Ateister er like trangsynte som teister

[Zepticon]

Hva kaller man de som bare sier "Jeg vet ikke"?

Ateist.

Riktig svar er agnostiker.

Om du ikke vet, så tror du heller ikke, ergo ateist.

Hele poenget er jo at så lenge du ikke tror på gud, så er du ateist. For å gå fra ateist til noe annet, så må du ta det aktive valget å tro.

 

For å bruke litt venn-diagram så er alt som ikke er innenfor Teist, Ateist. Og dette inkluderer også (en del) agnostikere, wicca, en del buddhister. Alle står utenfor sirkelen til å begynne med, og må aktivt gå inn i den for å bli teist. Dette krever at man kan si "jeg tror på gud".

Endret 13. mars 2012 av Zepticon

[Abigor]

men en agnostiker er også ateist.

HÆ? Hvor har du det fra? Hva betyr ateist for deg og hva betyr agnostiker for deg?

 

For meg beskriver ateist epler og agnostiker pærer. De har ingenting med hverandre å gjøre!

[Red Frostraven]

 

Teistene utelukker andre guder FORDI de har en gud som er guden i en religion hvor det kun er bestemte guder.

 

De trenger ikke det. Alle beskrevne guder er bare symboler på noe utenfor alt vi kan forstå. Du kan bruke ett symbol, eller du kan bruke flere. Symbolene har instrumentell verdi i en kommunikasjonssituasjon. Ingen av dem er en beskrivelse av Gud (som nødvendigvis må være ubeskrivelig)

 

Ateistene utelukker alle guder FORDI det ikke foreligger bevis for noen av dem.

 

Det ene standpunktet er rasjonellt, det andre er det ikke.

 

Å utelukke alle guder for mangel på bevis er ikke rasjonellt, fordi mangel på bevis ikke sier noe om ubegripelige størrelser.

 

Igjen er det nødvendig å skille mellom forestillinger og realiteter. Hvis Gud eksisterer må realiteten være umulig å forestille seg (en begrenset bevissthet kan ikke representere eller forstå noe ubegrenset), men vi bruker forestillinger med ordet "gud" som kommunikasjonsredskap. Det er å regne som et praktisk redskap i en kommunikasjonssituasjon, som i den aktuelle kontekst kan ha nyttige effekter.

 

De to tingene (ordet og tingen) er ikke og kan ikke være direkte relatert. Fordi det refereres til noe ubegripelig med et ord (noe som utløser et begrenset sett assosiasjoner utfra subjektiv erfaring). Med andre ord vil "beskrivelsen" (ordet "gud") nødvendigvis aldri beskrive fenomenet, uansett hvor ekte fenomenet er. Ordet eller noe annet i "hellige skrifter" kan derfor ikke behandles som en beskrivelse.

 

For å si det på en annen måte: Dette er noe det ikke går an å snakke om. Dermed kan det ikke bevises eller formidles gjennom kommunikasjon.

 

Betyr dette at all tro på gud dermed er irrasjonell? Ikke nødvendigvis. Det kan ha vært en personlig førstehåndserfaring med en iboende overbevisningskraft som utelukkende gir mening for den som har hatt opplevelsen. Opplevelsen vil da være umulig å beskrive for noen uten opplevelsen og derfor nesten meningsløs å snakke om. For den uten en slik opplevelse vil det ikke være mulig å vite om det har noen realitet eller bare er tull, samme hva som sies. Men for den som har hatt opplevelsen er det kanskje mulig å vite noe.

 

Men hvordan kan en slik opplevelse skilles fra hallusinasjon eller selvbedrag? Fra utsiden virker det umulig å si sikkert. Men det kan ikke utelukkes at selve opplevelsen kan inneholde en direkte overbevisningskraft som gjør slike spørsmål irrelevante. Om det virker usannsynlig må vi huske at alt fra den andre siden sannsynligvis er helt usannsynlig utfra forestillingene fra denne siden (som kanskje er en fancy måte å si at sannsynlighet like lite som bevis, er et meningsfullt begrep å bruke ovenfor ubegrensede ukjente fenomener).

 

Hvis det er et personlig møte med guddommelige krefter vi "snakker om" her så vet jeg kanskje ikke hva det betyr, men la oss si at sannsynligheten for usannsynlighet virker usannsynlig stor.

