Mulig samlivsbrudd. Mann i 30 årene trenger hjelp!

[Doozer79]

Her er situasjonen min. Gift i 3 år, forholdet har vart i 10 år. Vi har 3 nydelige barn som alle er under 7 år. Jeg er en mann i 30 årene som er avhengig av kjærlige ord og fysisk kontakt. Min kona har ikke gitt meg dette på flere måneder. Vi krangler over hver minste detalj, og det er en relativt dårlig stemning i hjemmet. Enkelte dager er det bedre der vi kan kose oss sammen, men det skal ikke mye til før det blir diskusjon og krangler. Vi merker at vår frustrasjon går utover barna, noe vi absolutt ikke ønsker. Min kone er en typisk byjente, som er opptatt av å være urban og bli med på alt som skjer. Hater fjellturer og andre aktiviteter som jeg ønsker å la mine barn få oppleve. Vi er i utgangspunktet veldig forskjellige. Vi har alltid vært sett på som det mest solide forholdet i omgangskretsen, og jeg har selv følt at dette er min sjelevenn. Jeg kunne aldri tenkt meg en annen kvinne, men jeg lurer på hvor lenge dette skal pågå. Jeg er åpen for å prate om situasjonen, men min kone orker ikke. Er redd min verste frykt har kommet, at vi muligens går mot ett samlivsbrudd. Oppi alt dette, må jeg ærlig innrømme at jeg er livredd på tanken av å ikke ha min kone ved min side. Jeg fungerer ikke uten henne, og tror ikke hun fungerer uten meg heller. Noen som har vært borti lignende situasjoner?? Der en føler at en går på veggen, en vegg man absolutt ikke ønsker å treffe.

Trenger noen råd.

 

Takker så mye for eventuelle råd.

 

Hilsen en rådvill mann i 30 årene, som føler dette som ett mareritt...

 

Postet av anonym: b5240064ea1872da7d389359434ca758

 

Postet av anonym: 87798668d18608c1a4d407262a5a881d

[Prusk]

Uten å selv ha vært i situasjonen, høres det ut som om dere trenger ekteskapsterapi.

 

Som skilsmissebarn kan jeg forøvrig si at "alt" ble bedre når mine foreldre ble skilt. Jeg var da rundt 6 år. Det er bedre å skille seg for å bli lykkelig, enn å holde sammen ulykkelig for "barnas skyld". Barna har langt større glede i 2 lykkelige foreldre.

[Balthier]

Hvis hun ikke kan snakke om det kommer du ikke nærmere noen løsning desverre. Første steget i etthvert intrarelatært problem er kommunikasjon.

[Hugo_Hardnuts]

Høres ikke ut som noen god situasjon, hverken for deg eller henne. Jeg tenker det vil være en god idé å oppsøke hjelp, særlig mtp. at det er flere barn inne i bildet. Familievernkontoret et et alternativ: http://www.bufetat.no/familievernkontor/

[Myrstad]

hva er mailen til din kone? så sender jeg henne det du skreiv nå

Endret 7. september 2011 av Myrstad

[Doozer79]

hva er mailen til din kone? så sender jeg henne det du skreiv nå

Takk for den

[Balthier]

Gjorde du det? Altså sendte han mailen for deg?

[Myrstad]

Trur han var sarkastisk !?! har vertfall ikke fått noe mail. Men jeg gjør det gjerne for deg

[Doozer79]

Gjorde du det? Altså sendte han mailen for deg?

Nei, jeg hadde vel aldri gjort det. Jeg trenger noen råd om hva jeg skal gjøre. Ikke oppføre meg som en fjortis som får andre til å sende mail. Djiiiises.

[Balthier]

Hehe. Det kan ofte være en god løsning å få en tredjepart til å formidle meldingen. På den måten kan beskjeden være litt distansert og lettere å fordøye for mottager.

