Inn i forsvaret eller ikke?

[Cazzo Grande]

Da har brevet fra forsvaret kommet, og første delen av sesjonen er besvart, og det eneste som gjennstår er å se om jeg blir innkalt til 2. del av sesjonen eller ikke. Her har jeg ett lite dilemma: Skal jeg bli med i forsvaret eller ikke?

 

Jeg er veldig opptatt av kultur, språk og kunst og planen min har lenge vært å ta ett friår etter vgs for å reise rundt i verden og forhåpentligvis lære litt om meg selv, og selfølgelig også om hvordan ting foregår andre steder på jorda. Det er noe jeg ser veldig frem til, og jeg tror jeg kommer til å ha litt av ett år hvis jeg gjør det.

 

På en annen side føler jeg en viss plikt ovenfor fedrelandet mitt, som har gitt meg en god oppvekst med nok mat, tak over hodet, skolegang osv. Jeg føler rett og slett at jeg "bør" gi noe tilbake.

 

Hva synes dere om dette? Jeg vet at jeg er nødt til å ta valget selv, men akkurat nå er det umulig for meg å vurdere alternativene opp mot hverandre.

 

Takk for svar!

[Murhode]

Høres ut som du har litt av et dilemma her ja. Tror det beste du kan gjøre er å veie de opp mot hverandre.

 

Negative sider med reising: Koster mye penger, kan ikke alltid bli som du har tenkt, bruker mye av tiden din, du mister et helt år, hjemlengsel, du kan gå på en smell osv.

 

Positive sider med reising: Du får se masse, lære masse, nye venner, gode minner osv.

 

Negative sider med forsvaret: Hvis du er i dårlig form kan du få en hard start, en del kjeft, du kan ende opp med å gjøre mye du ikke har lyst til, begynne å snuse, hjemlengsel, skader, ikke så høy lønn osv.

 

Positive sider med forsvaret: Du kan bli i bedre form, få masse kurs, ha det fett, bli kjent med masse kule folk, få deg venner/minner for livet, utvikle deg som person, kult og ha på cv'n, lære masse nye ting, dimmepenger, lønn, colatillegg osv.

 

Selvfølgelig kommer de positive og negative sidene ann på hvordan du ser det. Legg gjerne til, eller trekk fra ting fra de forskjellige sidene av saken

 

Håper dette var til hjelp!

Endret 6. september 2011 av Murhode

[Niqābninja]

Du kan få til begge deler. Og dimmepenger kan gi deg et godt økonomisk tilskudd til reisene dine. Førstegangstjenesten kan også lære deg mye om deg selv og utvikle deg som menneske.

 

Du har resten av livet, hvorfor velge? Du er ung og kan få både pose og sekk. I hvert fall i teorien, i realiteten kan mye endre seg på to år.

[xaco]

Ta det som det kommer. Er langt ifra sikkert at du blir innkalt til førstegangstjenesten uansett.

[Cazzo Grande]

Det største dillemaet mitt er vel egentlig det "moralske". Er det riktig av meg å ikke gå inn i hæren hvis jeg blir innkalt for det? Skylder jeg fedrelandet den tjenesten?

 

Jeg har en jobb som jeg tjener godt i nå, og der kan jeg teoretisk sett bare stige i gradene. Direktøren i firmaet har ingen utdanning i det hele tatt og startet der hvor jeg er nå, så penger er ikke noe problem. Har også nok av penger etter livsforsikring fra mamma. Hvor mye er dimmepengene? Har hørt at det ikke er så mye, men godt mulig jeg tar helt feil her. Uansett, takk for gode svar!

Endret 6. september 2011 av August S

[Slimda]

Reis til militæret, vær innstilt på å gi en god innsats, og du vil få tilbake minner som du sent vil glemme. Jeg har selv vært i militæret, og kan absolutt anbefale deg et år i de nordlige deler av Norge. Det er lærerikt, du får nye venner, og du får god trening av kroppen din. Du lærer deg også å mestre stress og ukjente miljøer/situasjoner, samt mulig trening av å være lagfører. Kjør på, gode skussmål fra militæret ser godt ut på CV-en.

[Cazzo Grande]

Jeg ser definitivt de positive sidene du nevner her, ingen tvil om det. Men når jeg reiser rundt i verden er det ikke snakk om å ta inn på luksushoteller i tyrkia/gran canaria heller, da er det snakk om å klare seg på egenhånd i de landene, slik jeg gjorde da jeg var i Roma nå i sommer. Det var veldig skremmende, men også selfølgelig veldig spennende.

