Ateister er like trangsynte som teister

[aldrimerforum]

Ganske utrolig at samfunnet vårt er så infisert av denne gudetroen (vrangforestillingen), at jeg skal være nødt til å tilegne meg nærmest en tittel for å beskrive mitt fravær av tro på en såkalt gud. Fravær av en slik oppfatning burde være regelen, ikke unntaket.

 

Det er synd at over halvparten av alle barn som fødes i norge (les: som ateister) skal settes i vranglære av et samfunn som lider av en kollektiv vrangforestilling, skapt av mennesker som ikke kan akseptere at de ikke klarer å finne en god forklaring på sin, og universets, eksistens. (og derfor nøyer seg med en dårlig forklaring).

Endret 9. september 2011 av TorgeirS

[Mindwheeel]

Ganske utrolig at samfunnet vårt er så infisert av denne gudetroen (vrangforestillingen), at jeg skal være nødt til å tilegne meg nærmest en tittel for å beskrive mitt fravær av tro på en såkalt gud. Fravær av en slik oppfatning burde være regelen, ikke unntaket.

 

Det er synd at over halvparten av alle barn som fødes i norge (les: som ateister) skal settes i vranglære av et samfunn som lider av en kollektiv vrangforestilling, skapt av mennesker som ikke kan akseptere at de ikke klarer å finne en god forklaring på sin, og universets, eksistens. (og derfor nøyer seg med en dårlig forklaring).

 

Men formålet med ekte religion har aldri vært å forklare livet vitenskapelig.

 

Formålet har vært å assistere personlig transformasjon.

[nahojp]

Det er synd at over halvparten av alle barn som fødes i norge (les: som ateister) skal settes i vranglære av et samfunn som lider av en kollektiv vrangforestilling, skapt av mennesker som ikke kan akseptere at de ikke klarer å finne en god forklaring på sin, og universets, eksistens. (og derfor nøyer seg med en dårlig forklaring).

 

Men formålet med ekte religion har aldri vært å forklare livet vitenskapelig.

 

"Ayy, but no true Scotsman ...""

 

Oppfatninger om f.eks hvordan jorden er skapt både har vært og er en ganske stor del av det de fleste mener med "religion".

[RWS]

Oppfatninger om f.eks hvordan jorden er skapt både har vært og er en ganske stor del av det de fleste mener med "religion".

Og verre vil den oppfattningen bli om noen år, når kreasjonismen har fått spredd seg skikkelig i de ignorante kretsene her i landet... De bryr seg jo som kjent ikke hvor sant dette er, kun at det setter gud inn der gud ikke skal ha noen plass... Og når man begynner å "diskutere" med dem så vil man forstå hva ordet "trangsynt" faktisk er for noe, for de evner faktisk å avfeie bevis uten å ha bevis for det også...

[Mindwheeel]

 

Oppfatninger om f.eks hvordan jorden er skapt både har vært og er en ganske stor del av det de fleste mener med "religion".

 

Hvorfor skulle hva de fleste forbinder med ordet ha den fjerneste sammenheng med virkeligheten?

 

De fleste mennesker prater bare masse piss om ting de ikke har den fjerneste kunnskap om. Akkurat som de fleste mennesker med masse "sterke meninger om politikk" bare prater piss om emner de ikke har den fjerneste peiling på.

 

Siden du nevnte dette med irrasjonell og blind tro i det norske samfunnet, er jeg interessert i hva du mener om dette:

 

Hvorfor kan det være mulig at hundretusenvis av velutdannede og "velinformerte" mennesker i dette landet...mennesker som aldri har satt sin fot i et depertement eller en stortingskomite eller diskutert med en stasleder...som ikke ville klart å gjenkjenne et statsbudsjett eller for å redde livet sitt kunne sagt anslagsvis hvor mye penger som idag bevilges til ulike samfunnsmessige hensyn...kan du gi en rasjonell forklaring på hvordan disse menneskene likevel går rundt og er fullspekket med masse "overbevisninger" om hva som uten tvil er riktig måte å styre landet?

 

 

I praksis har det fungert litt sånn her:

 

"Jo, eeeeeeeegentlig VET JEG JO...at ikke ett eneste ord av det de kommer med etter noen målestokk kan kalles engang i fjerneste nærheten av pålitelig...tvert imot tilsier alt som finnes av fornuft at absolutt alt uten unntak er så til de grader upålitelig og useriøst som noen informasjonskilde kan bli. Og jeg VET JO I TILLEGG FRA EGEN ERFARING at nesten alle historiene jeg har leset om nettopp det lokalsamfunnet jeg selv lever i hver dag (drap, voldtekter, vold og intriger) ikke engang har den fjerneste likhet med dette lokalsamfunnet som jeg faktisk har inside kunnskap om...

 

Men LIKEVEL...(pussig nok) <-Her kommer den blinde troen inn

 

...forholder jeg meg daglig til disse historiene SOM OM de skulle være relativt representative for hva som foregår i virkeligheten...til og med i storpolitikken og i verdenssamenfunnet...og disse historiene...fra en slik kilde...bruker jeg som et INFORMASJONSGRUNNLAG for å danne POLITISKE OVERBEVISNINGER...om hva som uten tvil må være den riktige måten å styre landet. Ja, og bortsett fra det er jeg veldig for kritisk tenkning og logikk og sånn."

 

 

Kritiserer du irrasjonell og blind tro i befolkningen? Kritiserer du store organiserte trossystemer som fyller bevisstheten til mennesker med irrasjonelle forestillinger? Kritiserer du forestillinger som på tross av sin totale absurditet i praksis ikke blir utfordret? Da bør du ikke henge deg opp et mikroskopisk fenomen som kirkesamfunnene kompis, for de har vært døde lenge lenge.

 

Jeg ville heller brukt kreftene på å kritisere DET ENE ENORME trossamfunnet som har vært suverent dominerende i moderne vestlig kultur: Massemedia. Dette enorme komersielle trossamfunnet har hver eneste dag en hel generasjon servert befolkningen "sannheter" om alt mulig ved virkeligheten vi lever i, og skapt forestillinger som knapt er blitt offentlig utfordret på tross av at de ikke engang det fjerneste ligner på den virkeligheten vi hver dag lever i.

[nahojp]

 

Oppfatninger om f.eks hvordan jorden er skapt både har vært og er en ganske stor del av det de fleste mener med "religion".

 

Hvorfor skulle hva de fleste forbinder med ordet ha den fjerneste sammenheng med virkeligheten?

 

Fordi "virkeligheten" i dette tilfellet handler om ordets betydning. Og dermed om hva som er rimelige tolkninger av hva andre sier når de snakker om religion.

 

Når folk i Norge diskuterer "fotball" mener de stort sett alltid den idretten som organiseres av Norges Fotballforbund, som spilles med en rund ball, og hvor spillerne skal sparke ballen og ikke ta den i hendene. Da er kommentarer som "men ekte fotball handler ikke om å sparke ball" ikke nødvendigvis et relevant innspill i diskusjoner om fotball og ball-sparking.

