Religiøs stemmealder

[KarlRoger]

Synes det er bra å se slike saker fra høyere hold;

 

"Vil ha aldersgrense for omskjæring av gutter" Barneombud Reidar Hjermann.

 

For meg er det progresjon, at vi ikke vil la religion unnskylde handlinger som går utover andre.

 

Men hvorfor skal barn i det hele tatt ha noe med religion å gjøre? Om vi så dropper alle ritualer med fysiske konsekvenser. Hvorfor meldes spedbarn inn i Statskirken? Kan vi melde barna våre inn i det politiske parti vi liker best? Hva er forskjellen på å fortelle barna at det kun finnes ett legitimt parti i Norge, og at din religion er den eneste sanne i hele verden (eller bare unngå å presentere alternativer)? Jeg vil si skalaen. Og at religion er enormt mye mer omfattende.

 

Hvis vi ikke mener at barn kan ta stilling til politiske spørsmål, som foruten korrupsjon og løgnere er relativt transparente, hvordan skal de kunne forholde seg til eksistensielle spørsmål? Hvordan skal et barn kunne fatte hvordan universet er satt sammen, når andre som gjør livslang karriere ut av det fortsatt søker svar?

 

Burde barn kunne registreres som medlem i religiøse organisasjoner? Bør foreldre kunne gjøre valget for dem? Hvis det skulle være helt opp til hver av oss å velge selv hvor vi vil være medlem, hvem som har rett, ved hvilken alder er vi klare for det? Ved hvilken alder kan vi klare å ta inn over oss hva livet er, og hvordan det er hensiktsmessig å leve det? Bør politisk stemmealder senkes?

Endret 1. september 2011 av KarlRoger

[RWS]

Bør politisk stemmealder senkes?

Nei mener jeg, da selv en alder av 18 er for tidlig for enkelte til å ta rasjonelle valg...

 

Og med hensyn til lavalder for religion... Tja... Tror ikke at vi skal lage det straffbart for foreldre å "indoktrinere" sine barn, for det kommer med stor sannsynlighet ikke til å lede til noe godt... (og hvordan skal det håndheves?)

Da er det bedre å satse på opplysning ovenfor foreldre om svakhetene ved religion og hvorfor det er dumt å påtrykke sine meninger (ikke bare religiøse) på sine barn som sannhet... Tror jeg

[soulless]

Det finnes vel strengt tatt allerede lover som beskytter barn mot psykisk mishandling, hvor religiøst motivert mishandling vil falle under dersom den er alvorlig nok.

 

Jeg vil anta at mer moderat indoktrinering av barn, hvor f.eks det mest "alvorlige" er å be bord og nattbønn, ikke har en alvorlig negativ effekt på utviklingen av barnets ve og vel (og således burde være lovlig, om enn ikke tilrådelig), mens en indoktrinering som sier at alle deres venner som ikke tilhører religion X vil brenne i helvete og at Gud (og implisitt også foreldrene) vil hate dem dersom de masturberer vil være direkte skadelig og en form for mishandling som kan rammes av loven.

 

Problemet i slike saker vil være bevisbyrde og at noen faktisk bryr seg nok om barnet til å varsle barnevernet, samt det at domstoler på lik linje med store deler av samfunnet gir en noe ufortjent respekt til foreldres rett til å håndheve deres religion ovenfor deres egne barn (denne retten er lovfestet, men gir prinsipielt ikke rom for psykisk mishandling).

[тurbonєℓℓo]

Synes det er bra å se slike saker fra høyere hold;

 

"Vil ha aldersgrense for omskjæring av gutter" Barneombud Reidar Hjermann.

 

For meg er det progresjon, at vi ikke vil la religion unnskylde handlinger som går utover andre.

Det er bra. Ingen burde kunne "lemleste" barn på grunn av religiøs overtro.

 

Burde barn kunne registreres som medlem i religiøse organisasjoner?

