Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Lesestoff for amatørfilosofer


Anbefalte innlegg

Jeg har skjønt av objektivismen og Ayn Rand med fordel kan styres unna, så vi lar henne ligge foreløpig. ;)

Jeg kjenner flere som tar avstand til Rand og hennes laissez-faire-kapitalisme, men fortsatt kan finne boken interessant.

 

Jeg har selv ikke lest den (ennå), men boken kan da ikke bare appellere til de som støtter Rand?

Endret av CypheroN
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
-

Skulle gjerne hatt en diskusjon om demarkasjonen av begrepet 'filosofi', da f. eks jeg personlig forkaster 99,99% av alle "filosofer". Det som er interessant, om du ikke er ute etter skjønnlitteratur eller screenplay for en kvasiprofound kjærlighetstragedie, er der du slapp: wienerkretsen og de logiske positivistene. Min favorittbok i den gata er som jeg har foreslått til listen, "Language, Truth and Logic" av Ayer.

 

Jeg liker å tro jeg har litt peiling på faget, så om du kan beskrive sånn ca. hva du er ute etter, så kan jeg nok anbefale deg noe.

Endret av Red_John
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Hvorfor kan ikke akademikere diskutere Ayn Rand? Er dere filosofer, filosofi-studenter og annet tullball så overlegne at dere ikke kan plukke fra hverandre objektivismen, og slå den i stykker med en slegge?

 

Objektivismen påstår (uten bevis) at det fins en verden. Videre påstår Rand diverse saker og ting om moral.

 

Både solipsister, emotivister, J.L Mackie-fans, Richard Joyce-fans, andre relativister burde da kunne ha det mye gøy med Rand. Fysikere kan nok også ha det mye gøy med objektivister. Det er litt morsomt at lederen for objektivistpartiet i Norge har studert fysikk, så vidt jeg vet. Det kan vel sammenliknes med de matematikerene som er kreasjonister, skjønt en fysikkstudert objektivist/fri-vilje-wtf-nå-det-skal-være-fanatiker, virker enda mer absurd.

 

Men det forutsetter at noen i det hele tatt ser det verdifulle i å bry seg. Jeg ser ikke objektive verdier i noe som helst, så om jeg skal kunne klare å lese de bøkene dere anbefaler, så forutsetter det at jeg klarer å holde på en flyktik tanke om at det er verdifullt, akkurat like lang tid som det tar meg å lese boka.

Endret av Nihilist1
Lenke til kommentar

Jeg synes nå det er langt artigere å plukke fra hverandre mer henvendende korrespondans, slik som denne.

 

Hvorfor kan ikke akademikere diskutere Ayn Rand?

Har noen her påstått at akademikere ikke kan? Eller er dette essensen du trekker ut av påstander a lá 'Randfilosofi er tilbakestående'?

 

Er dere filosofer, filosofi-studenter og annet tullball så overlegne at dere ikke kan plukke fra hverandre objektivismen, og slå den i stykker med en slegge?

Mener du det finnes en grad av overlegenhet inkosistent med muligheten for å plukke fra hverandre objektivismen? Har du noen grunn til å hevde dette, post hoc ergo propter hoc? Eller velger du bare egenskaper arbitrært og spør om disse/(denne) er årsaken?

 

Objektivismen påstår (uten bevis) at det fins en verden.

Hva utgjør et bevis? Jeg ville nå argumentert for at snakk om "bevis" er forbeholdt ett eller flere systemer, hvor dets gyldighet sees i henhold til systemets foreliggende kriterier. "Epistemologiske bevis" byr bare på regresjonsproblemer, skal man følge forventningene om bevis til døra. Dette kan nå sies å være en svakhet, både ved objektivismen og din linje her, men så er ikke jeg i businessen av å renvaske objektivismen. Uten å insinuere for mye: hvorfor påpeker du at det er uten bevis? Og om du kjøper premisset mitt: hvilke systemer mener du har privilegiet å kunne bistå som referansesystem ved bevisføring?

 

Både solipsister, emotivister, J.L Mackie-fans, Richard Joyce-fans, andre relativister burde da kunne ha det mye gøy med Rand.