 

Når folk i for eksempel denne tråden kritiserer "religion" for å spre (usanne) meninger innenfor naturvitenskapelige felter, så er det en kritikk av ting mange trossamfunn gjør. Den kritikken blir ikke mindre korrekt eller gyldig av at du tydeligvis definerer "ekte religion" på en slik måte at det disse trossamfunnene driver med ikke er "ekte religion".

 

Siden du nevnte dette med irrasjonell og blind tro i det norske samfunnet, er jeg interessert i hva du mener om dette:

 

Nå tror jeg kanskje du blander meg med noen andre, men skitt au ...

 

Hvorfor kan det være mulig at hundretusenvis av velutdannede og "velinformerte" mennesker i dette landet...mennesker som aldri har satt sin fot i et depertement eller en stortingskomite eller diskutert med en stasleder...som ikke ville klart å gjenkjenne et statsbudsjett eller for å redde livet sitt kunne sagt anslagsvis hvor mye penger som idag bevilges til ulike samfunnsmessige hensyn...kan du gi en rasjonell forklaring på hvordan disse menneskene likevel går rundt og er fullspekket med masse "overbevisninger" om hva som uten tvil er riktig måte å styre landet?

 

Fordi de er oppvokst i en kultur hvor det er akseptert å tro på ting man ikke vet noe om. Fordi skolesystemet de er opplært i ikke legger tilstrekkelig vekt på grunnleggende kritisk tenkning.

 

Kritiserer du irrasjonell og blind tro i befolkningen? Kritiserer du store organiserte trossystemer som fyller bevisstheten til mennesker med irrasjonelle forestillinger? Kritiserer du forestillinger som på tross av sin totale absurditet i praksis ikke blir utfordret? Da bør du ikke henge deg opp et mikroskopisk fenomen som kirkesamfunnene kompis, for de har vært døde lenge lenge.

 

Jeg var og stemte i dag. I samme lokalet var det også kirkevalg. Det var riktignok svært få som stemte der - men selve det at valget avholdes samtidig med politiske valg stemmer ikke akkurat med at kirkesamfunn er "døde".

 

Men hvis poenget ditt er at jeg heller bør bruke kreftene på rare politiske meninger enn på rare religiøse meninger, så vil jeg si at jeg allerede korrigerer rare politiske meninger rett som det er.

[aldrimerforum]

Ganske utrolig at samfunnet vårt er så infisert av denne gudetroen (vrangforestillingen), at jeg skal være nødt til å tilegne meg nærmest en tittel for å beskrive mitt fravær av tro på en såkalt gud. Fravær av en slik oppfatning burde være regelen, ikke unntaket.

 

Det er synd at over halvparten av alle barn som fødes i norge (les: som ateister) skal settes i vranglære av et samfunn som lider av en kollektiv vrangforestilling, skapt av mennesker som ikke kan akseptere at de ikke klarer å finne en god forklaring på sin, og universets, eksistens. (og derfor nøyer seg med en dårlig forklaring).

 

Men formålet med ekte religion har aldri vært å forklare livet vitenskapelig.

 

Formålet har vært å assistere personlig transformasjon.

Formålet er kanskje ikke å forklare livet vitenskapelig, men det er fordi det strider med vitenskap på alle sett og vis.

 

Men de aller fleste som ser på seg selv som "troende" eller religiøse bruker troen som en forklaring på sin og universets eksistens. Argumenter som ofte dukker opp er "ja men livet kan da ikke ha oppstått fra ingenting", eller argumenter som intelligent design o.l.

 

Veldig typisk er en dualisme der man tror på en immateriell sjel som man bruker som en forklaring på sin opplevelse av å være bevisst og det å ha et selv. Det er en veldig typisk oppfatning at vi har en såkalt "sjel" (som gjerne vil fortsette etter vår død) i stedet for å innse at vår bevissthet kun kommer fra nerveimpulser i hjernen vår, og at det vil opphøre den dagen hjertet slutter å slå.

 

 

så ikke kom her og si at man ikke bruker religion og tro for å forklare sin eksistens. Det er faktisk slike forklaringer som er hovedårsaken til at mange har slike vrangforestillinger.

 

Og hva du mener med "personlig transformasjon" er jeg nysgjerrig på. Ateisme er et tegn på et fritt og åpent sinn, som også er kritisk til informasjon som er presentert, og som ikke bare tar innover seg det som inngruppen prøver å trøkke inn i det. Ateisme tyder på det MOTSATTE av trangsynthet.

Endret 12. september 2011 av TorgeirS

[Yamaraj]

Beklager den provoserende emnetittelen, men jeg tenkte jeg skulle kjøre en litt journalistisk strategi.

 

Jeg er veldig interessert i religion, leser veldig mye om andre sine livssyn og leser vitenskaplige bøker om universet, vitenskap og religion.

 

Ateisme kommer fra gresk atheos og kan oversettes med «uten gud, som benekter gudene, gudløs, ugudelig, eller forlatt av gudene».

 

Men spørsmålet er om de selverklærte ateistene virkelig er så ateistiske som de utgir seg for. Til tross for ALLE bevis, kan man absolutt benekte at det finnes en form for gud? Etter min mening så er det like trangsynt å fullstendig benekte en gud, som å vite at det finnes en Gud og det uten tvil.

Du kaller deg en Ateist, men er du egentlig en Agnostiker? Du vil altså praktisere at det ikke finnes noen Gud, og leve etter det livssynet, men du vil ikke benekte at det kanskje finnes en høyere makt.

 

Er alle Ateister egentlig Agnostikere, eller er de like ignorante som teister og benekter alle mulige utfall? Jeg vil ikke påstå at man kan kalle seg åpensinnet og ateist, uten å være en De Facto Ateist eller Agnostiker.

 

Hvorfor kaller vi oss ateister? Benekter vi gud?

 

http://en.wikipedia....tic_probability

 

 

Jeg ser på meg selv som en ateist, og i begrepet legger jeg bare at jeg ikke tror på påstandene som er gitt fra de religiøse som påstår.

 

Definisjoner er uhyre viktige i enhver debatt. Og det er nettop derfor mange ateister ikke bruker ordet agnostiker. Det er lettere for oss å starte en debatt med å si "jeg er ateist, og med det mener jeg at DINE påstander om en gud ikke aksepteres" i motsetning til "jeg er agnostiker, og siden jeg ikke vet så tror jeg ikke på dine påstander".

 

Påstanden om at en gud eksisterer har ingen bevis, og det er hverken arrogant, ignorant eller uhøflig å benekte PÅSTANDEN. Og når du benekter påstanded så er det IKKE det samme som å si at du VET at den er feil, du AKSEPTERER den bare ikke.

 

Når en Ateist sier han vet at gud ikke eksisterer, så velger jeg å tro at han er litt uopplyst og trenger å forstå at å vite krever beviser, noe vi aldri har funnet. Dersom vedkommende mot formodning VET at gud ikke eksisterer, kommer jeg til å være i ekstase dersom han kan bevise dette til meg, da jeg ville brukt den informasjonen til det fulleste (åh det hadde vært en DEILIG siste dag før en fundie hadde kverka meg).

