AnonymDiskusjon Skrevet 25. august 2011 Del Skrevet 25. august 2011 Hei, Jeg lurer på om noen har noen innspill eller erfaringer på hvordan få foreldre til å forstå at en er voksen og en selvstendig person som kan ta og stå for sine egne avgjørelser? Jeg er godt over 20, men fortsatt så kommer min mor med formaninger hele tiden, om alt fra hva jeg bør gjøre, hvordan jeg skal kle meg osv. Det verste er alikevel at jeg ikke klarer helt å la vær å bry meg noe om det. Jeg føler meg så dårlig, når jeg går i mot noe at det hun sier, og ofte ender jeg opp med å gjøre slik hun mener eller å unnvike det hele. Det skal legges til at jeg har veldig liten tro på meg selv og mine evner til annet enn å rote til ting. Det blir et problem for meg fordi jeg føler at jeg ikke tar valg i min favør men heller følger min mor, det gir en følelse av trygghet, slipper usikkerheten med at jeg tenker at jeg skulle hørt på henne, men er utilfredstillende på lang sikt. Er det slik at det er viktig å gjøre et "opprør" mot foreldres autoritet i løpet av ungdomstiden for å på en måte frigjøre seg fra deres innflytelse? Jeg kan vel ikke si at jeg har gjordt noe ordentlig opprør mot dem, har vel vært snill og grei, og når det har vært konflikter har jeg vel unnveket å ta det up to face og heller valgt "å pynte på" sannheten eller ikke si noe om ting jeg har tenkt å gjøre som jeg vet de vil stille seg kritisk til. Postet av anonym: 4ddc3fe5a6c49c317d317519f260541b Postet av anonym: 4ddc3fe5a6c49c317d317519f260541b Lenke til kommentar
itsjasonyall Skrevet 25. august 2011 Del Skrevet 25. august 2011 Mitt tips er å vise at du er ansvarsfull, vis at du er fornøyd med DINE valg. Å gå i mot din mor kunne også vært noe å tenke på, hvis du alltid ender opp med å gjøre som hun sier føler hun sikkert at hun må behandle deg som et barn. Lenke til kommentar
BuffyAnneSummers Skrevet 26. august 2011 Del Skrevet 26. august 2011 Det spørs. Har du gitt moren din noen grunn til å tvile dine beslutninger og nekte å se at du er voksen? Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 26. august 2011 Del Skrevet 26. august 2011 selv om moren din lever til du er 90 så vil hun fremdeles ha meninger om hvordan du skal gjøre ting så det er noe du må leve med desverre. I hvilken grad du skal vektlegge det hun sier er en anen ting og du er voksen nok til å ta egne valg uansett hva hvem forteller deg. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 26. august 2011 Forfatter Del Skrevet 26. august 2011 Det spørs. Har du gitt moren din noen grunn til å tvile dine beslutninger og nekte å se at du er voksen? Nei, jeg har ikke det. Men hun mener at hun vet hva som er best for meg. Som hun sier, hun kjenner meg bedre enn jeg gjør selv. Postet av anonym: 4ddc3fe5a6c49c317d317519f260541b Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 26. august 2011 Del Skrevet 26. august 2011 hun har jo oppdratt deg og på mange måter formet deg til den du er i dag. synes du virkelig det er en rar tankegang at foreldre kjenner deg så godt? Lenke til kommentar
daihiep Skrevet 26. august 2011 Del Skrevet 26. august 2011 Der har vi det. Du gir etter og prøve å holde unna konflikter ved at du gjør som din mor sier. Vis at du kan og skal ta dine egne valg. Hun kan gi råd, men der stopper det. Mann deg opp! Det kan ikke holde på slik, det kan jeg love deg. Om fremtiden din bestemmes av din mor skjønner alle hvor det vil gå hen - rett ned. Gjør et opprør er mitt råd. En gang holder, da skjønner hun ditt og datt og lar være. Til sist virker det som om din mor har på en måte hjernevasket deg, eller har stor innflytelse over livet ditt. Ikke bra. Det hun gjør og sier, ref. innlegget over, er å dra selvtilliten din ned. Det merkes, eller kan leses ut i fra ditt første innlegg. Om du ikke stritter imot nå, kommer hun til å ta valgene for deg resten av livet ditt/hennes. 3 Lenke til kommentar
