Alt om Risen 2! Det (e)neste RPG-spillet med sjel i en stadig fattigere sjanger..

[Skurupu]

Det er mye mer enn bare vanskelighetsgraden, jeg bare dro frem det fordi det er det første jeg tenker på når jeg hører KoA.

 

Jeg rundet aldri spillet, men ga det en reall sjanse. Spilte 12-20 timer.

[Visjoner]

Så gikk jeg i gang med et annet spill jeg har hatt liggende uten å tro særlig på det. Kingdoms of Amalur: Reckoning på ps3. Du verden. Før jeg visste ordet av det, var et par timer borte. Et velpolert, enkelt, robust og vakkert rollespill til tross for/på grunn av nesten identisk grafikk som WoW. Nesten like dypt som Skyrim på mange måter, og med et kampsystem som bokstavelig talt banker skiten ut av det meste, og definitivt Risen 2. Ren eskapisme uten noe ekstra staffasje. Og kanskje innimellom er det akkurat det legen foreskrev.

 

Kikket litt på en gameplay-video av dette spillet... Det ser da vitterlig ut som et skikkelig konsoll-arcade action-rpg uten spesielt utfordrende situasjoner eller tankevirksomhet.

 

Forstår ikke hvordan dette kan sammenliknes med Piranha Bytes' dype rollespill. Risen 2 er kanskje ikke PB's beste, men dette blir jo en helt annen liga...

 

Når det gjelder "like dypt som Skyrim", er vel det et utsagn som klinger forskjellig fra øre til øre... for min del dreier det seg om ca. stekepanne dypt.

[Frijazz]

Forstår ikke hvordan dette kan sammenliknes med Piranha Bytes' dype rollespill. Risen 2 er kanskje ikke PB's beste, men dette blir jo en helt annen liga...

Risen 2 er absolutt ikke PBs beste, og langt fra å være et dypt rollespill. Mer som en litt lav steikepanne.

[Visjoner]

Mer som en litt lav steikepanne.

Du kunne ikke funnet på noe litt mer originalt?

 

Noe litt mer kreativt og fantasifullt. Du vet, slik PB pleier å gjøre...

[aphelion3]

Mer som en litt lav steikepanne.

Du kunne ikke funnet på noe litt mer originalt? Noe litt mer kreativt og fantasifullt. Du vet, slik PB pleier å gjøre...

Nei nå tøyser du fælt! "Kreativt og fantasifullt!!!" Som i "en halv wok-panne-" kreativt? Og - javisst er KoA et skikkelig arcade action rollespill, men med mye mer dybde enn man forbinder med slike spill. Ferdighetstrærne er temmelig svære, med utrolig mange valgmuligheter, og det er i tillegg fleksibelt, slik at du kan bytte ut hele ferdighetsoppsettet midt i spillet, for å prøve noe helt annet dersom du er misfornøyd. Endret 30. juli 2012 av aphelion3

[Kevlar]

Syns formuleringen til Frijazz var underholdende

[Visjoner]

Mer som en litt lav steikepanne.

Du kunne ikke funnet på noe litt mer originalt? Noe litt mer kreativt og fantasifullt. Du vet, slik PB pleier å gjøre...

Nei nå tøyser du fælt! "Kreativt og fantasifullt!!!" Som i "en halv wok-panne-" kreativt? Og - javisst er KoA et skikkelig arcade action rollespill, men med mye mer dybde enn man forbinder med slike spill. Ferdighetstrærne er temmelig svære, med utrolig mange valgmuligheter, og det er i tillegg fleksibelt, slik at du kan bytte ut hele ferdighetsoppsettet midt i spillet, for å prøve noe helt annet dersom du er misfornøyd.

Påstår du nå at Piranha Bytes ikke pleier å levere kreative og fantasifulle spill?

 

Ang. KoA: Ja, det er jo mange som liker arcade action-rpg... men... poenget mitt var ihvertfall at objektivt sett er det en helt annen sjanger enn PB sine spill, og kan ikke sammenliknes. Subjektivt mener jeg slike spill er mindre verdt og gir en svakere rollespillopplevelse.

 

I mine øyne er størrelsen på ferdighetstrærne ingen indikasjon på dybde i et spill. Det er kvaliteten på rollespilltekniske løsninger, innlevelse og gameplay som gjelder. Det at du kan bytte ut hele ferdighetsoppsettet midt i spillet høres for meg helt på trynet ut og har ingen plass i et single-player RPG. Dette ødelegger hele prosessen med å møysommelig bygge karakteren din og spille "in-character". Men hvis du mener dette gir dybde, så kan du gjerne fortsette å mene det. Da har vi bare forskjellig forståelse av hva dybde innebærer.