 

VI ateister har en LAAAAANG vei igjen for å få bort respekten utsagnet "jeg tror..." har i dag.

Å sloss på definisjon de facto Ateist, agnostiker, sterk ateist osv er temmelig bortkasta spør du meg. Bruk ordet Ateist og vær stolt av det. Det er en benektelse på en påstand, ikke en påstand om at du VET gud ikke eksisterer.

[Mindwheeel]

Når folk i for eksempel denne tråden kritiserer "religion" for å spre (usanne) meninger innenfor naturvitenskapelige felter, så er det en kritikk av ting mange trossamfunn gjør. Den kritikken blir ikke mindre korrekt eller gyldig av at du tydeligvis definerer "ekte religion" på en slik måte at det disse trossamfunnene driver med ikke er "ekte religion".

 

Ekstremt mange forskjellige ting går under navnet religion.

 

Noe kan være tilsynelatende helt annereledes og motsigende, men essensiellt være det samme sagt med ulike ord eller samme formål tilnærmet med ulike midler. Andre ting ser likt ut på overflaten og mennesker praktiserer lignende ritualer, men de kan tillegge ritualene helt forskjellig mening, ha ulik grad av forståelse eller bruke ritualene til ulike formål.

 

 

 

De store kirkesamfunnene og særlig deres offentlige "representanter", skaper populærutgaven av religion. De personene som snakker høyest og siteres i mediene, bidrar til helhetsinntrykket folk har av dette fenomenet. En tulling som flyr rundt på gata og roper navnet jesus, bidrar til helhetsinntrykket mennesker har av kristne.

 

Når mordere og voldsmenn som kaller seg muslimer fotograferes i VG, Dagbladet, Dagsrevyen, BBC, CNN med våpen i hånda og ville ansiktsuttrykk...og dette repeteres igjen og igjen og igjen og igjen og igjen...da skaper dette et helhetsinntrykk av "muslimer", som forbindes med helhetsinntrykket av "islam", som forbindes med helhetsinntrykket av "religion".

 

Når en liten gruppe gærne amerikanere som kaller seg "creationists" havner i en unødvendig rettssak i USA som skrives om i mediene flere år senere, skaper dette et helhetsinntrykk av mennesker som tror på "intelligent skapelse". Og av "hva slags holdninger folk som tror på sånne ting har".

 

Når korrupte politikere tar hånden på en bibel eller en koran og kynisk bruker religiøs språkbruk for å rettferdiggjøre løgner, brutalitet eller maktsyke, bidrar også dette til helhetsinntrykket som dannes av "religion", "religiøse holdninger" og hva "religiøs tro" dreier seg om. Osv osv osv.

 

 

 

Du nevnte kritisk tenkning: Hvor representativt er dette helhetsinntrykket for virkeligheten?

 

Vi snakker om noe som stammer fra en ØRLITEN GRUPPE mennesker som fremstilles som representanter for "de andre", fordi de siteres igjen og igjen og igjen i et mediebilde som har gjort fordreielse av virkeligheten til høyteknologisk vitenskap. Vi snakker om inntrykk produsert gjennom et massivt internasjonalt system der DESKEN i årevis kynisk har filtrert ut alt som ikke passer og tilpasset alt til ønsket form, og selv politiske toppledere har vært livredde for å bli uvenner med de bakenforliggende mediemogulene, som dermed har fått lov til å styre hele informasjonsflyten uten noen effektive kontrollinstanser.

 

Det eksisterer en blind irrasjonell trosretning som har dannet seg i hele det vestlige samfunnet som er enormt utbredt: Troen på at helhetsinntrykket som dannes av verden gjennom massemediene, er representativt.

 

 

 

Slik ser jeg saken: Hvis jeg skal forholde meg til dette med kritisk tenkning og rimelig skepsis må jeg FORKASTE DETTE IDIOTIET TOTALT.

 

Jeg må fastslå: Det er TOTALT IRRASJONELLT å trekke generelle slutninger om hva religion er, når helhetsinntrykket jeg nødvendigvis baserer meg på, er dannet gjennom årevis av intens mental bombardering av mindfuck gjennom massemediene.

 

Å tenke kritisk krever av meg: Jeg FORKASTER selv mitt eget inngrodde helhetsinntrykk av hva religion er, fordi jeg innser at dette helhetsinntrykket er skapt av systematisk og intens mindfucking i enorm skala, som hele min generasjon har blitt utsatt for siden vi var barn uten at noen har satt en effektiv stopper for det.

 

Å tenke kritisk krever følgende soleklare konklusjon om religion: JEG VET IKKE HVA RELIGION ER.

[aldrimerforum]

Hamolinadir:

 

For det første:

 

Men formålet med ekte religion har aldri vært å forklare livet vitenskapelig.

 

Formålet har vært å assistere personlig transformasjon.

 

Her gir du inntrykk av å ha en klar oppfatning om hva religion er for noe.

 

 

 

For det andre så synes jeg du begynner å spore av diskusjonen, og jeg er ikke helt sikker på hva det er du prøver å si. Det er greit at religion kan være så mangt, men man kan studere de mest utbredte religionene i verden og ut ifra dette si ganske mye om hva religion handler om.

 

 

La oss ta de fire størte religionene:

Både kristendom og islam ser på Gud som skaperen av universet og livet som finnes. Kristendom, islam og hinduismen tror på sjelen som "selvet" og formidler en ide om at denne kommer til å leve videre etter døden.

 

Hinduister og buddhister tar ikke stilling til hvordan eller hvorfor universet er til, men også her får vi høre om sjelen.

 

 

Trådstarter kommer med en påstand om at ateister er like trangsynte som teister, noe som er pisspreik. Ideen om en Gud (og forsåvidt en sjel) er for meg like latterlig som ideen om julenissen. Min niese tror på julenissen. Jeg gjør ikke det. Er jeg da trangsynt? Nei. Forskjellen er bare at jeg ikke er like naiv som henne og ikke blindt tror på alt jeg blir fortalt.

[Mindwheeel]

Formålet er kanskje ikke å forklare livet vitenskapelig, men det er fordi det strider med vitenskap på alle sett og vis.

 

Slik religion er blitt fremstillt i populærkultur, ja, slik religion praktiseres av noen mennesker i virkeligheten, nei.

 

Det er viktig å huske at religion kan være mange ting, og at det som vanligvis forbindes med uttrykket ikke nødvendigvis har den fjerneste likhet med andre retninger som forbindelses med ordet.

 

Sagt på en annen måte: religion kan være på mange nivåer. Det kan være på et infantilt og uvitenskapelig fantasinivå, men det kan også være på mye høyere nivåer. Ulike nivåer av religion er kanskje så forskjellige som natt og dag.

 

I forståelsen noen mennesker har av religion finnes det ingen motsetning til vitenskap. Religiøse holdninger kan derimot være svært like vitenskapelige holdninger, og begge er radikalt forskjellig fra holdningene i populærkulturen som er konstruert av massemediene.

