Gå til innhold

Hinduismnen og buddhismen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Forskjellen er at Buddhismen ikke tilber noen Gud, altså at Buddhismen er en ateistisk livsfilosofi, mens hinduismen har mange guder.

 

Ta et eksempel på en hinduistisk Gud, som minner mer på Jesus enn på Buddah:

 

KRISHNA

Det kan også være på sin plass og ta med Krishna i denne sammenhengen. Den hinduistiske guddommen Krishna (den svarte) en av de aller viktigste guder i hinduismen, har også likhetstrekk med Jesus. Krishna var sønn av Vasudeva og Devaki. Kong Kansa var blitt spådd at en sønn av Devaki skulle bli hans bane, og følgelig satte han igang et omfattende barnemord, akkurat slik som kong Herodes skal ha gjort for å få has på Jesusbarnet ifølge Bibelen (Matt 2,1ff). Krishnas mor bar imidlertid sin nyfødte over elven, der Krishna ble tatt imot av gjetere(!). Krishna vokste opp i lystig lek sammen med andre barn, han spilte fløyte og utførte skøyerstreker og alskens bedrifter, historier som minner sterkt om apokryfe beretninger om Jesus som ung. I motsetning til Jesus var Krishna voldsomt glad i kvinner og giftet seg med en hel mengde av dem. Krishna er dels den opphøyde, etisk rene skikkelse, dels den unge virile gud med sterke erotiske tilbøyeligheter. Han ble dyrket hengivent, han er Vishnus (øverste Gud sammen med Shiva i hinduismen) sendebud til jorden i menneskeskikkelse. Han hevdet at den legemlige død ikke betyr sjelens død, og er derfor ikke viktig. Bhakti – den intense gjensidige kjærlighet spiller en sentral rolle i Krishnadyrkelsen. Krishna er betydelig eldre enn Jesus, med rundt 600 år.

Lenke til kommentar

Forskjellen er at Buddhismen ikke tilber noen Gud, altså at Buddhismen er en ateistisk livsfilosofi, mens hinduismen har mange guder.

Buddister tilber Buddha.

Hvem som helst kan bli en Buddha. Buddha betyr den som er våken eller den som er opplyst/den opplyste.

Buddha er ingen Gud slik Jesus er for de kristne...

 

 

 

Her er hva det norske Buddhistforbundet skriver:

Buddha

 

Hvem var Buddha?

 

Buddha vokste opp som prins for ca. 2500 år siden ved det som nå er grensen mellom India og Nepal. Selv om han levde et overdådig liv, avskjermet og med alt han skulle trenge, kom han til at han ikke kunne unnslippe sykdom, alderdom og død. Med et dypt og inderlig ønske om å finne ut av dette forlot han palass og familie på let etter svar. Seks år seinere kom han til et gjennombrudd noe som han beskrev som å våkne opp til en forståelse og innsikt. På språket pali kalles dette bodhi, derav navnet Buddha - den våkne. Resten av livet lærte han bort til andre det han selv hadde erkjent og samlet en stor skare med tilhengere rundt seg. 85 år gammel døde han.

 

Var Buddha en gud?

 

Buddha var et helt vanlig menneske, på ingen måte en gud eller et overmenneske.

 

http://www.buddhistforbundet.no/sprsml.shtml#buddha

 

 

En annen kilde sier:

 

Ved å avstå totalt fra alkohol har man bedre kontroll på seg selv, og man ser og tenker klart. Detter er viktig for en buddhist. Buddha sa at de ovennevnte levereglene skulle følges fordi de selv ville det, ikke fordi noen hadde bedt dem om det. Buddha ønsket ikke å bli tilbedt som en gud eller at menneskene skulle godta ting bare fordi han sa dem. Han ville at de skulle teste læren hans, og å utvikle gode egenskaper som medlidenhet, tålmodighet, kjærlig godhet, ro og generøsitet. Dette er ting som vil hjelpe dem til å oppnå virkelig lykke. De buddhistene som lever som munker har i tillegg fem andre leveregler som bare gjelder for dem:

