Ateister er like trangsynte som teister

[Mindwheeel]

Man må vel omtrent ha vært blind og døv for ikke å ha lagt merke til at hver eneste gang massemediene rapporterer noe som helst om religiøse (muslimene er favottargets og de kristne kommer på andreplass), preges fremstillingen av mer eller mindre subtil nedrakking, skremselspropaganda eller latterliggjøring.

 

Er det så himla rart? Hvordan ville du egentlig ha reagert om noen på ramme alvor skrev at den mayanske solguden trengte offer i form av jomfruer som skulle ofres på deres fjorten års dag der deres hjerter skulle bli skåret ut av kroppen på dem mens de enda levde for at noen trodde at solen ikke ville stå opp hvis så ikke ble gjort? Vel, da vet du hvordan store deler av befolkningen oppfatter kjeks spisingen og saft drikkingen til de kristne "seriøse" aktørene her i landet og dette skal vi liksom ta alvorlig?

 

Tvert i mot syntes jeg det er PÅ HØY TID å latterliggjøre, nedrakke og skremsels propaganda gjøre denne idiotien som har fått lov til å stå urørt og ubevist i snart to tusen år. Denne gamle bibel erklerte idioten av en gud som de kristne peker på og som det er 1600 kirker rundt om i landet for og som koster meg og deg og resten av samfunnet 1500 000 000 bare i år å brødfø (og enda er de ikke fornøyd!!!) har for lenge siden gått ut av dato og det er faktisk helt utrolig at vi ikke har sidestillet dette med alskens annen overtro som troll, tusser, og do drauger, for det er nemlig der religiøs tro hører hjemme. Allikevel er det fremdeles folk som behandler religion som om dette var godt opplyste og beviste sannheter og ikke evner å innse at dette KUN er bygget opp på påstander i en gammel og forlengst utdatert bok som ingen med sine fulle fem i orden ville funnet som annet enn lattelig om noen hadde forsøkt å pushe dette som noen sannhet i dag. Ta deg sammen er du snill, for du prater over deg her.

 

Kristendommen har ingen fremtid her i landet, det vil bare bli færre og færre som tror på dette vissvass røret av påstander om en fiktiv person som hang på et kors for å frelse verden iscenesatt av en gud så klønete og dum at det er helt ufattelig at folk som besitter dagens informasjon, kunnskap og viten ikke har ledd seg ihjel av dette for lenge siden!

 

Så jo, la oss rakke ned på, latterlig gjøre og kjøre skremsels propaganda ovenfor religion, det har over hodet ingenting i et moderne samfunn å gjøre med sine latterlige og klønete guder og dogmatiske "forklaringer" på en verden forfatterne av disse bøkene ikke hadde noen forutsettninger for å forstå. Man trenger ikke media for å forstå dette og i mine øyne var dette noe media skulle gjort for lenge siden!!

 

Religion forgifter en stor del av verdens befolkning så det er bra at noen viser folk hva religion er, så vi burde heller takke media for at de gjør oppgaven de er satt til å gjøre i utgangs punktet, nemlig å belyse ting og finne sannheten. (noe de ofte feiler å gjøre, da avis salget ofte går foran noen sannhet...)

 

Du bruker samlebegrepet "religion" her, men det er uklart hva du sikter til.

 

Snakker du om dogmer som brukes som erstatning for vitenskapelig skepsis?

 

Snakker du om politiske systemer som brukes for å styre mennesker?

 

Snakker om disipliner av teoretiske og praktiske øvelser designet for å transformere bevissthet?

[RWS]

Teskje var ikke liten nok? Pimpette eller pinsett kanskje?

 

Når jeg sier religioon så mener jeg religion:

 

"Religion er troen på overnaturlige makter og/eller overnaturlige vesener"

 

Hva nøyaktig var det du ikke forsto? At vi bør og skal bedrive en kamp for å få folk til å fatte hva religion faktisk er ved hjelp av nedrakking og latetrliggjøring og andre metoder?

Hva var det du ikke fattet?

[Mindwheeel]

 

Her er det jo et opplagt problem, når etter alt å dømme så er disse fantastiske, estetiske opplevelsene kun det: Estetiske opplevelser.

 

Enda mer presist: Det er hva det er.

 

"Estetiske opplevelser" er et navn man kan gi på det. Du kan like gjerne kalle det "sinnsykt kult", "Gud", "Gudrun", eller "Sangen som minner meg om raslingen i løv".

 

Men Dette er noe helt annet enn Dette. For å forstå forskjellen kreves en direkte opplevd erfaring. Noen påstår det samme gjelder andre fenomener, noen kaller denkelte fenomener "høyere makter", andre kaller det andre ting. Altså bare ord, som kan bety hva som helst.

 

Hvis det er tilfelle at noen fenomener kun kan forstås gjennom direkte deltagelse, beviser fraværet av beviser selvfølgelig ingen ting. Alt forblir mulig. Å prøve å bevise eller motbevise det er bortkasta tid, fordi ingen blir noe klokere uansett.

 

Jeg kritiserer EN ting her: mange i denne tråden bruker ordet "religion" på en uhyre naiv måte, som om dette bare skulle referere til EN ting, og som om det er innlysende hva denne ene tingen er.

 

Oppegående folk som ser svakheten i å tro blindt på dogmer, bør lett se svakheten i å ta et vidt samlebegrep som "religion", late som dette er EN TING, og kategorisk fastslå "dette er tull".

 

Har noen i denne tråden lest alle tekster knyttet til dette ordet i hele historien? Har noen kjennt alle mennesker tilknyttet dette ordet? Har noen her kjennskap til alle tanker som er tenkt om alt dette og absolutt alle mulige tolkninger av disse tankene? Påstår noen i denne tråden selv å være gud?

 

Hvis ikke, er det unødvendig å trekke så barnslige slutninger som "religion er bare vås". At man ikke interesserer seg så mye for greiene er ENDA MINDRE GRUNN til å trekke slike slutninger.

 

Det går an å bare si: "jeg vet ikke hva dette religions greiene er...kanskje er det noe i det, kanskje det bare er tull...så langt har jeg ikke sett noen grunn til å sette meg nøyere inn i det, kanskje dette vil forandre seg...jeg er skeptisk til mange av tingene som går under dette navnet, selv om jeg såklart skjønner at andre kan legge helt andre ting i det...per nå ser jeg ingen grunn til å spekulere i det, og forholder meg heller til andre ting".

[тurbonєℓℓo]

Oioioi!! Har visst skjedd mye siden jeg var inne her sist... Noen som gidder å ta en kjapp innledning til hva man diskuterer, slik at jeg slipper å lese igjennom alt?

[тurbonєℓℓo]

Jeg kritiserer EN ting her: mange i denne tråden bruker ordet "religion" på en uhyre naiv måte, som om dette bare skulle referere til EN ting, og som om det er innlysende hva denne ene tingen er.

