Hvor blir det av alle skattepengene i Norge?

[robertaas]

Diktatorhjelpen er vel på ca. 40 milliarder nå. Penger som ender opp hos diktatorer og korrupte byråkrater uland kommer ikke bare over det såkalte uhjelpsbudsjettet, men kommer nå også som klima- , klimatiltak og ettergivning av statsgjeld.

 

Norge bryter internasjonale avtaler ved å ta imot asylsøknader fra personer som ikke kommer til Norge som første trygge land. Absolutt alle slippes inn for å få behandlet sin søknad og søkerne koster i snitt over 500.000 i perioden søknaden blir behandlet. Slipper vi in 20.000 mer en internasjonale avtaler tillater oss koster dette avtalebruddet Norge 10 milliarder det året.

 

I tillegg får jo de fleste bli i Norge så Arbeiderpartiet "investerer" da også i store fremtidige sosiale utgifter.

Endret 11. september 2011 av robertaas

[nahojp]

Norge bryter internasjonale avtaler ved å ta imot asylsøknader fra personer som ikke kommer til Norge som første trygge land. Absolutt alle slippes inn for å få behandlet sin søknad og søkerne koster i snitt over 500.000 i perioden søknaden blir behandlet. Slipper vi in 20.000 mer en internasjonale avtaler tillater oss koster dette avtalebruddet Norge 10 milliarder det året.

 

Oi, her var det mange tvilsomme påstander og antydninger ...

 

Norge bryter ingen internasjonale avtaler ved å behandle søknader fra folk som har vært i et annet land først. Du tenker antagelig på Dublin-forordningen. Men den sier at førsteland er forpliktet til å behandle søknaden, ikke at andre land er forpliktet til å returnere søkere til førsteland. Andreland kan behandle søknaden om de vil.

 

I 2010 kom det totalt 10100 asylsøkere til Norge. Det er altså totalt, inkludert dem som kom til Norge som førsteland. Allerede her ser vi at det misvisende å spekulere i kostnadene for behandling av 20 000 "urettmessige" asylsøknader.

 

Av disse 10 100 søkerne var det 2000 som var registrert i et annet land allerede. Oi, enda mindre enn 20 000.

 

Av disse 2000 ble de fleste sendt tilbake til første landet de ble registrert i. Norge har latt enkelte søkere bli i stedet for å sende dem til Hellas. Det gjelder ikke alle søkere med Hellas som ansvarlig stat, og det gjelder ikke søkere med andre land enn Hellas som ansvarlig stat. Dette dreier seg om 180 søkere i 2010.

 

Altså "litt" mindre enn 20 000 ...

 

(Kilde: http://www.udi.no/arsrapport2010/Asyl-og-mottak/Side-1/ og http://www.udi.no/arsrapport2010/Asyl-og-mottak/Flere-fikk-beskyttelse/ )

 

Jeg tviler også litt på kostnaden på 500 000 for å behandle en asylsøknad. Det totale budsjettet til UDI var på 3,9 millioner i 2010. Delt på 10 100 asylsøkere blir det 390 000 pr. søker. Og UDIs budsjett dekker mer enn bare disse asylsøkerne.

(http://www.udi.no/arsrapport2010/Okonomi-og-prioriteringar/Farre-asylsokjarar-gav-redusert-budsjett/)

 

I tillegg får jo de fleste bli i Norge så Arbeiderpartiet "investerer" da også i store fremtidige sosiale utgifter.

 

De fleste? "5 290 personer fikk innvilget opphold i Norge i 2010 etter å ha søkt beskyttelse (asyl). Dette utgjorde 41 prosent av alle søknadene som UDI realitetsbehandlet. " (Kilde: http://www.udi.no/arsrapport2010/Asyl-og-mottak/Flere-fikk-beskyttelse/ )

[runerask]

Er vel ikke noe hemmelig at Norge uansett tar imot innvandrere i store mengder uten at det finnes noe strukturert i komme inn i.

