På tide med endring av Stortinget og regjering?

[Hanske]

Jeg satt og tenkte litt på det norske demokratiet. Vi er visst verdens største demokrati, men allikevel er det enkelte ting jeg synes er feil. Vi har stortingsvalg, istedenfor regjeringsvalg. Dette synes jeg blir feil. Ved valget i '09, hadde Ap 35,4%, Frp 22,9%, Høyre 17,2 %, SV 6,2%, Sp 6,2%, KrF 5,5%, Venstre 3,9% og Rødt 1,3% av stemmene.

 

Blir det ikke da feil at Ap, SV og SP danner en flertallsregjering sammen? Da får jo de 6,2% som stemte SV mye mer av sin politikk gjennomført enn de 22,9 som stemte Frp og de 17,2 som stemte Høyre. Dette blir jo veldig urettferdig og udemokratisk i mine øyne. Jeg skulle gjerne sett at vi ikke hadde noen regjering. Bare Stortinget. Slik kunne alle partier fremme sine ideer, og det blir stemt utifra dette. Mandatene viser da hvor mye inflytelse hvert parti har. Jeg mener det blir feil at regjeringen bare kan toge fram med SV- og SP-politikk, når disse partiene er mindre enn to av partiene som ikke egentlig har noe særlig å si.

 

Hva synes dere?

[Cerwell]

Jeg synes det er synd at AP (stort sett) har styrt Norge siden krigen.

[Atlanterhavet]

Jeg mener det blir feil at regjeringen bare kan toge fram med SV- og SP-politikk, når disse partiene er mindre enn to av partiene som ikke egentlig har noe særlig å si.

 

Hva synes dere?

No er det slik då at maktdeling meillom storting, regjering og domstolane er knesett prinsipp i den norske grunnlova. Sidan dette i høgste grad er PRINSIPP som grunnlova byggjer på, kan ho ikkje endrast på det punktet, §112 i grunnlova er klår nok her. Einaste høve då til å endra er å sparka grunnlova av 1814 ut og gjennomføra ein revolusjon i Noreg. Det er eg på INGEN måte budd på å stø, og eg trur og det gjeld eit klårt fleirtal i Noreg.

 

Regjeringa er kongen sitt personlege råd, og difor ikkje noko ein vel. KONGEN vel henne, og etter knesett praksis frå 1884 frå det partiet/dei partia han har mest tru på greier å danna ei levedyktig regjering. Regjeringa må nemleg alltid ha stortinget si tiltru, og kvar einaste representant der kan - kva tid som helst - krevja at stortinget skal handsama OM regjeringa har stortinget si tiltru. Ha ho ikkje det, går ho av, med råd til kongen om kven som bør ta over. Så er det kongen som må velja på ny.

 

Stortinget VEL ein, og dei representantane som er røysta inn der avgjer (med vanleg fleirtalsavrøysting om eit forslag er sett fram og diskutert) kor vidt regjeringa skal leva. Kva vert då udemokratisk?

[del_diablo]

Fjerning av sammenrottingen kan lede til Amerikanske tilstander(latterlige mengder med tullehandel over budsjetter og reguleringer), eller det kan lede til at partiene som arbeidet hardt for sin sak får mer an stemmene.

På en annen side så høres det godt ut som variasjon.

[Hanske]

Det kan godt være, men for meg er det udemokratisk at de som stemmer Høyre og Frp ikke får gjennomslag for noe av sin politikk, mens de som stemte SV og Sp får det, enda disse partiene sammen er langt mindre enn Høyre alene.

 

 

 

Vi har da sett endringer i grunnlover tidligere. Det trengs ikke noe statskupp til for å gjøre det. Vi har jo til og med endret den før. Jødeparagrafen eksisterer vel ikke lenger? Det er ikke så vanskelig som du skal ha det til. Jeg tror heller ikke at noen kommer til å arve tronen etter Haakon, hvis han i det hele tatt får være konge til han dør. Da må det hvertfall endres ett og annet i grunnloven.

[Irrasjonell]

Krinprins Håkon har vel meg bekjent ikke bare ett barn, men også to, så sjensen for at "noen" vil arve tronen er vel ca. 100%. Litt synd at det blir en dronning, men vi blir vel vant med det også.

 

I dagens demokratier vil det stort sett være det/de partiene som får flest stemmer som danner en regjering. Om det da er en mindretallsregjering vil de mest sannsynlig få igjennom langt mindre saker enn en flertallsregjering. Med andre ord er ikke regjeringen skikkelig handlekraftig uten at de har flertallet av Stortingets representanter bak seg. Ved en flertallsregjering vil jo regjeringspartiene stort sett ha sine egne representanter som kan støtte regjeringens politikk. Dagens regjering er vel stort sett samlet, men det har vært noen episoder hvor bl.a. SV og SP har gått i mot forslag AP støttet. Da må jo AP få støtte hos flere av de borgerlige representantene slik at de får et flertall av Stortingets representanter til å støtte forslaget, siden SV og SP ikke støttet det.