 

Oppegående folk som ser svakheten i å tro blindt på dogmer, bør lett se svakheten i å ta et vidt samlebegrep som "religion", late som dette er EN TING, og kategorisk fastslå "dette er tull".

Religion er hovedsakelig organiserte former for tro. Det er en forklaring på et fenomen der hvor troen er satt inn i et system.

Dette systemet består i dogmer. Dogmer er læresetninger, altså et annet ord for læresetninger. Dogmene som utgjør trosystemet beskriver religionen og hva slags religion det er. Altså er religion noe svært konkret: Det er troen på bestemte trosbekjennelser ("Sannheter") og dogmer i et system. Og systemet kalles religion. Religion inneholder som oftest religiøs praksis, som for eksempel bønn, meditasjon, og så videre...

 

Mange mener religion er noe tull... At det er tull å forholde seg til bestemte systemer av tro, som de da er overbevist om er menneskeskapt...

 

Har noen i denne tråden lest alle tekster knyttet til dette ordet i hele historien? Har noen kjennt alle mennesker tilknyttet dette ordet? Har noen her kjennskap til alle tanker som er tenkt om alt dette og absolutt alle mulige tolkninger av disse tankene? Påstår noen i denne tråden selv å være gud?

Ja, jeg vet det meste om det. Og det er nok å studere det en liten periode, så vet man helt sikkert hva det faktisk er for noe. Ja, jeg er Gud... Vi er alle guder!

 

Hvis ikke, er det unødvendig å trekke så barnslige slutninger som "religion er bare vås". At man ikke interesserer seg så mye for greiene er ENDA MINDRE GRUNN til å trekke slike slutninger.

Jeg sier ikke at all religion er vås, for jeg mener for eksempel at Buddhismen har forferdelig mye bra i seg, som slett ikke er vås. Og det er noe fornuft i religion, men helhetlig sett er det ikke fornuftig. Man er ikke religiøs når man har en personlig tro på noe, og denne troen ikke stemmer overens med en religion. Dersom det man tror stemmer overens med en religion, så er man religiøs.

 

Det går an å bare si: "jeg vet ikke hva dette religions greiene er...kanskje er det noe i det, kanskje det bare er tull...så langt har jeg ikke sett noen grunn til å sette meg nøyere inn i det, kanskje dette vil forandre seg...jeg er skeptisk til mange av tingene som går under dette navnet, selv om jeg såklart skjønner at andre kan legge helt andre ting i det...per nå ser jeg ingen grunn til å spekulere i det, og forholder meg heller til andre ting".

Religion er tro satt inn i system. For eksempel er kristendommen en religion fordi den har dogmer: Læresetninger som folk blir bedt om å tro på. Som for eksempel: Jesus er Guds sønn, og Guds sønn og Gud er en og samme person... Guds sønn kom til jorda, og ble drept av romerne, på grunn av jødene, fordi de opplevde ham som særdeles blasfemisk ovenfor den guden de trodde på. Dette er noen dogmer innenfor religionen kristendom, og slike ting som bønn, nattverd, håndspåleggelse etc. er religiøs praksis som begåes av de religiøse innen religionen... Å si at religion er tull, er å si at bønn er tull, og at det at Jesus er guds sønn, eller gud selv er tull, eller at håndspåleggelse er tull.... Å si at religion er tull, er en mening man ytrer når man vil ha frem det at man mener at innholdet i religionen(e) er tullete, og at religion derfor er tull...

[Mindwheeel]

Teskje var ikke liten nok? Pimpette eller pinsett kanskje?

 

Når jeg sier religioon så mener jeg religion:

 

"Religion er troen på overnaturlige makter og/eller overnaturlige vesener"

 

Hva nøyaktig var det du ikke forsto? At vi bør og skal bedrive en kamp for å få folk til å fatte hva religion faktisk er ved hjelp av nedrakking og latetrliggjøring og andre metoder?

Hva var det du ikke fattet?

 

Dette bare forskyver problemet, fordi hva betyr overnaturlig?

 

Teller en naturlov vitenskapen ennå ikke har oppdaget? En naturlov som kun oppstår under helt bestemte forhold, for eksempel 1 gang hvert hundretusende år? Hva med et fenomen som det krever uhyre avansert teknologi for å oppdage eller som kun kan oppdages av mennesker i en bestemt sinnstilstand, kvalifiserer dette som et overnaturlig fenomen?

[Mindwheeel]

Jeg kritiserer EN ting her: mange i denne tråden bruker ordet "religion" på en uhyre naiv måte, som om dette bare skulle referere til EN ting, og som om det er innlysende hva denne ene tingen er.

 

Oppegående folk som ser svakheten i å tro blindt på dogmer, bør lett se svakheten i å ta et vidt samlebegrep som "religion", late som dette er EN TING, og kategorisk fastslå "dette er tull".

Religion er hovedsakelig organiserte former for tro. Det er en forklaring på et fenomen der hvor troen er satt inn i et system.

Dette systemet består i dogmer. Dogmer er læresetninger, altså et annet ord for læresetninger. Dogmene som utgjør trosystemet beskriver religionen og hva slags religion det er. Altså er religion noe svært konkret: Det er troen på bestemte trosbekjennelser ("Sannheter") og dogmer i et system. Og systemet kalles religion. Religion inneholder som oftest religiøs praksis, som for eksempel bønn, meditasjon, og så videre...

 

Mange mener religion er noe tull... At det er tull å forholde seg til bestemte systemer av tro, som de da er overbevist om er menneskeskapt...

 

Har noen i denne tråden lest alle tekster knyttet til dette ordet i hele historien? Har noen kjennt alle mennesker tilknyttet dette ordet? Har noen her kjennskap til alle tanker som er tenkt om alt dette og absolutt alle mulige tolkninger av disse tankene? Påstår noen i denne tråden selv å være gud?

Ja, jeg vet det meste om det. Og det er nok å studere det en liten periode, så vet man helt sikkert hva det faktisk er for noe. Ja, jeg er Gud... Vi er alle guder!

 

Hvis ikke, er det unødvendig å trekke så barnslige slutninger som "religion er bare vås". At man ikke interesserer seg så mye for greiene er ENDA MINDRE GRUNN til å trekke slike slutninger.

Jeg sier ikke at all religion er vås, for jeg mener for eksempel at Buddhismen har forferdelig mye bra i seg, som slett ikke er vås. Og det er noe fornuft i religion, men helhetlig sett er det ikke fornuftig. Man er ikke religiøs når man har en personlig tro på noe, og denne troen ikke stemmer overens med en religion. Dersom det man tror stemmer overens med en religion, så er man religiøs.