 

"Vitenskap" kan også være på utallige nivåer: VG-artikkelen som beskriver "Hva forskere i USA nå har funnet ut" har sannsynligvis ikke den fjerneste likhet med hva disse forskerne fannt ut og konkluderte i virkeligheten.

 

Grunnleggende holdninger innenfor det jeg vil kalle seriøs religiøs og vitenskapelig tankegang er lidenskapelig og nådeløst ærlig utforskning av virkeligheten med total åpenhet ovenfor alt. Total ydmykhet ovenfor sannheten, total åpenhet og kritisk tenkning, spørrende årvåkenhet, intens omfattende oppmerksomhet, aldri ta svar som endelige, men kontinuerlig utforske virkeligheten videre.

 

Forskjellen mellom seriøs religion og vitenskap ligger slik jeg ser det ikke i holdningene, verdenssynet eller metodene, men i formålet.

 

Vitenskap utforsker og kartlegger regelmessigheter og strukturer i vår hverdagslige verden. Religion utforsker sammenhengen mellom alt dette og "noe helt annet", eller om man vil "et annet nivå av virkeligheten".

 

Vitenskap handler om: "Hva er dette?" Religion handler om: "Hvordan bevege seg fra dette og til noe helt annet?"

 

 

Men de aller fleste som ser på seg selv som "troende" eller religiøse bruker troen som en forklaring på sin og universets eksistens. Argumenter som ofte dukker opp er "ja men livet kan da ikke ha oppstått fra ingenting", eller argumenter som intelligent design o.l.

 

 

Det er mye rare argumenter som svirrer rundt ja, og la oss for all del ikke glemme klassikeren "Man leser jo hele tiden i avisen..."

 

Når det gjelder hvordan universet og livet har oppstått er det innlysende vitenskapelige svaret at menneskeheten per idag er ikke i fjerneste nærheten av noe sikkert eller komplett svar på dette spørsmålet. Av ganske innlysende grunner: ingen av oss var tilstede, ingen av våre forferde var tilstede, det er helt enormt lenge siden og hele greia er i det hele tatt sinnsykt kompleks.

 

Angående intelligent design er det tydelig at naturen er designet med en helt ufattlig intelligens ned til minste detalj og i gigantiske økologiske sammenhenger (uten at det er så viktig, husker jeg et opptak der selv vår sympatiske forskervenn Richard Dawkins også pratet om dette med engasjert forundring i blikket), og at vi mennesker ennå ikke forstår en brøkdel av hvordan alt foregår.

 

Selv den grunnleggende modellen for fysikk innrømmes jo av forskere selv å sannsynligvis være feil:

 

http://www.dagbladet.no/2011/04/07/nyheter/fysikk/forskning/utenriks/16098782/

 

 

Det som slik jeg ser det kjennetegner en ekte religiøs og vitenskapelig holdning er å innrømme at man ganske enkelt IKKE VET alt som er verdt å vite, men å likevel lidenskapelig utforske virkelighetens diverse aspekter videre...

 

 

Veldig typisk er en dualisme der man tror på en immateriell sjel som man bruker som en forklaring på sin opplevelse av å være bevisst og det å ha et selv. Det er en veldig typisk oppfatning at vi har en såkalt "sjel" (som gjerne vil fortsette etter vår død) i stedet for å innse at vår bevissthet kun kommer fra nerveimpulser i hjernen vår, og at det vil opphøre den dagen hjertet slutter å slå.

 

 

At bevissthet utelukkende kommer fra nerveimpulser i hjernen og at all bevissthet vil opphøre den dagen hjertet slutter å slå er en antagelse som ikke er er i fjerneste nærheten av bevist. "Sjel" er forresten et ord i det norske språket som utallige vidt forskjellige meninger blir knyttet til.

 

Dualisme har blitt knyttet til populærreligion, men heldigvis lærer vi selv på skolen at ikke alle religioner eller kristendom kun baserer seg på dualisme. Tvert imot er det så mye endelinger og todelinger og tredelinger at hvis det finnes noen sammenheng i alt pratet kan sammenhengen ihvertfall ikke ligge i oppdelingene.

 

Og på en måte sier dette seg selv: Konsepter kan aldri ha annet enn nytteverdi, fordi kartet aldri kan bli terrenget.

 

Dualisme er en todeling som man ha nytte i noen situasjoner - dette begrepsapparet kan belyse visse ting i visse kontekster. Endelinger kan belyse andre ting. Tredelinger kan belyse andre ting. I pluralistiske kombinasjoner kan de belyse ganske mye. Alt utfra konteksten.

 

 

Det sentrale poenget er at dette bare er oppdelinger. Altså hvordan vi forholder oss til virkeligheten, hvordan vi subjektivt representerer virkeligheten i en bestemt kontekst, hvilke konsepter vi bruker får å navigere denne virkeligheten.

 

Det er som et unøyaktig kart over et terreng. Kartet er ikke noen fullstendig beskrivelse av virkeligheten og kartet har heller aldri hatt til formål å være det.

 

 

Kartet er et REDSKAP som kan ha NYTTEVERDI - i en bestemt kontekst - for å komme seg fra punkt A til punkt X.

 

På lignende måte kan religiøse ideer være REDSKAP som kan ha NYTTEVERDI - i en bestemt kontekst - for å bevege seg fra punkt A til punkt X.

 

 

Og de redskapene som fungerte i kontekstene for tusenvis av år siden fungerer kanskje ikke like godt idag.

 

 

så ikke kom her og si at man ikke bruker religion og tro for å forklare sin eksistens.Det er faktisk slike forklaringer som er hovedårsaken til at mange har slike vrangforestillinger.

 

 

(I det følgende snakker jeg altså ikke om "populær religion", for dette oppfatter jeg også som bullshit)

 

La oss anta at det finnes en "høyere energi" som er en del av virkeligheten og som ikke kan forklares, men som må oppleves for å kunne forstås. Hvis vi antar at mennesket potensiellt har en mulighet til å oppnå kontakt med denne kraften. Og hvis vi antar at ekte religion er et middel for å kanskje kunne komme i en eller annen grad av kontakt med dette "noe", mens det de fleste forbinder med ordet "religion" bare er fantasi og svada. Og hvis vi antar at ekte religion av disse svært forståelige grunner har holdt seg langt unna alt som heter offentligheten så lenge denne offentligheten var under massemedienes jerngrep. Og hvis vi antar at det absolutt klareste kjennetegnet ved dette "noe" er at det er totalt ubegripelig med vår vanlige fornuft, totalt ubeskrivelig med vårt vanlige språk, og at alle forklaringer derfor er totalt irrelevante fordi dette handler om ting som MÅ oppleves for å gi mening.

 

Hvordan skulle en person blitt motivert til å bruke år av livet sitt på å utforske dette mystiske "noe" nærmere?

 

Her kommer kanskje tro inn i bildet. Hvis en person mentalt innrømmer at han vet absolutt ingen ting og stiller seg åpen for absolutt alt, så vil det trengs en kraft for å bevege ham i en bestemt retning.