 

Hvis man tar inn innvandere for å gi dem et liv på sosialen, så er dette meget dårlig gjennomtenkt. Samme er det å forsette å ta inn folk når det allerde er store mengder som allerde lever på sosialen....

[Llandari]

Ehm, har du faktisk regnet på de tallene du legger frem her?

 

Ut fra dine tall har Sverige 9,3/1,2=7,75 innbyggere pr. offentlig ansatt.

Norge har 4,9 mill innbyggere / 0,8 mill off.ans. = 6,125 innbygger pr offentlig ansatt.

 

 

Og snur du på tallene, så ser det slik ut:

 

 

Sverige: 1,2 av 9,3 mill tilsvarer ca 12,9%

Norge: 800k av 4,9 mill tilsvarer ca 16,3%

 

 

 

[nahojp]

Det er sikkert mye som kan forbedres med norsk innvandringspolitikk. (Og norsk politikk generelt.) Det er ingen grunn til å komme med usanne påstander og kostnadsanslag uten rot i virkeligheten. Tvert i mot: Å klage over fiktive problemer bidrar bare til å avlede oppmerksomhet fra de ekte problemene.

[nahojp]

Ehm, har du faktisk regnet på de tallene du legger frem her?

 

Ut fra dine tall har Sverige 9,3/1,2=7,75 innbyggere pr. offentlig ansatt.

Norge har 4,9 mill innbyggere / 0,8 mill off.ans. = 6,125 innbygger pr offentlig ansatt.

 

 

Og snur du på tallene, så ser det slik ut:

 

 

Sverige: 1,2 av 9,3 mill tilsvarer ca 12,9%

Norge: 800k av 4,9 mill tilsvarer ca 16,3%

 

Ja. Og hva så? Leste du hele innlegget mitt? Leste du innlegget jeg svarte på?

[robertaas]

Norge bryter ingen internasjonale avtaler ved å behandle søknader fra folk som har vært i et annet land først. Du tenker antagelig på Dublin-forordningen. Men den sier at førsteland er forpliktet til å behandle søknaden, ikke at andre land er forpliktet til å returnere søkere til førsteland. Andreland kan behandle søknaden om de vil.

http://en.wikipedia.org/wiki/Asylum_shopping

"The Dublin Convention stipulates that an asylum seeker is returned to the country where they first entered the Schengen area"

 

http://www.udi.no/Sentrale-tema/beskyttelse/asylsokere/Om-a-soke-asyl/

"Hvis du har vært i et annet trygt land før du kom til Norge, eller hvis du har visum fra et annet trygt land, skal dette landet vurdere din asylsøknad."

 

I 2010 kom det totalt 10100 asylsøkere til Norge. Det er altså totalt, inkludert dem som kom til Norge som førsteland. Allerede her ser vi at det misvisende å spekulere i kostnadene for behandling av 20 000 "urettmessige" asylsøknader.

Det var bare et eksempel, tallet varierer fra år til år. Året før var tallet 17200.

 

Jeg tviler også litt på kostnaden på 500 000 for å behandle en asylsøknad. Det totale budsjettet til UDI var på 3,9 millioner i 2010. Delt på 10 100 asylsøkere blir det 390 000 pr. søker. Og UDIs budsjett dekker mer enn bare disse asylsøkerne.

Asylsøkere genererer kostnader på langt flere budsjetter enn UDI sitt. 500.000 er den totale kostnaden det er for Norge å ta imot en søknad og det er mer enn selve saksbehandlingen.

 

De fleste? "5 290 personer fikk innvilget opphold i Norge i 2010 etter å ha søkt beskyttelse (asyl). Dette utgjorde 41 prosent av alle søknadene som UDI realitetsbehandlet. " (Kilde: http://www.udi.no/arsrapport2010/Asyl-og-mottak/Flere-fikk-beskyttelse/ )

5290 er 41% av 10100? Uansett tar de ikke med de som får bli i Norge mens saken blir anket, de som stikker av eller de som man bløffer om er "ureturnerbare". De "ureturnerbare" kan straks sendes tilbake i det forrige trygge landet de var innom. De som kommer uanmeldt til Norge pga. våre åpne grenser telles heller ikke med.