 

Poenget er egentlig enkelt å skjønne, selv om det er vanskeligere å leve med det: Vårt språk - som baserer seg på et felles erfaringsgrunnlag - kollapser totalt ovenfor størrelser utenfor dette erfaringsgrunnlaget. "Bevis" eller "sannsynlighet" mister også all mening i forhold til "den andre siden".

 

Vær trygg: dersom det er noe sant i alt pratet om "høyere eksistenser" vil fortsatt alt prat, alle bevis og alle tenkelige navn på dette bokstavelig talt være tullprat. Det kommer derfor også til å høres ut som tullprat, uavhengig av om det stemmer. At det høres ut som tullprat tyder derfor ikke på annet enn det ubeskrivelige forblir ubeskrivelig. Å forvente språklig mening omkring sånne ting er derfor å forvente det umulige.

 

Spørsmålet om det er noe i det forblir like åpent som det alltid har vært.

 

Det ER rasjonellt å utelukke det som det ikke finnes noen beviser for, fordi det "ikke finnes beviser for" potensiellt UENDELIG med "like sansynlige" muligheter som gudene det ikke foreligger beviser for.

 

Det er rasjonelt å ikke tro på noe før man har en grunn til å tro på det, for hvis ikke, så hvorfor utelukke de uendelig mange andre tingene som det heller ikke finnes beviser for?

Det er ikke rasjonelt å utelukke uendelig mange svar når man ikke engang har beviser for sitt ene.

 

Når det er sagt, så er nok en stor del av ateistene også trangsynte, men i noe mindre grad enn religiøse.

Endret 13. mars 2012 av Red Frostraven

[Zepticon]

men en agnostiker er også ateist.

HÆ? Hvor har du det fra? Hva betyr ateist for deg og hva betyr agnostiker for deg?

 

For meg beskriver ateist epler og agnostiker pærer. De har ingenting med hverandre å gjøre!

 

En agnostiker er en som mener man ikke har kunnskap til å avgjøre om A eller B. Her brukt om gud eksisterer, eller gud eksisterer ikke.

 

En ateist tror ikke på gud.

[Abigor]

En agnostiker er en som mener man ikke har kunnskap til å avgjøre om A eller B. Her brukt om gud eksisterer, eller gud eksisterer ikke.

 

En ateist tror ikke på gud.

Da har vi to en ulik definisjon av agnostiker. For hvordan kan posisjonen om kunnskap beskrive posisjonen om tro?

 

Agnostisisme ekskluderer hverken teisme eller ateisme. Det beskriver noe annet, altså det beskriver ikke om man tror på guder eller ikke.

Endret 13. mars 2012 av Griffar

[Zepticon]

En agnostiker er en som mener man ikke har kunnskap til å avgjøre om A eller B. Her brukt om gud eksisterer, eller gud eksisterer ikke.

 

En ateist tror ikke på gud.

Da har vi to en svært ulik definisjon av agnostiker. For hvordan kan posisjonen om kunnskap beskrive posisjonen om tro?

Hva er din definisjon av agnostiker da?

 

Det kan brukes til å avgjøre tro, siden troen for en troende er kunnskap. De VET at gud eksisterer.

 

Fra wikipedia:

Agnosticism is the view that the truth values of certain claims—especially claims about the existence or non-existence of any deity, but also other religious and metaphysical claims—are unknown or unknowable.

 

Det vil si at de ikke har en eksplisitt tro på at gud eksisterer, og derfor havner de i samlekategorien ateister, som er alle som av en eller annen grunn ikke tror på gud.

 

Så i tradisjonell agnostisk forstand vil man være ateist. Problemet er når man som du påpeker, differensierer tro og kunnskap.

 

Man kan være agnostisk til guds eksistens, men så ta valget om å tro, eller fortsette å ikke tro, uavhengig av dette. Jeg er agnostisk til guds eksistens, men har aldri startet å tro. Jeg er dermed en agnostisk ateist. Min mor er agnostisk til guds eksistens, men velger å tro på at det er en gud, selv om man ikke kan bevise enten eller. Hun er derfor agnostisk teist.

Endret 13. mars 2012 av Zepticon

[Abigor]

Det kan brukes til å avgjøre tro, siden troen for en troende er kunnskap. De VET at gud eksisterer.

Ikke for en agnostiker! De kan tro, men de vil påstå at man aldri kan vite med sikker kunnskap. Når du sier at "de VET" så snakker vi ikke lenger om agnostikere!

