Hvorfor ber man til den kristne Gud?

[GRØNÅS]

Er det noen av dere som noen gang har vært med inn i et møte, og faktisk prøvd å funnet ut hvorfor folk tror på Vårherre og faktisk prøvd å sette seg inn i et kristens liv? Hvis ikke, vel... Hvorfor ikke? Er det fordi dere ikke tør?

[Tobben70]

Er det noen av dere som noen gang har vært med inn i et møte, og faktisk prøvd å funnet ut hvorfor folk tror på Vårherre og faktisk prøvd å sette seg inn i et kristens liv? Hvis ikke, vel... Hvorfor ikke? Er det fordi dere ikke tør?

Det er klart jeg har prøvd det.

Jeg vokste opp i en kristen familie, og anså meg som kristen til jeg var 14-15 år gammel.

Men jeg opplevde ikke noe annet enn preiking og historier. Ikke noe av det fellesskapet med gud som det blir snakket om.

Fant derfor ut at det ikke var noe i det.

Og hvorfor skulle vi være redd for det? Det er vel ikke farlig å bli kristen?

[GRØNÅS]

Det var jo synd, for å si meg helt ærlig. Var jo der du var rundt 14-15 års alderen, men fant ut at meningen med livet var Gud før eller senere. Jeg vet at meningen med det kristnes liv er mye mer enn å høre på preiking og historier. For meg, på et møte så må det jo faktisk skje noe, enn at det bare går på snakk, selvfølgelig må det jo preiking til og litt sånn, men det må jo skje noe for at evt. nye folk blir forandret. Det kan være ganske så sikkert at du snakker for deg selv når du sier du har prøvd det. Men jeg spør alle her. Jeg tenker ikke tomt ved å holde på mitt. Jeg vet at jeg er i rette hender. Jeg har opplevd Gud og snakket med Gud så mange ganger i livet og han overbeviser meg bare mer og mer at kristenlivet er rette veien.

[Ozelot]

Er det noen av dere som noen gang har vært med inn i et møte, og faktisk prøvd å funnet ut hvorfor folk tror på Vårherre og faktisk prøvd å sette seg inn i et kristens liv? Hvis ikke, vel... Hvorfor ikke? Er det fordi dere ikke tør?

 

Jeg prøvde å bli konvertert av en kompis i militæret, men vi fant begge ut at jeg ikke var den rette. Såklart, OM han kunne vist til at gud og jesus faktisk kan gjøre mirakler(for min egen del og andres), så hadde jeg joina med en gang.

 

Og for ordens skyld, så føler jeg ikke at Gud er noen jeg vil bli bedre kjent med, når han gjør så lite for de som har det vondt. Da er det mer betryggende å være troløs

[IHS]

Og for ordens skyld, så føler jeg ikke at Gud er noen jeg vil bli bedre kjent med, når han gjør så lite for de som har det vondt. Da er det mer betryggende å være troløs

Du sier Jesus Kristus og de kristne (dvs. Gud) gjør lite for de som har det vondt.

 

Gjør du mer ? Eller er dette bare en unskyldnig du har funnet på, for å slippe å gjøre så mye.

[GRØNÅS]

Og for ordens skyld, så føler jeg ikke at Gud er noen jeg vil bli bedre kjent med, når han gjør så lite for de som har det vondt. Da er det mer betryggende å være troløs

Du sier Jesus Kristus og de kristne (dvs. Gud) gjør lite for de som har det vondt.

 

Gjør du mer ? Eller er dette bare en unskyldnig du har funnet på, for å slippe å gjøre så mye.

 

Nettopp. Der har du et godt poeng IHS.

[stein_m-]

Og for ordens skyld, så føler jeg ikke at Gud er noen jeg vil bli bedre kjent med, når han gjør så lite for de som har det vondt. Da er det mer betryggende å være troløs

Du sier Jesus Kristus og de kristne (dvs. Gud) gjør lite for de som har det vondt.