 

Den riktige måten å telle på er å ta antallet som kommer til Norge minus de som har blitt returnert og da er det klart at de fleste får bli.

[robertaas]

Det er ingen grunn til å komme med usanne påstander og kostnadsanslag uten rot i virkeligheten.

Hvem kommer med usanne påstander eller kostnadsanslag uten rot i virkeligheten? Om du har korreksjoner å komme med her så kom gjerne med det. At du ikke liker tallene som kommer frem er en helt annen sak.

 

Tvert i mot: Å klage over fiktive problemer bidrar bare til å avlede oppmerksomhet fra de ekte problemene.

Hvilke fiktive problemer har folk klaget over her?

[Morfeo]

I fjor fikk jeg en sønn - det kostet meg 400 kroner i overnatting, men i løpet av den tiden vi var innlagt (to netter), så var vi i kontakt med sikkert 8 ulike sykepleiere - og noen leger. Min samboer fikk også en del smertestillende, det ble brukt dyre preparater, og vi fikk oppfølging for å lære oss basis ting som amming, bleieskift, vasking og lignende slik at babyen skal klare seg. Jeg trenger vel ikke nevne at dette vil kostet oss enorme summer om ikke det hele var fiansiert over skatteseddelen.

 

Neste år begynner barnet i barnehagen, det vil koste oss 2300 kroner i måneden, men kunne fint kostet det dobbelte om ikke staten gjennom skatter og avgifter hadde finansiert barnehagene.

 

Når det er seks år begynner det på skolen. Her er både undervisning og skolemateriell gratis frem til barnet blir myndig og starter på universitetet. I løpet av denne tiden vil det sannsynligvis ha kontakt med ihvertfall 30 lærere - som alle skal ha lønn. Være innom tre ulike skolebygg som koster både å bygge og opprettholde, og få skolematerialer for flere tusen kroner hvert år. Finansiert over skatteseddel selvsagt.

 

Som universitetsstudent betaler man en symbolsk sum på 470 kroner i semesteret for å bli semesterregistrert - mens i andre vestlige land kan man betale opp mot 100 000 i året for den samme rettigheten. Her er utdanningen heldigvis finansiert gjennom fellesskapet slik at alle - uavhengig av foreldres økonomi - har mulighet til å skape sin egen fremtid.

 

Når barnet blir eldre vil det komme ut i arbeidslivet, men om det er uheldig vil arbeidsmarkedet være i en bølgedal og det kan bli arbeidsledig. I så fall betaler staten for at vedkommende skal slippe å sulte og havne på gaten gjennom trygder. Trygder blir det også om vedkommende skal være så uheldig å bli arbeidsudyktig - feks gjennom en bilulykke eller noe annet. Alt finansiert over skatteseddelen.

 

Når barnet blir riktig gammelt, vil belastningen av å arbeide bli for stor. Da sikrer staten en fortsatt inntekt slik at det slipper å leve på eventuelle barn og barnebarn, og vil overføre en fast sum hver måned i pensjon. Og om vedkommende etterhvert skulle få så dårlig helse at det trenger mer omsorg enn familien kan tilby, så har staten tilbud om å gi vedkommende en plass på et alders- eller sykehjem. Igjen, alt finansiert over skatteseddelen.

 

For å oppsummere - skattepengene går til mye mer forskjellig enn mange her synes å tro - og kanskje en dag vil dere selv havne i en situasjon som jeg har hvor dere setter pris på de institusjonene som staten og fellesskapet har laget for oss for at vi skal kunne ha en trygghet også om ikke alt går etter planen. Jeg vet ihvertfall at jeg er glad for å vite at i Norge - et land med et høyt skatte- og avgiftsnivå - så vil min sønn være sikret bedre muligheter til et godt liv enn i noe annet land i verden.