 

Munkenes leveregler

1. La være å spise måltider etter middag klokka tolv.

2. Ikke danse, synge eller høre på musikk bare for å kose seg med det.

3. Ikke pynte seg med pynt, parfyme eller salver for å se bedre ut.

4. Ikke bruke store og brede senger.

5. Ikke ta imot eller eie sølv eller gull.

 

 

http://pluto.hive.no/pluto2003/tomsen/krl/buddhisme_en.htm

Endret av turbonello
Lenke til kommentar

Forskjellen er at Buddhismen ikke tilber noen Gud, altså at Buddhismen er en ateistisk livsfilosofi, mens hinduismen har mange guder.

Buddister tilber Buddha.

Hvem som helst kan bli en Buddha. Buddha betyr den som er våken eller den som er opplyst/den opplyste.

Buddha er ingen Gud, slik Jesus er for de kristne...

Hvem som helst kan bli en Jesus Kristus. Jo Buddha er for buddister det samme som Kristus er for kristne. Veien inn i himmelriket.

Lenke til kommentar

Forskjellen er at Buddhismen ikke tilber noen Gud, altså at Buddhismen er en ateistisk livsfilosofi, mens hinduismen har mange guder.

Buddister tilber Buddha.

Hvem som helst kan bli en Buddha. Buddha betyr den som er våken eller den som er opplyst/den opplyste.

Buddha er ingen Gud, slik Jesus er for de kristne...

Hvem som helst kan bli en Jesus Kristus. Jo Buddha er for buddister det samme som Kristus er for kristne. Veien inn i himmelriket.

Da ville jeg blitt en Buddha, ettersom jeg heller ville blitt en opplyst person, enn en religiøs oppvigler med et sneversynt tvetydig verdensbilde. :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Forskjellen er at Buddhismen ikke tilber noen Gud, altså at Buddhismen er en ateistisk livsfilosofi, mens hinduismen har mange guder.

Buddister tilber Buddha.

Hvem som helst kan bli en Buddha. Buddha betyr den som er våken eller den som er opplyst/den opplyste.

Buddha er ingen Gud, slik Jesus er for de kristne...

Hvem som helst kan bli en Jesus Kristus. Jo Buddha er for buddister det samme som Kristus er for kristne. Veien inn i himmelriket.

Og når du sier det på den måten, vil jeg gjerne sitere noe jeg nettopp leste:

 

 

I dag har kristendommen i Vesten i stor grad blitt en velg-hva-du-vil-tro-på-selv religion. Blant liberale kristne er det ikke lenger så ”kristent” å tro på den gammel- testamentlige Jehova. Nå er det liksom bare Jesus som gjelder, og det er naturligvis den knakende kjekke godgutt-og-toleranse-Jesus, - ikke helvetesprofet-Jesus. 

Det er nå Jesus for alle pengene, Jesus her og Jesus meg der, mens selve skaperen, den Allmektige sjøl, er skjøvet helt i bakgrunnen. Men Jesus er nå engang kun Guds sønn, og ikke sjefen sjøl, uansett hva det uforståelige og selvmotsigende teologiske vrøvlet som kalles treenighetslæren prøver å formidle.

 

 

Hvem er egentlig Gud?

Fra liberale kristne og ihuga kristne apologeter får man gjerne høre at deres Gud er helt annerledes enn den hevngjerrige Jehova vi kan lese om i det gamle testamentet (GT). Han har vissnok også helt andre verdier og meninger enn dem man kan bli forledet til å tro ved å lese i Bibelen på egen hånd. 

 

Når man så tar for seg kristendommens mindre flatterende beskrivelser av Vårherre og Bibelens antikverte og forvirrete moral, blir man som regel møtt med at man har komplett misforstått og feiltolket tekstene. Gud er jo ikke slik, neida, han er jo bare pur kjærlighet og godhet. Dette fordi de ganske enkelt velger å se vekk fra det uspiselige og lite flatterende gudsbilde Bibelen faktisk presenterer. 