 

Gjør du mer ? Eller er dette bare en unskyldnig du har funnet på, for å slippe å gjøre så mye.

 

Den var var "unnskyld" patetisk. For min del så støtter jeg økonomisk(ved medlemskap) en organisasjon som er representert rundt i verden ved sin tilstedeværelse. Å da snakker jeg om hjelp, ikke misjonering.(noe som jeg syntes er forkasteligt).

Fordi vi mennesker kun har hverandre å støtte oss på når det virkelig gjelder, da nytter ikke bønn.

 

Nå har ikke jeg denne makten som deres gud sitter inne med,så her har jeg/vi faktisk en unnskyldning. Men ingen unnskyldning for å la være å bry seg, noe jeg og mange med meg ikke gjør.

Hvis dere tror at bønn er det samme som å bry seg må dere tro om igjen.

Ved kristne innsamliger på døren, tar jeg også den at jeg skal be for de. Blir ikke tatt alvorlig

Endret 2. oktober 2011 av stein_m-

[Ozelot]

 

Du sier Jesus Kristus og de kristne (dvs. Gud) gjør lite for de som har det vondt.

 

Gjør du mer ? Eller er dette bare en unskyldnig du har funnet på, for å slippe å gjøre så mye.

 

Når jeg mente "for de som har det vondt" så mente jeg ikke de som skal ha mattetentanem i morgen, har vondt i hodet, eller har et sår de vil skal gro. Jeg mener alle de millionene i afrika og ellers som sulter ihjel enten fordi det ikke lenger er vann som kan la de dyrke mat, eller blir ranet av slemme som enkelte gud(er) overser og lar gjøre sin ugjerning.

 

Jeg hjelper folk ved å gi mitt eget blod hos blodbanken. Jeg kjøper lodd når lokalforeninger går rundt på dørene. Har også syslet med tanken å donere en slant til kreftforeringen.

 

 

Hva er guds unnskyldning?

Endret 2. oktober 2011 av Ozelot

[IHS]

Og for ordens skyld, så føler jeg ikke at Gud er noen jeg vil bli bedre kjent med, når han gjør så lite for de som har det vondt. Da er det mer betryggende å være troløs

Du sier Jesus Kristus og de kristne (dvs. Gud) gjør lite for de som har det vondt.

 

Gjør du mer ? Eller er dette bare en unskyldnig du har funnet på, for å slippe å gjøre så mye.

Den var var "unnskyld" patetisk. For min del så støtter jeg økonomisk(ved medlemskap) en organisasjon som er representert rundt i verden ved sin tilstedeværelse. Å da snakker jeg om hjelp, ikke misjonering.(noe som jeg syntes er forkasteligt)....

Jesus Kristus og de kristne hjelper folk både fysisk og psykisk (misjonering)

[stein_m-]

Og for ordens skyld, så føler jeg ikke at Gud er noen jeg vil bli bedre kjent med, når han gjør så lite for de som har det vondt. Da er det mer betryggende å være troløs

Du sier Jesus Kristus og de kristne (dvs. Gud) gjør lite for de som har det vondt.

 

Gjør du mer ? Eller er dette bare en unskyldnig du har funnet på, for å slippe å gjøre så mye.

Den var var "unnskyld" patetisk. For min del så støtter jeg økonomisk(ved medlemskap) en organisasjon som er representert rundt i verden ved sin tilstedeværelse. Å da snakker jeg om hjelp, ikke misjonering.(noe som jeg syntes er forkasteligt)....

Jesus Kristus og de kristne hjelper folk både fysisk og psykisk (misjonering)

 

Kan hende psykisk, noen finner vel trøst i "følelsen" av å bli ivaretatt. Når det oppstår motgang i livet så er det lett å trøste seg i alkohol, dop eller religion.

 

Når det gjelder misjoneringen så er dette forkastelig. Dvs at det må nå gå an å hjelpe andre uten å kreve noe tilbake, hvor er respekten for disse menneskers livssyn/ tro.

