Tvangsfullbyrdelsesloven §7-2 bokstav f

[nls]

Har et, forhåpentligvis enkelt spørsmål :

 

Kan en fordring med forfalls dato i feks 2005 sendes direkte til namsmannen etter tvangsfullbyrdelsesloven §7-2 bokstav f ? (Da såvidt jeg forstår dette er en endring pr 1. jan 2006)

Det er tilsynelatende ikke fattet besluttning om utleggsforretning.

 

Jeg antar spørmålet vil være om det er slik å forstå at bruk av overnevnte paragraf ikke er en tilbakevirkende effekt, men hvis det å anvende tvflb §7-2 f, på en fordring som er forfalt før endringen vil menes å være en tilbakevirkende effekt, vil det da være et brudd mot grunnlovens § 97 , og fordringen er dermed foreldet ?

 

Hvis det ble for rotete, evt jeg er på ville veier, er sakens fakta slik :

 

Min bror har opparbeidet seg endel gjeld som vi nå rydder opp i, men før jeg sender ut tilbud til div inkassoselskaper ønsker jeg å stryke det som er foreldet.

Jeg ba i brevet jeg skrev til de (og har mottatt) en full oversikt og spesifiserte ang foreldete krav, inkassofirma (a) mener at kravet er sikret etter overnevnte §, mens inkassofirma (b og øvrige) har strøket nogenlunde tilsvarende fordringer.

 

Tilsvaret jeg fikk fra namsmannen inneholdt ikke noen av de kravene firma a mener å ha sikret.

 

Er disse kravene fra A sikret med en foreldelsefrist på 10år, eller er de allerede foreldet ?

[krikkert]

Endringsloven der § 7-2 f ble innført fastslår i del II om overgangsregler:

 

7. For enkelte gjøremål innen den sivile rettspleien på grunnplanet gjelder følgende overgangsregler:

a) Endringene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 og tvistemålsloven § 277 om direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav gjelder for saker der begjæring om utlegg inngis etter at endringene har trådt i kraft. Domstolloven § 146 annet ledd gjelder tilsvarende.

 

Dette er uproblematisk i forhold til Grunnloven § 97. Bestemmelsen omhandler tilfeller der lovgiver knytter nye konsekvenser til tidligere handlinger, og inngrep i bestående rettigheter. Å forenkle tilbakekrevingsprosessen for de saker der kravet ikke bestrides kan ikke regnes for å være en ny konsekvens, ei heller er det et inngrep i noen rettighet av betydning - ved å bestride kravet vil saken bli oversendt forliksrådet.

[nls]

Takk for oppklaringen, oppfølgingsspørsmål mtp prossess, hvorfor kommer ikke et krav som er tatt til utleggsforetning etter overnenvte på oversikt fra namnsmannen ?

 

Jeg regner med det også blir registrert i løsøreregisteret ?

[krikkert]

Kravet skal komme med på en oversikt over utleggsforretninger. Er du sikker på at utleggsforretningen ble avholdt hos denne namsmannen?

 

Utleggsforretning skal registreres i Løsøreregisteret, med unntak for utlegg foretatt av særnamsmann med innskrenket utleggsmyndighet, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-25 fjerde punktum. At forretningen ikke er registrert får imidlertid ingen betydning for dens rettsvirkning i form av at den avbryter foreldelse m.m.

[nls]

Såvidt jeg har forstått skal utleggsforretning rettes til namnsmannen i den kommune vedkommende er folkeregistrert/bosatt i, vedkommende har hatt folkeregistrert adresse på samme sted hele perioden, så jeg har ikke tilskrevet de i omkringliggende kommuner, men jeg kan jo alltids fyre avgårde et til Oslo for å være sikker.

[krikkert]

Som hovedregel er det korrekt, men det er en del unntak i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3.

[nls]

Jeg trodde unntakene ikke hjalt når det man anvendte §7-2 f ?