[Ståle Nordlie]

Jeg vet at jeg er nødt til å ta valget selv, ...

I Norge har vi tvungen verneplikt.

[xaco]

Jeg vet at jeg er nødt til å ta valget selv, ...

I Norge har vi tvungen verneplikt.

Nåja, det er da sjelden vanskelig å få fritak om man ikke har spesielt lyst. Hvis ikke så er det alltid siviltjeneste et valg man kan ta om man ikke vil inn i forsvaret.

[LuringenOo]

Skal selv inn i millitæret om 20 dager i dag (wow). Dimmepengene skal gå til en sommer i øst-europa, noe som kanskje er største motivasjonen min for å ta førstegangstjenesten in the first place.

 

Som nevnt tidligere, du kan lett få til begge deler, og da er millitæret gunstig både med tanke på erfaringene du tilegner deg der, da disse kan bli nyttig ute på reise, samt at dimmepengene er en pen sum som hjelper deg godt på vei rent økonomisk.

 

Skulle gjerne ha reist mer enn en sommer, men har en studieplass som venter høsten 2012... med mindre det samme gjelder deg ser jeg ingen grunn til ikke å gjøre begge deler.

[Kammizez]

For å svare på spørsmålet ditt angående "din plikt som norsk statsborger."

Nei, jeg vil ikke si du skylder Norge å være en soldat. Det burde heller ikke være en god nok grunn til å dra til militæret. Baser valget ditt på hva du selv ønsker, ikke hva du "skylder" Norge.

 

Jeg ser selv usikker på om jeg ønsker å dra til militæret eller ikke. Det eneste positive jeg ser i militæret er å få en god erfaring, og kanskje få litt disiplin. Litt forandring fra hverdagen jeg har hatt nå i 18 år.

[Superslask]

Jeg vet at jeg er nødt til å ta valget selv, ...

I Norge har vi tvungen verneplikt.

Nåja, det er da sjelden vanskelig å få fritak om man ikke har spesielt lyst. Hvis ikke så er det alltid siviltjeneste et valg man kan ta om man ikke vil inn i forsvaret.

Det er ikke så lett som mange gjerne vil ha det til. Selv om tallene kanskje taler samme sak, er det ikke bare å ljuge på seg vondt i rygg eller knær for å slippe. Har sett flere som har unnskyldninger i huet og rævva og holder seg slik ut hele året som ikke blir dimmitert.

 

Du sier du vil reise for blant annet å lære å kjenne deg selv. Da er et år i kongens klær midt i blinken. Det er mer enn bare et år med primuspuss og messemat.

[MrBrightside]

Reis inn nå dersom du vil. Ikke vent.

 

Jeg har vært der selv. Ville inn, men var ikke villig til å vente på innkallelse. Når skoleplassen kom så ble militærtjenesten satt på vent. Nå, som siste års masterstudent midt i jobbjakten, er det mildt sagt frustrerende å vite at jeg har et brev der det står utsatt militærtjeneste fram t.o.m. juni 2012.

 

Misforstå meg rett, jeg kunne tenke meg et år i Kongens tjeneste - men det er så ufattelig mange ting som taler i mot på det punkt jeg er i lovet nå. Først og fremst jobb. Jeg studerer ved en skole der et betydelig antall avgangstudenter signerer jobbkontrakt i disse tider og på samtlige førstegangsintervju jeg har - til nå - vært innom har militærtjenesten vært et, om enn lite, tema. Det er ikke kjekt å svare at "nei, jeg vet ikke om jeg blir kalt inn eller ikke" til arbeidsgiver man potensielt får oppstart hos sensommeren 2012. Hvorfor? Jo, fordi du vet det trekker ned. En hvit løgn fungerer også heller dårlig, da du har feilinformert og derav, muligens, blitt ansatt på et utilstrekkelig grunnlag. Det er ingen hyggelig start på arbeidsforholdet å ta runden hvor arbeidsgiver må kjempe mot vernepliktsverket for å la deg få slippe tjenesten.

 

Med andre ord; skal du ta mastergrad og du har lyst å dra inn i forsvaret - ikke hør på vernepliktsverket. Dra inn nå og bli ferdig med det.

[Ståle Nordlie]

Jeg vet at jeg er nødt til å ta valget selv, ...

I Norge har vi tvungen verneplikt.