Dere vil ha en verden der alle tenker likt ser det ut for, men husk der alle tenker likt tenker ingen

Endret 2. oktober 2011 av stein_m-

[stein_m-]

Er det noen av dere som noen gang har vært med inn i et møte, og faktisk prøvd å funnet ut hvorfor folk tror på Vårherre og faktisk prøvd å sette seg inn i et kristens liv? Hvis ikke, vel... Hvorfor ikke? Er det fordi dere ikke tør?

 

 

Ja, følte ikke meg vel med disse menneskene. Dette selvbedraget er noe av det som gjør meg dårlig, ser det samme igjen hos alkoholikere.

Tør også å lese bibelen, har ingenting med frykt å gjøre.

Det er også trist at folk ender opp som alkoholikere, dømmer ikke de heller.

Endret 2. oktober 2011 av stein_m-

[KarlRoger]

Er det noen av dere som noen gang har vært med inn i et møte, og faktisk prøvd å funnet ut hvorfor folk tror på Vårherre og faktisk prøvd å sette seg inn i et kristens liv? Hvis ikke, vel... Hvorfor ikke? Er det fordi dere ikke tør?

 

Nå er jeg oppvokst kristen på de fleste måter. Jeg gikk ikke på kristen privatskole, men det var nok av opplæring i (ikke undervisning om) Kristendom i barneskolen. Jeg har nå vært uten tro i mer enn halve mitt bevisste liv, og stort sett hele livet hvor jeg har vært bevisst på verden for øvrig.

 

Men jeg har faktisk i en stund lurt på å diskutere religion med en prest eller en form for menighetsgruppe eller misjonærer, noe jeg aldri virkelig har gjort, selv ikke når jeg trodde. Da var det bare diktat fra dem.

 

Jeg har tydelig merket postkassen med nei takk til reklame, likevel får jeg (uadressert) reklame både fra kommersielle, politiske og religiøse entiteter. Jeg antar at en evt. konfrotasjon fra meg vil virke provoserende, men jeg er mindre bekymret for det når de først trenger seg inn i min private sfære.

 

Litt mer on topic men fra samme område; I det siste heftet jeg fikk står det bl.a., i en liste under overskriften "La oss ber for": Fredsarbeidet.

 

Er fred irrelevant for Gud, han bryr seg bare hvis noen spør pent? Eller bryr han seg ikke overhode, siden jeg antar at fred er noe folk har bedt om i alle år, spesielt de som lever i krigsområder. Når var sist Gud gjorde noe for fred?

Endret 4. oktober 2011 av Zeph

[RWS]

Er det noen av dere som noen gang har vært med inn i et møte, og faktisk prøvd å funnet ut hvorfor folk tror på Vårherre og faktisk prøvd å sette seg inn i et kristens liv? Hvis ikke, vel... Hvorfor ikke? Er det fordi dere ikke tør?

Been there, done that!

 

Jeg er en reborn atheist som dessverre har en del år som zombie kristen i form av barne tro til jeg var omtrent 13 og begynte å tenke litt selv. Dessverre for kristendom (og annen religion) så er jeg ærlig mot meg selv og klarte ikke lenger jugingen og den stadige unna luringen som kristendom varter opp med i form av anekdoter og spesial sydde "svar" som liksom skal holde tvilere i troen. Ikke en gang saftige tordentaler fra en svovel spyttende himmel los under konfirmasjonen, (som jeg tok ene og alene for pengene, der jeg havlveis i "undervisningen" ble tvunget til å holde munn for at de ikke skulle kaste meg ut av hele dritten fordi jeg stilte spørsmål som, i følge dem, ødela troen til de andre som satt der og trodde på dette...), om hva som ville skje med tvilere som meg og hånlige bemerkninger som "Hvem tror du at du er som tror du kan stille spørsmål ved den allmektige gud?" klarte å forhindre min ærlige søken etter sannhetet, for den ligger nemlig ikke i skriftene til noen av verdens bibler.