[Hugo_Hardnuts]

Mnja, at hun får mail fra en tilfeldig forumbruker tror jeg nok ikke er den beste måten. Men å få inn en utenforstående kan ofte være lurt, derav anbefalingen om å oppsøke Familievernkontoret.

 

Men parterapi forutsetter jo selvfølgelig at begge parter er interessert i å delta, og det å få den andre med kan være en utfordring. Et tips kan være at dette er noe som man ikke bør ta opp i konfliktsituasjonene, da man gjerne går i forsvar og ikke tar i mot innspill fra den andre, samme hvor gode de måtte være. En må nok også tørre å gjøre seg sårbar og ydmyk i en slik situasjon - si at man er redd for å miste den andre. Å si det du skriver her kan jo være et sted å starte:

Er redd min verste frykt har kommet, at vi muligens går mot ett samlivsbrudd. Oppi alt dette, må jeg ærlig innrømme at jeg er livredd på tanken av å ikke ha min kone ved min side. Jeg fungerer ikke uten henne, og tror ikke hun fungerer uten meg heller.

[Cazzo Grande]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg, bare at jeg er 17 og ikke bor sammen med dama. Vi har naturligvis ikke barn heller, og har ikke vært sammen like lenge. Min filosofi når det gjelder forhold er at det er veldig dumt å gå fra hverandre fordi man krangler litt, men jeg skjønner jo godt hvor vanskelig det er, særlig nå som jeg er i samme situasjon. Jeg har desverre ikke noe særlig til råd å komme med, vil bare si at jeg føler med deg!

[Ideal]

Det opprinnelige innlegget ble litt sånn wall-of-text.

 

Du burde oppsummert dette punktvis:

-du liker tur i skog&mark, din kone liker kaffebarer og hater skævven

-du ønsker dialog, din kone unngår dialogen

-høyt frustrasjonsnivå, blir fort krangling over ingenting

-ingen sex på flere måneder

-dere har tre relativt unge barn

-du tror dette går til helvete når som helst nå snart

 

Ok, la oss se på dette punktvis. Jeg har en viss erfaring med dette med samlivsbrudd og har gradvis blitt mer kynisk, men det får du bare leve med.

 

Hverdagslivet tar knekken på sunne forhold:

Det er dette med hverdagen.

Hverdagen innebærer regninger som skal betales, penger som tar slutt, barneoppdragelse, flaue episoder i fylla, pupper som henger etter tre unger har sugd de tomme og så videre.

Barn som driter i buksa. Barn som blir mobba på skolen, ting man må ordne opp i.

Alt dette forårsaker stress.

Ikke alle kvinnfolk er voksne nok til å skjønne at langvarige seriøse forhold faktisk inneholder hverdagslivet, det blir mange MANDAGER, og ikke nok LØRDAGER.

Da er det lett for disse kvinnene å tenke at gresset er grønnere bare de finner seg en fjott som de kan ha et sidesprang med. Da vil det jo ikke være noen hverdag, bare ungdommelig tøys og tull uten ansvar eller forventninger.

 

Ingen sex på lang tid er et faresignal:

Hvis dama ikke slipper deg til på veldig lenge, er det et veldig dårlig tegn.

Selv når man krangler så busta fyker er det normalt å ha sex.

At dama ikke slipper deg til er ofte et tegn på at hun har en annen.

Alternativt straffer hun deg ved å ikke gi deg noe mus.

Men mest sannsynlig har hun en annen.

 

Konfrontasjon kan slå ut feil:

Hvis dama ønsker å unngå dialog, er dette et veldig dårlig tegn.

Dersom man foretar en slags konfrontasjon, kan dette føre til at du blir dumpa. Rett og slett er det lurt å unngå konfrontasjonslinje angående dette.

Sannsynligvis vil hun da si at hun ikke gidder mer.

