Hva tenker livsynshumanismen om Autanasi og abort?

[NeEeO]

Hei, Hva tenker livsynshumanismen om Autanasi og abort?

[Strappado]

Livsynshumanismen er ingen person så den tenker ingenting, men jeg har i alle fall sett at meningene er delte i HEF om Eutanasi.

 

http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8582&sok=1

Human-Etisk Forbund har ikke noen mening om eutanasi. Saken ble tatt opp av Rogaland HEF på siste landsmøte, men det ble ikke fattet vedtak i noen spesiell retning.

 

Saken har blitt diskutert i forbundet i lang tid. I 2004 la et internt utvalg fram en rapport om saken. Les mer her: http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7844&sok=1

 

 

Abort tror jeg derimot det er mer enighet om at er greit.

[NeEeO]

Er du sikker på et religionen livsynshumanismen IKKE har noen mening om

Eutansi? Vi skal ha diskusjon om hva de forskjellige religionene mener..LOL xD

[Baranladion]

livsynshumanismen er vel ingen religion, uansett så er det vel delte meninger innad der også.

 

Eutanasi er dog veldig interresant, er det humant at et menneske skal få avslutte sitt liv dersom det feks lever i kronisk smerte uten rom for forbedring av livskvalitet? Og hvem skal avgjøre om mennesket har rett til assistert selvmord i de forskjellige tilfellene.

 

Så lenge familien enes om det,og den involverte ikke ser en annen utvei, synes jeg det er en akseptabel løsning.

 

Problemet med å akseptere denne løsningen vil være at man vil få tilfeller der det er tvil, og feil avgjørelser vil garantert bli tatt.

Endret 9. september 2011 av McHalvorsen

[soulless]

Hvorvidt humanister har noen generell mening er jeg litt usikker på, humanister (dvs. Human-Etikere) liker jo å ha en dogmatisk tilnærming til "menneskets hellighet" (eller noe lignende bs), så med bakgrunn i det premisset tror jeg dette vil avhenge av hvorvidt den enkelte humanist ser på livet som ukrenkelig (definitivt anti-eutanasi, men muligens pro-abort), eller om humanisten ser på livskvalitet som viktigere (mer tilbøyelig til pro-eutanasi og pro-abort).

 

Min mening er at hvorvidt det skal lages noen generell regel når det kommer til eutanasi er et feil spørsmål i utgangspunktet, noen bedre spørsmål ville vært "Når er det rasjonelt å ende sitt eget liv? Når er det moralsk forlatelig å gjøre dette?"

 

Det kan tenkes at det finnes situasjoner hvor det er hevet over enhver tvil at vedkommende kommer til å dø innen kort tid, hvor det ikke er mulig å lindre smerte, hvor vedkommende lever i en ubeskrivelig smerte, den eneste valgmuligheten er å avslutte livet og både pasienten og familien ønsker sterkt å gjøre nettopp dette.

I en slik situasjon, som i alle fall i prinsippet er en reell og tenkelig situasjon, ville det muligens både være rasjonelt og moralsk forlatelig å ende livet - og videre tilsynelatende umoralsk å nekte vedkommende (og hans pårørende) i å utføre dette.

 

Shelly Kagan, professor i filosofi ved Yale, har et kurs om døden tilgjengelig via youtube hvor han diskuterer nettopp de spørsmålene jeg nevner over, så om du ønsker å studere disse spørsmålene mer inngående, kan jeg anbefale disse:

 

http://www.youtube.com/watch?v=MajfZIyHP8U&feature=relmfu

[NeEeO]

 

 

Det kan tenkes at det finnes situasjoner hvor det er hevet over enhver tvil at vedkommende kommer til å dø innen kort tid, hvor det ikke er mulig å lindre smerte, hvor vedkommende lever i en ubeskrivelig smerte, den eneste valgmuligheten er å avslutte livet og både pasienten og familien ønsker sterkt å gjøre nettopp dette.

I en slik situasjon, som i alle fall i prinsippet er en reell og tenkelig situasjon, ville det muligens både være rasjonelt og moralsk forlatelig å ende livet - og videre tilsynelatende umoralsk å nekte vedkommende (og hans pårørende) i å utføre dette.

 

Så du mener at LIVSYNShumanismen støtter Eutanesi? Jeg leste på nettet at de ikke gjorde ? (dET VAR det eneste jeg forsto..var masse avanserte ord jeg ikke forstår..lol xD)

[soulless]

Humanister er ikke en homogen gruppe.