Det vil si at de ikke har en eksplisitt tro på at gud eksisterer, og derfor havner de i samlekategorien ateister, som er alle som av en eller annen grunn ikke tror på gud.

Det er en konklusjon du hopper til. Jeg hopper ikke til den konklusjonen. Jeg ser at våre definisjoner ikke var særlig ulike likevel.

Endret 13. mars 2012 av Griffar

[тurbonєℓℓo]

Det er jo ikke så vanskelig dette her... Er det?

 

De fleste forstår hva en agnostiker er, hva en ateist er, hva en teist er og så videre...

 

Agnostiker er en som hevder usikkerhet. Han eller hun påstår at det ikke er noen grunn til verken å tro eller ikke tro basert på at vi aldri vil ha kunnskaper til å kunne vite noe helt sikkert.

 

Agnostikeren svarer "Jeg vet ikke" på spørsmål om Guds eksistens.

 

 

Hvis man sier: Jeg vet ikke, men jeg velger å tro, så er man teist...

Sier man: Det vet jeg ikke, men jeg velger å ikke tro på det, så er man ateist...

 

En agnostiker klarer ikke ta stilling til dette.. Agnostikeren tror like mye på Gud som han ikke tror på Gud... Så enkelt er det.

[Zepticon]

Det er en konklusjon du hopper til. Jeg hopper ikke til den konklusjonen. Jeg ser at våre definisjoner ikke var særlig ulike likevel.

 

Den konklusjonen er basert på at vi har tre kategorier: ateist, agnostiker, teist.

Spørr man en agnostiker: Tror du på gud? Så er ikke varet ja. Altså er han ikke teist, og dermed ateist per definisjon (a-teist, ikke-teist)

 

Sannheten er dermed mer nyansert, og man må dele inn i agnostisk/gnostisk og ateist/teist.

 

gnostisk ateist: VET(tror) at gud ikke eksisterer.

agnostisk ateist: vet ikke, og tror heller ikke

agnostisk teist: vet ikke, men tror uansett

gnostisk teist: VET (tror) at gud eksisterer

 

Som jeg håper du ser, så gir denne bruken av begrepene mye mer mening enn å likestille agostisk med ateistme og teisme.

[Zepticon]

Det er jo ikke så vanskelig dette her... Er det?

 

De fleste forstår hva en agnostiker er, hva en ateist er, hva en teist er og så videre...

 

Agnostiker er en som hevder usikkerhet. Han eller hun påstår at det ikke er noen grunn til verken å tro eller ikke tro basert på at vi aldri vil ha kunnskaper til å kunne vite noe helt sikkert.

 

Agnostikeren svarer "Jeg vet ikke" på spørsmål om Guds eksistens.

 

 

Hvis man sier: Jeg vet ikke, men jeg velger å tro, så er man teist...

Sier man: Det vet jeg ikke, men jeg velger å ikke tro på det, så er man ateist...

 

En agnostiker klarer ikke ta stilling til dette.. Agnostikeren tror like mye på Gud som han ikke tror på Gud... Så enkelt er det.

 

Det er ikke så vanskelig nei, så derfor burde du forstå det

Jeg skjønner hvor du vil, men jeg mener det er logisk feil.

Jeg mener, at om man spør en person: Tror du på gud? Om svaret er alt annet en JA, så er personen en ateist. Det inkluderer "jeg vet ikke".

 

Som et eksperiment, kan du fortelle meg hvor du vil plassere agnostikeren på dette bildet:

[тurbonєℓℓo]

Det er jo ikke så vanskelig dette her... Er det?

 

De fleste forstår hva en agnostiker er, hva en ateist er, hva en teist er og så videre...

 

Agnostiker er en som hevder usikkerhet. Han eller hun påstår at det ikke er noen grunn til verken å tro eller ikke tro basert på at vi aldri vil ha kunnskaper til å kunne vite noe helt sikkert.

 

Agnostikeren svarer "Jeg vet ikke" på spørsmål om Guds eksistens.

 

 

Hvis man sier: Jeg vet ikke, men jeg velger å tro, så er man teist...

Sier man: Det vet jeg ikke, men jeg velger å ikke tro på det, så er man ateist...

 

En agnostiker klarer ikke ta stilling til dette.. Agnostikeren tror like mye på Gud som han ikke tror på Gud... Så enkelt er det.