 

Det går an å bare si: "jeg vet ikke hva dette religions greiene er...kanskje er det noe i det, kanskje det bare er tull...så langt har jeg ikke sett noen grunn til å sette meg nøyere inn i det, kanskje dette vil forandre seg...jeg er skeptisk til mange av tingene som går under dette navnet, selv om jeg såklart skjønner at andre kan legge helt andre ting i det...per nå ser jeg ingen grunn til å spekulere i det, og forholder meg heller til andre ting".

Religion er tro satt inn i system. For eksempel er kristendommen en religion fordi den har dogmer: Læresetninger som folk blir bedt om å tro på. Som for eksempel: Jesus er Guds sønn, og Guds sønn og Gud er en og samme person... Guds sønn kom til jorda, og ble drept av romerne, på grunn av jødene, fordi de opplevde ham som særdeles blasfemisk ovenfor den guden de trodde på. Dette er noen dogmer innenfor religionen kristendom, og slike ting som bønn, nattverd, håndspåleggelse etc. er religiøs praksis som begåes av de religiøse innen religionen... Å si at religion er tull, er å si at bønn er tull, og at det at Jesus er guds sønn, eller gud selv er tull, eller at håndspåleggelse er tull.... Å si at religion er tull, er en mening man ytrer når man vil ha frem det at man mener at innholdet i religionen(e) er tullete, og at religion derfor er tull...

 

Angående kristendommen er for det første bibeltekstene samlet av eldgamle tekster der ingen aner hva som er utelatt, og det er gjort mange oversettelser. Derfor kan man ikke si mye sikkert om innhold og kontekst.

 

I tillegg er kanskje mye av det symbolsk ment. Kanskje "jesus er guds sønn" er et symbol på en kraft inne i oss mennesker, som kan fødes under helt bestemte forhold. Kanskje "himmel" og "helvete" er symboler på indre tilstander. Hvem vet hva meningen med hele greiene er?

 

Så har du dette med leveregler - de 10 bud osv. De virker nesten umulige å leve opp til. Ved å forsøke å underkaste seg en slik streng disiplin vil mange eksisterende vaner definitivt komme tydelig frem i lyset, noe som kan føre til en helt ny selvinnsikt. Man kan innse egne begrensninger eller lære om psykologiske muligheter man ikke visste om. Kanskje kan man bygge en indre karakterstyrke gjennom kampen med seg selv, dersom man holder det gående mange år og ikke gir opp. Kanskje dette kan ha hatt en funksjon i en annen sammenheng som ikke engang er nevnt i de offisielle bibeltekstene. Jeg sier dette for å illustrere hvor vanvittig mange muligheter som finnes.

 

Hvordan kan vi som sitter her vite noe om betydningen av alt dette?

 

Hvem er jeg til å felle dom over alt dette og hva det kanskje kan bety for andre mennesker?

 

Hvis 99% av de som kaller seg kristne er tullinger og 1% av dem er seriøse og totalt ukjent for offentligheten, vil det være veldig unfair ovenfor denne minoriteten å kategorisk påstå "kristendom er tull", bare fordi majoriteten er langt ute på jordet.

 

Som du sier er det også masse helt andre tradisjoner som går under fellesbetegnelsen "religion", for eksempel buddhisme. Også innenfor fellesbetegnelsen "buddhisme" er det utallige underkategorier.

 

Hva er vitsen med å trekke skråsikre slutninger hvis man oppfatter seg selv som kritisk tenkende?

[тurbonєℓℓo]

 

Jeg kritiserer EN ting her: mange i denne tråden bruker ordet "religion" på en uhyre naiv måte, som om dette bare skulle referere til EN ting, og som om det er innlysende hva denne ene tingen er.

 

Oppegående folk som ser svakheten i å tro blindt på dogmer, bør lett se svakheten i å ta et vidt samlebegrep som "religion", late som dette er EN TING, og kategorisk fastslå "dette er tull".

Religion er hovedsakelig organiserte former for tro. Det er en forklaring på et fenomen der hvor troen er satt inn i et system.

Dette systemet består i dogmer. Dogmer er læresetninger, altså et annet ord for læresetninger. Dogmene som utgjør trosystemet beskriver religionen og hva slags religion det er. Altså er religion noe svært konkret: Det er troen på bestemte trosbekjennelser ("Sannheter") og dogmer i et system. Og systemet kalles religion. Religion inneholder som oftest religiøs praksis, som for eksempel bønn, meditasjon, og så videre...

 

Mange mener religion er noe tull... At det er tull å forholde seg til bestemte systemer av tro, som de da er overbevist om er menneskeskapt...

 

Har noen i denne tråden lest alle tekster knyttet til dette ordet i hele historien? Har noen kjennt alle mennesker tilknyttet dette ordet? Har noen her kjennskap til alle tanker som er tenkt om alt dette og absolutt alle mulige tolkninger av disse tankene? Påstår noen i denne tråden selv å være gud?

Ja, jeg vet det meste om det. Og det er nok å studere det en liten periode, så vet man helt sikkert hva det faktisk er for noe. Ja, jeg er Gud... Vi er alle guder!

 

Hvis ikke, er det unødvendig å trekke så barnslige slutninger som "religion er bare vås". At man ikke interesserer seg så mye for greiene er ENDA MINDRE GRUNN til å trekke slike slutninger.

Jeg sier ikke at all religion er vås, for jeg mener for eksempel at Buddhismen har forferdelig mye bra i seg, som slett ikke er vås. Og det er noe fornuft i religion, men helhetlig sett er det ikke fornuftig. Man er ikke religiøs når man har en personlig tro på noe, og denne troen ikke stemmer overens med en religion. Dersom det man tror stemmer overens med en religion, så er man religiøs.

 

Det går an å bare si: "jeg vet ikke hva dette religions greiene er...kanskje er det noe i det, kanskje det bare er tull...så langt har jeg ikke sett noen grunn til å sette meg nøyere inn i det, kanskje dette vil forandre seg...jeg er skeptisk til mange av tingene som går under dette navnet, selv om jeg såklart skjønner at andre kan legge helt andre ting i det...per nå ser jeg ingen grunn til å spekulere i det, og forholder meg heller til andre ting".

Religion er tro satt inn i system. For eksempel er kristendommen en religion fordi den har dogmer: Læresetninger som folk blir bedt om å tro på. Som for eksempel: Jesus er Guds sønn, og Guds sønn og Gud er en og samme person... Guds sønn kom til jorda, og ble drept av romerne, på grunn av jødene, fordi de opplevde ham som særdeles blasfemisk ovenfor den guden de trodde på. Dette er noen dogmer innenfor religionen kristendom, og slike ting som bønn, nattverd, håndspåleggelse etc. er religiøs praksis som begåes av de religiøse innen religionen... Å si at religion er tull, er å si at bønn er tull, og at det at Jesus er guds sønn, eller gud selv er tull, eller at håndspåleggelse er tull.... Å si at religion er tull, er en mening man ytrer når man vil ha frem det at man mener at innholdet i religionen(e) er tullete, og at religion derfor er tull...