[aphelion3]

Joda, skal seff gå med på at PB leverer fantasifulle spill, på lik linje med mange andre. Men kreativitet er nok ikke noe ord jeg subjektivt forbinder med dem i det hele tatt. De holder seg så rigid innenfor den klassiske fantasy- rpg-bibelen at ordet klisje får en helt ny dimensjon. Likevel har Gothic og til dels Risen 1 gitt meg noen av de bedre spilleropplevelsene totalt sett, hovedsaklig på grunn av utførelsen. Det at f.eks Gothic-spillene er så tydelig "håndlaget" og kjærlig designet vs f.eks Oblivion med masse autogenerering av landskap utgjør hele forskjellen. Musikken. Stemningen.

 

Mulig jeg banner i kjerka, men jeg vil samtidig si at et spill som KoA absolutt er i samme sjanger som Risen. Utgangspunkt og oppsett er det samme, levelsystemet er i bunn og grunn det samme - med individuelle forskjeller i design, samling av utstyr og oppdrag er det samme. Hva er ikke det samme?

 

Samtidig er jeg enig i at KoA er et erke-eksempel på et fullstendig gjennomført konsoll-rpg, hva nå det egentlig måtte være. Men hovedpoenget mitt er at det ikke nødvendigvis er noe galt i det, hvis man tar det for hva det er, og nyter de elementene som tross alt et slikt spill gjør (mye) bedre enn det såkalt "dype" Risen 2. For meg innebærer denne "dybden" akkurat nå at jeg i et spill som Risen 2 må bruke masse tid på arbeid jeg ikke forbinder med noe særlig moro, uten at gevinsten i andre enden står i forhold, i.e. det jeg tidligere har nevnt om en uinspirerende og lite unik verden. Det "dype" for meg betyr at jeg må gå gjennom alle de innøvde ritualene, med å prate med alt og alle - og følge med på noe som kan være ganske så uinteressante samtaler, for i det hele tatt å komme meg videre. Og da, denne gangen, begynte jeg altså til slutt å kjede meg. De "rollespilltekniske løsningene" du snakker om, er for meg bare mumbo-jumbo - dårlig forkledte sjanger-flåskler som i bunn og grunn inneholder akkurat de samme elementene som alle andre såkalte rollespill. Til og med grottene og ruinene i Risen 2 (i hvert fall samtlige av de jeg har vært i) er så små, uinspirerte og lite givende at jeg lurer på om PB ga opp grotteutforsking for godt.

[Visjoner]

De "rollespilltekniske løsningene" du snakker om, er for meg bare mumbo-jumbo - dårlig forkledte sjanger-flåskler som i bunn og grunn inneholder akkurat de samme elementene som alle andre såkalte rollespill.

 

Selv om du åpenbart er mer interessert i å lire av deg et korttenkt sleivspark heller enn å finne ut hva jeg mener med rollespilltekniske løsninger, skal jeg gi deg et eksempel: Hvis du har spilt et Neverwinter Nights-spill (et spill basert på Dungeons&Dragons-regler), er dette et premieeksempel på et rollespillteknisk svært godt spill. Det mangler mye annet, men på ren rollespillteknikk (rollespillmekanikk?) er det helt suverent, og gjenspillbarheten er ekstremt høy kun basert på hvor mange interessante måter man kan utvikle en karakter på og hvor mye dette har å si for innlevelse, gameplay og combat. Derfor finnes det også et utall brukerlagde mods som gjør det gøy og interessant å spille. Mange er dårlige, men det tekniske i bunn er så solid og "gjennomtenkt" (D&D er godt utprøvd gjennom flere tiår) at selv en middelmådig modul kan være gøy å spille.

 

Hvis du ser godt etter, har jeg aldri påstått at PB eller Gothic-spillene er suverene på rollespillteknikk. Jeg skrev på generell basis at dette er en av tingene som kan gjøre mye for dybden i et spill.

 

Det som for meg gjør Risen 2 dypt er følgende:

-Det at jeg er på kanten til å dø ganske raskt helt i begynnelsen av spillet suger meg inn. Det er ikke bare å løpe på og ta tak i kampen når man står midt i den. Man må faktisk forberede seg, og ikke ta seg vann over hodet. Du må velge dine kamper med omhu (ihvertfall på hard). Dette gjør underverker for innlevelsen.

-Dialogene virker naturlige. Jeg ler med karakteren og er interessert i å prøve ut forskjellige dialog-options.

-NPC'ene har personlighet som ikke virker påtvunget.