 

Kanskje det er noe udefinertbart vedkommende føler, men som likevel definitivt er der og vedblir. Kanskje det oppleves som en indre fornemmelse av at "her er det kanskje noe jeg burde undersøke nærmere".

 

Kanskje er det noe noen mennesker er født med mer av enn andre, kanskje kan det kultiveres, kanskje kan det ødelegges eller svekkes og kanskje kan det forsterkes av personlige erfaringer. Hvem vet hva som egentlig ligger bak alt sammen?

 

Men hvis det er noe i det har ihvertfall jeg personlig vanskelig for se for meg at det kan ha noe å gjøre med "blind tro" på "hvordan ting er" i en trangsynt dogmatisk forstand. Sånn som troen på at helhetsinntrykkene fra massemediene er representativt for virkeligheten som fører til at folk sier "Vi leser det jo hele tiden i avisene..."

 

Hvis dette er "tro" vil ihvertfall jeg ikke ta i idiotiet med ildtang.

 

 

Og hva du mener med "personlig transformasjon" er jeg nysgjerrig på. Ateisme er et tegn på et fritt og åpent sinn, som også er kritisk til informasjon som er presentert, og som ikke bare tar innover seg det som inngruppen prøver å trøkke inn i det. Ateisme tyder på det MOTSATTE av trangsynthet.

 

 

Det er vanskelig å snakke om fordi det er blandt tingene som må oppleves.

 

Litt som hvis man aldri har sett farger før og ikke visste at de engang eksisterte og Plutselig opplever noe helt nytt man aldri har opplevd før

 

Det betyr ikke at du vet alt som går an å vite om farger, eller vet hvor de kommer fra, hva alt dette betyr eller er så veldig mye smartere enn før.

 

Men noe har skjedd. Du har opplevd noe radikalt nytt som ikke kan forklares med de vanlige begrepene. Noe som er noe mer enn bare enda en sammensetning av de vanlige typene opplevelser. Det har vært en direkte opplevelse av "noe mer" som man aldri før hadde hørt om, ikke lærte på skolen eller av foreldrene, aldri så på tv, aldri leste om i avisene. En direkte opplevelse av noe som ikke ligner på alt dette.

 

Livet er plutselig ikke helt det samme lenger og alle tidligere forestillinger blir irrelevante. Man er fortsatt dypt forvirret, men man har opplevd noe og kanskje man har lyst å undersøke det nærmere.

 

Kanskje dette livet inneholder muligheter som overgår mine villeste fantasier.

[Mindwheeel]

 

For det andre så synes jeg du begynner å spore av diskusjonen, og jeg er ikke helt sikker på hva det er du prøver å si.

 

Emsempelet med massemediene er ekstremt relevant til denne disksjonen.

 

For det første er tendensen til å oppfatte helhetsinntrykket man får gjennom media som representativt for virkeligheten et slående eksempel på hvordan blind irrasjonell tro fungerer i praksis. Til og med hos vanlige norske "informerte" mennesker som oss selv ("Man leser jo stadig i avisene..."), ser man slik blind irrasjonell tro blomstre i fri dressur hver eneste dag.

 

For det andre er tradisjonell massemedia i seg selv et slående eksempel på et stort og falskt "trossamfunn" (Jeg sier FALSKT trossamfunn fordi den offisielle illusjonen om å tjene et høyere formål bare er et skalkeskjul for å tjene helt andre interesser, og ikke en reell motivasjonsfaktor). Ingen spørsmål stilles til grunnideologien, det finnes knapt rom for kritikk innad i organisasjonen og det uttalte høyere formålet ("gud", som i denne organisasjonen kalles "ytringsfriheten") er bare et skalkeskjul for andre interesser som egoisme, lag etter stimuli og begjær etter makt og innflytelse. I likhet med andre falske trossamfunn er det også stor motstand mot alle andre konkurrerende trossamfunn eller "guder". Man må vel omtrent ha vært blind og døv for ikke å ha lagt merke til at hver eneste gang massemediene rapporterer noe som helst om religiøse (muslimene er favottargets og de kristne kommer på andreplass), preges fremstillingen av mer eller mindre subtil nedrakking, skremselspropaganda eller latterliggjøring.

 

For det tredje er massemediene ekstremt relevant for denne diskusjonen fordi nesten alle deltagerne i denne tråden har blitt påvirket av denne hjernevasken siden vi var små barn. Alle være forestillinger om tradisjonelle religiøse bevegelser vil derfor nødvendigvis være enormt preget av denne påvirkningen. Jeg vil påstå at det for lengst har blitt helt vanlig å assosiere religion med vold, hykleri og dumhet/uvitenskapelighet/jeg-vet-alt-tankegang. Eller å regne det som verdens største selvfølge at religion er "noe helt annet" enn vitenskap - som om de to tingene nesten skulle være gjensidig utelukkende.

 

Kritisk tenkning krever fremfor alt å være kritisk til egne ideer og forestillinger, og til hvor disse ideene og forestillingene stammer fra.

[404415]

Men spørsmålet er om de selverklærte ateistene virkelig er så ateistiske som de utgir seg for. Til tross for ALLE bevis, kan man absolutt benekte at det finnes en form for gud? Etter min mening så er det like trangsynt å fullstendig benekte en gud, som å vite at det finnes en Gud og det uten tvil.

 

Hei,

 

Du legger opp til en definisjon av ateisme som blir nærmest ubrukelig. Den eneste sanne ateisten vil da være en som aldri har hverken hørt om, opplevd eller blitt fortalt om konseptet Gud. Det er akkurat som ordet rasist skulle eksistere men det eksisterer ikke rasisme. Jeg har lite til overs til alle disse inndelingene av ateisme som eksisterer, det skaper mer støy en det oppklarer. For meg eksisterer det egentlig to typer ateister. Ateisten som ikke tror på Gud og ateisten som ikke tror på Gud fordi X. Der X forhåpentligvis er en gjennomtenkt grunn til å ikke tro at noe Gud eksisterer.

 

Jeg syns ikke det å benekte Guds eksistens er å være trangsynt (definisjon?). Og da benekter jeg Guds eksistens med tanke på at vi lever i et univers der vi ikke kan være 100% sikker på noe som helst. Kunnskapen om Gud vil jeg si kommer fra tre mulige kilder. Selvopplevde erfaringer, tekster som er inspirert av Gud og fra troende. Jeg har aldri hatt en erfaring der Gud har banket på hjernestammen min. De religiøse tekstene syns jeg ikke er noe spesielt imponerende hvis kilden skal være universet skaper (jeg har ikke lest alt av religiøse tekster, men jeg velger å generalisere her). Til slutt står vi igjen med millioner av forskjellige definisjoner troende har på sin Gud. Og jeg har egentlig ingen god grunn til å tro på noen av dem.

 

Gud sin eksistens er like lite sannsynlig for meg som at det er usannsynlig at solen igjen vil skinne over Norges land imorgen.

[Gnurk!]

