Leve livet nå, eller om 10 år?

[Salamanderhodet]

-

Endret 12. januar 2015 av Double0Steven

[Naiits]

Har tenkt en del på det samme. Føler jeg kommer til å gå glipp av mye i ungdomstiden om jeg tar en master innen økonomi og dermed lever som fattig student en god stund, men samtidig er det garantert mye fett man kan gjøre når man er 30+, så håper og tror at det er verdt det

[Salamanderhodet]

-

Endret 12. januar 2015 av Double0Steven

[cowboy bob]

Hvis du har planer om å få barn så vil du ikke få gjort begge deler før du er 50+.

[Euklid]

Åsså er det jo bestevennen min som tjener sikkert over 350.000 i året, føler jeg skuffer han litt når jeg ikke har råd til å ta impulsive turer til syden osv.

Han vil kanskje føle at han skuffer seg selv den dagen han om 10 år gjør akkurat det samme som i dag? Det trenger selvsagt ikke være tilfelle, men med en skikkelig utdannelse har du en helt annen valgfrihet og tilgang på en helt annen type jobber. Er du typen som evner å komme gjennom et medisinstudie slår du deg neppe til ro med 40 år i en gørrkjedelig jobb.

 

Reise kan du gjøre på sommeren du studerer, i et friår før du studerer, et friår før du begynner å jobbe, en periode mellom to jobber ... Det er bare egen vilje som setter begrensninger. Studietiden vil for de fleste ikke være noen periode med overflod av kroner, men det hjelper at de fleste du bruker dagene med er i tilsvarende situasjon.

[Iceman22]

Såvidt jeg vet tar verden slutt desember 2012, alle katastrofene som skjer for tiden er vel en tankevekker ?

Så lev livet, gjør det du vil, har du f.eks. drømt om å rane en bank er det bare å starte prosjektet..

[vidarkri]

Bare til info så er jo livet over ved fyllte 30, så løpet er uansett kjørt for dere begge.

[Ueland]

Det er mye lettere å være fattig for så å bli rikere, enn å tjene godt for så å bli fattig. Har en først fått smaken på arbeidslivet er det hardt å stoppe, bare advarer deg

[DaddyYankee]

Såvidt jeg vet tar verden slutt desember 2012, alle katastrofene som skjer for tiden er vel en tankevekker ?

Så lev livet, gjør det du vil, har du f.eks. drømt om å rane en bank er det bare å starte prosjektet..

Breiviks lillebror?

[blackbrrd]

Tiden som student tror jeg er den frieste tiden av livet mitt. Alt var opp til meg selv, ingenting bestemt av foreldre, lærere eller sjef. Så sant du ikke har ræva full av gryn, så vil det å begynne på yrkeslivet innebære mindre frihet.

 

Mao, hopp rett på studiene.

[Error]

Hvorfor ikke gjøre begge deler? Reise nå og så ta utdanning når du har gjort deg ferdig med å reise.

 

Du har uansett en hel haug av år du skal jobbe, og hvis du tar utdanning først og liksom skal reise -etter- det så blir det bare tull. Plutselig har du deg kjæreste, familie, lån, fast jobb og så er du 40 før du vet ordet av det og angrer på at du aldri gjorde det du ville når du faktisk hadde mulighet.

 

Så lenge du faktisk studerer etter du er ferdig med år med morro (uavhengig om du er 20 eller 25) så får du jo både i bøtte og spann.

 

Det er i alle fall filosofien min, og er noe jeg har diskutert med flere voksne i familien/utenfor familien. Mer eller mindre alle sammen angrer på at de ikke tok seg mer fri til å gjøre det de ville mens de fortsatt hadde muligheten.

[Gavekort]

En god utdanning er den største investeringen en normal person gjør! Man blir aldri eldre enn det man føler seg om, så jeg vil råde deg å bli ferdig med utdanningen og så ta dine ungdomsturer når du er lege og i slutten av tjueårene.

 

Husk at du har fleksibel arbeidstid som lege, og vil mest sannsynlig ha god råd og tid til lange, eksotiske reiser.

 

Kjør på med utdanning! Du vinner mer enn du ofrer!

[Error]

Uhm, hvorfor? Det er da fullt mulig å ta utdanning når du er 25 år, og heller kose seg uten noen forpliktelser inntil utdanningen.

 

Jeg har aldri fortsått hvorfor alle er så opptatt med å "rushe" (beklager for engelsk ord) utdanningen så ekstremt mye

[Gavekort]

Spør hvilken som helst ekspert og han/hun vil si at friår er det dummeste du kan gjøre! Jeg mener at man bare skal bli ferdig med det! Man må huske på at høyskole/universitet er også en av de beste årene for mange!

[Frostrøyk]

Poenget er vel å ha det trivelig, og leve livet, uansett hvilke valg man tar?

Å se på det som å "utsette livet 10 år" blir for dumt...

 

Selv har jeg bare 4 år på videregående, årslønn på 6- 700 000, og angrer ikke på at jeg satset direkte på yrkeslivet. Man kan da reise selv om man jobber!

Er 26 år forøvrig.

[Salamanderhodet]

-

Endret 12. januar 2015 av Double0Steven

[Euklid]

Nå vet jeg ikke hvilken tråd du leste i, men jeg er 25, ferdig utdannet siviløkonom, snart ferdig med en bachelor i historie, har noen morsomme jobber på CVen og en annen jeg trives godt i nå – i tillegg til å ha stappfullt pass og tanker om nye eventyr. Jeg ser ingen grunn til å ikke leve livet nå, men har alle intensjoner om å gjøre det også om 10 år.

 

Det viktige er at du må gå inn for å designe livet ditt slik du selv vil ha det. Selvsagt er du nødt til å ofre noe for å oppnå noe annet – jeg har ikke kjøpt bolig og kjører 8 år gammel Skoda med 64 hestekrefter, men er ikke ett sekund i tvil om at dette er riktige prioriteringer for meg.

[Carlgutt]

Er ikke det litt feilt tankegang da? Du burde jo være interessert i det du studerer!