 

Så ja, jeg har vært kristen og ja, jeg har vært på et vekkelses møte, et slikt møte der de som står der er så jesus kåte at de tror hva som helst av triks fra den som står og pisker opp stemningen... Det eneste det møte heelt klart ga meg er viten om at kristne overhodet ikke har begrep om hva bevis faktisk betyr, for slenger du på jesus eller gud i setningen sluker de absolutt alt rått, inkludert ting de må betale penger for, (kanskje spesielt det de må betale penger for, for det styrker bare disse folkenes tro på at det MÅ være riktig... Til høyere pris til bedre ser det ut til... Kognitiv dissonans er rare greier gitt...)

 

Det jeg har funnet ut, som jeg har nevnt tidligere, er at religiøse ikke er ærlige mennesker i det hele tatt. Hadde de vært ærlige, slik de elsker å fremstille seg selv ovenfor andre (og som frem til nå liksom har vært opplest og vedtatt av folk flest at de som er fx kristne er automagisk ærlige så fort de nevner at de er i fan klubben til jesus), så hadde de brukt det samme kritiske blikket når de så på påstandene de tror på som de ser på alt annet i verden. Men de gjør ikke det, de "helliger" heller troen sin, "løfter" den opp på et nivå der rasjonalitet, logikk, fornuft og kritikk ikke kan nå den mens de luller seg inn i troen på at DE tror på det eneste riktige uten at de selv fatter hvor fantastisk tynt grunnlag påstandene de tror på faktisk har.

 

Motspørmålet mitt til deg er:

 

Har du prøvd å være ærlig mot seg selv? Jeg mener VIRKELIG ærlig, ikke bare svare de tillærte frasene som du er opplært til å svare når du liksom tviler? Har du? Det tror ikke jeg... Du TROR at du stiller kritiske spørsmål, men jeg tror ikke dere religiøse er i stand til å være ærlige på dette området, for når du er så ærlig er det STORE muligheter for at troen din vil forsvinne. Men andre ord, til mer ærlig du er til mindre vil du også tro på påstandene du finner i all verden bibeler. Det er min påstand og høyst objektiv ja, da jeg selv har erfart dette, for det var minegen ærlighet på området som tvang meg ut av tankefengslet kristendom. Det tok sin tid, borti to år tror jeg, men det var faktisk konfirmasjonen som åpnet øynene mine for hva for en uærlig gjeng kristen (religiøse i det hele...) er.

 

For der satt vi og ble lært opp til å liksom stille spørsmål som vi, uten å stille dem, ble lært opp svar på også! Snakk om håpløs "sannhets søking"!! Ikke en kjeft av dem kunne svare på noe som helst når jeg begynte å spørre skikkelige spørsmål, da kom trusslene om hva den gode, kjærlige og allmektige guden hadde i tankene for tvilere som meg, men jeg har alltid hatt et problem med autoriteter og selv om presten faktisk hadde galger i øynene hver gang han så lille meg og kom med sine lovnader han ikke har noen som helst grunnlag til å dele ut. (Og som faktisk var det jeg slet lengst med å bli kvitt når jeg gikk ut av porten i tankefengslet, for jeg var så og si sikker i min sak en god stund at gud faktisk kom til å slå meg flat fordi jeg ikke klarte å tro på sludderet i bibelen, som jeg nylig hadde lest etter råd fra den samme presten, som trodde bibelen ville gjøre en slik som meg godt....)

 

Problemet ditt min venn, og til de fleste andre religiøse verden over, er at dere er innbillt at dere sitter på fasiten. Dere innbiller dere at dere "søker" etter sannheten, men dere gjør ikkedet. Det dere gjør er å finne ting som kan bygge oppunder det dere allerede tror og det er ikke søken, det er kognitiv dissonans det. (Klikk på linken og se selv.)