-Grafikken er håndlaget, designet. Ikke produsert. Jeg får følelsen av at den som bygde det huset jeg står og ser på faktisk brydde seg om hvordan det skulle bli seende ut. I motsetning til (nye) Bethesda-spill, hvor bygninger og landskap er masseprodusert mekanisk, uten kunstnerisk touch.

-Etc... se min anmeldelse for mer.

 

Det er synd du kjeder deg når du spiller, for meg høres det helt merkelig ut. Personlig kjedet jeg meg ikke et øyeblikk da jeg spilte gjennom, men hadde derimot store problemer med å bruke ett eneste ledig øyeblikk til noe annet enn å spille Risen 2. Det jeg faktisk ble skuffet over var at spillet var så kort. Skyrim derimot ble det bare til at jeg la på hylla, da jeg begynte å føle at jeg gjorde det samme for tiende og ellevte gang.

 

Jeg forstår ikke din trang til å "komme seg videre". Jeg tenkte egentlig gjennom hele gjennomspillingen at jeg _ikke_ ville komme meg videre, men dra spillet ut så langt jeg kunne...

[Frijazz]

Det som for meg gjør Risen 2 dypt er følgende:

-Det at jeg er på kanten til å dø ganske raskt helt i begynnelsen av spillet suger meg inn. Det er ikke bare å løpe på og ta tak i kampen når man står midt i den. Man må faktisk forberede seg, og ikke ta seg vann over hodet. Du må velge dine kamper med omhu (ihvertfall på hard). Dette gjør underverker for innlevelsen.

Desverre er kamp noe av det kjedeligste i Risen 2. Du kan faktisk løpe rett på og fyre løs på museknappen nesten gjennom hele spillet, bare mot mennesker i starten og enkelte andre fiender går dette ikke. På Hard må man tenke mer, men slik er da også de fleste spill.

 

-Dialogene virker naturlige. Jeg ler med karakteren og er interessert i å prøve ut forskjellige dialog-options.

Personlig må jeg si at dialogene ikke var noe spesielt med. Faktsik ganske irriterende å se på den overdrivne armveivingen hele tiden, men det er jo en smaksak.

 

-NPC'ene har personlighet som ikke virker påtvunget.

Ingen minneverdige karakterer. Det var et forsåk på å samle et team slik som i Mass Effect, men det var ingen motivasjon til å bli bedre kjent med mine nye venner.

 

-Grafikken er håndlaget, designet. Ikke produsert. Jeg får følelsen av at den som bygde det huset jeg står og ser på faktisk brydde seg om hvordan det skulle bli seende ut.

Jeg ser ikke dette. Jeg har enda ikke forstått hva som er så håndlaget og designet i Risen 2. Absolutt, verdenen ser flott ut den, men du får jo ikke lov til å utforske den! En øy! Den må et ut til, nei, det går jo ikke for jeg kan ikke svømme. Jeg vil opp på den toppen der! Nei, det har PB bestemt at det kan jeg ikke, jeg må holde meg til de korridorene som spillet fører meg gjennom. Byene er ikke noe spesielt ved, og det tropiske landskapet har litt liten variasjon. Ellers er ambient liv, som fugler, insekter osv fraværende, bortsett fra fiskene inne på grunnen.

 

I tillegg er historien i Risen 2 svært linjær, med en nesten endeløs rekke fetch-quest gjennom hele spillet. Omgivelsene reagerer overhodet ikke på handlingene jeg gjør, og det trekker kraftig ned for min del. Og de få gangene noen reagerer er det svært scriptet. Det gjør noe med troverdigheten og innlevelsen.

 

Spill oppleves forskjellig, og du ser kvaliteter i Risen 2 som jeg ikke ser. Men at Risen 2 er et dypt spill har jeg problemer med å forstå.

[Visjoner]

Du kan faktisk løpe rett på og fyre løs på museknappen nesten gjennom hele spillet, bare mot mennesker i starten og enkelte andre fiender går dette ikke.

Dette er langt fra min erfaring. Hvis du syntes det var slik burde du kanskje spilt på hard? Jeg hadde lange perioder (ihvertfall i starten) hvor jeg måtte løpe fra det meste jeg møtte på fordi jeg ikke hadde hverken mat eller drikke til å regenerere helse.

 

Personlig må jeg si at dialogene ikke var noe spesielt med. Faktsik ganske irriterende å se på den overdrivne armveivingen hele tiden, men det er jo en smaksak.

Vel, når det gjelder dialoger er det vel høyst individuelt hva man føler er riktig. Jeg synes flyten var god og jevnt over mindre "awkward" og bedre engelsk oversettelse enn tidligere PB-spill. Det er vel kanskje bare slik at jeg er veldig på bølgelengde med Piranha Bytes når det gjelder dialoger. Den direkte, litt ironiske stilen, denne gangen med pirat-vri.

