlig ikke at det er noen (eller i hvert fall svært få) som vil nekte for at Norge er et godt demokrati.

[Gjest medlem-82119]

Her er jo nettopp et slikt utsagn:

"Tenk alle de usaklige og små partiene som hadde fått innpass dersom sperregrensen ble fjernet?"

Noen bestemmer at noen partier er usaklige og vil sperre ute andre partier fordi de er for små. For små for demokrati? Er det demokrati når partier ikke får være med fordi de er for små?

Hvor ble det av stasminsiterens "alle skal med"?

 

"Nå er det slik at et vilkår for et moderne demokrati er nettopp at mindretallets rettigheter blir ivaretatt, ellers kan det knapt nok kalles et demokrati".

Det er jo kjernen i demokratiets utfordringer. De som avgjør saker er ofte de som ikke blir direkte berørt av dem, som f.eks nedleggelser av skoler og sykehus.

 

Demokrati blir ofte forstått som at flertallet bestemmer, mens det ofte er mindretallet som blir berørt.

[Pivotal]

Har lest alle spørsmålene nå, og jeg så ikke et eneste sted det viktigste av alle:

- Hvordan sammsvarer folkets meninger med politikken som blir ført, f.eks lover og regler som blir innført, innvandrings politikk, vei og avgiftspolitikk, rettssystemet og straff, ol.

 

Så lenge de andre tingene er på plass så er dette spørsmålet ikke demokratiets ansvar, men folkets. Om politikken ikke tilsvarer flertallet av folkets meninger så er det fordi folk ikke bryr seg nok. Om folk for eksempel vil ha en annen innvandringspolitikk en det vi har i dag så står de helt fritt til å stemme på et parti som ønsker det. Men om de ønsker en annen politikk, men bare fortsetter å stemme på et parti som støtter dagens politikk så må de værsågod ta ansvaret for det selv.

 

Dessuten skjønner jeg ikke helt hvordan Norge kan ha skårt så bra da jeg så flere spørsmål der Norge burde fått en dårlig skår på. Har du Norges resultater på testen (på hvert spørsmål, ikke bare det totale resultatet)?

 

Nei, jeg har ikke det, men det hadde vært spennende å sett.

 

Også er det jo en del merkelige og tydelig biased spørsmål der. Som f.eks dette:

 

29. Women in parliament

% of members of parliament who are women

1 if more than 20% of seats

0.5 if 10-20%

0 if less than 10%

 

Dette vile jo f.eks ha gitt en god skår om det hadde vært 100% kvinner der....

 

Misforstår du med vilje? Det kommer da klart frem av spørsmålet at om man har 20% eller 100% så får man fremdeles bare 1 poeng. Selv skulle jeg ønske at spørsmålet var kjønnsnøytralt, men samtidig er det ingen plasser i verden et problem at et parlament har for mange kvinner, så det er således praktisk irrelevant selv om det er prinsippielt problematisk.

 

 

Her er jo nettopp et slikt utsagn:

"Tenk alle de usaklige og små partiene som hadde fått innpass dersom sperregrensen ble fjernet?"

Noen bestemmer at noen partier er usaklige og vil sperre ute andre partier fordi de er for små. For små for demokrati? Er det demokrati når partier ikke får være med fordi de er for små?

Hvor ble det av stasminsiterens "alle skal med"?

 

Sperregrensen har demokratisk støtte i befolkningen, men jeg er helt enig med deg i at den er et demokratisk problem. Det er en del slike ting som jeg synes gjør demokratiet vårt mindre enn optimalt, men det er bare tull å si at det ikke er et demokrati pga noe sånt. I forhold til andre lands demokratiske problemer er dette småtteri.

 

"Nå er det slik at et vilkår for et moderne demokrati er nettopp at mindretallets rettigheter blir ivaretatt, ellers kan det knapt nok kalles et demokrati".

Det er jo kjernen i demokratiets utfordringer. De som avgjør saker er ofte de som ikke blir direkte berørt av dem, som f.eks nedleggelser av skoler og sykehus.

 

Demokrati blir ofte forstått som at flertallet bestemmer, mens det ofte er mindretallet som blir berørt.