Når jeg snakker om big-bang teorien presenterer jeg det som fakta, siden den er såpass mange beviser for big-bang at jeg går ut i fra at det er ekte på tross av at jeg ikke kan vite det 100%.

 

På samme måte/motsatt måte sier jeg at gud ikke finnes. Jeg kan ikke vite det 100% sikkert, men det er så få bevis for det (aka 0 bevis) at jeg presenterer religion som "tullball".

 

Hvis en fyr kom bort til meg og sa at han hadde sett et troll fra et eventyr hadde jeg avføyd det som ren løgn, selv om jeg aldri kan være helt sikker.

 

Så, selv om jeg aldri kan vite 100% sikkert at det finnes en gud, nekter jeg likevel for det.

 

Humm, håper jeg klarte å gjøre meg forstått.

finnes såpass mange motbeviser for big-bang (temporelle) også at jeg like greit kan bruke ditt argument imot deg

 

big-bang intergrer seg ikke så bra i absolutt alle fysikkens faser

 

 

dette hjelper selvfølgelig ikke de trangsynte gudetroerne, men var bare verd å nevne

Endret 13. september 2011 av Gnurk(homesmasher)

[aldrimerforum]

Formålet er kanskje ikke å forklare livet vitenskapelig, men det er fordi det strider med vitenskap på alle sett og vis.

 

Slik religion er blitt fremstillt i populærkultur, ja, slik religion praktiseres av noen mennesker i virkeligheten, nei.

 

Du praktiserer det jo selv i den veldige posten jeg siterer akkurat nå, uavhengig av hvilken religion du ellers praktiserer. (eller om du praktiserer noen religion)

 

Grunnleggende holdninger innenfor det jeg vil kalle seriøs religiøs og vitenskapelig tankegang er lidenskapelig og nådeløst ærlig utforskning av virkeligheten med total åpenhet ovenfor alt. Total ydmykhet ovenfor sannheten, total åpenhet og kritisk tenkning, spørrende årvåkenhet, intens omfattende oppmerksomhet, aldri ta svar som endelige, men kontinuerlig utforske virkeligheten videre.

 

Det er fantastisk at du påstår at man kan sidestille religion og vitenskap på denne måten.

 

 

 

 

Vitenskap utforsker og kartlegger regelmessigheter og strukturer i vår hverdagslige verden. Religion utforsker sammenhengen mellom alt dette og "noe helt annet", eller om man vil "et annet nivå av virkeligheten".

 

Nå begynner du å bli vag. Er det "sjeleverden" du driver å snakke om her?

 

 

 

Vitenskap handler om: "Hva er dette?" Religion handler om: "Hvordan bevege seg fra dette og til noe helt annet?"

 

Fatter ikke hvordan religion skal kunne bidra til dette. Den virker meget overflødig/hemmende.

 

 

 

 

Når det gjelder hvordan universet og livet har oppstått er det innlysende vitenskapelige svaret at menneskeheten per idag er ikke i fjerneste nærheten av noe sikkert eller komplett svar på dette spørsmålet. Av ganske innlysende grunner: ingen av oss var tilstede, ingen av våre forferde var tilstede, det er helt enormt lenge siden og hele greia er i det hele tatt sinnsykt kompleks.

 

Nemlig. Derfor kan man ikke konkludere med noe annet enn at man IKKE VET. Da er blir det uhyre meningsløst å begynne å snakke om noe "ufattelig intelligent" som har "designet det hele" som en forklaring. (som forøvrig også blir sirkulær. Hvordan oppsto dette intelligente "vesenet", eller denne entiteten? Den er menneskeskapt og unødvendig. eneste en slik oppfatning gjør er å holde samfunnet vårt tilbake fra å komme nærmere svaret.

 

 

 

Angående intelligent design er det tydelig at naturen er designet med en helt ufattlig intelligens ned til minste detalj og i gigantiske økologiske sammenhenger (uten at det er så viktig, husker jeg et opptak der selv vår sympatiske forskervenn Richard Dawkins også pratet om dette med engasjert forundring i blikket), og at vi mennesker ennå ikke forstår en brøkdel av hvordan alt foregår.

 

HVOR I H***** har du dette fra? Hvor kommer slike vrangforestillinger fra? Denne ufattelige intelligensen er altså denne Guden, som du i så mange poster har påstått at du ikke bruker som forklaring på universets eksistens. Det er nettopp dette som har vært agendaen min i hele denne tråden. Hvor får dere dette fra!? Ingenting? Ofte stammer slike oppfatninger fra... skal vi si det i kor? RELIGION (inklusiv "ekte" religion, svadareligion og kvasireligion), OVERTRO, ÅNDELIGHET. Kall det hva du vil. Dessuten, får nok Richard Dawkins en sterk trang til å tømme mageinnholdet sitt på deg hvis du nevner noe om intelligent design til ham. Hvis han var engasjert så var det nok av samme type engasjement som jeg har akkurat nå. Det er helt klart at vi fremdeles kun forstår en mikroskopisk brøkdel av hvordan ting henger sammen.

Derfor viser jeg til avsnittet ovenfor.

 

 

 

 

 

At bevissthet utelukkende kommer fra nerveimpulser i hjernen og at all bevissthet vil opphøre den dagen hjertet slutter å slå er en antagelse som ikke er er i fjerneste nærheten av bevist.

 

Det er INGENTING som tyder på noe annet. Og det er ingen som har kunnet falsifisere en slik hypotese. Derfor er det INGEN grunn til å anta noe annet. Hvilke bevis er det du vil ha? skal vi hente ut bevisstheten som en fysisk del av hjernen? Nei. Det går ikke. Bevisstheten er et resultat av komplekse interaksjoner mellom forskjellige områder i hjernen. Alle hypoteser som setter dette som et premiss vil ikke la seg falsifisere. Fjerner man nerveimpulsene, forsvinner bevisstheten. Det vil si at ALT tyder på at bevissthetn kommer fra nerveimpuler i hjernen, og INGENTING tyder på at den kommer fra en såkalt "sjel" eller "høyere energi" eller noe annet svada.

Å anta en sjel blir da fullstendig OVERFLØDIG, og fullstendig UTEN GRUNNLAG i NOE SOM HELST.

 

 

 

 

 

 

Dualisme er en todeling som man ha nytte i noen situasjoner - dette begrepsapparet kan belyse visse ting i visse kontekster. Endelinger kan belyse andre ting. Tredelinger kan belyse andre ting. I pluralistiske kombinasjoner kan de belyse ganske mye. Alt utfra konteksten.

 

 

Unnskyld meg, men jeg vil heller si at dualismen har holdt tilbake legevitenskapen og psykologien heller enn å ha hjulpet på noen som helst sett og vis. Det er en oppfatning man hadde for 500 år siden, hvor man trodde at "sjelen" påvirket kroppen ved å snu på epifysen (en del av hjernen) (Descartes). På tide å våkne opp og komme seg videre.

 

 

 

 

Det er vanskelig å snakke om fordi det er blandt tingene som må oppleves.