Som jeg har nevnt tidligere er armveivingen noe jeg ikke har problemer med, jeg foretrekker det fremfor å stå og prate med en stiv dukke (skal ikke nevne spill).

 

Ingen minneverdige karakterer. Det var et forsåk på å samle et team slik som i Mass Effect, men det var ingen motivasjon til å bli bedre kjent med mine nye venner.

Akkurat den team-bygginga fikk jeg aldri noe særlig ut av. Noe jeg virkelig liker med Piranha Bytes sine spill er de "uviktige" karakterene rundt omkring som allikevel har massevis av personlighet, slik som den første brautende bartenderen, dama utenfor admiralens hus, smeden som ikke turte å tilnærme seg henne, den skeptiske krigeren hos den første voodoo-stammen... Det er drøssevis av slike personligheter overalt i spillet, blandt piratene, blandt inkvisisjonen, blandt de innfødte.

 

Jeg har enda ikke forstått hva som er så håndlaget og designet i Risen 2. Absolutt, verdenen ser flott ut den, men du får jo ikke lov til å utforske den! En øy! Den må et ut til, nei, det går jo ikke for jeg kan ikke svømme.

Ehh... snakker vi nå om håndlagde designede områder eller gameplay?

 

Det som er håndlaget og designet i Risen 2 er nettopp det som får verden til å se flott ut. Jeg vet ikke om det går an å argumentere for smak. Piranha Bytes lager ikke bare en verden, de lager scener. Jeg husker første gang jeg ankom piratbyen (glemt hva den het). Jeg ble stående på brygga og måpe, stemningen var så enestående. Så kom jeg bort til pub'en og en tøffing i døra sto og yppet. Spiller man på PB's premisser så får man en enestående opplevelse. Skipper man samtaler og tenker mekanisk blir opplevelsen dertil. Det er lett å ha en apatisk holdning til slike spill og på den måten aldri få oppleve magien. Men den er der hvis man vil ha den.

 

I tillegg er historien i Risen 2 svært linjær, med en nesten endeløs rekke fetch-quest gjennom hele spillet.

Jeg pleier vanligvis å reagere på dårlige quests, typ de du finner i Bethesda-spill. Jeg fikk aldri følelsen i Risen 2 at jeg gjorde en quest som ikke passet inn i settingen. Derimot var det mange interessante quests, slik som å bevise for SteelBeard at du er verdig, hjelpe den ene voodoo-krigeren å bli stammeleder for å nevne noen.

 

Det at spillet er lineært er sant, men dette er noe som i stor grad kan sies om de fleste spill fra PB (unntaket er Gothic 3, som var alt annet enn lineært). Hvis du synes dette er et problem er antakelig ikke PB-spill for deg. (som sagt, PB's premisser)

 

Hvis ulinearitet medfører gameplay som i nyere TES-spill og Fallout3, og linearitet medfører storslagne opplevelser som Gothic 2 og Risen, så velger jeg linearitet anyday. Men jeg skal være den første til å innrømme at jeg gjerne vil se et nytt forsøk på ambisjonene i Gothic 3.

 

Omgivelsene reagerer overhodet ikke på handlingene jeg gjør, og det trekker kraftig ned for min del. Og de få gangene noen reagerer er det svært scriptet. Det gjør noe med troverdigheten og innlevelsen.

Dette er et drawback for Risen 2 i forhold til tidligere spill. Det er mindre konsekvenser i spillverdenen for det du foretar deg. Når det er sagt, har jeg vel stort sett kun opplevd dette i gamle Piranha Bytes-spill, og det er et ganske strengt krav å sette på et spill. Gothic 3 er det spillet jeg har spilt som har hatt en mest genuin verden med flest påvirkningsmuligheter, men hvis dette er et krav for deg, kan jeg ikke se at det kan finnes så mange spill du liker.

 

Forresten, hva mener du med _svært_ scriptet? Enten er det scriptet eller så er det vel ikke... ?

Endret 30. juli 2012 av Visjoner

[aphelion3]

Selv om du åpenbart er mer interessert i å lire av deg et korttenkt sleivspark heller enn å finne ut hva jeg mener med rollespilltekniske løsninger, skal jeg gi deg et eksempel

 

Det må sies å være en utfordring å føre en samtale hvor motparten tolker det aller meste som et angrep på sitt ufeilbarlige favorittprodukt. Man har da muligheten til enten å klargjøre, eller stille og rolig forlate diskusjonen. I den rasjonelle debatts ånd, skal jeg forsøke begge deler.

