Kontrollert befolkningsvekst, omsorgssvikt og sikring av fremtiden

[Gjest Slettet+8723]

Hei! Idag var jeg hos en venninne og så på "teen mom" på MTV. På togturen hjem forsto jeg at vi har et veldig diss funksjonelt sosialt samfunnssystem når det kommer til videreføring av genene våre. Jeg har kommet opp med en ide, og vil veldig gjerne dele den med dere.

 

"Det er ikke en menneskerett å få barn og oppdra et barn, det er noe du skal gjøre deg fortjent til"

 

Først vil jeg prate litt om genetikk, og hvordan den fungerer. Jeg skal illustrere det med et veldig enkelt eksempel. Problemstilling " Hvorfor får ikke barn kreft i like stor grad som eldre?"

 

De genene med anlegg for cellesvikt i ung alder blir ikke videreført, enkelt nok fordi individet dør før de får reprodusert seg. Disse genene dør ut. De genene med anlegg for cellesvikt i senere alder lever videre, da mange får barn før cellesvikt er aktuell.

 

Tenk dere en samfunnsmodell hvor man må bli "verifisert" før man får tillatelse til å anskaffe seg barn. Utenkelig? Nei. Får å bli et anerkjent fosterhjem må de bli verifisert av barneværnet, og dette synes jeg er et såpass godt tiltak at det burde settes ut i praksis i alle hjem og familier.

 

Det kan fungere slik: For å få tilatelse til å skaffe seg et barn må man bli verifisert, og den verifiseringen består av en allmennkunnskapsalig test og at du har finansiell stabilitet. Den allmennkunnskapsalige testen består av; ordforståelse, enkel matematikk, simple illustrasjoner for å måle IQ etc. En slik test man gjerne finner på inntak til militæret ( førstegangstjeneste) Mange tror at denne testen er en IQ test, men egentlig er det en test for å skille normale oppegående mennesker fra resten.

 

Uansett, hva vil dette resultere i? At mennesker som er generelt oppegående, og har finansiell stabilitet er de eneste som får lov til å få barn. Dette fører til en befolkningsvekst brems, og det å oppnå finansiell stabilitet krever en hvis mental kapabilitet.

i større grad at "dårlige gener" ikke blir videreført. Det er mange mennesker i dette samfunnet som ikke burde fått barn i det hele tatt, men det skjer. Og da blir dårlige kvaliteter videreført, og vi ender opp med et samfunn hvor store deler av samfunnet ikke er kapable nok til å ta vare på seg selv og trenger statlig støtte.

 

Dette høres ut som sosial darwinisme, men det er det ikke. Hvorfor? Det skal jeg forklare videre.

 

Kritikk: Okei, sett at noen blir smelt på tjukka allikevel, uten å være "verifisert". What then?

Tvunget abort er ikke løsningen, kutt av statelig støtte er heller ikke løsningen, det hadde bare gjort vondt værre da de ikke er verifiserte engang. Løsningen ligger i barneværnet.

Sett at et par fikk et barn uten å være verifiserte foreldre, så ville barneværnet bli involvert. Riktig handling ville vært å gi paret en 5 års periode til å bli verifiserte foreldre. ( fult mulig å oppnå finansiell stabilitet og kunnskap nok til å fullføre en allmennkunnskapsalig test.) Dette beviser at individene er kapable nok til å oppdra et barn.

 

Kritikk: Hvis de ikke blir verifiserte, what then?

Da får ungen årlig oppfølgning av barneværnet, og barneværnet gjør en vurdering om det er bekymring for omsorgssvikt. Barneværnet har allerede en "vurderings mal" på dette, og den beholder de. Så hvis foreldrene ikke er verifiserte etter 5 år, men barneværnet mener at ungen ikke blir utsatt for omsorgssvikt, så lar de ungen bli.

 

Hva fører dette til?`Dette fører til at alle hjem som egentlig ikke egner seg til å oppdra et barn får søkelyset til barneværnet på seg. Og mange barn kan få en bedre oppvekst.

Og de fleste oppegående par som ønsker seg barn velger å bli verifiserte først, for å slippe å ha en jevnlig kontakt med barneværnet. Der ligger selve ideen.