 

Litt som hvis man aldri har sett farger før og ikke visste at de engang eksisterte og Plutselig opplever noe helt nytt man aldri har opplevd før

 

Det betyr ikke at du vet alt som går an å vite om farger, eller vet hvor de kommer fra, hva alt dette betyr eller er så veldig mye smartere enn før.

 

Men noe har skjedd. Du har opplevd noe radikalt nytt som ikke kan forklares med de vanlige begrepene. Noe som er noe mer enn bare enda en sammensetning av de vanlige typene opplevelser. Det har vært en direkte opplevelse av "noe mer" som man aldri før hadde hørt om, ikke lærte på skolen eller av foreldrene, aldri så på tv, aldri leste om i avisene. En direkte opplevelse av noe som ikke ligner på alt dette.

 

Livet er plutselig ikke helt det samme lenger og alle tidligere forestillinger blir irrelevante. Man er fortsatt dypt forvirret, men man har opplevd noe og kanskje man har lyst å undersøke det nærmere.

 

 

 

Du snakker som en med en ekte schizofreni-diagnose.

[cuadro]

Litt som hvis man aldri har sett farger før og ikke visste at de engang eksisterte og Plutselig opplever noe helt nytt man aldri har opplevd før

 

Det betyr ikke at du vet alt som går an å vite om farger, eller vet hvor de kommer fra, hva alt dette betyr eller er så veldig mye smartere enn før.

 

Men noe har skjedd. Du har opplevd noe radikalt nytt som ikke kan forklares med de vanlige begrepene[..]

 

Her er det jo et opplagt problem, når etter alt å dømme så er disse fantastiske, estetiske opplevelsene kun det: Estetiske opplevelser. Og etter alt å dømme er de på ingen måte ekstraordinære i form av vanskelighetsgrad når det gjelder å beskrive disse fenomener. Å si at noe "ikke kan forklares" er et meningsløst utsagt. Det du egentlig sier er at du ikke kan forklare det, og at du ikke stoler på forklaringene som allerede finnes. Kan du ikke heller forholde deg til det?

[RWS]

Man må vel omtrent ha vært blind og døv for ikke å ha lagt merke til at hver eneste gang massemediene rapporterer noe som helst om religiøse (muslimene er favottargets og de kristne kommer på andreplass), preges fremstillingen av mer eller mindre subtil nedrakking, skremselspropaganda eller latterliggjøring.

 

Er det så himla rart? Hvordan ville du egentlig ha reagert om noen på ramme alvor skrev at den mayanske solguden trengte offer i form av jomfruer som skulle ofres på deres fjorten års dag der deres hjerter skulle bli skåret ut av kroppen på dem mens de enda levde for at noen trodde at solen ikke ville stå opp hvis så ikke ble gjort? Vel, da vet du hvordan store deler av befolkningen oppfatter kjeks spisingen og saft drikkingen til de kristne "seriøse" aktørene her i landet og dette skal vi liksom ta alvorlig?

 

Tvert i mot syntes jeg det er PÅ HØY TID å latterliggjøre, nedrakke og skremsels propaganda gjøre denne idiotien som har fått lov til å stå urørt og ubevist i snart to tusen år. Denne gamle bibel erklerte idioten av en gud som de kristne peker på og som det er 1600 kirker rundt om i landet for og som koster meg og deg og resten av samfunnet 1500 000 000 bare i år å brødfø (og enda er de ikke fornøyd!!!) har for lenge siden gått ut av dato og det er faktisk helt utrolig at vi ikke har sidestillet dette med alskens annen overtro som troll, tusser, og do drauger, for det er nemlig der religiøs tro hører hjemme. Allikevel er det fremdeles folk som behandler religion som om dette var godt opplyste og beviste sannheter og ikke evner å innse at dette KUN er bygget opp på påstander i en gammel og forlengst utdatert bok som ingen med sine fulle fem i orden ville funnet som annet enn lattelig om noen hadde forsøkt å pushe dette som noen sannhet i dag. Ta deg sammen er du snill, for du prater over deg her.

 

Kristendommen har ingen fremtid her i landet, det vil bare bli færre og færre som tror på dette vissvass røret av påstander om en fiktiv person som hang på et kors for å frelse verden iscenesatt av en gud så klønete og dum at det er helt ufattelig at folk som besitter dagens informasjon, kunnskap og viten ikke har ledd seg ihjel av dette for lenge siden!

 

Så jo, la oss rakke ned på, latterlig gjøre og kjøre skremsels propaganda ovenfor religion, det har over hodet ingenting i et moderne samfunn å gjøre med sine latterlige og klønete guder og dogmatiske "forklaringer" på en verden forfatterne av disse bøkene ikke hadde noen forutsettninger for å forstå. Man trenger ikke media for å forstå dette og i mine øyne var dette noe media skulle gjort for lenge siden!!

 

Religion forgifter en stor del av verdens befolkning så det er bra at noen viser folk hva religion er, så vi burde heller takke media for at de gjør oppgaven de er satt til å gjøre i utgangs punktet, nemlig å belyse ting og finne sannheten. (noe de ofte feiler å gjøre, da avis salget ofte går foran noen sannhet...)

[aldrimerforum]

Dessuten spiller media en ganske motsatt rolle i forhold til det Hamolinadir påstår.

 

Man finner masse tilnærmet propagananda slik som "åndenes makt", God morgen norge (som gir masse oppmerksomhet til såkalte åndelige personer og "medium"), aviser som sidestiller religion og vitenskap på samme måte som Hamolinadir, aviser og TV som gir MASSE oppmerksomhet til snåsamenn.

 

 

snakk om å hjernevaske.

[Gjest bruker-45896]

Dessuten spiller media en ganske motsatt rolle i forhold til det Hamolinadir påstår.

 

Man finner masse tilnærmet propagananda slik som "åndenes makt", God morgen norge (som gir masse oppmerksomhet til såkalte åndelige personer og "medium"), aviser som sidestiller religion og vitenskap på samme måte som Hamolinadir, aviser og TV som gir MASSE oppmerksomhet til snåsamenn.

 

 

snakk om å hjernevaske.

 

Uansett skaper dette akkurat det media vil, masse oppmerksomhet, også fra ikke-troende. F.eks. at antallet som er inne på nettaviser er høyt er meget viktig for at de skal tjene penger.

 

Media dekker alles hunger etter nyheter og sladder. Ikke-teister som meg selv inkludert, digger å se falske spåkoner osv. bli totalt blæsta på tv, det kan være ganske tilfredsstillende. Media er noe alle bruker/opplever, media kan skjule seg bak begrep som objektivitet, underholdning, ytringsfrihet etc, på den måten når de ut til alle. Litt her og litt der, alle skal få!

[Mindwheeel]

Wow...tydelig at det er vanskelig å formidle slikt over tekst...ikke at det overrasker meg.

 

Men det er morro å prøve likevel. Om man lykkes er det nesten et mirakel. Og om man feiler totalt er det sikkert noe å lære av det.

 

 

Det er fantastisk at du påstår at man kan sidestille religion og vitenskap på denne måten.

