Kunne du blitt skuffet over ditt barn?

[Patrick123]

Jeg har ikke barn selv (takk for det, kan man vel si), men lurer på en ting. For dere som er foreldre, kan dere se for dere å bli skuffet over deres barn? Nå mener jeg ikke fordi de ikke har ryddet/vasket o.l., men virkelig oppriktig skuffet over noe de enten gjorde eller ikke gjorde.

[pakini]

Ja, det kan jeg

[Koonlani]

Min mor ble skuffet da hun fant ut at jeg snuser. Eller var det enda større ting du tenkte på?

[Nesa_til_Nuffene]

Går vel ann,nå er min bare 3 så jeg har ikke så mye å bli skuffet over. Men vet om flere som er blitt skuffet over barne sitt som har gjort noe dem virkelig ikke burde. Men di har vært mye eldre. Enn så lenge klarer jeg ikke bli skuffet

[trra]

Ja, noe annet ville vært rart. Om man ikke blir skuffet over barnet en eller annen gang vil jeg påstå at du er en kald fisk. Selvsagt ikke så lett å bli skuffet over enn 5 åring iforhold til en 15 åring.

[Patrick123]

Nå mente jeg noe hakket større enn snus.

 

Jeg snakker om den typen skuffelse som gjør at du ikke vil se dem i øynene. Hva det kan være vet jeg ikke, muligens å finne ut at din sønn/datter har begått et ran av en kiosk, eller noe lignende.

[Nesa_til_Nuffene]

En eller annen gang blir en nok skuffet over barnet sitt,om det da gjør noe galt veldig galt.

[trra]

Nå mente jeg noe hakket større enn snus.

 

Jeg snakker om den typen skuffelse som gjør at du ikke vil se dem i øynene. Hva det kan være vet jeg ikke, muligens å finne ut at din sønn/datter har begått et ran av en kiosk, eller noe lignende.

 

Ja, da hadde jeg blitt skuffet, og jeg hadde virkelig tenkt hardt på hva jeg hadde gjort feil.

[Koonlani]

Nå mente jeg noe hakket større enn snus.

 

Jeg snakker om den typen skuffelse som gjør at du ikke vil se dem i øynene. Hva det kan være vet jeg ikke, muligens å finne ut at din sønn/datter har begått et ran av en kiosk, eller noe lignende.

 

Da vet jeg ikke. Har heldigvis ikke gjort noe så stort....enda, men tenker meg at foreldre blir skuffet for slike ting. De har da grunn for det.(som regel)

[Blåbær]

Moren til ABB er nok skuffet.

[€uropa]

Jeg vil bidra med et spörsmaal i samme gate. Faren til Behring Breivik sa at sönnen burde tatt livet sitt. Kunne dere foreldre faa dere til A si noe slikt? Hva skal det eventuelt til for at dere mener at barnet deres bör ta livet sitt?

Endret 17. september 2011 av Zarac

[Nie]

Ja, jeg tror nok jeg kunne blitt så skuffet over min datter at jeg hadde hatt problemer med å prate med henne i starten. Jeg vet noenlunde hvilke scenarioer som kan utløse det også, men jeg satser på å takle oppdragelsen bra nok til å slippe dem. De er uansett ikke aktuelle på en stund, ettersom hun enda ikke har fyllt 2år.

 

Zarac: Som jeg sa, jenta mi er ikke 2 enda, så det er ikke helt aktuelt, men nei. Nei, jeg kunne ikke sagt noe slikt, og nei det er ingenting som kunne fått meg til å mene det. Det finnes sikkert ting som kunne ødelagt mor-datter-forholdet uten at jeg kan komme på spesifikke eksempler, men å be henne ta livet av seg selv kunne aldri bli aktuelt.

[vidarkri]

Selvfølgelig kan bli skuffet over eget avkom, jeg tror endog at det ikke er mye man kan bli mer skuffet over enn eget avkom hvis det gjør noe dumt.