 

 

Tok du hintet?

 

[тurbonєℓℓo]

Her er i alle fall hva Venstre mener om saken:

(Jeg ser på Venstre som en livssyns-humanistisk ideologi)

 

 

 

Forsoning, forløsning og vekst i stedet for aktiv dødshjelp

 

19.08.2009 Spørsmålet om dødshjelp er igjen satt på dagsorden i flere sammenhenger. Både juridiske, etiske, medisinske og religiøse sider har vært belyst. Som lege i arbeid med kronisk syke og døende, synes jeg imidlertid at et viktig aspekt ved veien mot døden har vært neglisjert i denne debatten, skriver overlege Astrid H. Liavaag i kronikk i Agderposten 16. juni.

 

Døden er mer enn en biologisk prosess og hendelse. Mennesket er mer enn et biologisk vesen.

 

Fordi mennesket også har en sosial og åndelig eksistens, er veien frem mot døden, for den som får anledning til å forberede seg, en sosial, mental og åndelig prosess. Den døde skal gi slipp, ikke bare på sin kropp, men også på sin åndelige eksistens og sine mellommenneskelige relasjoner.

 

Vi som jobber tett opp til mennesker i denne situasjonen, vil hevde at «den gode» død er den som skjer et menneske i en tilstand av forsoning med seg selv og sine omgivelser, og i aksept av det uavvendelige.

 

På veien dit vil den døende kunne gi de gjenlevende de siste gaver i form av både å få og selv gi omsorg og vunnet visdom.

 

Eutanasi avskjærer den mulighet som måtte finnes til å nå frem til døden i en slik tilstand av aksept og forsoning.

 

En lege som medvirker til eutanasi kan derfor, i ytterste konsekvens, frarøve sin pasient den mulighet vedkommende har til åndelig vekst og modning på det siste stykket av livsveien.

 

Bak ønsket om eutanasi kan det ligge mange forskjellige motiver. Frykten for en død i uutholdelige fysiske smerter antas å motivere mange. Med adekvat smertelindring er det i dag fullt mulig å fri smerteplagede pasienter fra denne frykten.

 

Det er imidlertid holdepunkter for at tilbudet av smertelindring ikke alltid holder mål i vårt helsevesen, selv om de fleste nå heldigvis får kyndig hjelp av personer med kunnskap og interesse for sin lidelse.

 

Frykten for «dobbelteffekten», det vil si at dosen smertestillende kan forkorte pasientens liv, kan nok føre til at enkelte leger er tilbakeholdne.

 

Men bruk av smertestillende for å lindre smerte, med en eventuell livsforkortende effekt, er noe helt annet enn bruk av overdoser for av avslutte livet umiddelbart.

 

En annen grunn til å ønske eutanasi kan være angst for den eksistensielle smerten ved døden. Som helsepersonell kan vi lindre den fysiske smerten, men vi kan ikke fjerne den eksistensielle smerten med piller eller sprøyter.

 

Vår utdanning har i beskjeden grad forberedt oss på å gå inn i våre pasienters lidelser på det eksistensielle planet. Dersom vi tar på oss omsorg for mennesker med dødelig sykdom, er vi nødt til å forholde oss til dem på et medmenneskelig plan i tillegg til det rent medisinsk-faglige. Denne delen av vår omsorg for døende kan og må bli bedre.

 

Det er nødvendig å forholde seg til den menneskelige sorg og lidelse som fører til ønsket om eutanasi hos mennesker med alvorlig, invalidiserende sykdom.

 

Kronisk fysisk eller psykisk sykdom er ikke uvanlig. Mange lever store deler av sitt liv med fysiske så vel som eksistensielle plager.

 

For noen av disse kan vi gi lindring, for andre er vår evne til å hjelpe begrenset.

 

En tilværelse med slike plager står i kontrast til idealet om å være frisk, velskapt, flink og vellykket. De fleste mennesker med slike plager, velger likevel likevel livet inntil dets naturlige avslutning.

 

I omtalen av noen av dem som har valgt eutanasi, har det som motivasjon for valget, vært sagt at de oppfattet sin tilværelse som uutholdelig eller uverdig. Hva er et verdig liv?

 

De humanistiske, filosofiske og kristne idealer som har vært rådende i vårt samfunn, har ikke lagt menneskets fysiske eller psykiske perfeksjon til grunn for begrepet menneskeverd.