 

Det Gamle Testamentet er liksom ikke lenger å anse som inspirert av Gud i liberale kristne kretser. Introduksjonen av Jesus og det Nye Testamentet har i deres øyne gjort GT i stor grad uaktuelt. Imidlertid er Jesus i samme bok tillagt utsagnet om at både himmel og jord skal gå under før en eneste bokstav i moselovene skal endres eller oppheves (Matt. 5, 17; Luk 16,17). 

 

Så ifølge Skriften mener Jesus at GT fortsatt er like duggfriskt og aktuelt. Men der er altså Jesus i utakt med de moderne liberale kristne, så de later som han egentlig ikke mente det. For de vet jo best og er arrogante nok til å mene de som moderne personlige kristne står over selveste Skriften. En vågal og småfrekk måte å være kristen på, spør du meg.

 

 

Kildene

Men la oss ta det fra begynnelsen. Det jødiske/kristne gudsbilde finner vi i tekstene i GT. Det er her hans person, hans handlinger og meninger er beskrevet av hans inspirerte biografer. 

At mange av dagens liberale kristne ikke synes at dette gudsbildet er spesielt flatterende, ja kanskje helst en smule pinlig, er naturligvis trist for dem, - men GT er nå den eneste kilden vi har å forholde oss til her. Det er også dette gudsbilde som har vært religionens bokstavelige fasit i over 2000 år. Folk har tidligere blitt brent for å ikke tro på deler av GT. Men når GTs gudsbilde ikke lenger passer med vår tids etiske og humanistiske verdier, nei da velger man å se mer eller mindre bort fra kilden og dikte seg opp et gudsbilde ut fra rent personlige og politisk korrekte forestillinger. 

 

Ja, Bibelens gudsbilde er fryktelig, - men å dikte opp et alternativt gudsbilde med mer forsonlige trekk, gjør ham uansett ikke verken mer virkelig eller sannsynlig. 

 

Moralen er åpenbart: ”Drit i Bibelen, jeg lager min egen Jehova, gjerne basert på en vag Jesusforestilling, bare eldre, litt strengere og med mye mer hvitt skjegg”. Så, når noen som faktisk har lest i Bibelen, kan fortelle at Vårherre i hele GT fremstår mer som en hatefull hevngjerrig Satan enn som en god Gud, så trekker de kristne på skuldrene og påstår at man har misforstått. Det gudsbildet de har diktet opp i hodene sine, er slett ikke sånn lenger. 

 

Det er som jeg skulle velge å se på Walt Disneys fremstilling av Mikke Mus som helt feil. Egentlig er jo den ”ekte” Mikke Mus en enorm snakkende blå bananplante med blinkende juletrelys og propell. Dessuten skulle jeg påstå at min bananplante-Mikke Mus faktisk finnes i virkeligheten, men han er naturligvis usynlig. At det faktisk var Disney som fant opp figuren affiserer meg naturligvis ikke det minste.

 

 

Bronsealdertekster

Når man skal forholde seg til bronsealdertekster som forteller om utrolige mirakler, folk som lever i hundrevis av år, oppdiktede kongeriker, syndfloder, landeplager og andre helt utrolige hendelser, kan man med fordel ta historiene med en klype salt når det gjelder deres verdi som historiske kilder. 

Imidlertid er det vanskeligere å bortforklare det etiske og moralske innholdet de formidler. Står det svart på hvitt at Herren synes at dødsstraff er en helt passende for ”forbrytelser” som eksempelvis homofili, menn med langt hår, arbeid på sabbaten og trassige sønner, så er det vanskelig å tolke dette i dag som spesielt positivt eller kjærlig. Når det står skrevet at Herren drepte hundretusenvis av hebreernes fiender (inkludert gamle, kvinner og barn), er det nokså vanskelig å ta dette inntekt for positiv livsglede, humanisme og kjærlighet. Med mindre man er veldig kristen da.