[robertaas]

For å oppsummere - skattepengene går til mye mer forskjellig enn mange her synes å tro

Hvilke av de punktene du liste mener du at de mangler i andre europeiske land hvor de betaler mye mindre i skatt og hvor staten ikke er søkkrik?

[Morfeo]

Hvilke av de punktene du liste mener du at de mangler i andre europeiske land hvor de betaler mye mindre i skatt og hvor staten ikke er søkkrik?

 

Riktig mange. Forsøk feks å ta høyere utdannelse i Storbritannia, Italia, Frankrike og Tyskland og se hva det vil koste deg. Sjekk ut kvaliteten på de offentlige skolene i Frankrike. Prøv å overleve på arbeidsledighetstrygd i Storbritannia eller Italia. Gjør et forsøk på å flytt hjemmefra før du er 30 i Spania eller Italia, og se hva som skjer om du tilfeldigvis skulle bli syk i USA. Alle disse landene har velferdsstater i større eller mindre grad. Men ingen av de er i nærheten av det vi har i Norge, og i flere av landene (som feks Frankrike) betaler de også høyere skatter enn her.

 

Edit: Når det er sagt: Jeg påstår ikke at Norge er perfekt og at vi ikke kunne brukt mer oljepenger på feks veier eller andre ting. Men reis en tur til et land i Europa eller nord-amerika, bo der noen år, og se hvordan systemet virkelig fungerer. Selv har jeg bodd i både Italia og Frankrike tidligere, og vet at de løsningene vi har valgt i Norge er mye, mye bedre. Og jeg grøsser bare over tanken på hvordan tilstanden er i feks Storbritannia og USA. Det er vel ikke uten grunn at britiske ungdommer så lett - med så lite å miste - kan gjøre de forferdelige handlingene de gjorde på slutten av sommeren og som tidligere AP-minister Gudmund Hernes analyserte utmerket i Morgenbladetfor noen uker siden.

 

Edit 2: Og da har vi ikke engang nevnt at samtlige europeiske land - som Hellas - finansierer sine velferdsstilbud med å låne penger. Forskjellen er stor på Norge og andre europeiske land.

Endret 11. september 2011 av taterfyrings

[robertaas]

Riktig mange. Forsøk feks å ta høyere utdannelse i Storbritannia, Italia, Frankrike og Tyskland og se hva det vil koste deg.

Jeg betalte da ikke for å studere ved et fransk universitet og det hørte jeg heller ikke at mine franske medstudenter gjorde. Det finnes selvsagt andre skoler i Frankrike der hvor man må betale dyrt for utdannigen, men det har vi da også i Norge.

 

Sjekk ut kvaliteten på de offentlige skolene i Frankrike.

Ja, den er langt langt høyere enn i Norge. Det er et stort problem at nordmenn som skal studere i Frankrike har altfor lavt nivå, spsielt i matematikk. Her prøvde du absolutt å bløffe feil person.

 

Prøv å overleve på arbeidsledighetstrygd i Storbritannia eller Italia.

De har langt lavere minstelønn enn i Norge og da blir selvsagt også ledighetstrygden tilsvarende lavere.

 

Gjør et forsøk på å flytt hjemmefra før du er 30 i Spania eller Italia,

Og hva mener du den norske staten har å gjør for nordmenn her?

 

og se hva som skjer om du tilfeldigvis skulle bli syk i USA.

Utrolig at du måtte helt til USA for å finne et europeisk land med dårligere offentlig helsestell enn Norge.

 

Skal du prøve å bløffe så har du møtt på feil person her.