 

Dersom vi nå som samfunn eller profesjon skal bidra til å bringe mennesker ut av tilværelsen, fordi de i eget eller andres syn ikke har en «menneskeverdig tilværelse», kan det se ut som om vi faktisk aksepterer at noen former for eksistens er mindre verdige enn andre.

 

Det vil i så tilfelle representere et brudd med vårt rådende verdigrunnlag. Det kan også være et signal til de mange som lever med liknende handikap og plager.

 

Holocaust ble innledet, da nazistene i stillhet begynte å ta livet av psykisk utviklingshemmede på institusjoner. Så fortsatte de med å ta livet av tyske schizofrene. Deretter kom de senile.

 

Først etter å ha gjennomført disse tiltakene, begynte de å anvende sin dødsteknologi på jøder og sigøynere.

 

Å benekte muligheten for at aksept av eutanasi kan endre vårt menneskesyn og lede oss ut på et glatt skråplan, er etter vårt syn å lukke øynene for hva vår nære fortid burde ha lært oss.

 

Den eksistensielle smerte er en del av livet. Ingen av oss vil kunne gå gjennom livet uten noen gang å kjenne angst, frykt, depresjon, sorg, usikkerhet, kort sagt lidelse.

 

Mengden av slik lidelse er ikke likelig fordelt. Noen av våre medmennesker bærer byrder som for mange ville synes utålelige.

 

Når den eksistensielle smerte for noen blir så sterk at døden synes å foretrekkes fremfor livet, kan man spørre om en slik smerte kan ha noen verdi som på noen måte motveier dens lidelse.

 

Finnes «den gode død»? Menneskers død kan oppleves svært forskjellig av dem som står igjen.

 

Vi tror det finnes en «dårlig død», der de etterlatte står igjen med bitterhet, aggresjon og uforløste problemer.

 

Vi mener også at det finnes en «god død». Mennesker som har fulgt en kjær gjennom det siste stykket av livsveien, vil ikke sjelden komme tilbake og gi uttrykk for at opplevelsen har gitt dem noe av varig verdi, et endret perspektiv på livet.

 

M. Scott Peck anfører i sin bok «Denial of the soul» seks kriterier på «den gode død»:

 

l Det er en naturlig død - ikke et resultat av selvmord eller drap.

 

l Døden skjer uten fysiske smerter, enten naturlig eller som konsekvens av liberal bruk av smertestillende medisiner.

 

l Vedkommende dør i en tilstand av forsoning og tilgivelse i forhold til dem som skal leve videre.

 

l Den døende er bevisst rede til å dø - han/hun benekter ikke at de faktisk er døende.

 

l På en eller annen måte har vedkommende sagt seg rede og har tatt farvel.

 

Dette kan vedkommende gjøre fordi hun/han har arbeidet seg gjennom den eksistensielle smerten det innebærer å kunne møte døden med full aksept.

 

Det er vanskelig å oppfylle alle disse kriterier, og mange vil falle utenfor, fordi de dør plutselig og uventet uten forberedelsestid. Dette vil da heller ikke være mennesker for hvem eutanasi er aktuelt.

 

Vi tror at nøkkelen til den gode død er å arbeide seg gjennom depresjonen, for så å akseptere at døden faktisk er forestående. Denne aksepten er grunnlaget for forsoning med de gjenlevende.

 

Ønsket om eutanasi er ofte et uttrykk for fysisk og/eller eksistensiell smerte. Den fysiske smerten kan vi lindre.

 

Den eksistensielle smerten kaller på omsorg, nærhet, medmenneskelighet og empati. Det krever at vi som leger tar del i pasientens liv.

 

Livet og vår vei mot døden er en læringsprosess med rike muligheter for vekst og sjelelig modning, den som skjer et menneske i en tilstand av forsoning med seg selv og sine omgivelser.

 

Ved eutanasi avvises denne vekstmuligheten.

 

Astrid H Liavaag

 

Overlege

 

Gynekologisk/obstetrisk avdeling kilde:

http://www.venstre.no/austagder/artikkel/22876

 

 

 

 

Og dette:

Aktiv dødshjelp er et verdivalg !

27.05.2009

 Respekten for menneskets integritet fordrer at mennesket selv fatter beslutning om eget liv og egen kropp så lenge det er uten ytre press. Når uhelbredelige syke mennesker opplever store lidelser og helsevesenet ikke evner å lindre, vil de fleste av oss tenke at lidelsene må ta slutt. Da kan aktiv dødshjelp fremstå som en befrielse. Det er allikevel noen spørsmål vi må stille oss.

