Staten og innbyggeren (en modell)

[tenker]

Jeg har ikke noe veldig mot staten, men jeg får ofte inntrykk av at den har for mye makt på feil områder. Det er noe av motivasjonen min til å skrive ned noen tanker rundt drift av en nasjons grunnleggende "oppgaver", veldig grovt sett. Jeg er ingen ekspert på politikk (men jeg prøver meg) så det er fint om det blir kommentert mangler ved denne modellen. Kan den ha noe for seg?

 

Jeg har følgende tanker rundt en overordnet ordning med en stat som tar vare på menneskene i den:

 

Staten gjør en god jobb når den først og fremst forplikter seg til å sørge for:

 

• Forsvar mot fiender
  
• Bekjempelse av kriminalitet (dvs politi)
  
• Et godt rettsvesen
  

 

Dette er det grunnleggende - altså staten er først og fremst den som har "sverdet" og dømmede kraft. Hvordan disse oppgavene fordeles innad i staten er for min del av mindre betydning. Men det er klart at god dømmekraft og god tilknytning til folket er nødvendig for at staten skal fungere. I tillegg kan den tilby andre velferdstilbud mot betaling.

Andre velferdstilbud

 

Staten kan tilby andre tjenester til folket mot betaling (i motsetning til skatter).

 

Helsevesen

 

Et helsevesen kan drives av enten staten eller private. Det er ikke vesentlig hvem som finansierer, bare de grunnleggende reglene for drift av slike aksepteres (disse reglene kan f.eks. være utarbeidet av staten i samråd med de private, eller som et uavhengig råd som både det statlige og private forplikter seg til eller lignende).

Finansiering av statens grunnleggende oppgaver og velferdstilbud

 

Skatt for statens grunnleggende oppgaver (først og fremst forsvar, politi og rettsvesen) vil være nødvendig. Dette trenger dog ikke være altfor høyt hvis staten skjøttes på en god måte, og f.eks. selv driver butikk eller produksjon og selger varer og tjenester, både til innbyggerne i staten og andre stater, og får et overskudd for det. Hvis staten selger velferdstilbud og tjenester til dets egne innbyggere, får man både inn kapital for finansiering av dens grunnleggende oppgaver samtidig som innbyggerne nyter godt av velferdstilbud. På samme måte kan innbyggerne selv opprette og drifte velferdstilbud som de selger til andre innbyggere mot betaling.

 

Dette får bukt med noe av problemet med velferdsstaten og skatteordningene slik vi har det i Norge i dag, der velferdstilbud ikke koster noe spesielt, men finansieres av skatter som alle må betale (i det store og hele?). Dessverre vil mange da nyte godt av tilbud uten å ha bidratt så mye selv, og noen kan ha bidratt mye uten å ha benyttet seg av tilbudene. Det burde være gratis eller lavere satser for velferdstilbud til de svakeste i samfunnet, men den jevne innbygger som kan betale for seg, burde gjøre det. Uten så store skatter vil også den jevne innbygger ha større kapital. På den måten kan det f.eks. lønne seg for et menneske å holde seg frisk, og motivasjonen for å være frisk vil også være høyere. Innbyggeren vil også da bruke pengene kun på de velferdstilbudene han/hun trenger. Innbyggeren selv vil måtte lære seg å forvalte sine pengeressurser til det beste for seg selv, noe som forhåpentligvis kan gi større ansvarlighet og meningsfylthet for den enkelte.

 

Dette var en rimelig enkel framstilling, men har denne modellen noe for seg?

Endret 8. september 2011 av tenker

[Atlanterhavet]

Tykkjer her var mykje fornuftig, men ser og nokre klåre veike sider/sider du har utelete.