Nåja, det er da sjelden vanskelig å få fritak om man ikke har spesielt lyst. Hvis ikke så er det alltid siviltjeneste et valg man kan ta om man ikke vil inn i forsvaret.

Inntrykket mitt er et hvis avdelingen som har bestilt deg trenger flere varme kropper er det lite som nytter. Det er overhodet ingen automatikk i at de som ikke vil slipper unna. Jeg var selv i militæret mot min vilje, sammen med mange andre som heller ikke ønsket å være der.

 

Det burde være selvsagt for en oppegående person at når forsvaret insisterer på at verneplikten skal være tvungen og at de som nekter skal trues med fengsel, ja så er det ikke fordi forsvaret bare vil ha frivillige.

 

Uansett, man må gjerne lyve på seg skavanker for så slippe unna, og det kan være et problem for enkelte.

 

Når det gjelder siviltjeneste krever det at man er pasifist, så med unntak av de som faktisk kvalifiserer krever det også løgn. Og man tvinges fremdeles til å jobbe for staten mot sin vilje.

 

***

 

I forhold til hva TS kan vente seg i militæret vil jeg si at jeg lærte mye interessant. Mye av opplæringen var fokusert på å lære rekruttene å hate, og der var jeg en god elev. Det er mange år siden jeg dimmet, og hatet ovenfor verneplikten og staten er like sterkt. Jeg lærte å drepe vilt fremmede ungdommer med gevær basert på hvilken organisasjon de tilhører. Jeg lærte å fylle ut skjemaer. Jeg lærte om hvordan det føles når noen du kjenner tar livet sitt i en celle i leirvakta. Jeg lærte å pusse sko. Jeg lærte hvordan det var å bo i en arktisk fangeleier og om utmattelse, ydmykelse, sult, kulde, varme, smerte, og å være konstant sint dag etter dag.

 

Hvis det over høres attraktivt ut anbefaler jeg forsvaret på det sterkeste.

Endret 6. september 2011 av Ståle Nordlie

[Cazzo Grande]

Jeg har svært blandede inntrykk av forsvaret faktisk; noen sier at jeg virkelig bør dra og at jeg får en opplevelse for livet, mens andre sier at det er et eneste helvete, med noen få lyspunkter. Og at det er disse lyspunktene man husker resten av livet. Jeg er fortsatt ikke noe nærmere noe svar, jeg har egentlig ikke lyst, men jeg kan jo som sagt heller ikke juge hvis jeg blir tatt opp.

[Shirmah]

På en annen side føler jeg en viss plikt ovenfor fedrelandet mitt, som har gitt meg en god oppvekst med nok mat, tak over hodet, skolegang osv. Jeg føler rett og slett at jeg "bør" gi noe tilbake.

 

Du gir ikke noe som helst tilbake ved å fullføre førstegangstjenesten. Det eneste du gjør er å koste staten masse penger uten at staten får noe igjen for det. Norges forsvar er håpløst utdatert og folk som kun fullfører førstegangstjeneste er det ikke bruk for. Det som trengs er folk med klare ambisjoner om å bli profesjonelle soldater og dermed har lyst til å tjenestegjøre i flere år.

 

Dra ut, reis, nyt livet! Du aner ikke hvor lenge du har igjen av det. Best å gjøre det meste ut av det så lenge det varer.

[Notfree]

Har et par kompiser / folk jeg kjenner som har prøvd ALT for å klare å dimme, er ikke lett i grunn. Skal du inn, så skal du inn Med mindre du har en god grunn da.

 

Best of luck! Året i forsvaret er et år som du både hater og elsker.

[Cazzo Grande]

Hvordan er det med tanke på å stryke på alle testene da? Er jeg rett og slett dømt til å bli tatt inn selv om jeg nekter for harde livet?

[Slimda]

Ta deg en tur i militæret. Du har godt av det, og det gir deg nøyaktig det du er ute etter. Ja, det er ikke en dans på roser, og du vil gå rundt og "hate" i deler av tiden, men når det er ferdig, kan du tenke at "dette klarte jeg å fullføre".

 

Trust me, det er vel verdt det. Det hjelper å ha en positiv innstilling for å dra i militæret. Om du stritter imot og hater det hele veien, vil du mislike oppholdet, det så jeg nok av tullinger som gjorde.

[Skjelvgråt]

Jeg bruker briller, ser veldig dårlig uten dem. Så kjipt at jeg som vil i militæret nå ikke kan. Får vell bare kaste mine papirer når dem kommer snart ...