 

Er det statens oppgave å regulere slutten på livet og overprøve legers ed ? Hvor skal grensene gå, hvilken diagnose skal være kvalifiserende ? Skal fysisk og psykisk smerte likestilles ? Vil vi i framtiden få en valgkamp hvor politikere lover å sette diagnoser inn på en aktiv dødshjelp liste? Hvor vil det norske samfunnet være om 10 til 20 år når det å ta liv normaliseres og aksepteres?

 

Spørsmålene er mange og vanskelige, det dreier seg om verdier og etikk i et framtidig Norge. 

 

Dersom vi overfører tall fra Nederland hvor 2 til 3 % velger å avslutte sitt liv med aktiv dødshjelp kan vi få mellom 600 og 700 som kan ta dette valget i Norge .Vi snakker ikke om en liten gruppe, men en betydelig gruppe mennesker som har det svært vanskelig. En rapport fra staten Oregon i USA, hvor aktiv dødshjelp er tillatt, viser at 55% av dem som ville benytte seg av retten til aktiv dødshjelp, gjorde det fordi de ikke ville være en byrde for familien. Dette maner til alvorlig ettertanke og alle varsellamper må lyse rødt. Vi må rett og slett som samfunn gi bedre helse og omsorgstjenester også i livets sluttfase. Aktiv dødshjelp må ikke være løsningen. 

 

I Norge har en pasient i dag rett til å si nei til livforlengende behandling. Dette innebærer en rett til å avslutte medisinsk behandling, også når dette medfører framskynding av døden. (passiv dødshjelp) Angsten for å ligge til byrde stikker dypt i oss alle. Det er en farlig utvikling hvis hensynet til andre blir et argument for å dø. Vi må aldri komme dit at retten til å dø, kan oppleves som en plikt til å dø for å skåne andre. 

 

Verdiene har vært tverrpolitisk fram til Framskrittspartiet nå har åpnet for aktiv dødshejp. Jeg har et håp og et ønske om at vi tar et aktivt verdivalg og sier nei til Aktiv dødshjelp. Vi må i stedet utfordrer helsevesenet på å bli bedre på helse og omsorgstjenester også mot livets slutt. 

 

Rita Sletner, Stortingskandidat for Venstre

Endret 9. september 2011 av turbonello

[aldrimerforum]

Er du sikker på et religionen livsynshumanismen IKKE har noen mening om

Eutansi? Vi skal ha diskusjon om hva de forskjellige religionene mener..LOL xD

 

Her ser vi jo et av de største problemet med religion I AKSJON.

 

Humanetisk forbund er en organisasjon som humanister kan samle seg under. . Du gis ansvaret til å forme ditt EGET liv, og gjøre opp dine egne meninger. Man blir ikke FORTALT hva man SKAL tenke og synse om ting, men humanetisk forbund oppmuntrer til å være KRITISK. Det er ikke noe overordnet fasit på hva som er rett og galt, for det er ikke slik verden fungerer.

 

NEI til sharialov (eller tilsvarende)

[NeEeO]

Men er ikke det en religion ??

[тurbonєℓℓo]

Men er ikke det en religion ??

Nei. Det er ingen religion.

Det er et humant livssyn.

 

Les om hva religion er her:

http://snl.no/religion

[NeEeO]

Har de delte meninger om det? Vi skal ha en diskusjon om dette på skolen.. lissom vis skal motbevise de som har andre religioner.. det går ikke å si noe vis alle har delte meninger om eutanasi og abort..

[aldrimerforum]

Har de delte meninger om det? Vi skal ha en diskusjon om dette på skolen.. lissom vis skal motbevise de som har andre religioner.. det går ikke å si noe vis alle har delte meninger om eutanasi og abort..

 

 

Ja, det er delte meninger om det.

Slik som det burde være. Og du burde kunne ha mye å si om dette ved å reflektere over temaet selv, i stedet for å blindt tilegne deg synspunktene eller verdiene til en bestemt gruppe.

[Zepticon]

Har de delte meninger om det? Vi skal ha en diskusjon om dette på skolen.. lissom vis skal motbevise de som har andre religioner.. det går ikke å si noe vis alle har delte meninger om eutanasi og abort..

1 - HUmanisme er IKKE en religion, det er et livssyn. Om læreren din kaller dette for religion så burde h*n etter min mening se seg om etter ny jobb.