 

Alle tre punkta du trekkjer fram som staten sine oppgåver er eg samnde i, men eg meiner ei oppgåve går lengre. Kamp mot kriminalitet er ikkje berre å syta for politi, for fyrst må ein HA nokre gode lover å handheva, og den sida er og staten si sak, i aller høgste grad. Vidare er det tre oppgåver eg meiner manglar på den lista:

 

Det eine som manglar er å syta for at folk som anten er fødde sjuke (medrekna då funksjonshemma) eller som vert det før dei er komne i arbeidsfør alder, har eit tryggleiksnett i form av ein statspensjon. Låg, men høg nok til at desse har nok mat i munnen, varme klede på kroppen og trygt tak over hovudet, ikkje går for lut og kaldt vatn og må slå seg fram og overleva som best dei kan (og med rette lura på om desse var VERDE å ha eit liv eller heller burde vore slegne i hel då dei vart fødde eller vart sjuke). Slike skal og ha det tilsynet dei utan tvil treng, sjølv om familien sviktar, men hovudoppgåva her skal liggja i familien, ikkje hjå "alle andre". Andre hovudoppgåva er å syta for at born/unge, inntil dei er i absolutt minste "sjølvforsytande alder" (14-15 år?) skal ha rett til NAUDSYNT fri helsehjelp, for desse kan ikkje sjølv avgjera om dei vil kjøpa slikt eller ikkje, og her skal IKKJE foreldra si lommebok og vilje til å opna henne avgjera.

 

Tredje oppgåva er å syta for eit tilbod (ikkje pliktig, men tilbod) om hjlep til foreldra til heilt basic opplæring i lesing/skriving/rekning. Dette tilbodet treng etter mitt syn ikkje vera gratis, og bør heller ikkje vera det, derimot skal det vera prisa lågt, langt under sjølvkost. Då har nemleg foreldre eit reelt VAL om dei vil syta for denne opplæringa sjølv eller kjøpa tenesta billeg frå det offentlege av di dei anten ikkje idest (gidd) ta det arbeidet sjølv for den prisen det kostar eller ikkje vurderer seg kompetente nok sjølv, utan å tenkja mest på om dei har RÅD til tenesta eller ikkje. Skuleopplæring utover dette ser eg derimot ikkje på som nokon sjølvsagd sak at "samfunnet" skal yta. Derimot skal samfunnet gjennom eit lovverk setja krav til AT born får ei viss minsteopplæring, men KVEN som gjev henne - foreldra (gjerne i eit foreldresamarbeid av typen "eg lærer dykkar born emne A, du emne B og du emne C"), privat skule (gjerne mot ein fastsett maksimalpris, men slett ikkje naudsynt), offentleg skule (mot ein fastsett pris, ikkje under sjølvkost) eller noko heilt anna - vert foreldra si sak å avgjera.

 

Eg er heller ikkje samd i at staten skal driva "butikk", det er etter mitt syn nettopp IKKJE ei statsoppgåve. Staten skal tilby tenester til sjølvkost (ikkje under, men og minst mogeleg over, overskot skal vera resultat av "litt for lettvint rekning, diverre, og me måtte vera sikre på ikkje å få underskot", ikkje noko mål i seg sjølv, som i ei privat verksemnd), men berre så lenge ikkje ein (heil) del andre og tilbyd dei tenestene, slik at staten sitt tilbod ikkje vert naudsynt. Det er nemleg ikkje dei som vel å kjøpa tenestene frå det offentlege som skal subsidiera dei som vel å kjøpa frå anna hald, inntektene til staten skal koma ved skatt/avgifter av ymse slag. Veldig gjerne mest mogeleg i form av det britane kaller "sin taxes", altså skatt på ulike laster samfunnet ikkje ynskjer (som tobakk, alkohol, gambling, ureining...), av di dette verkar oppsedande, ellers gjerne ved ei (heilt flat) avgift pr næringsdrivande eining og ein viss % desse tek ut til privat nytsle eller andre får i løn til det same, når ein er komen over ein viss minimumssum her, heilt naudsynt for eit absolutt basic liv. Eg vil faktisk tru den prosenten kunne vore temmeleg nær null i Noreg, og utan tvil skrivast med eitt einaste (lågt) siffer.