 

Det er ikke så vanskelig nei, så derfor burde du forstå det

Jeg skjønner hvor du vil, men jeg mener det er logisk feil.

Jeg ser ikke den logiske feilen i alle fall... Hadde jeg kalt meg selv agnostiker hadde det vært fordi jeg følte meg ukonfortabel med både ateist og teist-begrepene... Det ville vært fordi jeg verken tror eller ikke tror.. Fordi jeg var så usikker at jeg ikke klarte å bestemme meg... For eksempel dersom jeg hadde følt det både var grunner til å tro på Gud, og grunner til å ikke tro på Gud.. Da ville jeg ikke følt meg tilfreds med verken tesist eller ateist-betegnelsen. Agnostiker derimot hadde vært det eneste rette for meg.

 

Sjekk betydningen her:

 

agnos'tiker m2 (av gr agnostos 'ukjent', eg 'en som ikke vet') tilhenger av agnostisismen

 

Mer enn det er det ikke... Det er bare en som mener at det ikke går an å vite, og som verken er ateist eller teist av nettopp denne grunnen.

 

 

Jeg mener, at om man spør en person: Tror du på gud? Om svaret er alt annet en JA, så er personen en ateist.

Ikke hvis man svarer: JA og NEI... Noe får meg til å tro, mens noe får meg til å ikke tro... Så jeg vet ikke... Jeg har ikke noe svar på det, og kan derfor egentlig ikke svare verken ja eller nei, ... og om jeg skulle gjøre det, så måtte det bli begge deler: Jeg både tror og tviler(=tror ikke)

 

Det inkluderer "jeg vet ikke".

En teist og en ateist vet heller ikke. Men de tror/tror ikke... Forskjellen er at agnostikeren stiller også stiller seg en uvitende posisjon også på spørsmål om guds eksistens, der hvor de to andre gruppene ikke gjør dette...

 

 

Som et eksperiment, kan du fortelle meg hvor du vil plassere agnostikeren på dette bildet:

 

Jeg vil si at det er en litt dårlig illustrasjon (IMO)

 

Dette mener jeg i så fall er en bedre:

 

http://www.unscrewingtheinscrutable.com/images/atheist_chart.gif

Endret 13. mars 2012 av turbonello

[Abigor]

Den konklusjonen er basert på at vi har tre kategorier: ateist, agnostiker, teist.

Jeg ser at dere holder på den tredelte modellen.

 

Det er ikke slik det defineres blandt annet her:

 

http://freethinker.co.uk/2009/09/25/8419/

 

Ateisme og teisme beskriver noe annet enn agnostisisme og agnostisisme er derfor kompatibelt med begge.

 

Dersom jeg sier at jeg er agnostiker kan du ikke vite om jeg er teist eller ateist. Jeg har ikke sagt noe om jeg tror på gud eller ikke.

 

Som et eksperiment, kan du fortelle meg hvor du vil plassere agnostikeren på dette bildet:

Du har jo selv plassert agnostiker på bildet:

 

Selv mener jeg at agnostiker ikke kan plaseres på et bilde som definerer gudetro. Det er ikke det agnostisisme beskriver.

[Abigor]

Spørr man en agnostiker: Tror du på gud? Så er ikke varet ja.

Agnostisisme beskriver ikke posisjon til gudetro.

 

Spør du en agnostiker "tror du på gud" kan du få like mange ulike svar som om du spør en baker. Både bakere og agnostikere er en gruppe som ikke indikerer om de tror på guder eller ikke.

 

Spør du en ateist om gudetro så er ikke svaret ja. En agnostiker kan fint svare ja på det spørsmålet.

 

Du motsier deg selv her:

 

Spørr man en agnostiker: Tror du på gud? Så er ikke varet ja.

 

agnostisk teist: vet ikke, men tror uansett

 

Som du selv sier, en agnostisk teist tror. Så spør du denne agnostikeren så vil svaret være ja. Spør du en agnostiker uten å spesifisere om agnostikeren tror på guder eller ikke, så kan du heller ikke vite hva svaret blir. Spør du en ateistisk agnostiker så vet du hva svaret blir, fordi ateisme svarer til spørsmålet. Agnostiker svarer ikke til spørsmålet "tror du på guder".