 

Jeg "lirer ikke av meg et korttenkt sleivspark." Jeg sier imidlertid noe om det begrepet du bruker, og som jeg absolutt anerkjenner finnes. Jeg mener også helt klart at vi - og sannsynligvis de fleste er noenlunde enige om innholdet i dette. Problemet er at begrepet i seg selv er for vagt og stort. Det rollespilltekniske omfatter stort sett alle sider av et rollespills system, med unntak av bl.a. setting, historie, oppdrag og karakterer. Derfor kommenterer jeg at det å si at det rollespilltekniske er viktig er en selvfølgelighet som ikke sier noe som helst om selve gjennomføringen, eller hvilke systemer som brukes. Man forventer at det grunnleggende er på plass. I mitt tilfelle var det Risen 2 jeg konkret omtalte - hvor jeg mener at piratsettingen (som er lagt oppå det rollespilltekniske rammeverket) ikke gjør noe for min personlige innlevelse eller wow-faktor i forhold til hvordan spillet underholder meg. Snarere tvert i mot.

 

Hva du finner å være et korttenkt sleivspark i forhold til dette, kan være interessant å høre. Men jeg råder deg uansett til å ta det litt mer lugnt med ordbruken. Det er lov å være høflig selv om man har en diskusjon om forskjellige syn på en sak, og det er også lov å lese ting minst to ganger og tenke seg om hvorvidt man egentlig har forstått fullt ut hva som ble ment.

 

Når det gjelder min "trang til å komme videre" er nettopp hele poenget at i det denne trangen oppstår, sier det noe om hvor lite moro jeg har det i øyeblikket. Vanligvis utforsker jeg hver eneste krik og krok av et interessant spillunivers, noe jeg i R2 ikke har funnet noen særlig god grunn til å gjøre (selv om jeg har gjort det.)

 

Til slutt har du helt rett. Når et "dypt" rollespill for deg blir et spill hvor du bruker masse tid på å løpe fra fiender som er sterkere enn deg, er det åpenbart at vi har en himmelvid forskjellig tolkning av "dypt."

 

Takk for meg i denne omgang.

[radiohodet]

Morsomt med diskusjon hvor begge to har rett med tanke på "motpartens spill", men helt feil angående sitt eget. Visjoner ser i alle fall problemer med Risen 2, men det er som nevnt bare stekepannedypt. Dessverre så er KoA flat som en tallerken.

 

Last ned Age of Decadence-demoen i stedet dere, og spill igjennom som forskjellige klasser med fokus på forskjellige stats (hvis dere overlever da), så ser dere hva som er et dypt rollespill.

Endret 31. juli 2012 av radiohodet

[AvidGamer]

FYI, på gamersgate.com kan du spille Risen gratis via VOID slots. Eneste er at du må se på en reklame før den starter.

Endret 31. juli 2012 av AvidGamer

[Visjoner]

Det må sies å være en utfordring å føre en samtale hvor motparten tolker det aller meste som et angrep på sitt ufeilbarlige favorittprodukt. Man har da muligheten til enten å klargjøre, eller stille og rolig forlate diskusjonen. I den rasjonelle debatts ånd, skal jeg forsøke begge deler.

1. Hvilket ufeilbarlige favorittprodukt er det du refererer til?

2. Hvor har jeg tolket noe som helst som et angrep på et slikt produkt? Kan du gi meg et eksempel?

 

Det rollespilltekniske omfatter stort sett alle sider av et rollespills system, med unntak av bl.a. setting, historie, oppdrag og karakterer. Derfor kommenterer jeg at det å si at det rollespilltekniske er viktig er en selvfølgelighet som ikke sier noe som helst om selve gjennomføringen, eller hvilke systemer som brukes.

Så når noen kommer med informasjon som mange vet fra før, så kaller du det automatisk mumbo-jumbo?

 

Det at rollespillteknikk kan løses opp og diskuteres videre for å oppnå mer innsikt er da ingen grunn til å kalle begrepet mumbo-jumbo og flåskel... du får nok heller stå for det og innrømme at dette var et mer lavpannet (get it?) innspill i debatten. Da blir det jo ekstra festlig når du kommer med "rasjonell debattånd".

 

Men nå var dette i utgangspunktet en sidekommentar om dybde i rollespill, jeg har aldri hevdet at PB er veldig gode på rollespillteknikk. De er helt OK.

 

Men til slutt, for å ta tak i å "lugne ned ordbruken". Dette var det jeg opprinnelig svarte på:

De "rollespilltekniske løsningene" du snakker om, er for meg bare mumbo-jumbo - dårlig forkledte sjanger-flåskler som i bunn og grunn inneholder akkurat de samme elementene som alle andre såkalte rollespill. Til og med grottene og ruinene i Risen 2 (i hvert fall samtlige av de jeg har vært i) er så små, uinspirerte og lite givende at jeg lurer på om PB ga opp grotteutforsking for godt.