Hva er en relativist? I hvilken sammenheng og på hvilken måte? Jeg ser du nevner solipsister, emotivister og Mackie-fans, ingen av hvilket slår meg som relativister (i noen tolkning meg kjent). Kan jeg tolke "[...] andre relativister" som en disjunksjon i lag med oppramsingen, eller mener du de førnevnte har egenskapen(e) 'å være relativister'? Mistankene mine leder meg til å tro sistnevnte her, så om det er tilfellet vil jeg gjerne høre på hvilken måte disse er relativister (og hvilken definisjon du operer med).

 

Fysikere kan nok også ha det mye gøy med objektivister. Det er litt morsomt at lederen for objektivistpartiet i Norge har studert fysikk, så vidt jeg vet. Det kan vel sammenliknes med de matematikerene som er kreasjonister, skjønt en fysikkstudert objektivist/fri-vilje-wtf-nå-det-skal-være-fanatiker, virker enda mer absurd.

Vet ikke om jeg er enig i at fysikeres (naturforskere) forhold til objektivismen er lignende den matematikere (aksiom deduktivister, om jeg får mynte termen selv) har til religion. Hvor fysikere har et generelt inkonsistent konsensus med objektivisme, har matematikere kun sett med "frie" aksiomer å forholde seg til. Kunne du evt. spesifisere hvilke type matematikere/fysikere som passer inn i sammenligningen?

 

Men det forutsetter at noen i det hele tatt ser det verdifulle i å bry seg.

Forutsetter beskjeftigelsen med objektivistenes teori/argumentasjon at man ser det verdifulle i å bry seg? På hvilken basis sier du dette? Internalisme og behaviorisme? Ser ingen argumenter for disse, så mulig det er noe med begrepene vi kanskje er uenige i?

Endret av Red_John
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvorfor kan ikke akademikere diskutere Ayn Rand? Er dere filosofer, filosofi-studenter og annet tullball så overlegne at dere ikke kan plukke fra hverandre objektivismen, og slå den i stykker med en slegge?

 

Finnes da nok av fagfolk som har levert bredsider mot objektivismen, og det har dessuten blitt diskutert i flere tråder her på forumet.

 

Michael Shermer (sjefs-keptikeren) har en grei oppsummering av hvorfor denne retningen ikke blir tatt seriøst, rent akademisk:

http://www.2think.org/02_2_she.shtml

Lenke til kommentar
-

Skulle gjerne hatt en diskusjon om demarkasjonen av begrepet 'filosofi', da f. eks jeg personlig forkaster 99,99% av alle "filosofer". Det som er interessant, om du ikke er ute etter skjønnlitteratur eller screenplay for en kvasiprofound kjærlighetstragedie, er der du slapp: wienerkretsen og de logiske positivistene. Min favorittbok i den gata er som jeg har foreslått til listen, "Language, Truth and Logic" av Ayer.

 

Jeg liker å tro jeg har litt peiling på faget, så om du kan beskrive sånn ca. hva du er ute etter, så kan jeg nok anbefale deg noe.

Oops, dette svaret har gått meg hus forbi.

Jeg er egentlig ikke ute etter noe spesielt, snarere tvert om; hadde vært fint med en "lugn" introduksjon til faget filosofi som presenterer de forskjellige retningene og deres forkjempere.

Husker noe om "Three minute philosophy" på YouTube. Vet ikke hvor etterrettelig disse er, eller om de er nøyaktige nok til å ta den enkelte filosof på kornet.

Underholdende om ikke annet... :)

Lenke til kommentar

Er litt vanskelig med en "generell introduksjon" til filosofi, på samme måte som med matematikk og språk o.l.

 

Her har du i af en side som er meget underholdende å lese, hvor du kan være litt selektiv. Flere gode oppsummeringer av verker der også.

 

Edit: Her er forøvrig flere. :)

Endret av Red_John
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg ser det linkes til mange kjente originalverk av "de store" filosofene innen sine respektive felt. En nybegynner vil nødvendigvis få problemer med å ta til seg mye av innholdet i disse og jeg tror derfor det vil være langt mer hensiktsmessig å finne frem til bøker som tar for seg disse verkene som en del av en større innføring i filosofi eller som ihvertfall forklarer og belyser teksten fra et moderne perspektiv.

 

Ellers synes jeg det er litt lite norske navn på listen, og jeg tror nok godt at navn som Peter Wessel Zapffe eller Lars Johan Materstvedt vil kunne engasjere mange. Ellers er vel Marcus Jacob Monrad, Niels Treschow, Arne Næss og Dagfinn Føllesdal obligatoriske norske navn.