 

Da er såfall den beste løsningen at du jobber langsiktig mot at forholdet skal kunne bli bedre, da er rett og slett oppskriften å være en falsk, løgnaktig manipulativ jævel på lang sikt, og da må du spise mange kameler

Hun har sikkert en eller annen fjott eller en venninne som forteller henne at du ikke er bra nok og at du må dumpes, og at hun fortjener bedre, enten fordi venninna er en slik dramaqueen, eller fordi hun har en kompisfjott som vil i buksa på henne.

 

Den beste måten å motarbeide en "mannen-din-er-ikke-bra-for-deg-sjekketosk-kollega-fra-jobben-eller-lignende", er som sagt å være en falsk positiv løgnaktig manipulativ jævel.

Begynn å anstrenge deg for å aldri hisse deg opp uansett hvor jævlig kona er.

Ta med deg blomster hjem i hytt og pine. Vær positiv til alt mellom himmel og jord, selv om du synes det er noe jævla dritt egentlig. Bruk masse tid på ungene.

 

Når hun etter en tid har inntrykk av at du har vært fantastisk en periode (la oss si en måned eller to), kan man søke dialog - da funker det mye bedre. Søker man dialogen i den vanskeligste perioden, gir det feil utslag.

 

At kona "er med på alt" kan være et faresignal:

Driver kona di til stadighet å dra "på jentekveld" "på jobbkveld" og er ute på byen til de sene nattetimer? Da kan det hende at hun har seg med en annen gubbe.

Ja tenk det, kvinnfolk kan faktisk være så sleipe at de finner seg en eller annen tosk klokka 12 på kvelden ute på byen, drar hjem til han, feier over fyren og er hjemme før klokka 03.30 igjen. Det er lett for damer å få seg noe, de trenger jo bare å si "ja".

Videre kan de være så sleipe at de allerede har en elsker, som de møter i stedenfor at de drar ut på jentekveld, og de andre "jentene" (dvs middelaldrende kjerringer) som allerede hater deg og mener du ikke er bra nok, dekker GLADELIG over dette og lyver om at de har vært på jentekveld.

Likeledes - "jentetur" til syden = knulle med tyrkere i fylla.

 

Du må vurdere:

At dette ikke blir problemfritt vet jo du allerede.

Du har jo allerede sagt at du mistenker at dette går til helvete når som helst.

 

Dersom du vil berge dette må du jo, som jeg sa, unngå konfrontasjon, være falskt positiv og oppføre deg som en hollywoodfilm i et par måneder.

Du må vurdere om alt dette er verdt det.

Hovedankepunktet her er at du må saklig vurdere hvorvidt du tror dama er utro eller ikke.

Dersom du er rimelig sikker på at hun ikke er utro, kan det være verdt det å anstrenge seg.

 

Det som taler for det er jo at dere har tre unger.

 

Etter at man er gjennom den vanskelige tida:

Først må du jo komme over kneika, ved å være falsk og smilende.

Men hva med etterpå? Da går det jo til helvete igjen, hvis ingenting endrer seg.

På lang sikt må du prøve å få noe tid sammen med henne uten ungene.

Send ungene til besteforeldrene, dra på cruise, eller lignende.

Hva veit jeg. Jeg har ikke noen unger sjøl, så den klemma har jeg aldri vært i.

Men alt dette kommer SENERE - først må du berge forholdet, SENERE må du prøve å endre ting på lang sikt, fordi du KLARER IKKE å være en sånn falsk positiv fjott på lang sikt. INGEN klarer det.

 

Husk:

-du konkurrerer garantert med en "sjekketosk" eller

-du motarbeides kanskje av en venninne

-de sier du ikke er bra nok, hun fortjener bedre etc

-vær falsk positiv tulling, smil til alt, ikke bli sint

-dersom hun driver og knuller en annen fyr må du ikke være idiot, da er det ikke verdt å satse videre!

-dersom du er sikker på at hun knuller en annen fyr, er ikke sjalusianfall veien å gå. Du må søke å få bevis overfor deg selv, for at du er sikker på at hun gjør dette. Deretter bør du da søke en passende måte å dumpe kjerringa, utsette henne for brutal analsex og sprute henne midt i øyet og hyle "du er en utro hore, nå er det slutt for faen!"