 

I lys av sin tid?

Man kan naturligvis velge å ikke forholde seg til disse vanskelige bibelstedene, eller mer populært: - ”
å se dem i lys av sin tid
”. Men drap på uskyldige er da like forbannet umoralsk uansett tidsalder? 

 

Dersom Gud er evig, uforanderlig og Allvitende som de ellers påstår, - med hvilken rett kan kristne i dag sette hans hellige påbud til side? Var Gud kanskje ikke fullt så lur og moralsk for 2000 år siden, eller er ikke skriftene lengre å anse som troverdige kilder om Guds majestet ? Hvis ikke skriftene er å anse som troverdige lengre, er vel den logiske konsekvens å ta dem ut av Bibelen? Hvorfor holde seg med skrifter som ikke er representative for ens religion og gudsbilde?

 

Det er klart at det må bli krøll når man i dag skal prøve å forholde seg til noen svært varierte bronsealder tekster fra et strengt etnisk orientert stammesamfunn i Midtøsten med en svært begrenset verdensforståelse. Disse tekstene blir og har blitt fortolket og tatt til inntekt for de utroligste ting opp gjennom historien, og de utallige ulike kristne menighetene har alle ment at det er kun dem som forvalter den eneste sanne fortolkning.

 

Ad fontes

Skal man ta for seg kristendommen må man som sagt ta utgangspunkt i Bibelens tekster og vurdere hva som faktisk står der. Hvorvidt Herren virkelig slaktet alle Amonittene ved bruk av sager, treskesleder og økser og kastet dem i teglovner (2. Sam12,31; 1. Krøn 20,3), er mindre interessant. Det som er poenget er at dette en stordåd som tilskrives Herren, og som hans biografer synes var en flott og vesentlig ting å ta med. Å tolke et slik massemord positivt, om det kun er en billedlig fortelling eller ei, er umulig med mindre man er ravende sprø eller sadist. 

 

Å gjøre som mange troende i dag, og late som disse tingene ikke angår ”deres” Gud, er som å skulle forholde seg til Adolf Hitler som kun en ubetydelig misforstått amatørmaler og vegetarianer fra Østerrike, og velge å se fullstendig vekk fra hans ikke helt ubetydelige politiske og kriminelle rulleblad.

 

 

© R.L. Børsheim 07 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Forskjellen er at Buddhismen ikke tilber noen Gud, altså at Buddhismen er en ateistisk livsfilosofi, mens hinduismen har mange guder.

Buddister tilber Buddha.

Hvem som helst kan bli en Buddha. Buddha betyr den som er våken eller den som er opplyst/den opplyste.

Buddha er ingen Gud, slik Jesus er for de kristne...

Hvem som helst kan bli en Jesus Kristus. Jo Buddha er for buddister det samme som Kristus er for kristne. Veien inn i himmelriket.

Da ville jeg blitt en Buddha, ettersom jeg heller ville blitt en opplyst person, enn en religiøs oppvigler med et sneversynt tvetydig verdensbilde. :)

Buddha distansierer seg fra verden, Jesus Kristus forvandler verden.

 

Hvem gjør riktig ?

Lenke til kommentar

Forskjellen er at Buddhismen ikke tilber noen Gud, altså at Buddhismen er en ateistisk livsfilosofi, mens hinduismen har mange guder.

Buddister tilber Buddha.

Hvem som helst kan bli en Buddha. Buddha betyr den som er våken eller den som er opplyst/den opplyste.

Buddha er ingen Gud, slik Jesus er for de kristne...

Hvem som helst kan bli en Jesus Kristus. Jo Buddha er for buddister det samme som Kristus er for kristne. Veien inn i himmelriket.