Hvordan er denne teksten i det hele tatt rasjonell, og hvordan henger dette sammen med din senere beskrivelse av begrepet "rollespilltekniske løsninger"? Du begynner attpåtil å snakke om grotter og ruiner i samme åndedrag som rollespillteknikk. Mulig jeg tar feil, men for meg virker det som du har satt deg inn i begrepet etter du skrev dette. Her virker det som du rett og slett mener at hele begrepet ikke inneholder noe og bare er som du sier "et tomt, meningsløst uttrykk" (ref: definisjon av "flåskel").

Endret 1. august 2012 av Visjoner

[casemodd]

Litt synd at dere som vanligvis er svært så fornuftige debattanter her har gått i skyttergravene.

 

Jeg har nettopp blitt ferdig med Risen 2 og følelsene er mildt sagt blandet. Det ble absolutt ikke det spillet jeg hadde håpet på og er langt fra PBs øvrige titler når det gjelder RPG-innhold, stemning og sjarm,valg/konsekvenser, musikk, kampsystem og utforskning.

 

Det er ingen tvil om at spillet er blitt dummet ned for konsoll/de store massene. Det er innført QTE og endel scriptede sekvenser som også trekker deg litt ut av stemning (riktignok ikke like mye som The Witcher 2, men likevel). Som et RPG-spill fra PB synes jeg spillet skuffer stort. Som et action-eventyr levert fra hvem som helst er det et ganske bra spill. Men jeg ble aldri venn med kampsystemet. Det kan skyldes at jeg har fått spilt kun i veldig korte økter og med lange mellomrom mellom hver gang - men jeg mistenker at systemet er like krøkkete som det føles som. Siderulling f.eks. er vanskelig å gjennomføre i kamp, da du på en måte blir låst fast i fienden. Blokking funker heller dårlig og kamera-føring og heltens bevegelser blir veldig konsoll-aktig (opplevde mange ganger at jeg sto og slo mot fri natur med ryggen til motstander fremfor mot fienden). Mulig det sier mer om mine ferdigheter enn spillet, men dette hadde jeg da full kontroll på i Gothic-spillene og det første Risen. I Risen 2 opplevde jeg kamera som en motstander både i kamp og når du skal plukke opp ting (særlig hvis du hadde en følgesvenn rett ved siden av deg). Jeg vet at du kan legge inn kommando i konsoll slik at du kan endre kamera-føring, men spilte det slik spillet er laget og akkurat det suger.

 

Verdenen er vakker, og lys og skygger er langt over det meste av spill der ute. Vann varierer veldig fra det helt fantatiske og til middelmådig, avhengig av tid på døgnet og hvor du er, samt vinkler du ser fra. Personlig kunne jeg klart meg med dårligere grafikk og heller bedre kampsystem, større og mindre oppstykket verden, mer dialog og valg og reelle konsekvenser av valg osv. Etter min mening er spillet omtrent like svakt som Oblivion og Skyrim, men slår de litt på stemning.

 

Som tidligere nevnt, er Gothic 2 med Night Of The Raven (etter min oppfatning og etter min smak) det mest perfekte RPG-spill som er laget. Det har optimalt forhold mellom frihet og linearitet, et godt kampsystem, er tilstrekkelig dypt, har fantastisk stemning og musikk og gode dialoger, smarte NPCer, valg og konsekvenser er godt gjennomført osv osv. Risen 1 var en mini-variant av dette spillet, og manglet derfor både dybden, størrelsen, innhold, lengde på story, dialoger osv og musikken var noe svakere og stemningen var kanskje litt for lys.

 

Risen 2 mangler dybde, er konsollifisert, mangler reell klatring og svømming, svakere på utforskning, dialoger er varierende, tidvis veldig bra. Men de blir ofte veldig pubertale (hvilket nok skyldes pirat-settingen og at det har vært forsøkt å nå konsoll-publikumet). Jeg synes ikke pirat-setting var en god ide (etter min smak), da det blir vel mye rølpete dialoger og pubertal humor). Det er sikkert ikke galt i og for seg, da pirater flest nok var av det kaliberet (lite / ingen utdanning og mye drikking og generelt lav moral). Inkvisisjonen igjen var noen kjedelige tørrpinner og hadde også lite interessant å by på. Stammefolkene var de mest interessante i spillet, men det ble for forenklet og manglet dybde. Burde vært mer om deres kulturer og mer interessante konsekvenser av kulturkollisjoner osv. Et ubrukt potensiale!!