 

Husk på barna!!!! Ikke la henne stjæle ungene v/brudd!

Nå er det slik i norsk rettspraksis at "possession is 9/10ths of the law!".

Ja tenk det. Det er slik, at den som tar med seg ungene ved et brudd, også får beholde de.

Sørg for at dersom det blir brudd, så må du ta med deg ungene!

Du må sørge for at ungene ØNSKER å være med deg.

Dersom du blir mer og mer overbevist om at det blir brudd snart, eller at hun er utro, eller sånn, at dette går gærne veien, så må du sørge for at du tar med ungene på ting alene.

Sørg for at de blir jævlig knytta til deg.

Og dersom du drar fra kona, ta ungene med deg! Tilsvarende, sørg for at dersom HUN drar, så får hun IKKE med seg ungene.

 

Hvordan vet jeg dette, jo jeg har den relevante utdanning, så jeg vet hva som vektlegges.

Barn skal ikke ut av sitt vante miljø, barnet har spesiell tilknytning til, alle barnets venner bor der og der, ikke bytte skole/barnehage taler for, og så videre og så videre og så videre.

 

Bruk tid på ungene, gjør morsomme ting med de, slik at de digger deg.

 

Disse tingene må du tenke på! Ikke vær han som blir rævkjørt av en egoistkvinne som vil hevde seg ved å ta fra deg ungene.

 

 

LYKKE TIL!!!!

Uansett om dette går til helvete, håper jeg du kommer med oppdateringer på hvordan dette har gått.

 

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg, bare at jeg er 17 og..

.. og alt er helt fullstendig motsatt av det han beskrev

[Doozer79]

Takk for ett langt svar, virker som du har satt deg inn i situasjone.

Kan nok med rimelig sikkerhet si at kona ikke er utro, det er vel heller det at vi er mer venner for tiden enn kjærester. Spørsmålet er vel om vi er på vei å skli helt fra hverandre, eller om det er mulig å snu trenden. Jeg spiste nok mangen kameler i begynnelsen av forholdet, der jeg godtok alt. Nyforelskelsen er ofte slik. Skal ha en lengre prat i helgen, så får vi se hvor det går.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg, bare at jeg er 17 og ikke bor sammen med dama. Vi har naturligvis ikke barn heller, og har ikke vært sammen like lenge. Min filosofi når det gjelder forhold er at det er veldig dumt å gå fra hverandre fordi man krangler litt, men jeg skjønner jo godt hvor vanskelig det er, særlig nå som jeg er i samme situasjon. Jeg har desverre ikke noe særlig til råd å komme med, vil bare si at jeg føler med deg!

Ikke mening å være uhøflig unge gutt. Men du har ikke peiling hva du snakker om.

 

Postet av anonym: 7a962fc7765b2e457565ade72aad07b2

[PrettyBoy]

Har ikke så mye tips å komme med dessverre, men vil gjerne følge med på hvordan dette ender. Så hold oss oppdatert..

[Hugo_Hardnuts]

Du har et par bra poenger, men jeg synes det er litt preg av katastrofetekning her, sikkert knyttet til at du har brent deg tidligere.

 

Hverdagslivet tar knekken på sunne forhold

Mnja, etter min mening er hverdaglivet utfordrende for sunne forhold, mens det tar knekken på de usunne.

 

Ingen sex på lang tid er et faresignal:

Hvis dama ikke slipper deg til på veldig lenge, er det et veldig dårlig tegn.

Selv når man krangler så busta fyker er det normalt å ha sex.

At dama ikke slipper deg til er ofte et tegn på at hun har en annen.

Alternativt straffer hun deg ved å ikke gi deg noe mus.

Men mest sannsynlig har hun en annen.

Mangel på sexlyst kan komme av et utall grunner, og det er svært individuelt hvordan denne påvirkes av konflikter. Å si at hun mest sannsynlig har en annen utelukkende pga. manglende sex blir feil.