 

 

Angående kristendommen er for det første bibeltekstene samlet av eldgamle tekster der ingen aner hva som er utelatt, og det er gjort mange oversettelser. Derfor kan man ikke si mye sikkert om innhold og kontekst.

Helt korrekt! Men dagens kristendom baserer seg på den bibelen som eksisterer nå - og som har konkrete læresetninger - og et innhold og kontekst. Opprinnelsen er obskur og dunkel, men det betyr ikke at kristendommen er en religion uten innhold, eller at kristendommen ikke er en religion: Tvert i mot så er kristendommen en religion basert på tidlige hedenske religioner, og har hentet sine ideer derfra, og har derfor et innhold. Det samme gjelder Islam: Islam er bygget på den eldre hedenske religionen som fantes i Muhammeds levetid, og før hans levetid. Allah var en gammel måne-gud, og var en hoved-gud blant mange guder. Derfor har man i Islam også en halvmåne som symbol på religionen.

 

I tillegg er kanskje mye av det symbolsk ment. Kanskje "jesus er guds sønn" er et symbol på en kraft inne i oss mennesker, som kan fødes under helt bestemte forhold. Kanskje "himmel" og "helvete" er symboler på indre tilstander. Hvem vet hva meningen med hele greiene er?

Ja, det er mulig det. Og høyest sannsynlig er det meste der ment svært billedlig og allegorisk. Jeg mener alt er det, men så er de fleste også uenig med meg i det, da de fleste er enige om at alt sammen er basert på virkelige historiske begivenheter... Jeg selv syntes det ikke ser slik ut, men det blir da min egen subjektive oppfatning... Alt som står inne i bibelen, kan man finne utenfor den i spredt rundt i ulike eldre mytologier, og filosofier.

Himmel og helvete er sinnstilstander, ja. I aller høyeste grad. Det er også forestillingsverdener som dannes inne i hodene våre. De er ideer. Helvete er ideen om den verst tenkelige verdenen, mens himmelen er den best tenkelige verdenen. Det meste er for at vi skal kunne beskrive ting best mulig. For eksempel er "himmelsk digg" - en beskrivelse som ikke ville hatt noen mening dersom man ikke hadde hatt noen forestilling av himmelen. Og om man sier at "da ville det blitt et rent helvete" - og man ikke hadde hatt noen forestilling om helvete, så ville dette også vært meningsløst, og uforståelig... Begge deler er bilder vi bruker for å beskrive noe. Det kan være en sinnstilstand, men det kan også være sosiale samfunns-tilstander og så videre. Eller det kan være et fysisk sted. For eksempel er det et sted ved Moelv på i Ringsaker, som heter Helvete.

 

Så har du dette med leveregler - de 10 bud osv. De virker nesten umulige å leve opp til. Ved å forsøke å underkaste seg en slik streng disiplin vil mange eksisterende vaner definitivt komme tydelig frem i lyset, noe som kan føre til en helt ny selvinnsikt.

Vel...

 

Hva var de ti bud som stod skrevet på steintavlene som Moses mottok av Gud på Sinaifjellet?

• Ta deg i vare så du ikke slutter en pakt med innbyggerne i landet (for at de ikke skal bli en snare og lokke deg til å tilbe andre guder).
  
• Du skal ikke lage støpte gudebilder.
  
• Du skal holde de usyrede brøds høytid.
  
• Alt som kommer først fra mors liv hører Herren til.
  
• Du skal hvile på den sjuende dagen.
  
• Du skal holde festen for hvetehøsten og festen for frukthøsten.
  
• Tre ganger om året skal alle menn tre fram for Herren.
  
• Du skal ikke ofre blodet av Herrens slaktoffer sammen med syret brød.
  
• Du skal bringe det beste av førstegrøden til Guds hus.
  
• Du skal ikke koke et kje i melken fra moren.
  

 

2 Mosebok 34:12-26, 2 Mosebok 34:27-28

• Du skal ikke ha andre guder enn Jahve.
  
• Du skal ikke lage eller tilbe noe utskåret gudebilde.
  
• Du skal ikke misbruke Guds navn.
  
• Du skal holde hviledagen hellig.
  
• Du skal hedre far og mor.
  
• Du skal ikke slå i hjel.
  
• Du skal ikke drive hor.
  
• Du skal ikke stjele.
  
• Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.
  
• Du skal ikke begjære din nestes hustru, eiendom, etc…
  

 

5 Mosebok 5:4-22

 

 

Man kan innse egne begrensninger eller lære om psykologiske muligheter man ikke visste om. Kanskje kan man bygge en indre karakterstyrke gjennom kampen med seg selv, dersom man holder det gående mange år og ikke gir opp.

Det kan man gjøre fint uten religion. Men ja, man kan også gjøre dette som religiøs, i en religion. Personlig utvikling kalles det. Og det som står i bibelen er bare ideer av mennesker, og disse ideene finnes over alt. Ikke alle budene som står der er heller noe man burde leve opp til, da de er meningsløse, eller direkte tåpelig nonsense.

 

 

Kanskje dette kan ha hatt en funksjon i en annen sammenheng som ikke engang er nevnt i de offisielle bibeltekstene. Jeg sier dette for å illustrere hvor vanvittig mange muligheter som finnes.

 

Hvordan kan vi som sitter her vite noe om betydningen av alt dette?

Det kan vi ikke, men det går an å studere. Det går an å studere ideene, og hvor de kommer fra. For eksempel så er bibelen en bok, der hvor forfattere har skrevet ned sine tanker, i aller høyeste grad, og sine meninger. Siden mennesker lar seg påvirke, så kan man rett og slett forsøke å finne de tingene som forfatterne lot seg påvirke av i andre mytologier og religioner i datiden, for å finne ut hva de mente, og hva det de skrev betydde. Da tolker man ut i fra et videre perspektiv enn om man forholder seg til religiøse tolkninger, som er begrenset (vil jeg tro) til religionen. Religion er intet annet enn et tankefengsel - som består i bestemte læresetninger knyttet opp mot en guddom. Hvor hentet kristendommen ideen om "gudesønn" fra, for eksempel? Bare for å ta et eksempel av mange. Eller at Jesus gikk på vannet? Hvor finner man denne språklige allegorien, og hva betyr det egentlig?

 

Hvem er jeg til å felle dom over alt dette og hva det kanskje kan bety for andre mennesker?

Det du og jeg kan gjøre, det er å si våre egne meninger. Hvis du syntes religion er tåpelig: da er det din mening... Og min mening.