 

Jeg er oppvokst i et fosterhjem, og kom til det når jeg var 7 år gammel. Jeg ble utsatt for omsorgssvikt de første 7 årene av livet mitt, men ble flyttet til mitt nåværende bosted. Jeg har hatt en veldig rolig, og fin oppvekst i dette hjemmet, og er nå 20 år gammel. Det er så mange barn der ute som ikke får hjelp, og dette hadde løst hele greia.

 

Det krever en omstrukturering av barneværnet, flere ressurser etc. Men det kan gi en hel haug med jobbmuligheter også, det å verifisere individene kan bli en studieretning innenfor sosiologi for eksempel.

 

 

Konklusjon : Oppegående mennesker får barn, mindre oppegående mennesker som alikevel velger å få barn får barnet fratatt i en alder av 5 år ( eller før ) Hvis barneværnet mener det er omsorgssvikt. Når overbefolkning på kloden er aktuelt er dette en veldig logisk plan å følge, og om norge iverksatte dette tidlig ville vi se en befolkning (1000-2000 år i fremtiden) med meget oppegående, lykkelige mennesker.

[grovetussen]

Problem: Hva med de som pøker vilt hver eneste dag, bare dukker vekk fra bomberegnet og har seg bak et hus, og gjerne får en 8-10 unger, selv om ikke foreldrene har mat til seg selv engang?

Og hva med barna som ligger med hverandre 7-8klasse og har fått unger før de er 16? Glem det, jeg leste ikke helt nøye gjennom førsteinnlegget.

 

Jeg syns vi bør se på mulighetene for å ikke abortere fosteret, men å abortere foreldrene i ekstreme tilfeller.

Endret 10. september 2011 av grovetussen

[Gjest Slettet+8723]

Problem: Hva med de som pøker vilt hver eneste dag, bare dukker vekk fra bomberegnet og har seg bak et hus, og gjerne får en 8-10 unger, selv om ikke foreldrene har mat til seg selv engang?

 

Jeg syns vi bør se på mulighetene for å ikke abortere fosteret, men å abortere foreldrene i ekstreme tilfeller.

Hei

 

Dette er ikke så veldig aktuelt i Norge, heller i diverse uland at slike ting skjer. Denne planen må iverksettes i Norge først, da vi er et av verdens mest utviklede land både økonomisk og samfunnsstruktur.

Det som hadde skjedd i det tilfellet ville vært at familien får barneværnet på seg, og de gjør en vurdering om det er omsorgssvikt. er det det blir barna fratatt, og omplassert i et fosterhjem. Jeg vet det er stor manko på fosterhjem, så det vil kreve en stor omstrukturering av barneværnet, og større finansiell støtte til fosterhjem.

 

Man kan ikke nekte noen å skape et barn rent fysisk, det er imot Norsk lov. Jeg prøver å være realistisk her

[grovetussen]

Hva med mitt forslag om å abortere foreldrene? Å gjøre det etter 1500 uker er vel ikke for sent?

[тurbonєℓℓo]

Det kommer nok helt sikkert til å bli kontrollert litt hvem som skal få barn og hvem som ikke skal få det, senere, kanskje.

Du hadde mange gode poenger her. Men jeg tviler på at noen kommer til å ordne med et slikt system med det første. Det handler om å fra ta mennesker rettigheter, og det er meget alvorlig. Og det reiser en rekke etiske spørsmål. Og det vil henge ved mennesker hele livet. Eksempel: "Jeg er for dum til å kunne ha barn" - eller enda verre; "hun er for dum til å få barn"... Så er det jo dette med at mange kan bli trent opp. Og her er min politikk på området: Man burde gi alle foreldre kursing, altså opplæring i hvordan de skal stelle med barnet, hvordan de skal oppdra barnet på korrekt vis (sett nanny på tv?) og så videre, slik at alle foreldre kan få sjansen til å lære hvordan man skal ta seg av et barn fra det er nyfødt.