 

§ 7-3. Kompetent namsmyndighet

 

Begjæring om utlegg skal settes fram for namsmannen i det distriktet der saksøkte har alminnelig verneting.

 

Med unntak for begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f kan en begjæring om utlegg også settes frem for namsmannen i et annet distrikt hvor saksøkte har formuesgoder når:

[krikkert]

Du sa 'et krav' - det var langtfra åpenbart om du snakket om samme krav som i førstepost.

[nls]

min feil for ikke å ha vært spesifik nok, men konklusjonen er altså at det kan være andre krav (som ikke er nevnt i første posten) som ligger hos andre namnsmenn, men de kan da altså ikke være behandlet utifra 7-2 f, så en forespørsel til andre namsmenn kan være på sin plass.

 

Gitt at en kreditor sender et krav til utleggsforreting iht §7-2 f, til en namsmann i et annet fylke/kommune enn der vedkommende er bosatt, hva er konsekvensene ? Jeg antar det skulle/blir avvist av denne namsmannen og henvises til riktig ?

 

Jeg kan ikke se at jeg har funnet noe fra andre enn hjemmekommunen sin namsmannen i de 2 søppelsekkene jeg hittil har fått, med forbehold om at stemoren sier hun har kastet mye, men kan jo tilskrive noen til uansett, et par uker og noen ekstra rentekroner er vel sånn sett småpenger i denne sammenheng.

 

Er det dermed riktig av meg å konkludere med at hvis et krav som har hatt forfallsdato feks den 01.03 2003, kunne blitt sendt til namsmannen i den kommunen vedkommende er bosatt i, innen 01.03.2006, ville blitt sikret, men hvis dette ikke er gjort, evt sendt "feil" namsmann (Inkassofirma oppgir å ha sikret kravet sitt), vil kravet være foreldet ?

 

PS Krikkert, du er et funn

[krikkert]

Hovedregelen er at en namsmann som ikke er s.k. "stedlig kompetent" (altså en namsmann i feil distrikt) skal avvise begjæringen og returnere den til saksøker (firmaet). Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-5 kan han i stedet beslutte å overføre saken til rett namsmann.

 

Et vanlig pengekrav med forfallsdato 1. mars 2003 foreldes som hovedregel dersom slike tiltak som nevnt i foreldelsesloven §§ 14 - 19 ikke er iverksatt innen 1. mars 2006. Etter § 17 avbrytes foreldelse når man begjærer tvangsfullbyrdelse.

 

Hvis kravet blir avvist (returnert fordi namsmannen ikke er kompetent) får man en ny frist på 1 år (eller lenger hvis saksøker ikke er underrettet om avvisningen) til å fremsette kravet til riktig namsmann. Denne fristen får man bare hvis man ikke fremsatte kravet overfor feil namsmann med vilje. Dette følger av foreldelsesloven § 22 første ledd.

 

Hvis kravet blir fremmet (dette inkluderer også krav overført til rett namsmann etter tvfbl § 5-5), uansett om resultatet blir utlegg eller ikke, løper ny foreldelsesfrist på 10 år fra dagen for utleggsforretningen. Dette følger av foreldelsesloven § 21 tredje ledd.

 

 

Hvis inkassofirmaet påstår å ha sikret kravet sitt må de kunne vise til en utleggsforretning. Hvis det er et krav etter § 7-2f skal det være en utleggsforretning hos hans lokale namsmann. Hvis "sikkerheten" er en avvisning fra feil namsmann kan avvisningen ikke være mer enn ett år gammel (i eksempelet ditt ovenfor vil en begjæring fremmet 27. februar 2006 og avvist 5. april 2006 forlenge "sikringen" til 5. april 2007), firmaet må godtgjøre at de ikke var i ond tro ved å sende til feil namsmann, og de må dokumentere at begjæringen om utlegg i seg selv er fremsatt før den opprinnelige foreldelsesfristens utløp.