mye aktivitet = stressende for nyfødte?

[AnonymDiskusjon]

Er det stressende for nyfødte barn at det skjer mye rundt de hele tiden? Er selv nybakt far, og føler kanskje barnemor er med på litt for mye, og har litt for mye besøk. Babyen vår er 4 uker nå, og det er svært få dager der det bare har vært oss 3.

 

Er det gammeldags å føle at man i den første tiden kanskje bør være mest mulig alene sammen med barnet? Barnemor er ikke enig. Det gjør meg forsåvidt ikke noe dersom det ikke har en negativ påvirkning på barnet, men det virker ganske logisk for meg at barnet blir sliten om det blir for mye av barnekino, babytreff og fremvising til alle.. Voksne blir da slitne om det er mye lyder og ting som skjer hele tiden de også.

 

 

Er jeg litt rar som tenker slik?

 

 

Håper på gode tilbakemeldinger og synspunkt.

 

Postet av anonym: 0d79961eab6870093b676e57b331f2a0

[nomore]

Har ingen pedagogisk utdannelse å vise til, så eg uttaler meg kun på erfaringsgrunnlag

 

Barn er forøvrig forskjellige, men i den første tiden så sover de veldig mye. Det er søvn, mat, dritt og mer søvn. Og sånn går dagene. Om dette da foregår hjemme hos dere, hos venner eller familie eller på andre egnede steder har lite å si, så lenge barnet får den søvnen de trenger. Dvs kino og andre støende omgivelser vil eg ikke ha gjort selv, men det går nok bra det også. Barn er utrolig tilpassingsdyktige, men husk på hørselen. Mao, hvor man oppholder seg i de første ukene(og kanskje månedene) har ingenting å si for barnet, så lenge de får nok søvn og er i egnede omgivelser.

 

For foreldrene derimot er det noe annet, mener eg. Om det er førstefødte så skal man som foreldre igjennom en STOR omstilling, og er det ikke førstefødte så skal man fortsatt igjennom en familieforøkelse. Dette krever energi og endring av rutiner. For noen kommer det enklere enn andre. Eg husker at eg ble lei av besøk etter det var gått ei uke, mens kona klarte nesten ikke å vente til det kom flere innom.

 

Det er vel ingen fasit på hvor mye ro en skal ha, og hvor mye som er for mye. Dette må dere bli enige om dere imellom. Synes du at det blir for mye besøk så sier du at du vil ha en rolig dag en dag, for dere. Bør ikke være værre enn det.

[vidarkri]

Barnet bør nok få sove det han trenger men noe "bråk" er faktisk bare bra. Det dummeste man gjør er å venne ungen til at det må være musestille rundt det når det skal sove. Det er det man kaller en bjørnetjeneste.

[AnonymDiskusjon]

Gutten sover ganske tungt, så da bør det vel gå greit. Men jeg vet jo ikke hvordan det er når jeg ikke er der. Jeg regner med han blir plukket opp, eller vekket av andre ting som f.eks andre unger som skriker. Vet ikke hvilken innvirkning det kan ha. Jeg blir værtfall meget gretten om jeg blir vekket om natten, hehe.

 

Takker for gode svar! Kjekt å få tilbakemelding med andre som har erfaring.

 

 

 

 

Postet av anonym: 0d79961eab6870093b676e57b331f2a0

[vidarkri]

Du kan jo tenke deg scenarioet når barnet skal i barnehagen og kun er vant til å sove i musestille omgivelser.

Jeg kan love deg noen fryktelige uker hvis han ikke har lært å sovne akkompanjert av litt bråk.

[nomore]

Vanlig støy i fra omgivelsene er ikke et problem, som vidarkri sier. Eg siktet mest til mye støy(type kino).

 

Det er naturlig at man plukker opp babyen, men man bør ha noen rutiner på dette med sovetider allerede nå. Dvs at man sørger for at perioder på dagen er forbeholdt soving, og at man da sørger for at babyen får være i fred. Det gir også et lite pusterom for foreldre

[Nesa_til_Nuffene]

Jeg var aldri stille med sønnen min å er det ikke ennå å det har gjort at han er vant til at jeg kan finne på å støvsuge på kvelden eller kan miste noe i gulvet så våkner han ikke.

 

Men når han var nyfødt begrenset jeg uteaktivitene litt for å kunne bli kjent med ham og ha litt alene tid bare jeg å han. Helsestasjonen sa til meg at det blir nok av besøk men den familie tiden du å barnet har er noe dere aldri får igjen så jeg fikk beskjed om å nyte den. Ikke noe vits i stresse rundt for en har god tid.

 

Sånn som nevnt over fikk jeg også beskjed om. Faste sovetider fra dem er små,da får dere tid for dere selv eller bruke den til å sove sammen med barnet så du har ny energi når du våkner opp igjen uthvilt.