Hvis det å være religiøs er å være filosofisk anlagt, og stille spørsmål, samt leve livet slik man tror livet burde leves, vel da er jeg religiøs selv: Men religion handler ikke om dette! Religion handler om å tro på bestemte dogmer som er satt inn i et system. Og dette trossystemet kalles religion. Som fritenker, mener jeg personlig at religion, og religiøs tro er meningsløst. Men jeg erkjenner at det for andre kan være stikk motsatt, altså: meningsfylt...

 

Hvis 99% av de som kaller seg kristne er tullinger og 1% av dem er seriøse og totalt ukjent for offentligheten, vil det være veldig unfair ovenfor denne minoriteten å kategorisk påstå "kristendom er tull", bare fordi majoriteten er langt ute på jordet.

Vel... Kristendom, er for meg bokstavelig tolkning av bibelen. Gnostisisme er en totalt annerledes tolkning. Man leser det som står der da med den overbevisningen av at forfatteren forsøkte å illustrere ett eller annet poeng, heller enn at forfatteren forsøkte å beskrive noen historiske begivenheter. Man ser på det symbolske og leter etter liknende symbolikk i andre religioner, mytologier, sagn, myter og eventyr, for å forstå sammenhengen og betydningen av hva som står skrevet.

 

Som du sier er det også masse helt andre tradisjoner som går under fellesbetegnelsen "religion", for eksempel buddhisme. Også innenfor fellesbetegnelsen "buddhisme" er det utallige underkategorier.

 

Hva er vitsen med å trekke skråsikre slutninger hvis man oppfatter seg selv som kritisk tenkende?

Vitsen, slik jeg ser det, på et diskusjonsforum, det er å ytre sine tanker slik at man kan reflektere over dem, få respons fra andre tenkende mennesker, og på den måten utvide sin egen forståelse. De som har mindre forståelse, vil få mer forståelse av å påstå de tingene som man har oppe i hodet... For eksempel ville jeg ha lært mye om evolusjon dersom jeg var dum som et brød før jeg kom inn her på forumet, og for eksempel lagde et innlegg om at vi mennesker ble skapt av Gud for x antall år tilbake... Da ville folk ha forklart meg at det har foregått en evolusjon, noe jeg kanskje ville vært kritisk til i begynnelsen til, men som jeg etter all sannsynlighet ville ha gått mer og mer med på ettersom innsikten i evolusjonsteori ble større og større. Poenget er at man er nødt til å påstå noe på denne måten på et forum for å kunne få klemt ut noen gode svar, enkelte ganger.....

[cuadro]

 

Her er det jo et opplagt problem, når etter alt å dømme så er disse fantastiske, estetiske opplevelsene kun det: Estetiske opplevelser.

 

Enda mer presist: Det er hva det er.

 

Det er overhodet ikke mer presist. Det er ikke-deskriptivt, mens beskrivelsen jeg gav var høyst deskriptiv. Det virker som at du mangler kunnskap om hva estetiske opplevelser er.

 

"Estetiske opplevelser" er et navn man kan gi på det. Du kan like gjerne kalle det "sinnsykt kult", "Gud", "Gudrun", eller "Sangen som minner meg om raslingen i løv".

 

Nei, estetiske opplevelser er noe helt spesielt. Det er ikke et navn slik du bruker dem, det har ingenting med substitutter for et personlig pronomen å gjøre, og det er helt forskjellig fra "rasling i løv". Du bommer fælt her.

 

For å forstå forskjellen kreves en direkte opplevd erfaring. Noen påstår det samme gjelder andre fenomener, noen kaller denkelte fenomener "høyere makter", andre kaller det andre ting. Altså bare ord, som kan bety hva som helst.

 

Hør her: Det ligger en forventet kontekstuell forståelse bak enhver diskusjon. Forstår du problemet jeg har med deg? Nei? La meg forklare:

 

At noe i prinsippet kan bety hva som helst, betyr ikke at det gjør det. Husk at jeg som subjekt mener noe helt spesifikt med de ord jeg bruker og velger, og velger de fordi de betyr noe. Dette burde være like opplagt som at du velger dine ord fordi du mener de best beskriver det du mener. Dette er grunnleggende tekstforståelse.

 

Det er slettes ikke sant at det er vilkårlig hva man sier fordi alt kan betyr "alt", om man bare er tilbøyelig til å være ignorant nok. Når du spiller fotballkamp og lagkameraten din roper "skyt ballen!", så glefser du ikke tilbake "Skyt ballen?! SKYT BALLEN?! Hva faen mener du?! Ballen kan være hva som helst! HVA SOM HELST! Hva betyr det egentlig at jeg skal skyte ballen?! Kan jeg ruge på den? Er ruging det samme som skyting? Er det vilkårlig om jeg ruger på hodet til keeperen, eller om jeg skyter ballen? Er dette det samme?! Betyr noe som helst noe som helst her?!"

 

Dette er på det beste å misforstå med vilje. Ikke spill ball om du ikke vet hva en ball er. Du kan gjerne spørre hva ballen er, eller offside, om sjansen skulle være at du aldri har hørt ordet eller begrepet før. Så skal du pokker ta få lov til å spille ball som alle andre. Helsiken heller, du skal få lov til å spille ball før du kjenner til disse begrepene, sålenge vi er enige om forventningen at uttrykkene vi bruker betyr noe helt spesielt i et "sett begreper vi er eller kan bli enige om", og ikke møter nye situasjoner og ord i den forventing at det ikke eksisterer et identitetsprinsipp (A=A, dersom A=A. Og A=/=B dersom B=/=A).

 

Kan du nå møte innlegget mitt med en større kontekstuell forståelse, eller i det minste be om utledning på bruk av begreper som du er usikker på? Klarer du dette, så skal jeg skifte til en vennligere tone, og svare det rett som det er. Jeg kommer dog ikke til å diskutere håpløse stråmenn om generalisering av hva religion er, om det er tull eller ikke, siden jeg ikke har sagt noe slikt - eller i det hele tatt noe som ligner det.

[cuadro]

Vil du skjønne bedre hva jeg vil frem til? Svar på appelsinjuice problemet og prøv å gi et skikkelig overbevisende og komplett svar.

 

Jeg vil gjerne forstå hva du vil frem til, og jeg har mange innvendinger til ditt "appelsinjuice-problem". Men kan jeg først spørre om hvordan du kommer til å behandle min kommentar? Jeg er ikke særlig interessert en total fraskrivning, slik jeg opplevde ditt forrige tilbakesvar.

[Red Frostraven]

som ateist tror jeg ikke på guder som ikke er sansynliggjort det minste.

 

med sansynliggjort mener jeg at det foreligger konkrete etterprøvbare beviser for dem.

 

siden det ikke finnes noen guder som er sansynliggjorte forstår jeg ikke poenget med å ta de troende seriøst -- da deres posisjon åpenbart enten er ugjennomtenkt eller basert på påstander som ikke er beviste og som det ikke foreligger etterprøvbare beviser for.