 

Kreative elementer som bruk av ape og papegøye er for lite utviklet i spillet, og har også mye potensiale.

 

Spillet har faktisk mye potensiale, men det virker gjennomført med hastverk. Interessante elementer er for lite utnyttet og viktige ting fra tidligere titler er plukket vekk for å gjøre jobben enklere virker det som. Opplevde svært lite bugs, så akkurat det skal de ha skryt for.

 

Før Risen 2 var faktisk PB det eneste spillselskapet jeg stolte på. Tilliten har fått et skudd for baugen, men jeg har fortsatt et håp om at de kan levere noe stort igjen. Kanskje er jeg like lite langsint som piratene i spillet

[Visjoner]

Bra det kommer en fornuftig stemme inn her med et saklig innlegg, vi trengte det. Jeg tar til meg kritikken, og skal gå ut av skyttergraven viftende med et hvitt flagg. Det var bl.a. unødvendig av meg å gå inn i en diskusjon om et spill jeg ikke engang har spilt.

 

Når det gjelder teksten din, synes jeg du har oppsummert spillet ganske godt og langt på vei i tråd med mine egne erfaringer. Helhetsinntrykket mitt var nok litt mer positivt enn ditt, men eksempelvis oppstykket verden og det at man ikke kan bli uvenner med folk er ting jeg heller ikke liker. Dette var skuffende av PB (og ikke minst urovekkende, hvis det markerer en trend av fordummelse). Men jeg ville ikke være ærlig hvis jeg påsto at jeg ikke hadde det gøy gjennom hele spillet, og satt med følelsen av at "jeg vil ha mer" når rulleteksten kom over skjermen. Det største problemet var nok at spillet var for lite. Jeg håper de tør å ha litt høyere ambisjonsnivå når de kommer med neste iterasjon, enten det blir Risen 3 eller Gothic 4/5. Et annet problem er valget om å ha mange ugjennomtrengelige områder og å dele opp verden i veier og stier. Det var imidlertid sjelden jeg tenkte over dette under spilling og det plagde meg egentlig bare når jeg så på kartet.

 

Jeg skal innrømme at jeg før spillet kom var veldig skuffet over at de valgte å legge spillet i en pirat-setting, og spesielt sint over at de ville fjerne magi, ettersom magiker er min favorittklasse generelt i rollespill. Men jeg har nok forberedt meg lenge på at spillet blir slik, enten jeg vil eller ikke. Derfor klarte jeg å se det positive i forandringene, som er både positive og negative. Personlig likte jeg veldig godt hva pirat-settingen gjorde med stemningen og med karakter-innlevelsen (det var liksom ikke så farlig å drepe og stjele.. ). Bare synd at en kar jeg valgte å skyte i hodet reiste seg og forlot stedet som om ingen ting var skjedd. (Han var liksom bare litt sur fordi jeg hadde skutt ham i hodet).

 

Når det er sagt er det godt å se at du også mener at Risen 1 ikke var noe mesterverk. Jeg reagerer på utsagn om at Risen 1 var så mye bedre enn Risen 2. Eksempelvis idyllisering av den uendelige blokkingen i Risen 1 (som egentlig ødela hele kampsystemet). Jeg synes egentlg Risen 2 er bedre enn Risen 1 på mange måter, særlig når det gjelder helhet i historien, jevn fremdrift, late-game og avslutning. Grafikken er jo også nydelig, hvis man makter å ikke irritere seg over de (i mine øyne) ubetydelige glitchene. Og den kunstneriske touchen til PB er fremdeles intakt, både når det gjelder scener og når det gjelder morsomme/interessante personligheter. Spesielt på piratøya var det mye gøy.

[casemodd]

Visjoner: Godt temperaturen har lagt seg . Det er for få gode RPGs, og det gjør nok at mange av oss kan bli litt varme i trøya både når det gjelder å forsvare og å kritisere.

 

Risen 1 var et veldig bra polert spill, med ekstremt lite bugs og var godt skrudd sammen. Men det var for kort, for lite og burde hatt mer innhold. Kampsystemet syntes jeg var veldig bra, men er delvis enig med deg i at blokking ble kanskje vel mektig etter hvert. Samtidig plaget det meg ikke, for jeg synes det viktigste i et kampsystem i et RPG er at din evne til å lese motstander og din timing har stor betydning. Knappeonani er jeg ikke fan av, da det skaper mye stress og tar for mye plass i opplevelsen. Blokking med skjold er tross alt temmelig mektig i virkeligheten også. Er du dyktig med det er det svært vanskelig for en motstander å treffe deg - timing og evne til å lese motstander er temmelig avgjørende. Du må se etter åpninger og være rask når motstander har tenkt å angripe. Dette gir innlevelse og en rettmessig følelse av mestring.