Endret 13. mars 2012 av Griffar

[Zepticon]

Agnostisisme beskriver ikke posisjon til gudetro.

Nei, ikke etter min mening. Men den brukes oftest om de som sier "jeg vet ikke", når man spørr dem om de tror på gud. Dette mistenker jeg henger tilbake fra gammel kristendom det dette var "det store spørsmålet"

 

Vi er enige Agnostisk og gnostisk har i seg selv ingenting med religion å gjøre. Men bruken av det for å beskrive tvilere, skaper forvirring.

[Zepticon]

Jeg ser ikke den logiske feilen i alle fall... Hadde jeg kalt meg selv agnostiker hadde det vært fordi jeg følte meg ukonfortabel med både ateist og teist-begrepene... Det ville vært fordi jeg verken tror eller ikke tror.. Fordi jeg var så usikker at jeg ikke klarte å bestemme meg... For eksempel dersom jeg hadde følt det både var grunner til å tro på Gud, og grunner til å ikke tro på Gud.. Da ville jeg ikke følt meg tilfreds med verken tesist eller ateist-betegnelsen. Agnostiker derimot hadde vært det eneste rette for meg.

Fordi du legger ting i Ateisme som ikke er der. Som agnostiker er du ikke teist, derfor må du per definisjon være ateist. Jeg snakker her om ren skjær begreps-jokking

 

agnos'tiker m2 (av gr agnostos 'ukjent', eg 'en som ikke vet') tilhenger av agnostisismen

Mer enn det er det ikke... Det er bare en som mener at det ikke går an å vite, og som verken er ateist eller teist av nettopp denne grunnen.

Ja, jeg er klar over det, men det jeg prøve rå få frem at en som ikke vet, ikke er teist. Er dette riktig av meg å anta?

 

 

Ikke hvis man svarer: JA og NEI... Noe får meg til å tro, mens noe får meg til å ikke tro... Så jeg vet ikke... Jeg har ikke noe svar på det, og kan derfor egentlig ikke svare verken ja eller nei, ... og om jeg skulle gjøre det, så måtte det bli begge deler: Jeg både tror og tviler(=tror ikke)

Ville du betegnet denne tilstanden som teist?

 

En teist og en ateist vet heller ikke. Men de tror ikke... Forskjellen er at agnostikeren stiller også stiller seg en uvitende posisjon også på spørsmål om guds eksistens, der hvor de to andre gruppene ikke gjør dette...

En ateist kan godt stille seg uvitende til guds eksistens. Jeg har hverken sett at gud har blitt bevist eller motbevist, og kan i praksis ikke vite. Men jeg kan med hjelp av sannsynlighet, og det jeg vet om mennesker, anta at gud ikke eksisterer.

 

 

Jeg vil si at det er en litt dårlig illustrasjon (IMO)

Dette mener jeg i så fall er en bedre:

Og det svaret viser at du ikke skjønner hvor jeg vil. Teist, som i at man tror på gud, er inne i sirkelen.

Alle andre svar er ikke-teist, a-teist, og utenfor sirkelen. Den tegningen din, er i praksis lik min, bare fjern agnostisk og gnostisk.

Endret 13. mars 2012 av Zepticon

[тurbonєℓℓo]

Agnostisisme beskriver ikke posisjon til gudetro.

Nei, ikke etter min mening. Men den brukes oftest om de som sier "jeg vet ikke", når man spørr dem om de tror på gud. Dette mistenker jeg henger tilbake fra gammel kristendom det dette var "det store spørsmålet"

 

Vi er enige Agnostisk og gnostisk har i seg selv ingenting med religion å gjøre. Men bruken av det for å beskrive tvilere, skaper forvirring.

Stemmer... Agnostiker i seg selv er verken det ene eller det andre. Men en teist, kan være agnostisk, og en ateist kan også være agnostisk... (som illustrert ovenfor) ...

 

Teister som snakker om Gud som om det allerede var et faktum at Gud eksisterer, er det motsatte av agnostisk teisme. Sier man bare at man tror på Gud, men at man ofte finner tvil i sitt hjerte, så er man da naturlig nok agnostisk teist...