 

Det er fordi jeg snakker om noe helt annet enn populærreligion. Det jeg vil kalle seriøs religion har ikke fjerneste likhet med populærreligion, og derfor kan du ikke trekke automatiske paraleller mellom de to tingene. De er så forskjellige som natt og dag. De automatiske koblingene du har til ordet "religion" har ingen relevans her.

 

 

Jeg nevnte dette fordi: "Religion" er bare et ord. Ordet forbindes med vanvittig mange forskjellige ting. Noen av tingene er like på overflaten og totalt forskjellige essensiellt, andre er motsatt. Noen av disse tingene har ikke den fjerneste likhet med de automatiske assosiasjonene som dannes når du hører ordet. Bak ordet "religion" skjuler det seg vanvittig mye mer enn preiket til kreasjonister eller KRF Hareide.

 

Det er bra å være skeptisk til ordet "x", men å ta det som verdens største selvfølge at fordi det meste man har hørt om ordet "x" høres ut som tøv, automatisk betyr at alt tilknyttet ordet "x" er tøv? Dette er ikke logisk, ikke rasjonellt, ikke vitenskapelig og har ikke noe å gjøre med kritisk tenkning. Det er spekulasjon.

 

 

Nå begynner du å bli vag. Er det "sjeleverden" du driver å snakke om her?

 

 

Begynner jeg å bli vag? Så trist, hva skal man gjøre med sånnt?

 

Dette er jo hele poenget mann! Hvis du ikke engang fikk med deg dette kan du ikke ha lest det jeg skrev. Nei, jeg snakker ikke om "sjeverden" her. Vagt? Helt riktig.

 

 

Nemlig. Derfor kan man ikke konkludere med noe annet enn at man IKKE VET. Da er blir det uhyre meningsløst å begynne å snakke om noe "ufattelig intelligent" som har "designet det hele" som en forklaring.

 

 

Siden vi er enige om den saken - lets move on.

 

 

HVOR I H***** har du dette fra? Hvor kommer slike vrangforestillinger fra? .

 

 

Som sagt: blandt annet fra Richard Dawkins. Det var i et intervju der han snakket om en iboende intelligens i naturen (mener å huske det var i et intervju med Bill O`Reilly) Grunnen til at jeg nevnte det var for å oppfordre til litt ydmykhet. At vi snakker om ting vi ikke vet det fulle omfanget av. Richard Dawkins er enig i det...jeg er enig i det...du har sagt du er enig i det: VI VET IKKE DET FULLE OMFANGET AV DETTE.

 

 

Denne ufattelige intelligensen er altså denne Guden, som du i så mange poster har påstått at du ikke bruker som forklaring på universets eksistens.

 

 

Hvorfor mener DU "Denne ufattelige intelligensen er altså denne Guden"?

 

Som sagt virker det på meg toalt meningsløst å basere en forklaringsmodell på et ord som ingen har peiling på hva betyr.

 

 

Det er nettopp dette som har vært agendaen min i hele denne tråden. Hvor får dere dette fra!? Ingenting?

 

Dere? Hvem snakker du til her? Er det usynlige kreasjonister som lurer i skyggene?

 

 

Dessuten, får nok Richard Dawkins en sterk trang til å tømme mageinnholdet sitt på deg hvis du nevner noe om intelligent design til ham. Hvis han var engasjert så var det nok av samme type engasjement som jeg har akkurat nå. Det er helt klart at vi fremdeles kun forstår en mikroskopisk brøkdel av hvordan ting henger sammen.

Derfor viser jeg til avsnittet ovenfor.

 

 

Bra at du nevner dette med at vi fremdeles kun forstår en mikroskopisk brøkdel av hvordan ting henger sammen. Tydeligvis er vi altså enige om det viktigste. Men jeg nyskjerrig på følgende:

 

-Hvorfor trakk du plutselig inn "intelligent design"?

 

-Har det at du umiddelbart trakk koblingen til "intelligent design"(med alt som forbindes med dette) noen relevans til det jeg nevnte om massemedia?

 

 

Det er INGENTING som tyder på noe annet. Og det er ingen som har kunnet falsifisere en slik hypotese. Derfor er det INGEN grunn til å anta noe annet (...)

Å anta en sjel blir da fullstendig OVERFLØDIG, og fullstendig UTEN GRUNNLAG i NOE SOM HELST.

 

 

Å anta en "sjel" er ganske meningsløst som vitenskapelig forklaringsmodell ja.

 

MEN: Siden vi vet absolutt nada om det fulle omfanget av bevissthet, er det irrasjonellt å anta at "beste forklaring" betyr det samme som "sannsynligvis riktig".

 

Hvis vi antar at "beste forklaring" betyr "sannsynligvis riktig", baserer vi oss på en spekulativ antagelse: At den tilgjengelige informasjonen er komplett og relevant. Men hva hvis all informasjon vi har om bevissthet er ekstremt ufullstendig?

 

Problemet kan illustreres ganske godt i følgende eksempel, som jeg vil kalle "Appelsinuniverset":

 

"Appelsinuniverset": Anta at du lever i en celle midt inni en appelsin. Og anta at du ikke har noen fysisk mulighet til å hverken se eller reise utenfor denne cella. I denne virkeligheten er ALT uten unntak ORANSJ. Hvis vi ser for oss at det lever hundre generasjoner av forskere inne i denne cella, finnes det noen grunn til at disse skulle anta at hele universet er noe annet enn oransj? Finnes det noen grunn til eksisterer andre farger? Vil ideen "andre farger" engang ha mening i en sånn kontekst?

 

 

Unnskyld meg, men jeg vil heller si at dualismen har holdt tilbake legevitenskapen og psykologien heller enn å ha hjulpet på noen som helst sett og vis. Det er en oppfatning man hadde for 500 år siden, hvor man trodde at "sjelen" påvirket kroppen ved å snu på epifysen (en del av hjernen) (Descartes). På tide å våkne opp og komme seg videre.

 

 

Kanskje det ER på tide å komme seg videre fra dualisme på mange måter, men selv dualisme KAN være en ressurs. For eksempel finns det situasjoner da det kan være nyttig å tenke "enten dette, eller dette". Eksempel: Togdørene er i ferd med å lukke seg...skal du gå inn eller ikke? Det finns ikke en mellomting - i denne konteksten er det enten eller. Dualisme kan være en ressurs og ressurser kan brukes og misbrukes.

 

 

Du snakker som en med en ekte schizofreni-diagnose.

 

 

Skjønner du nå hvorfor jeg sa det er vanskelig å snakke om fordi det er blandt tingene som må oppleves? Fordi det høres ut som komplett nonsens uansett hva man sier.

 

Vil du skjønne bedre hva jeg vil frem til? Svar på appelsinjuice problemet og prøv å gi et skikkelig overbevisende og komplett svar.

 

Og du må glemme de automatiske koblingene til begrepene og følge argumentasjonen presist hvis det skal være noe poeng i å diskutere det her. Livet er for kort til å kaste bort tid på stråmannsargumentasjon på forumer.