 

2 - Det du kan fortelle dem da, er at humanister, er ikke som religiøse. Vi følger ikke en moralkodeks som er pakket på oss via en bok. Vi er derfor forskjellige individer med forksjellige meninger, basert på opplevelser, oppdragelse og biologi. Få av oss har interesse av å "sammle" oss under en slik paraply som religionen tilbyr, og det er derfor vanskelig å si hva "humanister" mener om noe, da meningene ofte er like mange som humansitene.

 

Jeg personlig, har ingen problemer med noen av delene. Kan man avlive dyr, kan man avlive et foster. Gorillaer er mer "menneske" enn menneskebabyer det første året av livet, så grensen mellom dyr og menneske er veldig grå i starten av livet.

 

Selvfølgelig er abort noe man må unngå, på samme måte som man bør ungå alt tap av liv. Abort er en løsning på et problem, ikke en unskyldning for å ha ubetenksom sex.

 

Ang selvmord er dette også noe jeg er på som OK, men det er en del praktiske problemer rundt dette. Som for eksempel å våre sikker på at pasienten faktisk vil dette selv, og ikke føler seg "i veien" eller noe slik, slik gammle ofte gjør. Om det er mulig å få på plass skikkelige rammer rundt slikt så er det ikke et problem. Jeg hadde satt pris på å ha muligheten til å kunne gjøre slutt på det hele dersom jeg ble alvorlig syk, i steden for å leve en ekstra måned i sterk pillerus med smerter.

[NeEeO]

Har de delte meninger om det? Vi skal ha en diskusjon om dette på skolen.. lissom vis skal motbevise de som har andre religioner.. det går ikke å si noe vis alle har delte meninger om eutanasi og abort..

1 - HUmanisme er IKKE en religion, det er et livssyn. Om læreren din kaller dette for religion så burde h*n etter min mening se seg om etter ny jobb.

 

2 - Det du kan fortelle dem da, er at humanister, er ikke som religiøse. Vi følger ikke en moralkodeks som er pakket på oss via en bok. Vi er derfor forskjellige individer med forksjellige meninger, basert på opplevelser, oppdragelse og biologi. Få av oss har interesse av å "sammle" oss under en slik paraply som religionen tilbyr, og det er derfor vanskelig å si hva "humanister" mener om noe, da meningene ofte er like mange som humansitene.

 

Jeg personlig, har ingen problemer med noen av delene. Kan man avlive dyr, kan man avlive et foster. Gorillaer er mer "menneske" enn menneskebabyer det første året av livet, så grensen mellom dyr og menneske er veldig grå i starten av livet.

 

Selvfølgelig er abort noe man må unngå, på samme måte som man bør ungå alt tap av liv. Abort er en løsning på et problem, ikke en unskyldning for å ha ubetenksom sex.

 

Ang selvmord er dette også noe jeg er på som OK, men det er en del praktiske problemer rundt dette. Som for eksempel å våre sikker på at pasienten faktisk vil dette selv, og ikke føler seg "i veien" eller noe slik, slik gammle ofte gjør. Om det er mulig å få på plass skikkelige rammer rundt slikt så er det ikke et problem. Jeg hadde satt pris på å ha muligheten til å kunne gjøre slutt på det hele dersom jeg ble alvorlig syk, i steden for å leve en ekstra måned i sterk pillerus med smerter.

Så, vis jeg søker på internett..vil det ikke være noen "Fasit svar" i dette temaet(livsyns... Det du mener kan være noe helt annet fra hva en annen mener i samme "religon/LIVSYN"?

[тurbonєℓℓo]

Har de delte meninger om det? Vi skal ha en diskusjon om dette på skolen.. lissom vis skal motbevise de som har andre religioner.. det går ikke å si noe vis alle har delte meninger om eutanasi og abort..

1 - HUmanisme er IKKE en religion, det er et livssyn. Om læreren din kaller dette for religion så burde h*n etter min mening se seg om etter ny jobb.

 

2 - Det du kan fortelle dem da, er at humanister, er ikke som religiøse. Vi følger ikke en moralkodeks som er pakket på oss via en bok. Vi er derfor forskjellige individer med forksjellige meninger, basert på opplevelser, oppdragelse og biologi. Få av oss har interesse av å "sammle" oss under en slik paraply som religionen tilbyr, og det er derfor vanskelig å si hva "humanister" mener om noe, da meningene ofte er like mange som humansitene.

 

Jeg personlig, har ingen problemer med noen av delene. Kan man avlive dyr, kan man avlive et foster. Gorillaer er mer "menneske" enn menneskebabyer det første året av livet, så grensen mellom dyr og menneske er veldig grå i starten av livet.