 

dersom man ikke kan bevise eller motbevise en påstand er det ingen poeng i å diskutere noe annet rundt den (påstanden) enn hvorfor noen tror på den og hvorfor påstanden ble fremmet i utgangspunktet.

Noen ideer/hypoteser ble fremmet fordi det forelå et vagt tankebevis for dem eller fordi det manglet noe i teorier.

Teisme ble fremmet fordi det var hull i kunnskapen; mangel på bevis for noe annet enn teisme.

hvorfor regner teister mangel på bevis på naturlige prosesser det som bevis for deres guder?

 

alle agnostikere er enten ateistiske agnostikere eller teistiske agnostikere. De teistiske har et forklaringsproblem: "vi tror ikke at man kan vite om guders eksistens, men vi tror at de finnes." problemet ligger i at det finnes 1 945 754 290 938 881 097 770 444 375 845 949 + ting som kan eksistere uten at de kan bevises -- så hvorfor får gudene særbehandling? Videre er enhver tro basert på overbevisning.

 

smak på ordet. Over...bevis...ning...

man har fått nok bevis til å akseptere et det man er overbevist om.

Men hvordan blir man overbevist uten(!!!) beviser?

 

finnes det gode ikke-etterprøvbare beviser for NOE SOM HELST?

 

trenger man å akseptere påstander uten beviser, og/eller respektere uvitenhet -- for enhver diskusjon mot teister (agnostiske såvel som gnostiske) om guders eksistens er en eksersis i å avsløre tankefeil, logiske brister og/eller mangel på bevis, samt å påpeke at det er dem som fremmer positive påstander om eksistens som må bevise eksistensen og at teister faktisk ikke har bedre beviser for guder enn fireåringer har for julenissen og påskeharen. (Personlige erfaringer)

Endret 17. september 2011 av Red Frostraven

[aldrimerforum]

Fy flate, Red Frostraven, dette må være det beste innlegget i hele tråden. +++1

[Mindwheeel]

som ateist tror jeg ikke på guder som ikke er sansynliggjort det minste.

 

med sansynliggjort mener jeg at det foreligger konkrete etterprøvbare beviser for dem.

 

siden det ikke finnes noen guder som er sansynliggjorte forstår jeg ikke poenget med å ta de troende seriøst -- da deres posisjon åpenbart enten er ugjennomtenkt eller basert på påstander som ikke er beviste og som det ikke foreligger etterprøvbare beviser for.

 

dersom man ikke kan bevise eller motbevise en påstand er det ingen poeng i å diskutere noe annet rundt den (påstanden) enn hvorfor noen tror på den og hvorfor påstanden ble fremmet i utgangspunktet.

Noen ideer/hypoteser ble fremmet fordi det forelå et vagt tankebevis for dem eller fordi det manglet noe i teorier.

Teisme ble fremmet fordi det var hull i kunnskapen; mangel på bevis for noe annet enn teisme.

hvorfor regner teister mangel på bevis på naturlige prosesser det som bevis for deres guder?

 

alle agnostikere er enten ateistiske agnostikere eller teistiske agnostikere. De teistiske har et forklaringsproblem: "vi tror ikke at man kan vite om guders eksistens, men vi tror at de finnes." problemet ligger i at det finnes 1 945 754 290 938 881 097 770 444 375 845 949 + ting som kan eksistere uten at de kan bevises -- så hvorfor får gudene særbehandling? Videre er enhver tro basert på overbevisning.

 

smak på ordet. Over...bevis...ning...

man har fått nok bevis til å akseptere et det man er overbevist om.

Men hvordan blir man overbevist uten(!!!) beviser?

 

finnes det gode ikke-etterprøvbare beviser for NOE SOM HELST?

 

trenger man å akseptere påstander uten beviser, og/eller respektere uvitenhet -- for enhver diskusjon mot teister (agnostiske såvel som gnostiske) om guders eksistens er en eksersis i å avsløre tankefeil, logiske brister og/eller mangel på bevis, samt å påpeke at det er dem som fremmer positive påstander om eksistens som må bevise eksistensen og at teister faktisk ikke har bedre beviser for guder enn fireåringer har for julenissen og påskeharen. (Personlige erfaringer)

 

men alle disse argumentene mister all relevans dersom det er snakk om noe som MÅ oppleves i form av direkte kontakt for å gi mening, altså noe som er UMULIG å bevise uten en slik direkte kontakt.

 

Det er fortsatt ingenting galt med skepsisen din lik den over. Den er svært logisk, svært forståelig og på mange måter fornuftig. Men den vil i et slikt tilfelle ikke ha noen RELEVANS.

 

Dette er THE GAP - området som ikke kan fylles med beviser, men bare gjennom et "stup i de tusen favners dyp"...noe som igjen krever en viss "tro" (eller ihvertfall noe...hvorfor skulle man ville kaste seg inn i det ellers?)

 

THE GAP

[aldrimerforum]

Så det du sier er at når Ari Behn driver og suser og snakker med de døde så skal vi ta han alvorlig??!? fordi han befinner seg i THE GAP?

[soulless]

men alle disse argumentene mister all relevans dersom det er snakk om noe som MÅ oppleves i form av direkte kontakt for å gi mening, altså noe som er UMULIG å bevise uten en slik direkte kontakt.

 

Det er fortsatt ingenting galt med skepsisen din lik den over. Den er svært logisk, svært forståelig og på mange måter fornuftig. Men den vil i et slikt tilfelle ikke ha noen RELEVANS.

 

Dette er THE GAP - området som ikke kan fylles med beviser, men bare gjennom et "stup i de tusen favners dyp"...noe som igjen krever en viss "tro" (eller ihvertfall noe...hvorfor skulle man ville kaste seg inn i det ellers?)

 

THE GAP

 

Premissene du legger til grunn her er

 

a) Det finnes "noe" som ikke kan bevises eller beskrives

b) Det finnes "noe" som du kaller "THE GAP" (og ikke er en klesbutikk)

 

Hverken av disse premissene er særlig selvinnlysende eller rasjonelle å anta, og argumentasjonen din bygger på et dårlig fundament. En viktig del av filosofi generelt, og epistemologi spesielt, er å gjøre så få antagelser som mulig for å komme til en konklusjon (se prinsipper som Ockhams barberhøvel etc..), og det er der du feiler.

 

Du antar litt vel mye, og bygger konklusjoner ut fra det, noe som leder deg til dårlige konklusjoner, selv om logikken din ellers er ok.

 

edit: småting

Endret 21. september 2011 av soulless

[Mindwheeel]

Bra du nevner kontekst. Selv om det jeg skriver kan virke tåkete eller som et slags stråmannopplegg, er dette virkelig ikke meningen. Egentlig er det noe sinnsykt enkelt jeg prøver å få frem her:

 

Ord gir ikke mening uten relevant erfaring og derfor er diskusjoner mellom troende og ikke-troende så godt som bortkastet tid, ihvertfall hvis det etterspørres beviser.