 

Dette er ikke et spørsmål om demokrati i og seg selv, men et spørsmål om mengden lokaldemokrati. I Venstre følger vi et grunnleggende prinsipp at enhver avgjørelse burde tas så nært de som blir påvirker som overhodet mulig. Det vil si at de fleste avgjørelser burde tas av individet selv eller kommunen.

[nebrewfoz]

Her er jo nettopp et slikt utsagn:

"Tenk alle de usaklige og små partiene som hadde fått innpass dersom sperregrensen ble fjernet?"

Noen bestemmer at noen partier er usaklige og vil sperre ute andre partier fordi de er for små. For små for demokrati? Er det demokrati når partier ikke får være med fordi de er for små?

Jeg tror ikke du helt har satt deg inn i hvordan sperregrensen fungerer i Norge.

Det er ikke slik at partier som 'kommer under sperregrensen' (på 4%) ikke slipper inn på Stortinget. Se bare på Venstre i 2009; de fikk 3.9% på landsbasis, men fikk allikevel valgt inn 1 representant fra Oslo og 1 fra Akershus.

 

Men kommer man under sperregrensen blir man ikke tildelt utjevningsmandater.

[Gjest medlem-82119]

Fra samme wiki artikkel:

 

I praksis gjelder det likevel en sperregrense ved tildeling av distriktsrepresentanter ettersom divisoren ved tildeling av førstemandatet er 1,4 og ikke 1 (St. Laguës modifiserte metode). Dette gjøres for å forhindre at for små partier blir representert.

 

Med andre ord, er man for liten får man ikke være med å spise kake med de store partiene.

 

Her står mer:

http://mrfylke.no/Politikk/Fylkesval-2011/Registrerte-partier-som-kan-stille-liste-etter-forenklet-regelverk

 

Det følger av valgloven § 6-3 (1) at registrerte politiske partier som ved stortingsvalget i 2009 enten

 

fikk minst 500 stemmer i et fylke, eller

fikk minst 5 000 stemmer på landsbasis

 

kan stille valgliste ved kommunestyrevalget/fylkestingsvalget etter forenklede regler når det gjelder krav til underskrifter på listeforslage

 

Med andre ord, om 499 i et fylke eller 4999 på landsbasis forsøker å stille valgliste får de ikke lov.

 

Man så ved siste valg at f.eks samer blir forbigått. Delvis fordi de ikke stememr pågrunn av avstander, delvis fordi det er håpløst å drive valgkamp.

Samer vil ha særønsker knytte til språk, kultur, og politikk men vil på grunn av posetting og levemåte slite med å bli hørt.

 

Å samle 500 samer på en liste for å kjempe samenes sak er vanskeligere enn å få 500 fra arbeiderpartiet i oslo.

[Pivotal]

Ankh: Det du påpeker her stemmer til en viss grad ja, men det er også naturlig at det er lettere å samle sammen 500 samer enn 500ap-folk i oslo, rett og slett fordi det er færre totalt av den første gruppa. Og alle samer er nok ikke enig om hvordan en slik liste skulle være.

 

Man kunne sikkert ha senket tallene for å få lov til å stille, osv, men jeg ser alikavel at det har med å hindre byråkrati og gjøre. Om under 5000 på landsbasis vil stemme på et parti så får de jo uansett ingen innflytelse.

 

Det er også en rent praktisk grense for å komme inn på stortinget siden det er et begrenset antall stortingsrepresentanter. Men her har også antallet representanter økt etterhvert som folketallet har økt, nettopp fordi man skal få en mer rettferdig representasjon. Men her må man finne en balanse mellom hvor mange som trengs for en rettferdig representasjon og hvor mange som blir for mange pga byråkrati, rot og kostnader.

 

Men jeg er ellers helt enig i at det er på dette området (fordeling av representanter, stemmer, osv) at det kan gjøres mest for å forbedre demokratiet. Det er alikavel latterlig drøyt og gå ifra å si at noe kan forbedres til å si at det ikke eksisterer.

[nebrewfoz]

Fra samme wiki artikkel:

 

I praksis gjelder det likevel en sperregrense ved tildeling av distriktsrepresentanter ettersom divisoren ved tildeling av førstemandatet er 1,4 og ikke 1 (St. Laguës modifiserte metode). Dette gjøres for å forhindre at for små partier blir representert.