 

Jeg ser ikke noe negativt ved å styre ting intelligent, når det kommer til å perfeksjonere menneskers reproduksjon, slik at det omtrent bare blir født friske, normale barn, i stedet for det motsatte.. Selv om de motsatte, ofte er arbeidsgivere for helsetjenesten, og at hjelpepleiere og sykepleiere ofte trives på steder hvor det er slike folk... =)

 

Man kan bruke kunnskapen om evolusjonsteorien til noe positivt. Det tror jeg virkelig på! Å skape supermennesker har jeg heller ikke noe i mot... At menneske tar Guds rolle her, mener jeg bare er rent positivt.

[тurbonєℓℓo]

Hva med mitt forslag om å abortere foreldrene? Å gjøre det etter 1500 uker er vel ikke for sent?

Hva med å slå en spiker inn i en vegg? Å gjøre det etter 1600 uker er vel ikke for seint?

[KarlRoger]

Jeg har sett for meg at vi kan få en lisensiering på det å få barn, men litt ulikt førstepost. At du må søke om hvert barn du skal ha, og hvert individ kan i utgangspunktet bare være biologisk forelder til 2. Sæd- og eggdonorer er unntatt for det de donerer, men de som benytter seg av dem må kanskje gi opp retten til barn nummer to, evt. så må dens sæd eller egg som ikke benyttes gi opp retten på biologisk barn (som kan være uproblematisk hvis de ikke kan få det uansett). I mellomtiden tas det obligatorisk langvarig prevansjonsmiddel, som alle begynner med straks de er fertile og middelet ikke vil påvirke videre utvikling.

 

Men et slikt system kan virke svært fascistisk, det vil være langt vanskeligere å vedlikeholde det, enn et der folk selv velger å få færre barn. Og det ville være katastrofalt hvis systemet ble brukt slik at kun rike eller visse grupper fikk lov til å ha barn. Evt. genetiske sykdommer må behandles, eller finnes veier rundt (donorer kan være en løsning), ikke føre til at folk dømmes pga. hva naturen ga dem.

 

Ideelt sett skulle alt folk ha vestlig levestandard og livskvalitet, samtidig med at fattigdom omfattet færre og færre også her, slik at barn rett og slett ble mindre viktig, at det var mer å gjøre med livet enn å lage enda mer av det. Gi kvinner karriere og de kan risikere å glemme å få barn før det er for sent. Istedenfor å få 10 barn før de er 30.

 

Jeg tenker at overbefolkning vil være det beste problemet å fokusere på. Så fort du begynner å luke bort folk med fokus på gener så vil mange finne det uhyrlig, mens andre igjen kan presse på for å ta det lenger, til å filtrere på egenskaper som har lite eller ingenting med helse på gjøre. Vi vil antagelig kunne manipulere eller filtrere bort genetiske trekk som vi vet er utelukkende negative, og heller gjøre det for alle enn å forby de som har dem å få barn. Samtidig som vi skal være svært forsiktige med slik manipulasjon til vi vet nok, og må unngå å rane fra vår art dens genetiske mangfold, som er et viktig forsvar mot pandemier, og kan være løsningen på til nå uløselige problemer, eller problemer vi ennå ikke kjenner til. Foreldre bør ellers være i stand til å oppdra friske og oppegående barn, men jeg føler det er separat fra overbefolkningsproblemet og det rent genetiske, og vil være noe de aller fleste kan gjøre seg klare for over tid med tilstrekkelig innsats og støtte.

 

Naturlige mutasjoner kan gi oss svaret på hvordan alderdom og alle former for kreft skal bekjempes. Og så gi oss et langt større behov for redusert vekst...

Endret 11. september 2011 av KarlRoger

[grovetussen]

Hva med mitt forslag om å abortere foreldrene? Å gjøre det etter 1500 uker er vel ikke for sent?

Hva med å slå en spiker inn i en vegg? Å gjøre det etter 1600 uker er vel ikke for seint?

 

Nei det er ikke for sent å vente 30 år med å slå inn en spiker, bedre sent enn aldri. Men snekkerarbeid bør heller tas i kategorien hobbyer eller hus, hage og oppussing.