Da ville jeg blitt en Buddha, ettersom jeg heller ville blitt en opplyst person, enn en religiøs oppvigler med et sneversynt tvetydig verdensbilde. :)

Buddha distansierer seg fra verden, Jesus Kristus forvandler verden.

 

Hvem gjør riktig ?

Du lyver!

Sannheten er nok ikke helt slik - snarere tvert i mot. Buddha forsøker å finne sinnsro, i en urolig verden, og han har lært bort mye som han mente ville føre til fred. Buddhister har igjennom historien aldri gått til krig mot noen - om det er noe jeg har gått glipp av her, så er det i alle fall så få kriger at det knapt kan nevnes, som har foregått i Buddhismens navn. Når det gjelder den religionen som dyrker Jesus, så er historien en mørk historie.

Spesielt mørk og jævlig er den katolske kirkes historie.

 

Buddah har laget en filosofi som går ut på å leve slik at mennesket vil få minst mulig lidelse. (det betyr ikke at de forsøker alt for å oppnå nytelse, absolutt ikke(!))

 

Jesus Kristus, skaper problemer, kriger og intriger - i tillegg skal han i følge den kristne mytologien også ha skapt alt, deriblant lidelse. Så mens Buddah er en som forsøker å lære bort teknikker til mennesker, som vil føre til et bedre liv, så har kristendommen skapt en intolerant Jesus, og et samfunn med mer kriminalitet enn i Buddhistiske/humanistiske samfunn. USA er det landet i verden med flest kristne, og det er også det landet med mest drap og annen kriminalitet i på verdensbasis.

 

Kristendommen har ikke bidratt med noe bedre verden. Det har derimot den sekulære humanismen, humanetikken, og buddhismen...

(Buddhismen er oldtidens humanetiske religion.)

Lenke til kommentar

Forskjellen er at Buddhismen ikke tilber noen Gud, altså at Buddhismen er en ateistisk livsfilosofi, mens hinduismen har mange guder.

Buddister tilber Buddha.

Hvem som helst kan bli en Buddha. Buddha betyr den som er våken eller den som er opplyst/den opplyste.

Buddha er ingen Gud, slik Jesus er for de kristne...

Hvem som helst kan bli en Jesus Kristus. Jo Buddha er for buddister det samme som Kristus er for kristne. Veien inn i himmelriket.

Da ville jeg blitt en Buddha, ettersom jeg heller ville blitt en opplyst person, enn en religiøs oppvigler med et sneversynt tvetydig verdensbilde. :)

Buddha distansierer seg fra verden, Jesus Kristus forvandler verden.

 

Hvem gjør riktig ?

Du lyver!

 

..Buddah har laget en filosofi som går ut på å leve slik at mennesket vil få minst mulig lidelse...

Buddha distansierer seg fra lidelsen, Jesus Kristus tok verdens lidelse på seg.

Lenke til kommentar

Forskjellen er at Buddhismen ikke tilber noen Gud, altså at Buddhismen er en ateistisk livsfilosofi, mens hinduismen har mange guder.

Buddister tilber Buddha.

Hvem som helst kan bli en Buddha. Buddha betyr den som er våken eller den som er opplyst/den opplyste.

Buddha er ingen Gud, slik Jesus er for de kristne...

Hvem som helst kan bli en Jesus Kristus. Jo Buddha er for buddister det samme som Kristus er for kristne. Veien inn i himmelriket.

Da ville jeg blitt en Buddha, ettersom jeg heller ville blitt en opplyst person, enn en religiøs oppvigler med et sneversynt tvetydig verdensbilde. :)

Buddha distansierer seg fra verden, Jesus Kristus forvandler verden.

 

Hvem gjør riktig ?

Du lyver!

 

..Buddah har laget en filosofi som går ut på å leve slik at mennesket vil få minst mulig lidelse...

Buddha distansierer seg fra lidelsen, Jesus Kristus tok verdens lidelse på seg.

Det er innlysende hvem som er klok, og hvem som er dum.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...