[тurbonєℓℓo]

Jeg ser ikke den logiske feilen i alle fall... Hadde jeg kalt meg selv agnostiker hadde det vært fordi jeg følte meg ukonfortabel med både ateist og teist-begrepene... Det ville vært fordi jeg verken tror eller ikke tror.. Fordi jeg var så usikker at jeg ikke klarte å bestemme meg... For eksempel dersom jeg hadde følt det både var grunner til å tro på Gud, og grunner til å ikke tro på Gud.. Da ville jeg ikke følt meg tilfreds med verken tesist eller ateist-betegnelsen. Agnostiker derimot hadde vært det eneste rette for meg.

Fordi du legger ting i Ateisme som ikke er der. Som agnostiker er du ikke teist, derfor må du per definisjon være ateist. Jeg snakker her om ren skjær begreps-jokking

Hehe. :!:

 

Agnostikeren har en idé om Gud... (Til motsetning fra et nyfødt barn som ikke har noen idé om Gud og av den grunnen kan bli betegnet som ateist: Fravær av gudetro)

 

------------ ----------- ------------

 

Nei... Agnostikeren trenger så absolutt ikke være ateist.

Agnostikeren er uenig med ateisten om at Gud ikke finnes... Agnostikeren mener i motsetning til ateisten at Gud likegjerne kan finnes som at Gud ikke finnes... Ateisten vil hevde at Gud ikke finnes... En agnostisk ateist vil derimot være en "usikker ateist"...

Det er en type ateist som sier at:

"Jeg tror ikke, men man kan jo aldri vite"...

 

Jeg har opplevd en agnostiker på kroppen, så jeg vet hvordan en som definerer seg selv som agnostiker er... Uansett hva du påstår, så vil han avvise det. Argumenterer du FOR Gud, så er han kritisk, og argumenterer du MOT gud så er han også kritisk.... Dette mener jeg er agnostisisme i sin rette forstand...

 

Alt annet er teistisk og ateistisk agnostisisme.. Men ikke "ren" agnostisisme ...

 

agnos'tiker m2 (av gr agnostos 'ukjent', eg 'en som ikke vet') tilhenger av agnostisismen

Mer enn det er det ikke... Det er bare en som mener at det ikke går an å vite, og som verken er ateist eller teist av nettopp denne grunnen.

Ja, jeg er klar over det, men det jeg prøve rå få frem at en som ikke vet, ikke er teist. Er dette riktig av meg å anta?

Nei.

 

En teist tror han vet at Gud finnes. Eller mer korrekt: Han har satt seg i en posisjon hvor han hevder at Gud finnes. Dette gjør ikke agnostikeren, men agnostikeren hevder heller ikke at Gud ikke finnes, slik ateistene gjør...

 

Ikke hvis man svarer: JA og NEI... Noe får meg til å tro, mens noe får meg til å ikke tro... Så jeg vet ikke... Jeg har ikke noe svar på det, og kan derfor egentlig ikke svare verken ja eller nei, ... og om jeg skulle gjøre det, så måtte det bli begge deler: Jeg både tror og tviler(=tror ikke)

Ville du betegnet denne tilstanden som teist?

Dette er agnostikerens syn.

 

Til opplysning er jeg selv en "gnostisk ateist" ... Kanskje litt trangsynt, men jeg mener at fravær av bevis eller indikasjoner på Guds eksistens over så mange tusen år, er god nok grunn til å utelukke Guds eksistens helt med meget stor sikkerhet...

 

Eller det vil si.. Når jeg har tatt innsovningsmedisiner, så er det mange ganger slik at jeg opplever meg mer positiv til muligheten om at det kan jo hende at det faktisk kan være et lite snev av mulighet for at en Gud kan finnes, selv om det ikke er den judeo-kristne eller den muslimske... =) Så da begynner jeg å nærme meg en agnostisk form for ateisme. =)

 

En teist og en ateist vet heller ikke. Men de tror ikke... Forskjellen er at agnostikeren stiller også stiller seg en uvitende posisjon også på spørsmål om guds eksistens, der hvor de to andre gruppene ikke gjør dette...

En ateist kan godt stille seg uvitende til guds eksistens.

De fleste ateister hevder at det ikke er mulig å vite hundre prosent, og dermed vil man i aller strengeste forstand kalle dem agnostiske ateister. Om de er "vitende" (i alle fall tror de er det) så er de gnostiske ateister... Så enkelt kan det være. Men for enkelthetens skyld så kaller man seg bare ateist.... Og de som verken er teist eller ateist, må kalle seg agnostikere...