Endret 11. september 2011 av robertaas

[Morfeo]

Du skal ha noe - USA er ikke et europeisk land, og universitene i Frankrike er ikke veldig dyre slik som i feks Storbritannia. To poeng til deg. Men jeg liker dårlig at du anklager meg for "bløff" - det tror jeg du selv forstår at jeg slett ikke forsøker på. For å ta en gjennomgang:

 

Om vi går til wikipedia som kilde, så vil det koste deg mellom 150 til 700 euro i året p studere på et vanlig universitet. Dette er imidlertid bare for vanlige universiteter, om du ønsker å studere ved en eliteinstitusjon tilsvarende Norges Handelshøyskole (les grandes ecoles) så må du ut med mye mer, og opp mot de summene jeg beskrev i forrige avsnitt. Her eksisterer det riktignok noen stipendordnigner for de dyktigste, men jeg tror hverken du eller noen andre er under illusjonen av at dette er åpent for alle. Og her kommer vi inn i et viktig poeng - studiestøtten i Frankrike for vanlige (det vil si personer som ikke kommer fra veldig fattige familier eller som har spesielle begavelser) er tilnærmet ikke-eksisterende. Som du sikkert vet om du har studert, så krever en studietid også at man har et sted å bo, mat, klær osv, og i Frankrike får vanlige studenter 90 euro i måneden i bostøtte - og det er det. Sammenlign det med Norge, og du ser hvorfor jeg mener at høyere utdanning er betydelig dyrere å gjennomføre der enn her.

 

Angående kvalitet på offentlige skoler i Frankrike, så lurer jeg på hvilke offentlige skoler du har vært borti. Ingen jeg kjenner, INGEN sender barna sine på offentlige skoler der. Ikke fordi de er ideologisk motstander av det - snarere tvert i mot. Flere av de skulle ønske at de kunne sende barna sine til en god offentlig skole, men etter disse foreldrene sin mening så kommer behovet til egne barn først, og da bør de betale for en av de mange privatskolene for å få skikkelig kunnskap. Forøvrig sitter ikke jeg på noen førstehåndskunnskap om akkurat nivået på matematikkundervisningen i den offentlige skolen i Frankrike - jeg har selv ikke gått i den - men som tidligere student ved et universitet i Paris, så kan jeg ihvertfall si at nivået på samfunnsfags- og historieundervisningen der var meget lavt, og det forundrer meg ikke om dette skyldes nettopp det samme som de jeg kjenner med barn der nede hevder: At nivået på undervisningen i den offentlige skolen er ekstremt lavt.

 

Minstelønnen i Storbritannia er lavere ja, og det samme er arbeidsledighetstrygden. Dette er en forklaring, og jeg sier ikke noe på det. Jeg påpeker bare hvor en del norske skattepenger går, forøvrig akkurat slik trådstarter ønsket.

 

Sist, den norske staten bidrar for unge nordmenn på den måten at vi har en studiestøtte som ikke er en vits, til forskjell fra de nevnte landene. Selv flyttet jeg hjemmefra da jeg var 20 fordi skattepengene våre brukes til dette. I Italia, Spania og flere andre land har du ikke denne muligheten før en er ferdig med utdannelse og i fast jobb - dette er grunnen til at de blir boende hjemme til de er langt over tretti - og at fødselsraten i disse landene er lave - da de ikke har råd til å starte familie så tidlig som her.

[robertaas]

I Frankrike har studentene billig subsidiert mat og mange får billig bolig, men de fleste lever på mye mindre enn hva man gjør i Norge. Det spesielle med norske studenter er at de tar opp store lån som de betaler tilbake på ofte resten av ders yrkesaktive liv. Det er også mulig å ta studielån i Frankrike, men ingen tør gjøre det.

 

Når noen som har skolegang i Frankrike bak seg begynner på universitetet i Oslo kan de hoppe over forberedende og grunnkursene i matematikk da de allerede har hatt dette på skolen. Selvsagt har man i mange områder i Frankrike mange innvandrere og som i Norge har man klasser men en eller ingen franskmenn og de første årene bruker man til å prøve å lære barna fransk. Ghettoskoler er et problem både i Oslo og mange steder i Frankrike, men det er et annet tema.

 

Skjønte ikke helt det med flyttingen hjemmefra. Du sier at arbeidledighetstrygden i Norge er så høy at den kan finansiere flytting hjemmefra?