Nei, ikke i det hele tatt. Religiøse organisasjoner/institusjoner skal ikke særbehandles. Innmelding i religiøse trossamfunn skal skje frivillig, og personen må selv sørge for å melde seg inn av egen motivasjon og vilje.

 

Bør foreldre kunne gjøre valget for dem?

Hvis jeg svarer noe annet her vil jeg motsi meg selv.

Men det er klart det er problematisk å skulle nekte foreldre å melde inn sitt eget barn... Og når de er små, så er det jo foreldrene som tar de fleste av beslutningene for dem. De bestemmer jo ikke hva slags barnehage de skal begynne i, hvilken skole, hvilke klær og så videre...

 

Jeg mener at de skal få bli med i religiøse sammenhenger, som foreldrene ønsker de skal bli med i, men ikke at de blir meldt inn. Det kan de gjøre senere. Om ikke annet, så mener jeg det burde bli mye lettere for folk å melde seg ut av trossamfunn. Nå tenker jeg spesielt på Den norske kirke. Man burde faktisk kunne melde seg ut via internett, eller noe slikt.

 

Hvis det skulle være helt opp til hver av oss å velge selv hvor vi vil være medlem, hvem som har rett, ved hvilken alder er vi klare for det?

Litt vanskelig å si, men alt fra 15 år og oppover, vil jeg tro...

 

Ved hvilken alder kan vi klare å ta inn over oss hva livet er, og hvordan det er hensiktsmessig å leve det? Bør politisk stemmealder senkes?

Det varierer fra person, til person... Jeg tror ikke 16åringer generelt ville hatt vondt av å kunne fått litt mer innflytelse.

 

Når man er 16 år gammel, så kan man også bli straffet, fordi man er over den kriminelle lavalderen, og når man er det, så burde man også ha en innflytelse i samfunnet: For eksempel ha stemmerett.

[nahojp]

Men hvorfor skal barn i det hele tatt ha noe med religion å gjøre? Om vi så dropper alle ritualer med fysiske konsekvenser. Hvorfor meldes spedbarn inn i Statskirken? Kan vi melde barna våre inn i det politiske parti vi liker best?[/Quote]

 

Ja, det kan vi. Men det har liten eller ingen praktisk betydning.

 

Hvis vi ikke mener at barn kan ta stilling til politiske spørsmål, som foruten korrupsjon og løgnere er relativt transparente, hvordan skal de kunne forholde seg til eksistensielle spørsmål? Hvordan skal et barn kunne fatte hvordan universet er satt sammen, når andre som gjør livslang karriere ut av det fortsatt søker svar?

 

Jeg synes det er feil å sammenligne stemmerett med medlemsskap i trossamfunn på den måten du gjør. Stemmerett gir en påvirkningskraft overfor resten av samfunnet. At barn ikke har stemmerett skyldes at vi ikke ønsker at barns umodenhet skal påvirke valg. (Og det handler vel også litt om å beskytte barna mot press om å stemme på bestemte måter.) Medlemsskap i et trossamfunn har litt konsekvenser for statsstøtte til trossamfunnet, men har primært personlige konsekvenser.

 

Jeg synes forresten det virker litt som om du blander sammen foreldres rett til å velge for barna, og barns rett/evne til å velge for seg selv. Situasjonen i dag er jo ikke at barn forventes å ta stilling til eksistensielle spørsmål, men tvert i mot at foreldrene gis rett til å ta valget for dem. Parallellen til det er ikke å gi barn stemmerett, men å la foreldre stemme på vegne av barna.

 

Burde barn kunne registreres som medlem i religiøse organisasjoner? Bør foreldre kunne gjøre valget for dem?

 

Ja og nei. Jeg ser egentlig ingen grunn til at foreldrene ikke skal kunne gjøre dette valget for barn. Derimot mener jeg at innmelding i et trossamfunn ikke skal medføre livsvarig medlemsskap, hverken for barn eller voksne. Statsstøtte bør beregnes ut fra lister der medlemmene blir strøket om de ikke fornyer medlemsskapet sitt med jevne mellomrom.