 

Med andre ord, er man for liten får man ikke være med å spise kake med de store partiene.

Den eneste måten å gjøre dette "rettferdig" på er jo da å oppnevne én Stortingsrepresentant pr. velger.

(Det enkleste da er vel at man møter opp selv.)

[Zaftig]

Fra samme wiki artikkel:

 

I praksis gjelder det likevel en sperregrense ved tildeling av distriktsrepresentanter ettersom divisoren ved tildeling av førstemandatet er 1,4 og ikke 1 (St. Laguës modifiserte metode). Dette gjøres for å forhindre at for små partier blir representert.

 

Med andre ord, er man for liten får man ikke være med å spise kake med de store partiene.

Den eneste måten å gjøre dette "rettferdig" på er jo da å oppnevne én Stortingsrepresentant pr. velger.

(Det enkleste da er vel at man møter opp selv.)

 

Tja, man kan jo gjøre det ganske rettferdig på andre måter enn det.

Si at man har 1 000 stortingsrepresentanter, for å komme inn på stortinget må et parti få minst 0.1% av stemmene, det er fortsatt ikke optimalt men det er mye bedre enn nå.

 

Partier som da hadde kommet inn på stortinget inkluderer da plutselig: Rødt, Pensjonistpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kystpartiet, Kristent Samlingsparti og Demokratene.

[Gjest medlem-82119]

Kan jo ta med at mange også ved siste valg av ulike årsaker i praksis ikke fikk lov til å stemme. Dette gjelder bl.a eldre bevegelseshemmede som er avhengig av transport til valglokalet. Så også lokalt at de ble kjørt til valglokaler med lange køer, og eldre orket ikke stå og vente så lenge og sykehjemmene har ikke tid til å hverken hjelpe eller vente. Så mange ble kjørt tilbake uten å få lov til å stemme. Det er også en del av lokaldemokratiet, ikke minst da man kan anta at endel ville stemt på pensjonistpartiet og lignende som trenger flere stememr.

[Ceburger]

Angående Demokrati, så er jeg enig i at det er flere ting som kan forbedres, men generelt er jeg fornøyd med styreformen vår, spesielt om man ser relativt til mange andre steder i verden.

 

Vi har anonymt valg i norge. Så dersom en ikke har ryggrad til å si hva en stemmer så kan en lyve om det i diverse situasjoner.

 

Angående sperregrensen på 4% og krav til medlemer for stortingspartier så er jeg ideologisk og prinsipielt imot den fordi det er "udemokratisk", men inser alikevel at den har praktisk virkningsgrad.

 

Yttringsfriheten vår eksisterer for det meste jurirdisk ivertfall. Alikevel er jeg enig i at samfunnet presser på oss hva som er "politisk korrekt" gjerne da gjennom politisk farget journalistikk. Dette er ikke direkte brudd på yttringsfriheten, det bare gjør enkelte meninger uglesett blant saue-flokken som danser etter "det som alle normale mennesker mener".

 

Dersom en har sterke meninger bør en kansje holde munn når budskapet kan hentes frem offentlig merket med ditt navn, slik som du har påpekt Ankh i forbindelse med jobb og sosial aksept. Men dette skyldes ikke manglende yttringsfrihet. En kan ikke lovpålegge folk å like deg om du har sterke meninger. Og en potensiell arbeidsgiver kan fort vektelegge peronlige verdier, det er det lite en kan gjøre med sånn teknisk sett. Står man for noe som veldig mange er sterkt uening i, så får man enten ta konsekvensene av at folk ikke liker deg, eller være stille.

 

Juridisk kan en si veldig mye, og burde kansje kunne si mer, men jeg vil tro at de vanligste konsekvensene på sterke ytringer er ulovlige svar iform av vold fra motparter. Det kan ikke yttringsfriheten i seg selv belastes for. Yttringsfriheten har ingenting med lovlydige borgere å gjøre. Vi kunne slått enormt mye hardere ned på voldelige responser iform av voldelige mot-demosrasjoner, ulydige borgere samt voldsforsøk mot mennesker som har ytret seg.

[monzilla]

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen, hvorfor er ikke Norge et demokrati igjen?