 

Jeg forventer ikke at du vil forstå resoneringen bak dette jeg sier og ihvertfall ikke at jeg på noen måte skal få deg ut av tankefengslet du sitter godt inne i (ihvertfall ikke nå, da du definitivt har inntatt forsvars posisjon og ikke er mottagelig for argumenter den veien i det hele tatt, tvert i mot sitter du antagelig akkurat nå og bygger opp et nettverk av "bevis" for at akkurat troen DIN er det eneste riktige og at det jeg sier ikke stemmer....) og det er heller ikke mitt mål, da jeg vet at det ikke er jeg, men DU som må oppvise den ærligheten. Det er ditt liv, dette er et fritt land og du er fri til å tro hva pokker du vil for hva jeg bryr meg (så fremt den troen ikke har noen innvirkning på meg og mine... da er han ikke lenger fri...) så det er bare å tro i vei til krampa tar deg. Men ikke innbill deg at du er spesiell fordi du har tro er du snill. For jeg har for lenge siden innsett at tro er å ta over seg et sett med påstander som det ikke finnes hold i.

 

Jepp, påstander. All religiøsitet er tuftet på påstander og ikke fakta. At du TROR dette er sannhet er fordi du er opplært til å tro at det er en sannhet mellom læren om at bibelen er guds ord, at bibelen er hellig og lignende vissvass. Hadde du hatt et snev av ærlighet på dette området hadde det gått opp for deg også at religionen du bekjenner deg til er tuftet ene og alene på påstander og veldig lite annet. Men så ærlig er du ikke. Isteden bruker du confirmation bias og hauger med kognitiv dissonans for å tvi holde på det du tror på og for å tro at bibelen er i nærheten av noen sannhet. Men som jeg sa, dette eer noe DU må finne ut av om du en dag blir ærlig nok mot deg selv og andre til å gjøre så. Jeg kan ikketvinge en hest til å drikke etter å ha leid den ned til bekken....

 

Alt jeg kan si er at ærligheten er der ute og at den ikke er innpakket i en perm med bibelen skrevet utenpå. Men det er opp til deg å se det....

[MSMT]

Hva er det enkelte som ber håper å oppnå med bønn?

 

 

 

De kristne tror på en gud som vet alt som har skjedd, vil skje og kommer til å skje i fortid, nåtid og fremtid og hvorfor ber de om noe da? I mitt hode vil dette jo allerede være planlagt av den gud de ber til, så hva er da vitsen med å slå fast det selvsagte liksom?

 

 

Her i landet er det svært få kristne som ber for foreksempel et sykt barn, de drar til sykehus med det og dette har jeg alltid forundret meg over, for stoler de ikke helt på bønn allikevel? Vi ser jo støtt og stadig en eller annen ignorant som ikke har gjort dette borte i USA, der de tydeligvis stoler mer på sin Gud enn de kristne her i landet gjør, med all den tragedien det fører med seg....

 

Og har de som ber noen gang forsøkt å la det være for å se hva som skjer da?

 

Det "fine" med bønn er jo at vedkommende som ber om noe husker det han har bedt om og derfor, de gangene de blir "bønnhørt", husker hva han ba om. Her spiller nok kognitiv dissonans og confirmation bias inn ganske kraftig, for hvem har hørt en kristen si at han IKKE tror på bønn fordi han ikke får svar? Ikke som jeg har hørt eller lest ihvertfall, for de som tror på bønn har ALLTID en historie som de syntes understreker virkningen av bønn og forholder seg blindt til den uten å se at de sikekrt har vel så mange mislykkede forsøk som taler den motsatte veien... Ærlighet lenge leve vettu...

 

Bønn er også en måte å "samle" tankene på, altså en form for meditasjon som kan være greit for noen og enhver for å "samle" tankene i løpet av eller på slutten av dagen.

 

Rent bortsett fra det ser det ut til at bønn overhodet ikke har noen virkning what so ever. det eneste som kom frem i en del tester, som neppe har noe med noen Gud å gjøre det heller, var at de som visste de ble bedt for ble dårligere enn de som ikke visste at de ble bedt for, noe som kan skyldes at det gikk opp for de som visste at de ble bedt for hvor alvorlig situasjonen var eller noe slikt. Så det holder jeg ikke for annet enn akkurat det.