 

"Dette får bukt med noe av problemet med velferdsstaten og skatteordningene slik vi har det i Norge i dag, der velferdstilbud ikke koster noe spesielt, men finansieres av skatter som alle må betale (i det store og hele?"), skriv du, TS. Heilt samd. Når noko er "gratis", vantar det aldri etterspurnad, og ein offentleg (privat og for den del, men i praksis vil dette vera ein offentleg) etat kan då alltid prova at dei treng "ekspansjon" grunna aukande etterspurnad - og det er nett SLIK ein har fått den digre offentlege sektoren i Noreg, kor annakvar norsk lønsslipp kjem frå. Må folk opna lommeboka si for å dekkja dei reelle kostnadane til ei teneste fell "trongen" til henne ofte temmeleg brått. Kor mange familiar ville til dømes sendt borna i bornehage eller skule, om dei fekk rekning på 60000-100000 kr pr barn. eller kjøpt operabillettar til 5000-10000 kr pr stk - SJØLV om dei hadde 0 % skatt? Nokre sjølvsagt, men slett ikkje som i dag.

 

Ein annan ting: Når ein familie får barn, burde denne familien vorte "freda" i X tal år (til bornet var 14-15 år?) for alt som kunne kallast skatt. Her har ein då gjort ei samfunnsoppgåve som er like viktig som skatteinntekter, nemleg skaffa ein ny generasjon potensielle skattytarar og teke på seg åbyrgda (ansvaret) for at han veks opp til "gangs menneskje" som og er nyttige for samfunnet. Kostnadane ved dette ber dei sjølv, unnateke helsevesen og eventuelt subsidiert heilt basic skulegong, arbeidet tek dei og, og slike folk fortener i aller høgste grad å ha innkoma si 100 % til disposisjon sjølv. Kostnaden ved "basic samfunnsdrift" kan dei av oss dekkja som ikkje har ei slik oppgåve nett no, og difor kan ha ANDRE plikter andsynes samfunnet. Ei slik ordning ville likevel føra til at det KOSTA å ha eit barn, og det å skaffa seg tre born - og tilhøyrande pakke sosial stønad etter dagens reglar - ville då aldri kunne verta "overlevingsmåte" for ein jente som ikkje idest gå på skule! (NB! Eg seier slett ikkje at alle einslege mødre kjem i denne klassen, men dei finst så absolutt dei og, og dei er langt fleire enn eg likar!)

 

Nei, merk ein ting i lærde i ungdommen: "Når ein politikar snakkar om at "det finst anna i verda enn pengar", så skal du sjå nøye etter om ikkje målet hans/hennar EIGENTLEG er å få DEG med å dekkja rekninga for ei teneste HAN/HO så gjerne ynskjer seg sjølv - men ikkje til den prisen denne tenesta har eller vil ha på ein vanleg marknad!" Så kan ein leggja til: Mange offentlege tenestemenn vil og snakka om "trongen" for tenestene deira (gratis/subsidierte, sjølvsagt) av di dei veit dei sjølv er arbeidslause den dagen denne "trongen" ikkje lengre er der - og trongen til deira eiga arbeidskraft etter mange år i offentleg byråkrati er særs liten i eit næringsliv som faktisk er avhengig av sal, ikkje offentlege tilførsler og difor arbeider på ein heilt annan måte enn slike er vande med.

[tenker]

Da er det snart valg. Jeg er litt usikker på om jeg skal stemme av forskjellige grunner. Men jeg har noen tanker rundt politikk (er ingen "politiker" men det tror jeg heller ikke man trenger å være for å gjøre seg opp fornuftige tanker rundt dette).

 

Jeg synes det er mye skatt i Norge. Det sier jeg ikke bare fordi jeg ønsker mer penger som kan brukes til fornøyelser. Mitt poeng er at den enkelte kunne beholdt mer av sine penger, og skapt noe selv ut av dem, i stedet for at det går så mye i hendene på staten. Selv om staten bruker det til å tilby sine velferdstilbud etc. tror jeg at den enkelte, med mer midler til rådighet, "skaper" sin egen velferd i større grad enn man vil gjøre hvis man bare betaler staten/offentligheten for å tilby dette for en. Kanskje kan det enkelte da også skape det som passer best for akkurat ham, enn det staten måtte akkurat tilby.

 

Med mer midler til rådighet for den enkelte, er man sin egen smed og må lære å bruke midlene (talenten) til sitt eget (og andres) beste. Man lærer å forvalte det man har, enn at det er staten som skal gi alle godene mot skatt (mange goder fra staten er selvfølgelig bra). Forhåpentligvis går også kostnadsnivået ned, slik at produkter man lager her kan være mer konkurransedyktige internasjonalt.

Endret 8. september 2013 av tenker