 

Møtte du på en ork i Risen 1 og var for svak enda, samt ikke tilstrekkelig opptrent i teknikk, slo han deg i hjel med 1 eller 2 slag uansett om du blokket. Grunn til at blokking ble for mektig etter hvert var mangel på sterke fiender i slutten av spillet. Spillet var for kort, og det kom ikke nok tøffe motstandere mot slutten. Nå er spawning kanskje en dårlig løsning på det, men det kunne for eksempel kommet inn skip med topptrente elitesoldater (eller det kunne vært områder du ikke hadde tilgang til enda m.m.) eller det kunne kommet flere mektige vesener fra templene. Kapitler er også en bra mulighet for at det kan forsvares at det kommer nye fiender og at faunaen for øvrig har tatt seg opp igjen i et spill med større kart.

 

Et problem med Risen 2 er de små øyene. Der kan det vanskelig forklares at faunaen tar seg opp igjen når det ikke er kapitler, da du kan løpe igjennom det på kort tid. Med større landområder kan en anse det som at dyrene stadig er i drift/vandring og at du ikke kan være på flere steder på en gang og slikt sett ikke klarer utrydde alt liv. I Risen 2 kunne det kommet inn flere skip med pirater av litt tøffere kaliber etter hvert for å gi litt spenning mot slutten når du er blitt temmelig mektig.

 

Gir deg rett i at slutten på Risen 2 var bedre enn slutten på Risen 1, men også Risen 2 opplevdes for kort og med for rask avslutning. Ettersom du stadig har med deg en følgesvenn og skipet er fylt med flere, burde det også være mer dialog mellom disse. Det blir litt kjedelig med de få spørsmål/svar-alternativene. Og det er et stort ubrukt potensiale med konflikter og trekantdrama med helten, Patty og Chani. Der kunne de virkelig laget mye moro. Tenk bare på den skarpe tungen til Patty og hva litt voodoo fra Chani kunne skapt av intriger og morsomme situasjoner

 

Grafikken i Risen 2 var veldig bra, og det kunsteriske som du sier. Veldig stemning i det, men "byene" burde absolutt vært større. Animasjonene var ikke helt topp akkurat (veldig overdrevne bevegelser, særlig på Patty), men jeg vente meg til det etter hvert og lot meg ikke irritere. Spillet var bra, men lever ikke opp til forgjengerne dessverre.

[aphelion3]

Litt synd at dere som vanligvis er svært så fornuftige debattanter her har gått i skyttergravene.

 

Hehe - ingen skyttergraver i sikte her! Skal dog vedgå at jeg som en følge av at Visjoner tok min "impulsive øyeblikksrapport om KoE" med påfølgende godlynte nedsabling av Risen 2 såpass tilsynelatende alvorlig, lot meg rive med, og kanskje dro det litt langt. Kanskje mest på grunn av min egen skuffelse over det som jeg virkelig hadde troa på skulle være det neste store (Risen 2.) Ikke noe sinne eller hard feelings herfra, i hvert fall. KoE har jeg ingen som helst grunn til å gå i noen skyttergrav for. Det er akkurat hva det gir seg ut for å være, jeg ble bare overrasket over at jeg faktisk likte det såpass godt som jeg gjorde. Det er ikke dermed sagt at det holder hele veien til mål. Ett irritasjonsmoment er f.eks noe som ser farlig mye ut som "tilfeldig bytte," at en svak fiende kan slippe 10 gullmynter ved død - eller et av de bedre våpnene man finner i spillet. Akkurat det liker jeg veldig, veldig dårlig..

 

Før Risen 2 var faktisk PB det eneste spillselskapet jeg stolte på. Tilliten har fått et skudd for baugen, men jeg har fortsatt et håp om at de kan levere noe stort igjen. Kanskje er jeg like lite langsint som piratene i spillet

 

Hvis det baugskuddet tilliten din har fått er like virkningsfullt som den kanonen jeg prøvde på inkvisisjonsfortet, så kommer det nok fort til å gå over.... (Sorry, klarte ikke la være...)

 

P.S: Finnes det egentlig orker i Risen 1?

[Visjoner]

Ikke noe sinne eller hard feelings herfra, i hvert fall.

Fint. Ikke herfra heller.

 

P.S: Finnes det egentlig orker i Risen 1?

Tenkte akkurat på det samme...kan ikke huske orker i Risen 1. Kanskje casemodd mente Gothic? Jeg husker ivhertfall en ork helt i begynnelsen av Gothic 2 som slaktet meg på ett eller to slag.