 

Konfrontasjon kan slå ut feil

Hvis dama ønsker å unngå dialog, er dette et veldig dårlig tegn.

Dersom man foretar en slags konfrontasjon, kan dette føre til at du blir dumpa. Rett og slett er det lurt å unngå konfrontasjonslinje angående dette.

Sannsynligvis vil hun da si at hun ikke gidder mer.

Å ikke ønske å snakke om problemer er en veldig vanlig beskyttelsesmekanisme hos mennesker. Det er mest sannsynlig et tegn på at partneren synes det er ubehagelig å snakke om dette - ikke at hun ikke er interessert i å få orden på forholdet. Ja, jeg synes det er riktig å unngå konfrontasjon. Man vil da mest sannsynlig bare kjøre seg ned i det samme sporet som tidligere hvor beskyldninger hagler og begge går i forsvar. Men kommunikasjon skal man ikke unngå - det er jo det som er løsningen her. Så er utfordringen hvordan man får denne i gang igjen, samtidig som man unngår konfrontasjon. Det er ikke lett, men det kan la seg gjøre. Mye handler om at man biter seg litt i leppa og prøver å unngå å gå i forsvar så snart den andre lufter sine frustrasjoner. Og det avhenger mye av hvordan man tar opp et problem. Feks. kan det være greit å si: "Jeg synes det er synd at vi krangler så mye." fremfor: "Nå er du sur igjen!"

 

Og skulle man ende opp med å bli dumpa når man forsøker å ta opp ting på en konstruktiv måte, da tenker jeg at forholdet nok ikke hadde kunne blitt reddet uansett.

 

Da er såfall den beste løsningen at du jobber langsiktig mot at forholdet skal kunne bli bedre, da er rett og slett oppskriften å være en falsk, løgnaktig manipulativ jævel på lang sikt, og da må du spise mange kameler

Dette høres jo ut som et flott grunnlag for et velfungerende forhold...

 

(snip)

Når hun etter en tid har inntrykk av at du har vært fantastisk en periode (la oss si en måned eller to), kan man søke dialog - da funker det mye bedre. Søker man dialogen i den vanskeligste perioden, gir det feil utslag.

Man bør unngå å ta opp problemer i konliktsituasjonene ja, men hvis man må manipulere partneren for å få rom til å få i gang dialogen, da er det ganske så håpløst i utgangspunktet. Men nå skriver TS at de fortsatt har stunder hvor det er bra, så jeg tror jeg ville forsøkt å ta opp ting på en rolig måte da.

 

At kona "er med på alt" kan være et faresignal(snip)

Igjen høres det ut som du har gått på en smell. Joda, det kan sikkert stemme det, men det er lite konstruktivt å ta dette med seg som et utgangspunkt hvis målet er å få forholdet til å fungere igjen.

 

Husk på barna!!!!

Ja, for all del, husk på barna. Husk at dersom det skulle ende med et brudd, så er dere i ungenes øyne fortsatt foreldre begge to som de skal forholde seg til på en eller annen måte, og som de fortsatt er lojale ovenfor og glade i. Unger skal ikke brukes som spillbrikker i et samlivsbrudd!

[Doozer79]

Bra svar... Takker så mye... Ser ut som det kan bli en bra prat imorgen... Kona ville lage gourmet middag med forrett og greier.. Blir sje helt klok, men sier jatakk.

[Nesa_til_Nuffene]

Barne merker også veldig godt at alt ikke er helt bra. En trenger ikke si noe å en kan prøve å skjule det men barna merker det uansett.

[Doozer79]

Da kommer en liten oppdatering.....

Vi har fått tak i leilighet, slik at vi bor annenhver uke med ungene og annenhver uke i leilighet. Samtaler gjennom familievernkontoret er bestillt, så nå er ballen satt igang iallefall.... Kommer tilbake etter hvert...