Endret 15. september 2011 av Nesa_til_Nuffene

[AnonymDiskusjon]

Veldig gode og betryggende svar. Tusen takk :-)

 

Postet av anonym: 0d79961eab6870093b676e57b331f2a0

[Nesa_til_Nuffene]

Bare hyggelig det. Er bare 3 år siden jeg var der selv så send meg en pm om du lurer på noe

[Budeia]

Tror ikke det er bra å dra et nyfødt barn fra aktivitet til aktivitet. På den annen side, hvor mye merker babyen hvis den ligger nede i vogna eller sover i bilstolen? Helsesøster sa: "De tåler ikke så mye, disse små". Men hva som ligger i det, kan være en diskusjon.

 

Tradisjonelt har folk bodd sammen i storfamilier, så jeg tror en baby vil tolke mye besøk som den "utvidede storfamilien" og ikke ta noen skade av gjester som samtaler.

Det tror jeg bare er positivt..

 

Etter hvert vil en overstimulert baby snu seg vekk fra stimulansen.

[Vatusia]

Jeg synes ikke du er rar for at du tenker slik. Jordmødre, helsesøstre og co anbefaler faktisk ro den første tiden etter fødselen. Da snakker vi ikke ro i form av at en nål treffer gulvet og du hører det, men ikke stresse rundt, ta besøkene over lengre tid osv.

 

Kan være tilfeldig, men jeg tviler.. men jeg merker enorm forskjell på unger som fikk mye ro som nyfødt/baby og barn som ble en kasteball for mamma's opptatte liv. De barna som fikk ro er roligere og mer harmoniske. Kasteballene er mye mer masete og trasse.

[Nesa_til_Nuffene]

Jeg synes ikke du er rar for at du tenker slik. Jordmødre, helsesøstre og co anbefaler faktisk ro den første tiden etter fødselen. Da snakker vi ikke ro i form av at en nål treffer gulvet og du hører det, men ikke stresse rundt, ta besøkene over lengre tid osv.

 

Kan være tilfeldig, men jeg tviler.. men jeg merker enorm forskjell på unger som fikk mye ro som nyfødt/baby og barn som ble en kasteball for mamma's opptatte liv. De barna som fikk ro er roligere og mer harmoniske. Kasteballene er mye mer masete og trasse.

 

 

Der er jeg veldig enig med deg. Venninna mi var sånn at ho dro datteren sin rundt å overalt når ho var baby,jeg gjorde ikke det. Og merker stor forskjell nå,å ho har akkurat fått ei jente til og nå gjør hun som jeg gjorde.

[Solch]

Uten å vite noe helt sikkert, så ja, det vil jeg tro. Merkes med tantungen min at når det var dager med masse besøk og mange som skulle bære på henne, så fant hun ikke skikklig roen. Men er nok verre å skulle drasse med seg nyfødte på kafèer og kjøpesenter med mindre det ikke er en veldig god grunn til at man må drasse de med seg. Kan bli litt for masse inntrykk og støy på en gang.

 

Besøket vil nok avta etterhvert, og det er jo alltids kjekt og skulle vise frem de nyfødte i starten. Dere finner nok roen snart skal du se

[tom waits for alice]

Jeg hører til de som tror at babyer kan "hyperaktiveres". Vårt ene barnebarn ble "dikket" masse med, folk sto over henne hele tiden og skulle få henne til å le eller reagere på rare fakter eller ansikter. Så snart hun var ute av vuggen overtok innendørs ballspill og andre voldsomme leker. Det tok år før hun kunne sitte rolig og bli lest for eller leke uten ytre stimuli. Søsteren som fikk mye mer fred som baby klarte seg fint uten.

 

Samtidig skal barn venne seg til en til tider heseblesende verden. Det er bare viktig at de ikke blir heseblesende av det selv. Det er utrolig morsomt med en ettåring som spiller fotball i stua, det er ikke like sjarmerende med en 6-åring som gjør det samme. Babykino, babysvømming og kafébesøk er ikke negativt, så lenge det også finnes tid til å bare sitte i vogga med en rangle eller billedbok (når de blir gamle nok til slikt) og etterhvert med en Duplo-bil og noen klosser.

 

Når det er sagt har småbarn sikkert godt av aktivitet og det aller viktigste for et lite barn er glade og fornøyde foreldre. Å gå hjemme med en mor som går på veggen av kjedsomhet er ikke noe godt alternativ.

 

Når våre egne barn ble født delte vi på å være hjemme med dem. Vi var heldige og hadde en arbeidstid som gjorde det mulig. Slik kunne den ene ta seg en tur på byen eller til venner og kjente uten at babyene "måtte" være med. De ble med når både vi og de hadde overskudd. Da kunne den andre istedet sitte på benken med babyen og prate med andre hjemmeværende mødre mens de eldre barna lekte i sandkassen. Jeg tror det hjelper til å skape harmoni og trygghet at omgivelsene er kjente.

 

Men dette er nok et problem som blir større om noen måneder. Jeg tror ikke de har vondt av litt aktivitet, så lenge de får nok og sammenhengende søvn.

 

Geir

Endret 1. november 2011 av tom waits for alice