Hvordan kommuniserer dere med modellen(e)?

[King-Nothing]

Jeg har tatt litt bilder av venner og kjente i det siste for å få litt mer erfaring spesielt ang lyssetting, men også hele "fotograferingspakken" og jeg er litt nyskjerrig på hvordan dere kommuniserer med modellen(e) når dere tar bilder.

 

Har dere helt klare tanker om hvordan shooten skal være mtp plassering/uttrykk på modell, eller lar dere modellen(e) styre showet en del også? Jeg tenker nå på shoot`er hvor det er en amatørmodell (som i mine tilfeller er venner/bekjente som ikke har noe særlig erfaring fra slikt fra før.)

 

Det som skjer hver gang jeg har tatt bilder er at når alt er klart for å begynne så sier de ofte "Ja, du får bare plassere meg der du vil ha meg."

 

Det er jo greit nok, for det har jeg tenkt litt igjennom på forkant, samtidig som jeg ofte eksperimenterer litt, men man vil jo gjerne ofte ha noen bilder hvor modellen(e) er fornøyd, smiler, og det beste er jo å fange de rette øyeblikkene hvor det ikke blir altfor "falskt", men med et naturlig uttrykk.

 

Har dere noen triks dere bruker for å få opp stemmningen litt når dere fotograferer?

[Jørgen Sørheim]

Øynene er første prioritet. Gjør lyset at de blir skyggelagt, be modellen vende seg mer mot lyset. Be dem se ned/lukke øynene og så se opp/åpne og se inn i objektivet (og da tar du bildet). Ofte gir dette et mer avslappet uttrykk, ikke fullt så stirrende.

 

Med mindre modellen er godt dreven, så er det like greit at du tar kontrollen og styrer dem litt rundt, uten at det nødvendigvis er en plan med det hele. Se opp, se ned. Vri kroppen 45 grader, men se mot meg. Strekk haken litt ut. Armene i kors, armene rett ned. Hendene i bukselommen. Hendene på hoftene. Venstre kne litt frem. Høyre skulder litt opp. Ser du en positur du liker, så ber du dem holde den mens du jobber med vinkler og komposisjoner.

 

Ellers er det bare å snakke litt med folk, hva de gjør på, hvilken musikk de hører på og vanlig pjatt. Blir det for stille, blir folk (mer) usikker, og det synes veldig lett på bilder.

 

Personlig syns jeg det er best å begynne med portretter, da er det mindre å holde kontroll på. Sørg for at øynene er i fokus og lyset er flatterende, så er du nesten i boks.

[King-Nothing]

Takk for svar.

 

De fleste jeg har tatt bilder av frem til nå, er venner/kjente, så disse er på ingen måte drevne foran kamera. Noen av dem har aldri vært med på en "ordentlig" photoshoot før.

 

Jeg føler at det går greit nok å plassere de slik jeg vil, og slik som du beskriver, men det jeg sliter mest med, er å få frem de fine, naturlige smilene. Jeg merker at når jeg begynner å prate for å få de "varme", så blir det mest pjatt uten at jeg får frem den skikkelig gode stemningen.

[Jørgen Sørheim]

Det er derfor jeg er glad i en god telezoom og være utenfor grupper som driver på med sitt (tenk bryllup eller lignende). Da er det ingen som tenker "oj, et kamera, nå må jeg vise meg fra min beste vinkel og lage andemunn". Folk bare prater med hverandre og ser dønn naturlig ut.

 

Du må nesten bare bli flinkere med å håndtere folk. Ikke ta deg selv eller situasjonen for seriøst. Positive tilbakemeldinger eller uttrykt begeistring for resultatene er stort sett alltid en god ting, f.eks. om du sjekker LCD-en på baksiden og sier at ting ser fint/flott/etc. ut, det løser opp stemningen ganske lett. Du kan jo ta en titt på froknowsphoto.com, han har en portrett-session med en dame et par sider bak, hvor du ser hele greien, hvordan han kommuniserer og får henne til å bevege seg og smile.

 

http://youtu.be/U90BQUpISBs

Endret 30. august 2011 av psilocybe

[fo2re]

Dugelig med sprit har hjulpet en del !

 

Spøk !

 

Kommunikasjon og humor pleier å hjelpe en del, tok bilder av 3 jenter på søndagen, hvor ei av de nesten ombestemte seg før vi hadde tatt ett eneste bilde, en liten stund senere syns hun dette var kjempegøy, og utendørs shoot er avtalt når vi finner tid.

 

Det å kunne prate med spesielt de som aldri har gjort dette før er alfa og omega, hvis du som fotograf er usikker så blir modellen det også, og å være oppmuntrende, morsom og gi tilbakemeldinger er i allefall det som har fungert for min del.

 

Selv om jeg på ingen måte opererer profesjonelt men på hobbybasis så har jeg flere som har kommet tilbake for å ta bilder senere, og en tilbakemelding fra flere er at de syns det noen ganger er vanskelig å slippe seg løs eller ha det moro hos en profesjonell fotograf, rett og slett for stivt til tider.