 

Dden forige regjeringen(Bondevik II) var en koalisjonsregjering med under halvparten av Stortingsrepresentantene(mindretallsregjering), og de måtte få støtte hos FrP eller partiene på venstresiden om de skulle få flertall for et forslag.

 

At opposisjonens velgere har kastet bort deres stemmer er jeg ikke helt enig i. Opposisjonen er viktig for å stille regjeringen de kritiske spørsmålene, og om regjeringen er splittet, kan opposisjonen være med på å få igjennom et forslag eller stemme det ned. F.eks. DLD hvor AP fikk støtte hos flere av Høyres representanter. Stortinget har jo selvsagt også andre funksjoner, så enhver stemme teller enten partiet kommer i regjering eller opposisjon. Kommer ikke partiet inn i det hele tatt, kan man vel desverre si at stemmen var bortkastet.

Endret 26. august 2011 av A H P

[Atlanterhavet]

Det kan godt være, men for meg er det udemokratisk at de som stemmer Høyre og Frp ikke får gjennomslag for noe av sin politikk, mens de som stemte SV og Sp får det, enda disse partiene sammen er langt mindre enn Høyre alene.

Slik er det politiske spelet. Så lenge sitjande regjering har FLEIRTAL bak seg av dei som representantane som er VALDE inn, er dette like mykje demokrati som noko anna løysing - nett same kva det er "for deg". EG hadde og gjerne sett ei anna regjering, men ho som sit, sit der som ein konsekvens av DEMOKRATISKE prinsipp.

 

Vi har da sett endringer i grunnlover tidligere. Det trengs ikke noe statskupp til for å gjøre det. Vi har jo til og med endret den før. Jødeparagrafen eksisterer vel ikke lenger? Det er ikke så vanskelig som du skal ha det til.

Ja, endringar i grunnlova har me hatt mange gonger. Jødeparagrafen (som ellers ikkje var ei paragraf, men ei setning i paragraf 2), sa at "Jøder ere fremdeles udelukkede fra Riget." Dette er stroke, og vart det kring 1840. Røysterettsreglane er endra, fleire gonger, frå mannlege over 25 år som hadde svara skatt året før, til alle over 18 år med norsk statsborgarskap. "Kongen" er fleire stader bytt ut med "Kongen eller Dronningen". Passusen om at "Munkeordener maae ikke taales" vart endra i 1964, til 150-årsjubileet for grunnlova. Den gamle "Trykkefrihed bør finde sted" (paragraf 100, fyrste stykket) vart i 2006, i tråd med utviklinga, som opnar for ytringar på anna måte enn med trykt skrift, endra til "Ytringsfrihed bør finde Sted". Osb. Alt dette heilt lovlege endringar. Paragraf 112 føreskriv i detalj koss slike endringar skal gjerast, og i praksis tek prosessen åtte-elleve år frå fyrste forslag til endring kan skje (om stortinget då ikkje er annleis samansett, slik at endringa vert forkasta, nett høve til DET var målet med prosessen).

 

Likevel: Det er slett ikkje FRITT FRAM for å endra grunnlova nett koss ein ynskjer! Paragraf 112 seier OG om endringar at "Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring." Altså: Ei endring som er i strid med "and" eller PRINSIPP i grunnlova er aldri lovleg. Skjer det er heile grunnlova sett ut av spel. Til det trengs ein REVOLUSJON.

[Leiferen]

Jeg skulle gjerne sett at vi ikke hadde noen regjering. Bare Stortinget. Slik kunne alle partier fremme sine ideer, og det blir stemt utifra dette. Mandatene viser da hvor mye inflytelse hvert parti har. Jeg mener det blir feil at regjeringen bare kan toge fram med SV- og SP-politikk, når disse partiene er mindre enn to av partiene som ikke egentlig har noe særlig å si.

 

Hva synes dere?

 

Ap, Sv og Sp har flertall, og med ditt "forslag" kunne de fremdeles bestemt seg for å samarbeide, og sørget for at ingen andre partier fikk bestemme noe.

 

Og hvem skulle ledet departementene? Byråkrater?

[Pivotal]

Hvorfor skulle vi velge regjeringen? Regjeringen bestemmer teknisk sett tilnermet ingen ting. Lovene vedtas på stortinget. Regjeringen er en praktisk greie som skal utøve makten de får tildelt av stortinget. At et parti sitter i regjering gir de ikke mer makt på stortinget.

[sosialliberal]

Vi har da sett endringer i grunnlover tidligere. Det trengs ikke noe statskupp til for å gjøre det. Vi har jo til og med endret den før. Jødeparagrafen eksisterer vel ikke lenger? Det er ikke så vanskelig som du skal ha det til.