 

Den eneste grunn til at ordet "ball" gir mening i det nevnte eksempelet er at det finns felles erfaring knyttet til fenomenet. Denne felles erfaringen er ENESTE grunn til at ordet "ball" gir det minste mening, og uten det felles referansegrunnlaget vil ordet "ball" bare være tomme ord.

 

I kontekst av dette temaet: Når temaet er et helt annet nivå av virkeligheten vil alle ord og forklaringer KNUSES, fordi det eksisterer ikke felles relevant empiri. Språket kollapser før man har kommet halvveis i første definisjon.

 

 

Det er overhodet ikke mer presist. Det er ikke-deskriptivt, mens beskrivelsen jeg gav var høyst deskriptiv. Det virker som at du mangler kunnskap om hva estetiske opplevelser er.

 

 

Det er fordi det er ikke-deskriptivt at det er presist i denne konteksten!

 

"Det er hva det er" gir NULL mening SOM FORKLARING, og DERFOR er det mer presist enn noen tenkelig forklaring i denne konteksten.

 

I denne konteksten er alle forklaringer I SEG SELV en blindvei!

 

Temaene i denne tråden er fundamentalt utenfor all tilgjengelig kunnskap. Å beskrive dem med forklaringer er som å prøve å trekke seg selv opp i skyene etter håret.

 

 

Nei, estetiske opplevelser er noe helt spesielt. Det er ikke et navn slik du bruker dem, det har ingenting med substitutter for et personlig pronomen å gjøre, og det er helt forskjellig fra "rasling i løv". Du bommer fælt her.

 

Samme hva man kaller det, poenget er at noen fenomener må oppleves for å gi mening.

 

For eksempel vil en beskrivelse av dette, eller forskjellen mellom dette og dette, være meningsløst å snakke om dersom det ikke eksisterer et visst referansegrunnlag om lys og farger i første omgang.

 

Dette er enkle hverdagsfenomener vi kan relatere oss til og som for oss er en ubestridelig realitet. Du gidder ikke tvile på om denne setningen er en realitet - fordi du leser den og det er helt innlysende at det er noe ekte og at det er noe helt annet enn resten av teksten rundt akkurat dette.

 

Dette er et eksempel på noe som kan forstås gjennom direkte deltagelse i en opplevelse, og som er totalt enkelt og innlysende når man har selve erfaringen.

 

Problemet er: Hvis du snakket med en blind person som aldri har sett lys, og som i tillegg er veldig skeptisk til at pratet om lys og farger er noe annet enn overtro, vil det være praktisk talt være umulig å si et eneste ord om farger som vil gi noe mening for ham. Fordi uansett hvordan du beskriver fenomenet vil ikke disse ordene skape noen meningsfull kobling i hans bevissthet. Han har jo fortsatt ikke det fjerneste peiling på hva du snakker om. Dermed vil beskrivelsene av farger virke på ham som en ytterligere bekreftelse på at "dette høres bare ut som svada".

 

Det påstås at det samme gjelder "høyere innsikter", "å se lyset", "bli frelst", "kosmisk bevissthet", "åpenbaring", "kontakt med den andre siden" og andre beskrivelser som er like meningsløse i seg selv.

 

Hva hvis det stemmer? Hva hvis "gærningene" som påstår å ha opplevd noe "vanvittig stort" er inne på noe? Hva hvis de faktisk har opplevd en helt annen dimensjon av virkeligheten? Og hva hvis denne opplevelsen I SEG SELV har som egenskap at all tvil på eksistensen av høyere intelligens forsvinner for alltid, og at dette KUN kan oppnås gjennom denne konkrete erfaringen?

 

Kanskje er det bare tullprat. Du har ingen grunn til å se bort fra at det kanskje bare er tullprat.

 

Men HVIS dette faktisk IKKE er tullprat: Da faller argumentasjonen om "ingenting av dette kan understøttes av beviser, og derfor fortjener det ikke å tas seriøst, men bør anses som tull inntil det motsatte er bevist" sammen som et korthus.

 

Dette illustrer det jeg mener med "The Gap". Det som på overflaten virker som en ideologisk forskjell, kan egentlig være en forskjell i empirisk basis som ødelegger all mulighet for kommunikasjon.

 

Selv om det jeg sier nå selvfølgelig ikke vil tette "The Gap", bør det gjøre det mulig å se muligheten for et slikt fenomens eksistens (Tankeeksperimentet med en blind farge-skeptiker er et ytterst illustrerende eksempel på "The Gap", platons hulelignelse er et annet eksempel)

 

Hvis man innser muligheten for at en slik kommunikasjons-grøft kan eksistere, bør dette være nok til å anerkjenne muligheten for at dette KAN være tilfelle angående alt pratet om "den andre siden", og at det på overflaten kanskje ikke er mulig å se noen forskjell på hva som virkelig er tullprat og hva som er prat om ubeskrivelige fenomener.

 

Derfor: "Det-er-å-regne-som-idioti-fordi-alt-høres-idiotisk-ut" - tankegangen HOLDER IKKE VANN dersom temaet er religion eller høyere nivåer av virkeligheten - ting som av mange påstås å være ubeskrivelige og samtidig totalt innlysende realiteter noen noen ganger gis til mennesker uten forvarsel.

 

At religion virker idiotisk, er derfor ikke noe tegn på at det faktisk er idiotisk. Fordi det ville virket idiotisk uansett.

 

Denne muligheten bør det være mulig å innse gjennom logikk og eksempler fra vår egen hverdag. Og dette (som fortsatt ikke beviser eller sannsynliggjør noe som helst om eksistensen av gud) er det eneste poenget jeg ville formidle i denne debatten.

 

Det er et poeng som det virker som mange som kaller seg ateister undervurderer sterkt, og som fører til en kobling mellom "religion" og "irrasjonellt" som kanskje bare baserer seg på en misforståelse.

 

 

Hør her: Det ligger en forventet kontekstuell forståelse bak enhver diskusjon. Forstår du problemet jeg har med deg? Nei? La meg forklare:

 

At noe i prinsippet kan bety hva som helst, betyr ikke at det gjør det. Husk at jeg som subjekt mener noe helt spesifikt med de ord jeg bruker og velger, og velger de fordi de betyr noe. Dette burde være like opplagt som at du velger dine ord fordi du mener de best beskriver det du mener. Dette er grunnleggende tekstforståelse.

 

 

Eksempelet med ballen slår meg som en typisk kontekst der et språklig konsept er et meningsfullt og nyttig redskap.

 

Denne tråden slår meg som en typisk kontekst der språklige konsepter ("gud", "tro", "religion", "erfaring") kun fører til masse misforståelser og snakking-forbi-hverandre.