 

Vi har det stort sett bra i Norge med mange gode ordninger, men ingen av disse er på noen måte unike i forhold til andre europeiske land. Vi betaler for eksempel mye mer enn endre i egenandeler for helsetjenester. Og hva i alle dager er dette i Norge at problemer med syn eller tenner ikke skal dekkes av offentlige ordninger?

 

Kollektivtrafikk er også mye dyrere i Norge enn mange andre steder. Alt i alt vil jeg si at vi får lite og dårlige tjenester tilbake i forhold til hva staten tar inn i Norge.

[nahojp]

Norge bryter ingen internasjonale avtaler ved å behandle søknader fra folk som har vært i et annet land først. Du tenker antagelig på Dublin-forordningen. Men den sier at førsteland er forpliktet til å behandle søknaden, ikke at andre land er forpliktet til å returnere søkere til førsteland. Andreland kan behandle søknaden om de vil.

http://en.wikipedia.org/wiki/Asylum_shopping

"The Dublin Convention stipulates that an asylum seeker is returned to the country where they first entered the Schengen area"

 

http://www.udi.no/Sentrale-tema/beskyttelse/asylsokere/Om-a-soke-asyl/

"Hvis du har vært i et annet trygt land før du kom til Norge, eller hvis du har visum fra et annet trygt land, skal dette landet vurdere din asylsøknad."

 

Det er ingen ting i de sitatene du kommer med her som bekrefter din tolkning om at Norge er forpliktet til å returnere til første land. Bare at første land er forpliktet til å ta i mot dem Norge sender tilbake.

 

I 2010 kom det totalt 10100 asylsøkere til Norge. Det er altså totalt, inkludert dem som kom til Norge som førsteland. Allerede her ser vi at det misvisende å spekulere i kostnadene for behandling av 20 000 "urettmessige" asylsøknader.

Det var bare et eksempel, tallet varierer fra år til år. Året før var tallet 17200.

 

Ja, det var bare et eksempel, men det var altså et eksempel som ikke har noe som helst med virkeligheten å gjøre.

 

Jeg gjentar: I 2010 var det 180 asylsøkere som fikk behandlet søknaden sin på tross av at Norge kunne brukt Dublin-avtalen til å sende dem til Hellas. Med din kostnad på 500 000 pr søker blir det 90 millioner. Bevares, det er fortsatt penger, men det er milevis fra det 10 milliardene du antydet at Norge bruker. Å i det hele tatt antyde at Norge bruker 10 milliarder på noe som faktisk koster 90 millioner er fullstendig, totalt meningsløst.

 

Å blåse opp tall på den måten du gjør slår bare tilbake på deg selv, da det skaper inntrykk av at du ikke har noen reelle problemer å klage over.

 

Jeg tviler også litt på kostnaden på 500 000 for å behandle en asylsøknad. Det totale budsjettet til UDI var på 3,9 millioner i 2010. Delt på 10 100 asylsøkere blir det 390 000 pr. søker. Og UDIs budsjett dekker mer enn bare disse asylsøkerne.

Asylsøkere genererer kostnader på langt flere budsjetter enn UDI sitt. 500.000 er den totale kostnaden det er for Norge å ta imot en søknad og det er mer enn selve saksbehandlingen.[/Quote]

 

Det er mulig. Har du noen kilder for dette?

 

De fleste? "5 290 personer fikk innvilget opphold i Norge i 2010 etter å ha søkt beskyttelse (asyl). Dette utgjorde 41 prosent av alle søknadene som UDI realitetsbehandlet. " (Kilde: http://www.udi.no/arsrapport2010/Asyl-og-mottak/Flere-fikk-beskyttelse/ )

5290 er 41% av 10100? [/Quote]

 

10100 er tallet på mottatte søknader. 5290 er 41% av søknadene som ble behandlet. Jeg antar det dreier seg om forskyvninger fordi ikke alle søknader blir ferdigbehandlet samme år som de blir levert.