 

Endringen av Jødeparagrafen, samt andre endringer i Grunnloven, som er blitt foretatt, strider ikke mot generelle prinsipper som danner et styresett. Endring av maktfordelingsprinsippet, slik som du fremmer her, bidrar til endring av selve styresettet, noe som selve konstitusjonen ikke tillater. En parlamentariker kan fremme et slikt forslag, men han/hun må ha et kvalifisert flertall (ca 70-75% av parlamentet) bak seg for at noe lignende kan bli vedtatt – fordi selve konstitusjonen legger opp til det. Hvis forslaget hadde blitt vedtatt, hadde antageligvis Domstolen avvist vedtaket som ugyldig og i strid med selve Grunnloven fordi forslaget bryter med grunnlegende prinsipper som danner et styresett.

 

 

Hvorfor skulle vi velge regjeringen? Regjeringen bestemmer teknisk sett tilnermet ingen ting. Lovene vedtas på stortinget. Regjeringen er en praktisk greie som skal utøve makten de får tildelt av stortinget. At et parti sitter i regjering gir de ikke mer makt på stortinget.

 

Ikke helt, hvis jeg skal være pirkete. Maktfordelingsprinsippet i Norge fungerer ikke optimalt. Problemet ligger nettopp i tilfellet flertallsregjering. Under flertallsregjering utgår regjeringen ut i fra flertallet fra parlamentet – noe som betyr at parlamentet stemmer helt i takt med regjeringen siden regjeringspartier nyter flertall i parlamentet. Dermed mister parlamentet sin fremste oppgave som en av tre grunnleggende institusjoner som danner det demokratiske styresettet – nemlig oppgaven til å passe på at regjeringen gjør den jobben den skal gjøre, og som den lovgivende makt. Det siste er i sær grad synlig i form av at regjeringen, i tilfellet flertallsregjering, fungerer som både den lovgivende og utøvende makten.

 

Mange anser dog ikke dette som et problem i det hele tatt, men likevel er det noe som man kan bruke tid å reflektere over.

Endret 28. august 2011 av statsviter

[Pivotal]

Statsviter: Den eneste grunnen til at parlamentet nå stemmer likt med regjeringen er fordi vi har partier med partipisk. Enkelte partier (les venstre) har ikke partipisk og vil dermed fint kunne stemme forskjellig i stortinget og i regjering. Selv om vi har parlamenterisme så er det faktiske mennesker vi stemmer inn på stortinget og disse står i prinsippet fritt til å stemme det de ønsker på stortinget.

 

Men med dagens tradisjon med partipisk så ser jeg absolutt problemet her sånn rent demokratisk. Jeg ser dog ikke noen utpreget bedre løsninger.

[Mr.M]

Må vi ikke ha omkamp på spm. om Unionsoppløsning og kongehus? Kvinner fikk jo ikke stemme, ergo har bare halvparten av nasjonens innbyggere fått uttrykke seg

 

Da gjels det vel ikke?

[PcT]

Problemet med en flertallsregjering som vi har idag er at 49% av "folket" har mer eller mindre ingenting å si (eller skal vi si 50.00001% av folket, men det er vel en annen diskusjon)

 

Demokrati under mindretallsregjering er iallfall i teorien et bedre demokrati, ettersom det ikke ender opp med at de som greide å dytte kurven sin minimalt riktig retning får all makta.

 

Problemet blir da igjen at man kan få som sagt over her, amerikanske tilstander, men i praksis får vi ikke det, vi har da hatt mange mindretallsregjeringer her i Norge.

[Atlanterhavet]

Må vi ikke ha omkamp på spm. om Unionsoppløsning og kongehus? Kvinner fikk jo ikke stemme, ergo har bare halvparten av nasjonens innbyggere fått uttrykke seg

 

Da gjels det vel ikke?

Tja, var no eit storting samansett av berre menn som avgjorde at kvinner i det heile teke skulle FÅ stemmerett då. Sidan kvinnene ikkje fekk røysta inn det stortinget og difor ikkje uttrykkja seg, gjeld vel ikkje DET vedtaket heller då?

 

Nei, då me me nok attende til det opphavelege i grunnlova: Røysterett berre til menn over 25 år som ikkje mottok stønad til livsopphald frå statskassa og i tillegg anten var skattytar eller åtte fast eigedom med matrikkelnummer. Mange studentar, uføre, arbeidslause og pensjonistar som ikkje kan røysta då...

[Pivotal]

PcT: I teorien er dette rett, men det stemmer ikke helt i praksis. Selv om vi har et flertallstyre er ikke de enige om alt og noen ganger de stemme på tvers av konstellasjonene på stortinget for å få igjennom sin politikk.

 

I tilegg er det ofte ønskelig å få bred politisk støtte på en del forslag og da prøver man å få til forlik og samarbeid med opposisjonen. Norge er faktisk ekstremt mye flinkere på dette enn svært mange andre land.

 

I tilegg har vi en del sikkerhetsmekanismer på plass som skal forhindre grove tilfeller av flertallstyrrani og disse har titt og ofte vist seg å funke. En av de mest tydelige er jo grunnloven, men på for eksempel kommunalt nivå kan departementene gripe inn å forhindre at kommunene demokratisk velger å ignorere lover f.eks.