 

Jeg har hverken sett at gud har blitt bevist eller motbevist, og kan i praksis ikke vite. Men jeg kan med hjelp av sannsynlighet, og det jeg vet om mennesker, anta at gud ikke eksisterer.

En agnostiker (som verken er ateist eller teist, men kun agnostiker) vil ikke anta noe somhelst vedrørende Guds eksistens da vi umulig kan vite noe som helst... =)

 

Jeg vil si at det er en litt dårlig illustrasjon (IMO)

Dette mener jeg i så fall er en bedre:

Og det svaret viser at du ikke skjønner hvor jeg vil. Teist, som i at man tror på gud, er inne i sirkelen.

Vel. Forstår du meg, så forstår du også at denne illustrasjonen ikke kan være god nok illustrasjon på hva det er snakk om.

 

For i hvilken kategori skal en som ikke aksepterer påstanden "Gud finnes ikke" og heller ikke påstanden "Gud finnes" plasseres?

 

Det finnes ikke noe annet sted enn agnostisismen i sin reneste forstand. Dersom man ikke er Ignostiker da...

 

Alle andre svar er ikke-teist, a-teist, og utenfor sirkelen. Den tegningen din, er i praksis lik min, bare fjern agnostisk og gnostisk, fordi de er urelevante i forhold til den betydningen du bruker agnostisker over her.

Okei. =) Poenget mitt er bare at agnostikeren er like mye inni den sirkelen som utenfor... Derfor blir den, slik jeg ser det, ikke riktig.

Endret 13. mars 2012 av turbonello

[Abigor]

Som agnostiker er du ikke teist, derfor må du per definisjon være ateist. Jeg snakker her om ren skjær begreps-jokking

Huh? Dette er det motsatte av hva du har sagt tidligere. Da har du definert agnostiker som noe som ikke sier noe om posisjonen teisme og ateisme svarer til. Derfor kan du aldri si noe som helst om agnostiker knyttet til å tro eller ikke tro på guder.

 

Merkelig at det ble så mye diskusjon om dette nå, ettersom det har blitt diskutert om og om igjen.

Endret 13. mars 2012 av Griffar

[тurbonєℓℓo]

Endret 13. mars 2012 av turbonello

[Mindwheeel]

Ser poenget ditt, men spørsmålet er om det baserer seg på antagelser som er litt for festet i teorier, konsepter og abstraksjoner, når selve substansen i hva vi prøver å snakke om nødvendigvis må ligge bakenfor disse. om man kaller det ateist eller agnostiker eller possibilist blir nesten likegyldig, fordi det er uansett snakk om temaer man ikke ser omfanget eller den fulle meningen av, og det ikke er noe sikker eller komplett informasjon. Isteden er det snakk om forskjellige erfaringer fra livet som alle forstår subjektivt. Man bruker ulike ord for å manøvrere og kommunisere, men det er tydelig at ovenfor visse typer opplevelser finnes det ikke ord som andre skjønner.

 

 

Jokeren i denne problemstillingen, som ateistene ofte undervurderer, er den mystiske "Erfaring X", erfaringen som ikke kan beskrives, men som for mange kan endre livet deres og holdningene permanent.

 

Her er det nødvendig å ta høyde for at et slikt mulig "direkte personlig møte med høyere energier" ikke trenger å bety at man har noen klar forståelse av hva dette mystiske "noe" er. Man har opplevd et eller annet "noe", kanskje bare en brøkdel av et sekund, og man har ingen full forståelse av hva dette er eller betyr. Man må fortsatt si "jeg vet ikke".

 

Men kanskje noe likevel har skjedd. Man klarer ikke slutte å tenke på det...man klarer ikke slutte å lengte tilbake til det...man klarer ikke lenger å forholde seg like likegyldig. Et eller annet fundamentalt har skjedd...man er ikke helt den samme man var før, hele dette spørsmålet har blitt mye mer levende. Men vet ikke hva det var, men det var noe med en ubestridelig realitet. Noe som ikke ligner noe annet man har opplevd. Noe som ikke kan forklares, men heller ikke avskrives.

 

Denne tilstanden man er i etter en slik direkte erfaring...kanskje dette er hva noen mener med tro?

 

Og samtidig er man helt klar på at man ikke vet noen ting sikkert.

 

Ser du hvor meningsløse og direkte misvisende disse standardkategoriene blir i et sånt tilfelle?