Lenke til kommentar

Er litt vanskelig med en "generell introduksjon" til filosofi, på samme måte som med matematikk og språk o.l.

 

Her har du i af en side som er meget underholdende å lese, hvor du kan være litt selektiv. Flere gode oppsummeringer av verker der også.

 

Edit: Her er forøvrig flere. :)

 

Har sett meg litt rundt, og lurer på om denne kunne vært ideell:

 

http://www.amazon.com/Think-Compelling-Introduction-Simon-Blackburn/dp/0192100246/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1327319509&sr=8-1

 

Simon Blackburn er muligens den "beste" (imho) av de nålevende filosofene, og har flere gode bøker, ikke minst Oxford Dictionary of Philosophy.

 

Har bare skumlest denne litt via amazon, men ser ut til å være midt i blinken som en lett intro.

 

Any thoughts/comments..?

Lenke til kommentar

Leste bare bokbeskrivelsen, men den slo meg som en brobygger mellom filosofihistorie og "ren" filosofi (a lá problemer o.l.), som gjør den interessant. Argumentasjon for "praktisk utbytte" eller "filosofi relatert til 'virkeligheten'/dagliglivet" er jeg ikke så fan av, men det gir muligens den gjengse leser motivasjonen (sparket i rumpa) de trenger.

 

:)

 

EDIT: skulle du finne ut at du vil lese den må du dele litt hightlights, da!

Endret av Red_John
Lenke til kommentar

Er litt vanskelig med en "generell introduksjon" til filosofi, på samme måte som med matematikk og språk o.l.

 

Her har du i af en side som er meget underholdende å lese, hvor du kan være litt selektiv. Flere gode oppsummeringer av verker der også.

 

Edit: Her er forøvrig flere. :)

 

Har sett meg litt rundt, og lurer på om denne kunne vært ideell:

 

http://www.amazon.com/Think-Compelling-Introduction-Simon-Blackburn/dp/0192100246/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1327319509&sr=8-1

 

Simon Blackburn er muligens den "beste" (imho) av de nålevende filosofene, og har flere gode bøker, ikke minst Oxford Dictionary of Philosophy.

 

Har bare skumlest denne litt via amazon, men ser ut til å være midt i blinken som en lett intro.

 

Any thoughts/comments..?

Takk for tipset!

Denne er nå bestilt fra bokkilden.no, så vi får sjå kvissleis visdom som fins... ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En liten sak fra sidelinjen her...

Som tidligere nevnt gjorde jeg et forsøk på 'Confessions of a philosopher'.

Det jeg husker best før jeg ga opp, var at Magee var så tydelig frustrert over filosofimiljøet på Oxford på 60-tallet.

Han følte (om jeg husker rett) at miljøet var mer preget av elitisert snobberi og lingivistisk briljering, fremfor engasjement for å faktisk filosofere, ressonere, og tenke.

Er filosofi som fag og miljø disponert for åndssnobberi og intetsigende terminologimasturbering, på bekostning av å bruke filosofi som et verktøy?

 

Er det mulig at faget er så preget av en slik omfattende begrepsjungel at det for den uinnvidde kan oppleves som en eksluderende barriere?

Lenke til kommentar
  • 5 uker senere...

Hvorfor kan ikke akademikere diskutere Ayn Rand?

Har noen her påstått at akademikere ikke kan? Eller er dette essensen du trekker ut av påstander a lá 'Randfilosofi er tilbakestående'?

Substituer "kan" med "ønsker ikke" og si at spørsmålet kom på bakgrunn av følgende utsagn, med ønske om å trigge en respons:

Jeg har skjønt av objektivismen og Ayn Rand med fordel kan styres unna, så vi lar henne ligge foreløpig. ;)

 

Er dere filosofer, filosofi-studenter og annet tullball så overlegne at dere ikke kan plukke fra hverandre objektivismen, og slå den i stykker med en slegge?

Mener du det finnes en grad av overlegenhet inkosistent med muligheten for å plukke fra hverandre objektivismen? Har du noen grunn til å hevde dette, post hoc ergo propter hoc? Eller velger du bare egenskaper arbitrært og spør om disse/(denne) er årsaken?

Ikke tilfeldig. Ikke inkonsistent med mulighet, men med ønske. Ønsker ikke å redusere sin egen verdi og gi en filosofisk retning legitimitet ved å diskutere den.