 

Det er derimot helt klart at alle tester med bønn har feilet, men dette avspises sikkert med at Gud ikke lar seg teste... he he.

 

Så hvorfor tror DU at bønn hjelper? Har du noengang tenk over at tilfeldigheter har samme rate som bønne svar har?

 

Hva er bønn?

Bønn er kontakt med Gud... Gud er rettferdig. Han kan ikke gjøre noe som ikke er hans vilje, altså kan han ikke bønnhøre noe som ikke er etter hans vilje. Så gjennom bønn lærer vi å be Guds vilje, istedenfor at vi lærer Gud vår vilje. Det er altså arenaen Gud får lov til å forandre oss på.

Men det ondes problem... Den er vanskelig. Hvorfor skjer det onde ting, er det guds vilje at noen ikke skal bli friske?

 

Men da på den andre siden, hadde alle syke blitt helbredet, og all ondskap fra denne verden fordrevet, da hadde vi vel vært i himmelen? Og hvorfor skal folk da velge å tro på Gud når alt er perfekt uansett...

 

Så det må jo være en grunn til at Gud vil skape ett himmelrike hvor alt ondt er vekke, nettopp fordi denne verden ikke er dette himmelriket... Hadde det vært det, så hadde vi jo ikke forkynt om ett himmelrike.

 

Så hvorfor hvis Gud elsker alle mennesker, lar han ikke bare himmelriket komme nå, og la oss ha det godt?

Jo, han vil nettopp gi oss fri vilje til å være med ham... hadde vi alle vært i himmelriket som resultat av at alle bønner om helbredelse og fjerning av ondskap, så hadde jo ikke alle mennesker som lever har på jorden vært i det himmelrike av fri vilje...

 

Men det betyr ikke at jeg stopper å be om helbredelse og at ondskapen skal forsvinne... Det betyr bare at jeg samtidig ber om at folk må velge å tro på ham, og ber om at jeg må bidra med det.

 

Når det gjelder hvorfor kristne tar barna sine til sykehus?

Hvorfor ikke? Hvem sier at det ikke er helbredelse å bli frisk av medisiner... poenget med helbredelse er jo å bli frisk, ikke måten man blir det på. Jesus helbredet en med å smøre noe på øynene hans, noen andre måtte vise seg for prestene, det innebar som regel en handling.

Og det at vi fikk tilgang på legevitenskap, hvorfor kan ikke det ha vært Guds verk?

Hvis Gud skapte jorden, dyrene, og menneskene, skapte han jo også hvordan de fungerte. Og da vet han jo også hva som må til hvis det skjer noe galt med de for at det skal rettes opp igjen.

 

Mange tror at når Gud gjør noe, så gjør han det i ett øyeblikk. Som å skape jorden, som å helbrede, som å bringe fred... Men kanskje Guds måte å gjøre ting er gjennom prosesser? At han skapte jorden igjennom flere millioner år, at han helbreder gjennom medisiner, og at han bringer fred gjennom de menneskene som velger å tro på ham, gjennom en lengre prosess. Er det mulig?

[Runinho]

Så hvorfor hvis Gud elsker alle mennesker, lar han ikke bare himmelriket komme nå, og la oss ha det godt?

 

Dette løste man greit ved å si at selvmord var en synd, og at livet var en prøvelse, og at Adam og Eva fucka opp' i Edens Hage, så vi alle må lide for deres feil.

 

Sirkulær logikk er sirkulær. Og forøvrig lite logisk

[MSMT]

Så hvorfor hvis Gud elsker alle mennesker, lar han ikke bare himmelriket komme nå, og la oss ha det godt?

 

Dette løste man greit ved å si at selvmord var en synd, og at livet var en prøvelse, og at Adam og Eva fucka opp' i Edens Hage, så vi alle må lide for deres feil.