 

 

Edit: Nå er ikke jeg noen ungfole lenger men jeg gjorde en feil avgjørelse i min glade ungdom som skuffet mine foreldre enormt.

Endret 17. september 2011 av vidarkri

[Nesa_til_Nuffene]

Kunne aldri sagt til barnet mitt at han burde tatt sitt eget liv,aldri kunne jeg tenkt den tanken en gang! Uaktuelt.

[Vatusia]

Å si at barnet mitt burde ta sitt eget liv hadde aldri slått meg.

Men ja, det er ting som kunne skjedd hvor jeg hadde blitt fryktelig skuffet og faktisk resultert i at vi hadde lite eller ingen kontakt. Men det er svært alvorlige situasjoner og noe jeg selvsagt håper aldri kommer til å skje.

[Samara]

Selvsagt blir foreldre skuffet hvis barna går hen og gjør noe veldig dumt (hvorvidt dette er faktisk dumt, som å rane, eller noe som i utgangspunktet er bra men som i foreldrenes syn er dumt går for det samme, da det strider mot det foreldrene oppriktig mener er bra).

 

Ang det Zarac nevner: Nå mente vel ikke terrorsiktedes far at sønnen skulle ta sitt eget liv. Det han sa, var at hvis terrorsiktede syntes det var så fælt å leve med det samfunnet vi har, så hadde han kanskje vært mer tjent på å ta sitt eget liv fremfor å begå handlingene han gjorde. Og det tror håper jeg vil være tilfelle etter ei god stund i fengsel for terrorsiktede.

Faren sa da aldri at han ønsket at sønnen var død eller at sønnen skulle ta sitt eget liv.

Slik jeg har forstått det i alle fall. Men nå hører det uansett med til historien at faren egentlig ikke kjente sønnen sin (i nyere tid i alle fall), og dermed er det egentlig urelevant hva enn faren kan lire av seg av uttalelser.

 

Og det besvarer egentlig Zarac's spørsmål for min del; nei, jeg kunne og vil aldri be/si noe om at mitt eget barn skal ta sitt eget liv.

[FlinkeFreddy]

Jeg har ikke barn, men hvis noen av mine fremtidige døtre eller sønner begynner som parkeringsvakter kan jeg, helt alvorlig, si at jeg ikke hadde snakket med dem igjen.

[Nesa_til_Nuffene]

Uansett hva mitt barn velger for lovlig yrke kommer ikke jeg til å slutte å prate med han. Støtter han uansett!

[Patrick123]

Uansett hva mitt barn velger for lovlig yrke kommer ikke jeg til å slutte å prate med han. Støtter han uansett!

 

Stripper? Pornoskuespiller? Medlem i FrP?

[Nie]

Uansett hva mitt barn velger for lovlig yrke kommer ikke jeg til å slutte å prate med han. Støtter han uansett!

 

Stripper? Pornoskuespiller? Medlem i FrP?

Jeg holder med nesa til nuffene, så jeg svarer likesågodt jeg også.

 

Altså, jeg er alt annet enn FrP-er, men jeg håper da virkelig å oppdra min datter til å bli ett selvstendig, tenkende menneske og ikke min lille robot. Om hun vil stemme FrP når hun blir gammel nok, så vær så god. Jeg kommer kanskje til å bli en smule skuffet, men ikke nevneverdig. Og jeg kommer da virkelig ikke til å slutte å prate med henne av en så simpel grunn.

 

Stripper eller pornoskuespiller? Kanskje ikke fremtiden jeg drømmer om for min datter, men hey, hun er da ett fritt menneske (er kanskje ikke helt fritt, men skal da bli). Slutte å snakke med henne over noe så tåpelig som at hun ikke har valgt det yrket jeg ville plukket for henne? Så smålig håper jeg da virkelig ingen foreldre er.

 

Det er en stor forskjell mellom å bli skuffet over at noe ikke ble slik jeg skulle ønsket at det ble og å kutte kontakten og slutte å prate med henne.