[RWS]

Som far til tre gutter kan jeg bare si en ting: det kommer ingen bruks anvisning for unger (Tro meg når jeg sier at jeg lette etter den bruksanvisningen når førstemann kom, for jeg har aldri vært far før og ingen fortalte meg hva jeg skulle gjøre... og jeg lette da andremann kom og da tredjemann kom... )

 

Problemet i dette tilfelle er at vi ikke lenger er et fritt samfunn hvis vi går inn å bestemmer hvem som skal bli foreldre, så jeg slenger meg på det Turbonello og karlroger har sagt over her:

 

At vi må gjennomføre kurs for å gi vordende foreldre et godt underlag for nettopp foreldrerollen, som er den rollen som betyr ALLER ALLER mest for enhver unge og som vel er den rollen vi blir fortalt aller aller minst om....

 

Ingen kom til meg da førstemann var født og sa at dette og dette måtte jeg legge vekt på. Det var liksom selvsagt at jeg skulle vite det OG at jeg skulle finne ut av det selv. Vel, som de fleste andre fedre har jeg vel gjort noe riktig og en hel del feil, men mye av feilene kunne jeg sikkert ha styrt klar av hvis jeg hadde blitt forklart hva jeg skulle gjøre, rettnings linjer som var lure å følge....

 

 

 

Det jeg som far HAR erfart da er at det er MIN plikt å rettlede podene mine slik at de kan fungere i det samfunnet jeg har valgt at de skal leve som en del av (vi har ikke store valgfriheten her dessverre...), det vil i første omgang si ikke stjele, ikke juge og at de skal være høffelige og hjelpsomme, men dette er dessverre ikke klart for en god del fedre, som rett og slett ikke evner, enten fordi de ikke vet eller fordi de rett og slett gir faan, å overføre disse bitene til sine barn og hvordan går det veldig ofte med disse barna? Ikke så bra dessverre, for skal et menneske klare seg i det samfunnet vi faktisk lever i så må det ha nogenlunde samme rettnings linjer å gå ut etter. Blir de rettningslinjene fraværende eller for mye avvikende så klarer ikke individet å fungere i samfunnet, i større og mindre grad...

 

Og alt dette er FORELDRENES plikt. Det er IKKE skolen/venner/samfunnet som skal lære barna disse egenskapene, det er foreldrene!!!!

 

Så har du aspektet skillsmisse......

Dessverre så er ikke verden skrudd sammen sort og hvitt og derfor velger en del foreldre å gå fra hverandre underveis, noe jeg også har gjort for 10 år siden. Da jeg skilte meg fra eks kona ble vi dratt ned på foreldrevern kontoret (ja, det het det...) der vi fikk tre timer på oss til å bestemme oss for hvordan vi ville ordne det økonomiske... Ikke et jævla pip om hvordan vi skulle behandle barna oppi dette, ikke et knyst om hvordan vi skulle gå frem for å spare de mest mulig i en skillsmisse som de ikke hadde noen part i, ikke et ord om hvordan VI skulle forholde oss til dem i årene som kom, KUN det økonomiske fikk vi høre noe om... For et var det eneste kravet det offentlige hadde... Drit i ungene, for de har det bra hvis far betaler, eller hva? Penger er alt, for selv om moren gjør hva hun kan for å sverte, motarbeide og baksnakke pappan så har jo barna det bra, ikke sant?

 

Neida, jeg klandrer ikke det offentlige her, for de som måtte tro det, jeg vil bare ha frem at mer burde vært gjort oppi dette med noen krav som vi foreldre møtte møte etter skillsmissen inntil ungene fylte 18 år og er voksne. Tror det ville hjulpet for ungene ihvertfall, men enn så lenge er det mor ungene skal til samme hva liksom... og kan holde på som hun vil med spillet sitt, et spill som jeg faktisk skjønner at jeg ikke kan spille uten å skade ungene enda mer og lar det derfor være. Jeg er faktisk villig til å møte mine forpliktelser og mer enn det ovenfor ungene mine, men jeg får ikke lov fordi mor fremdeles bestemmer mer enn far gjør i slike saker... Noe som er feil i en del saker faktisk... Da myten om at far alltid hopper videre til nye lår å erobre og driter i ungene sine ikke alltid stemmer...