 

Sirkulær logikk er sirkulær. Og forøvrig lite logisk

Det resonnementet fulgte jeg ikke helt.

Jeg ville isåfall snudd på den med at; Adam go Eva fucka opp i Edens hage, deretter ble livet en prøvelse, og selvmord er ikke Guds ønske?

Men hva er poenget ditt?

[Runinho]

Poenget mitt er at religion alltid vil være åpen for tolkning, og at man forandrer religion over tid som det skulle passe.

 

Spørsmålet var at dersom himmelen er så fantastisk, hvorfor skapte gud jorden, og svaret er altså at jorden også var paradis, inntil noen gjorde noe gud ikke likte, og da reagerer han som allmektige og altvitende skapninger ofte gjør... som en overtrøtt og grinete barnehageunge som har fått for mye sukker, og trampet istykker skapelsen sin.

[MSMT]

Poenget mitt er at religion alltid vil være åpen for tolkning, og at man forandrer religion over tid som det skulle passe.

 

Spørsmålet var at dersom himmelen er så fantastisk, hvorfor skapte gud jorden, og svaret er altså at jorden også var paradis, inntil noen gjorde noe gud ikke likte, og da reagerer han som allmektige og altvitende skapninger ofte gjør... som en overtrøtt og grinete barnehageunge som har fått for mye sukker, og trampet istykker skapelsen sin.

 

 

Spørsmålet var vel egentlig hvorfor vi ber, og hvordan bønnen fungerer...

Og jeg er enig med deg i at religion alltid vil være åpen for tolkning, alt er åpent for tolkning, akkurat som du tolket syndefallsberetningen inn i ditt syn på en overtrøtt og grinete barnehageunge.

Det du beskriver er relativismen, alt tolkes inn i sin egen sammenheng.

 

Men som kristen tror man at det finnes en sannhet. Vi ble skapt i paradis, ja... med fri vilje. Da vi gjorde det som ikke var godt, kunne vi ikke bli i paradis lenger, dvs, da begynnte denne verden, eller da begynnte det onde å rulle... ergo da var ikke paradis paradis lenger. Og den kunne ikke være det, fordi det hadde skjedd noe som ikke var godt. Da måtte Gud finne en måte å få det hele tilbake til utgangspunktet, og sånn begynte historien som innebar Israel som var vugge for Jesus, som frelste verden, altså gjorde at all synd ble tilgitt, som gjør at de som da tror på ham og bekjenner ham er tilgitt all synd, og kan være en del av paradis igjen...

Altså tilbake til utgangspunkt.

Dette er en sannhet som ikke kan bestrides, ikke kan fortolkes. Den kan leses inn i sammenhenger, men den er en sannhet i seg selv.

[RWS]

Spørsmålet var vel egentlig hvorfor vi ber, og hvordan bønnen fungerer...

Er du like lite kritisk til alt annet i livet ditt om at det virker eller er det bare bønn du fritar den kritikken på? Har spurt om dette før, men har du noensinne prøvd å IKKE be for å se om det har samme "bønnesvar" rate som bønn har?

 

 

Men som kristen tror man at det finnes en sannhet. Vi ble skapt i paradis, ja... med fri vilje. Da vi gjorde det som ikke var godt, kunne vi ikke bli i paradis lenger, dvs, da begynnte denne verden, eller da begynnte det onde å rulle... ergo da var ikke paradis paradis lenger.

Og alt dette er du forledet til å tro på selv om virkeligheten sier noe annet... Vi har ikke "fri" vilje, vi ble IKKE skapt i paradis (du har sikkert hørt om evolusjon...). Hva alt det andre gjelder så satte faktisk gud skylden på menneskene i den historien du tror er noen form for sannhet, en skyld han burde tatt på seg selv. Men så enkelt er det ikke for deg, for dette MÅ stemme, hvis ikke bortfaller jo hele jesus og uten jesus (som er en tynnslitt historie selv med utkastelsen av paradis) så faller jo hele troen din overende av seg selv.... Og selv om du, som de fleste andre kristne, ville levd på løgnen om jesus enn å latt være å TRO (tro på troen er det de fleste kristne bedriver)...