 

Objektivismen påstår (uten bevis) at det fins en verden.

Hva utgjør et bevis? Jeg ville nå argumentert for at snakk om "bevis" er forbeholdt ett eller flere systemer, hvor dets gyldighet sees i henhold til systemets foreliggende kriterier.

Ja, det var vel ganske fint sagt.

 

Både solipsister, emotivister, J.L Mackie-fans, Richard Joyce-fans, andre relativister burde da kunne ha det mye gøy med Rand.

Hva er en relativist? I hvilken sammenheng og på hvilken måte? Jeg ser du nevner solipsister, emotivister og Mackie-fans, ingen av hvilket slår meg som relativister (i noen tolkning meg kjent). Kan jeg tolke "[...] andre relativister" som en disjunksjon i lag med oppramsingen, eller mener du de førnevnte har egenskapen(e) 'å være relativister'? Mistankene mine leder meg til å tro sistnevnte her, så om det er tilfellet vil jeg gjerne høre på hvilken måte disse er relativister (og hvilken definisjon du operer med).

Relativister i den forstand at f.eks verdi er et begrep som er avhengig av den hjernen som bruker ordet, og ikke en konstant del av verden. Relativister i den forstand at eksistensen av verdi, moral, ja, eksistens i seg selv betviles, noe som står steilt i motsetning til objektivisme.

 

Fysikere kan nok også ha det mye gøy med objektivister. Det er litt morsomt at lederen for objektivistpartiet i Norge har studert fysikk, så vidt jeg vet. Det kan vel sammenliknes med de matematikerene som er kreasjonister, skjønt en fysikkstudert objektivist/fri-vilje-wtf-nå-det-skal-være-fanatiker, virker enda mer absurd.

Vet ikke om jeg er enig i at fysikeres (naturforskere) forhold til objektivismen er lignende den matematikere (aksiom deduktivister, om jeg får mynte termen selv) har til religion. Hvor fysikere har et generelt inkonsistent konsensus med objektivisme, har matematikere kun sett med "frie" aksiomer å forholde seg til. Kunne du evt. spesifisere hvilke type matematikere/fysikere som passer inn i sammenligningen?

Sammenhengen er tenkt som følger:

A:

- fysikere ser naturen som en kjede av årsak og virkning som lar seg redusere og beskrive av generelle lover.

- fri vilje er noe uforklarlig som eksisterer utenfor de generelle lovene, og følger ikke vanlig årsak og virkning

- fri vilje griper inn i en verden styrt av generelle lover.

- dersom fri vilje påvirker prosseser i verden, så kan ikke verden bare være beskrivbar av generelle lover.

- følgelig vil fysikere enten (1)ikke tro på fri vilje, eller de vil (2)ikke se naturen som en kjede av årsak og virkning, eller de vil (3)overse to inkompatible ståsteder.

B:

- religiøse overser glatt massevis av inkompatible ståsteder, bl.a det ondes problem.

- både matematikere og fysikere er svært intelligente personer, som har intelligens nok til å avdekke inkompatible ståsteder.

- matematikere som er kreasjonister overser inkompatible ståsteder.

 

Men det forutsetter at noen i det hele tatt ser det verdifulle i å bry seg.

Forutsetter beskjeftigelsen med objektivistenes teori/argumentasjon at man ser det verdifulle i å bry seg?

Det å bruke tid på objektivistenes teori, viser at det hadde en verdi for deg, den ble prioritert høyere enn andre ting du kunne ha brukt tid på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Jeg kunne gjerne tenkt meg en bok om filosofiens historie og det står mellom Bertrand Russell sin eller Arne Næss sin som heter Filosofiens historie. Ser at den første er blitt nevnt i denne tråden, men jeg vil gjerne ha noen synspunkter på Næss sin.

 

EDIT: Kan legge til at jeg har hatt ex.phil så jeg er ikke heeelt fersk..

Endret av haarod
Lenke til kommentar

Er litt vanskelig med en "generell introduksjon" til filosofi, på samme måte som med matematikk og språk o.l.

 

Her har du i af en side som er meget underholdende å lese, hvor du kan være litt selektiv. Flere gode oppsummeringer av verker der også.

 

Edit: Her er forøvrig flere. smile.gif

 

Veldig gode tips. Har sittet og lest mye på begge idag og anbefaler de.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...