 

Selvfølgelig er abort noe man må unngå, på samme måte som man bør ungå alt tap av liv. Abort er en løsning på et problem, ikke en unskyldning for å ha ubetenksom sex.

 

Ang selvmord er dette også noe jeg er på som OK, men det er en del praktiske problemer rundt dette. Som for eksempel å våre sikker på at pasienten faktisk vil dette selv, og ikke føler seg "i veien" eller noe slik, slik gammle ofte gjør. Om det er mulig å få på plass skikkelige rammer rundt slikt så er det ikke et problem. Jeg hadde satt pris på å ha muligheten til å kunne gjøre slutt på det hele dersom jeg ble alvorlig syk, i steden for å leve en ekstra måned i sterk pillerus med smerter.

Så, vis jeg søker på internett..vil det ikke være noen "Fasit svar" i dette temaet(livsyns... Det du mener kan være noe helt annet fra hva en annen mener i samme "religon/LIVSYN"?

Du vil ikke finne noen fasit, bare delte meninger. Det er mange humanister som har like meninger om dette som kristne, muslimer eller andre religiøse... Katolikker er en gruppe kristne som er i mot abort. Humanismen har ingen teologi, eller læresetninger på dette, slik som religioner har, eller politiske ideologier har. Humanismen er en gruppe mennesker som har delte syn, men det de har til felles en stor tro på mennesket - derav navnet humanisme.

Endret 11. september 2011 av turbonello

[Zepticon]

Så, vis jeg søker på internett..vil det ikke være noen "Fasit svar" i dette temaet(livsyns... Det du mener kan være noe helt annet fra hva en annen mener i samme "religon/LIVSYN"?

Det stemmer.

Det vil være svært få "offesielle" syn på ting fra en humanistisk organisasjon, på saker som dette. De kan ta stilling til en del problemer knyttet mot for eksemepel kirke og stat, men i en slik sak som du nevner tor jeg det næmeste du kommer en "enighet" er at mennesket må få bestemme over seg selv.

[тurbonєℓℓo]

Sitat fra wikipedia:

 

 De sekulære humanistiske prinsipper forutsetter at individene gjør selvstendige vurderinger av de moralske utfordringer de står overfor. Dessuten vil de etiske posisjoner man bør innta, utvikles i lys av vår viten som stadig utvides og fornyes. Dette har ikke forhindret Human-Etisk Forbund fra å drøfte og å fastsette et «Norsk humanistmanifest 2006». Her heter det innledningsvis:

 

«Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet. I Norge er dette livssynet også kjent som humanetikk.

 

Humanismens virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn er basert på fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet. Sentralt i humanismen er at mennesker alltid skal behandles som mål i seg selv.

 

Humanismens menneskesyn kommer til uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring: "Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd."»

 

 

Avslutningsvis heter det:

 

«Humanister anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi tar avstand fra totalitære religiøse og politiske ideologier og tenkemåter.

 

Humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter, men understreker verdien av respekt for andre menneskers livssynsvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn. Humanister kjemper for livssynsfrihet, som inkluderer retten til frihet fra religion.»

[6]

[NeEeO]

Men vis alle har forskjellige meninger, blir det litt feil da..Spessielt vis vi skal diskutere det. Vi skal late som om vi er livsynshumanetikere, jeg og 3 personer til. Også skal vi disutere eutanasi og abort, om hvem som er riktig..mot andre religioner.

 

Vil det gå ann å diskutere dette, lol..hva om en i gruppa mener noe helt annet enn du gjør..begge er livsynshuman..

 

Elr, skal jeg si til lærern at det ikke går ann å diskutere, pga delte meninger..

[Abigor]

Men vis alle har forskjellige meninger, blir det litt feil da..Spessielt vis vi skal diskutere det. Vi skal late som om vi er livsynshumanetikere, jeg og 3 personer til. Også skal vi disutere eutanasi og abort, om hvem som er riktig..mot andre religioner.

 

Vil det gå ann å diskutere dette, lol..hva om en i gruppa mener noe helt annet enn du gjør..begge er livsynshuman..

 

Elr, skal jeg si til lærern at det ikke går ann å diskutere, pga delte meninger..

 

Det naturlige ville være å diskutere grunnlaget for meningene. Og der er det en krass kontrast mellom et livssyn med rom for individualistiske holdninger og dogmatiske religioner.