 

Uansett tar de ikke med de som får bli i Norge mens saken blir anket, de som stikker av eller de som man bløffer om er "ureturnerbare". De "ureturnerbare" kan straks sendes tilbake i det forrige trygge landet de var innom. De som kommer uanmeldt til Norge pga. våre åpne grenser telles heller ikke med.

 

Den riktige måten å telle på er å ta antallet som kommer til Norge minus de som har blitt returnert og da er det klart at de fleste får bli.

 

Nå snakker du plutselig om helt andre grupper innvandrere enn du klaget over tidligere. Det er mulig du har rett i det du sier nå - men det gjør ikke det forrige innlegget ditt mer berettiget.

 

Men har du noen tall som bekrefter de påstandene du kommer med nå?

[robertaas]

Det er fint at UDI innrømmer at de har behandlet søknaden til 180 personer som ikke hadde rett til å søke asyl i Norge, men det er nok langt under det virkelige tallet. Det er nemlig flere sider av det UDI skriver som ikke henge på greip.

 

For det første skriver UDI kun at de har "sendt forespørsler" til disse landene de har vært innom, ikke at de sendte folk tilbake dit. Norge fikk samtidig omtrent like mange forepørsler tilbake fra disse landene. Om det var noen utveksling av søkere eller hvor mange som gikk hver vei kan jeg ikke se de sier noe om.

 

For det andre skjedde dette etter saksbehandling hos UDI. Hvorfor i alle dager har man gjort dette om søkerne kommer fra et trygt land? Kommer noe av flyet fra London og sier at de ønsker søke asyl i Norge er det bare å sende dem rett tilbake til flyet, de har jo vært innom et trygt land. Jeg kan ikke se at det engang skulle være nødvendig å bruke ressurser på å notere navnet.

 

For det tredje skal liksom ca 80% av de som søkte asyl i Norge i 2010 ha kommet til Norge som første trygge land. Jeg kan ikke i det hele tatt se hvordan dette kan stemme. UDI skriver selv "Flest tillatelser ble gitt til eritreere, somaliere, afghanere, iranere og irakere." Om noen har en fantasifull forklaring på hvordan det er mulig å kommet seg derifra til Norge uten å ha vært innom andre trygge land så vennligst underhold oss med forklaringen.

 

Hadde Norge begynt å følge eksisterende avtaler ville UDI kun behandlet 10-20 asylsøknader i året. Og som tema for denne tråden kunne vi spart mange milliarder på det både på kort og lengere sikt.

Endret 11. september 2011 av robertaas

[nahojp]

For det andre skjedde dette etter saksbehandling hos UDI. Hvorfor i alle dager har man gjort dette om søkerne kommer fra et trygt land?

 

Man må vel nesten først finne ut at søkerne kommer fra et "trygt land".

 

Kommer noe av flyet fra London og sier at de ønsker søke asyl i Norge er det bare å sende dem rett tilbake til flyet, de har jo vært innom et trygt land. Jeg kan ikke se at det engang skulle være nødvendig å bruke ressurser på å notere navnet.

 

Jeg anbefaler deg å lese de avtalene du snakker om. Regelverket for hvilket land som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad er en smule mer komplisert enn "send dem tilbake uten å notere navnet".

[Jarmo]

Ehm, har du faktisk regnet på de tallene du legger frem her?

 

Ut fra dine tall har Sverige 9,3/1,2=7,75 innbyggere pr. offentlig ansatt.

Norge har 4,9 mill innbyggere / 0,8 mill off.ans. = 6,125 innbygger pr offentlig ansatt.

 

 

Og snur du på tallene, så ser det slik ut:

 

 

Sverige: 1,2 av 9,3 mill tilsvarer ca 12,9%

Norge: 800k av 4,9 mill tilsvarer ca 16,3%

 

Ja. Og hva så? Leste du hele innlegget mitt? Leste du innlegget jeg svarte på?

 

I grunn var jeg ute etter kostnader pr. offentlig ansatt pr. nasjon, ikke antall i %.

 

Har dessverre ikke hatt tid til å følge opp denne saken men kommer tilbake senere.