 

Fordi debatten essensiellt omhandler helt hinsides uforståelige temaer som (dersom det er noen realitet i det) er totalt ubeskrivelige med ord.

[Mindwheeel]

 

Vel... Kristendom, er for meg bokstavelig tolkning av bibelen. Gnostisisme er en totalt annerledes tolkning. Man leser det som står der da med den overbevisningen av at forfatteren forsøkte å illustrere ett eller annet poeng, heller enn at forfatteren forsøkte å beskrive noen historiske begivenheter. Man ser på det symbolske og leter etter liknende symbolikk i andre religioner, mytologier, sagn, myter og eventyr, for å forstå sammenhengen og betydningen av hva som står skrevet.

 

Jess...kall det gjerne gnostisisme. På meg virker det som den mest meningsfulle måten å forholde seg til kristendom, med tanke på hvor lenge det er siden det ble skrevet. Og hvor mye oversettelser som har vært gjort, hvor mye som kanskje er utelatt og hvor lite man vet om konteksten for noe av dette.

 

Jeg vet bare for min egen del at jeg syns det er noe sinnsykt inspirerende ved de bibeltekstene jeg har lest, selv om jeg aldri har vært inne i de klassiske kristne miljøene og er ganske skeptisk ovenfor det meste av organisert religion. Men i det jeg har lest er det som at noen av bildene taler til noe dypere innvendig, og vekker noe til live som er helt heftig og gir en særegen inspirasjon og energi. Jobs bok for eksempel...jeg ble helt slått i bakken av den historien der. Helt heftige dramatiske bilder og en enkel historie som likevel illustrerer hvor sinnsykt lite vi skjønner om noe som helst ved virkeligheten vi lever i, og hvor lite grunnlag vi har for å konkludere noe sikkert om noe som helst.

[Mindwheeel]

men alle disse argumentene mister all relevans dersom det er snakk om noe som MÅ oppleves i form av direkte kontakt for å gi mening, altså noe som er UMULIG å bevise uten en slik direkte kontakt.

 

Det er fortsatt ingenting galt med skepsisen din lik den over. Den er svært logisk, svært forståelig og på mange måter fornuftig. Men den vil i et slikt tilfelle ikke ha noen RELEVANS.

 

Dette er THE GAP - området som ikke kan fylles med beviser, men bare gjennom et "stup i de tusen favners dyp"...noe som igjen krever en viss "tro" (eller ihvertfall noe...hvorfor skulle man ville kaste seg inn i det ellers?)

 

THE GAP

 

Premissene du legger til grunn her er

 

a) Det finnes "noe" som ikke kan bevises eller beskrives

b) Det finnes "noe" som du kaller "THE GAP" (og ikke er en klesbutikk)

 

Hverken av disse premissene er særlig selvinnlysende eller rasjonelle å anta, og argumentasjonen din bygger på et dårlig fundament. En viktig del av filosofi generelt, og epistemologi spesielt, er å gjøre så få antagelser som mulig for å komme til en konklusjon (se prinsipper som Ockhams barberhøvel etc..), og det er der du feiler.

 

Du antar litt vel mye, og bygger konklusjoner ut fra det, noe som leder deg til dårlige konklusjoner, selv om logikken din ellers er ok.

 

edit: småting

 

Definitivt.

 

Å prøve å bevise eller sannsynliggjøre "de høyere ting" virker på meg som et totalt dødfødt prosjekt. Uansett hva som legges frem vil det uunngåelig bli tolket utfra den hverdagserfaringen man allerede har fra før, og dersom "dette andre" er noe som ikke ligner denne hverdagserfaringen det fjerneste, så vil naturlig nok tolkningen av "beviset" heller ikke ha den fjerneste sammenheng med det som prøver å bli bevist.

 

Og da er man like langt som på starten, bortsett fra at det har vært en del uforståelig ordkløyveri i mellomtiden.

 

A god of which I could have any idea would not be worthy having as a god.

[LonelyMan]

Jaja sånn er nå det

Endret 21. september 2011 av LonelyMan

[Zepticon]

Hadde ikke vi en jææææææævlig lang tråd der vi krangla med en fyr om hva Ateisme er?

 

Og trådstarter baserer seg på den KRISTNE deffinisjonen på en ateist, og de mener jo at gud er så åpenbar at om man ikke tror så må man benekte. Det at man rett og slett kan gi faen i hele spørsmålet er langt utenfor deres fattevne.

 

Ergo er man stuck med slike "definisjoner" som enda henger igjen etter gammletiden.

 

Ateist; hedning, gudsbenekter, en som ikke tror på gud

Neger; nigger, slave, afrikaner

 

Disse to deffinisjonene kan sidestilles i modenhet og tidsrelevans. Den ene er laget når Kristendommen var ordstyrer, den andre når den hvite mann var sjefen.

 

Vidre har du agnostisk og gnostisk syn på ting, hvor agnostisme sier at man "ikke kan vite noe om det er sant eller ikke", og et gnostisk syn mener at man kan nettopp det.

 

Ergo, som Agnostiker så mener du at gud ikke kan bevises, eller at vi som mennesker ikkekan si noe om hans eksistens. Dette er etter min mening et helt latterlig syn, fordi man da like godt kunne vært teist. Man er stort sett bare en "feig" ateist. Agnostikere tror ikke på gud (om de mener det er umulig å vurdere hans ekistens, kan de heller ikke tro på han), ergo er de ateister, men de vil ikke erte på seg noen av sidene, så da sier de bare "sorry, agnostiker her lol, dont give a shit"

 

HVorfor mener jeg dette. Jo, fordi man vitenskapelig sett KAN si noe om gud. Hvorfor? Fordi om gud eksisterer så må han på en eller annen måte ha fysisk interagert med vår verden. Og der det er fysisk påvirkelse er det mulig å MÅLE ting.

 

Er jesus guds sønn? Sto han opp fra de døde. Dette er hendelser som hevdes FAKTISK om gud/jesus, og de har skjedd fysisk. Dersom de skjedde, er de målbare og bevisbare.

 

et spørsmål man derimot kan være agnostisk til, er hvorvidt jeg og du oppfatter rødt helt likt, eller om jeg oppfatter rødt som en annen farge enn du gjør.

 

 

 

 

Og til titelen i tråden:

 

Nei vi er ikke trangsynte, vi er bare ikke godtroende. Kommer det noen beviser for guds eksistens, så skal jeg selvfølgelig ta det opp til vurdering om disse er så gode at jeg vil revurdere sansynligheten for hans eksistens.

 

Det er ikke noe mer bevis for gud, enn for Thor og Odin, eller Shiva, eller Spagettimonster, og jeg tror ikke på noen av dem.

 

 

 

Så, jeg er ateist, jeg tror ikke på gud, men jeg benekter han ikke, jeg bare finner han veldig veldig veldig lite sansynlig.