 

Hvis denne guden din hadde vært allmektig og allvitende så hadde han satt jesus eller en eller annen til å passe på det treet, men isteden dreit han seg ut (han visste jo hva som ville skje) og satte skylden på menneskene... Ikke at de har skylden for tabbene til denne guden, men rett og slett for at slike som deg skal opprettholde troen på en fiktiv gudeskikkelse så klønete og stupid at folk som tror på dette er NØDT til å frede dette fra enhver logikk, fornuft og kritiske blikk for å opprettholde troen sin. Og på toppen av dette ber de til denne kløne guden.... Go figure...

 

Mulig du aldri har sett slik på guden din, mulig at du fremdeles tror at guden din er ultrasmart og intelligent, men jeg kjenner seksåringer som har bedre logikk og intelligens enn den guden bibelen beskriver...

 

 

 

 

Og den kunne ikke være det, fordi det hadde skjedd noe som ikke var godt. Da måtte Gud finne en måte å få det hele tilbake til utgangspunktet, og sånn begynte historien som innebar Israel som var vugge for Jesus, som frelste verden, altså gjorde at all synd ble tilgitt, som gjør at de som da tror på ham og bekjenner ham er tilgitt all synd, og kan være en del av paradis igjen...

Altså tilbake til utgangspunkt.

What a load of BS... Hadde guden din vært smart så hadde han ikke satt det treet der i det hele tatt. Hadde han vært halvparten så allvitende som sikker du og en rekke andre påstår at han er hadde han forutsett hva som ville skje, så feilen er i så fall, om dette hadde vært sannhet, helt og alene gud sin.

 

 

Dette er en sannhet som ikke kan bestrides, ikke kan fortolkes. Den kan leses inn i sammenhenger, men den er en sannhet i seg selv.

Håper du rødmet av skam når du skrev dette.... "En sannhet som ikke kan bestrides" ? Å, virkelig? Hvor er sannheten hen da? Skamme deg skulle du for å bringe påstander til torgs og kalle dem for sannheter, for påstander er ingen sannhet før de kan føres bevis for og hvor er bevisene for den kristne gud? Har du dem? Hvis du ikke har dem kan du i det minste være ærlig å la være å kalle disse påstandene for sannhet. Er DU så ærlig?

[nebrewfoz]

Men som kristen tror man at det finnes en sannhet. Vi ble skapt i paradis, ja... med fri vilje. Da vi gjorde det som ikke var godt, kunne vi ikke bli i paradis lenger, dvs, da begynnte denne verden, eller da begynnte det onde å rulle... ergo da var ikke paradis paradis lenger. Og den kunne ikke være det, fordi det hadde skjedd noe som ikke var godt. Da måtte Gud finne en måte å få det hele tilbake til utgangspunktet, og sånn begynte historien som innebar Israel som var vugge for Jesus, som frelste verden, altså gjorde at all synd ble tilgitt, som gjør at de som da tror på ham og bekjenner ham er tilgitt all synd, og kan være en del av paradis igjen...

 

En skulle jo tro at syndfloden som utryddet alt og alle unntatt Noah, hans familie og alle dyrene som var med på arken burde ha visket ut alle problemene som startet med syndefallet i Edens hage ...

 

Men 'den allvitende' hadde tydeligvis ikke gjort en grundig nok bakgrunnssjekk på de løsaktige døtrene til Noah - eller på gubbens sans for vin i store mengder. Nok en gang starer altså menneskeheten med et incestuøst forhold ... (Det er våre forfedre og -mødre det er snakk om, tross alt.)

 

Vi må ha vært utrolig uheldige som har endt opp som 'skaperverket' til en såpass tabbebefengt guddom. Jeg håper virkelig ikke det er andre skapninger der ute i universet som må slite med samme gud som oss.