krazeh Skrevet 26. august 2011 Del Skrevet 26. august 2011 Det er ikke sunt å bli holdt i hånda hele livet. Du kan jo eventuellt spørre moren din når hun begynte å ta egne valg? Dette er noe hun bør forstå nå. Lenke til kommentar
Demantios Skrevet 26. august 2011 Del Skrevet 26. august 2011 Det er ikke rart moren din tror hun vet best for deg, når du ikke vet best for deg selv. Ta valgene dine selv, la henne komme med tips uten at du på noen måte trenger å følge det hvis du mener du vet bedre. Det er på tide å faktisk "drite i" hva moren din sier, og ta egne valg. Hun kan ikke få deg til å ta egne valg, det må du gjøre selv. Du sier du er voksen, men lar din mor styre beslutningene dine Forresten, bor du hos moren din? Virker som hun er veldig oppi deg, kanskje mer avstand vil la deg slå ut vingene selv Lenke til kommentar
BuffyAnneSummers Skrevet 26. august 2011 Del Skrevet 26. august 2011 Da må du ta kontroll, ta egne valg og ''trosse'' din mor. Lenke til kommentar
1245112654122755325882462 Skrevet 26. august 2011 Del Skrevet 26. august 2011 Nei ingen 14tiss opprør, viss du bor i nærheten anbefaler eg at du flytter. Bare jatt med på innspillene så gjør du det du vil. Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 26. august 2011 Del Skrevet 26. august 2011 (endret) Hun viser bare at hun fortsatt bryr seg om deg. Om du ikke bor hos dine foreldre lenger, så kan du bare late som om du hører på hva hun sier. Hun har tross alt ingen rettigheter til å bestemme over deg lenger, så du må enten bare ta det som et tegn til kjærlighet, eller så må du si til henne klart at du ikke finner deg i hennes kritisering av din livsstil. Endret 26. august 2011 av Gavekort Lenke til kommentar
Ruskeladd Skrevet 27. august 2011 Del Skrevet 27. august 2011 Ikke for å høres kjip ut, men det er ingenting du kan gjøre. Jeg har bodd for meg selv siden jeg ble ferdig med vgs(3 år siden). Mamma ringer meg fortsatt flere ganger i uka, og sender melding på facebook/skype nesten hver dag. Det er ikke like ille som før, men det er fortsatt litt "plagsomt". Misforstå meg ikke: jeg setter veldig pris på at hun bryr seg om meg! Men jeg har alltid vært veldig selvstendig og moden for alderen, så jeg synes jeg fortjener litt mer tillit. Har du(trådstarter) en eldre bror eller søster? Det kan forklare veldig mye! Storebroren min var litt "bajas" da han var yngre. Derfor er mamma ekstra forsiktig med meg. Lenke til kommentar
BuffyAnneSummers Skrevet 27. august 2011 Del Skrevet 27. august 2011 Skjønner ikke folk her egentlig, at dere gidder... Dere lar moren deres gjøre hva hun vil? Moren min ringer meg aldri nesten, og hvis hun ringer meg og begynner å presse meg på noen måte så legger jeg tvert på. Må si det er deilig å ta ansvar selv og vise at hun ikke kan ''herse'' med meg lenger og bestemme alt, og hun har hatt vansker for å ''let go'' selv om jeg allerede som tidlig tenåring viste at jeg var moden på alle mulige måter og begynte å ta mine egne valg og overse hennes press allerede da. Jeg ønsker å leve mitt liv, så får hun begynne å leve sitt eget igjen. Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 27. august 2011 Del Skrevet 27. august 2011 jeg vil påstå det er ganske respektløst å legge på tvert når en snakker med noen, spesielt foreldrene sine, på telefon. hvor gammel er du egentlig? får du barn selv en gang vil du kanskje innse at det er ganske vanlig at foreldrene å bry seg om barna sine og gi en eller annen form for "veiledning" eller tips. vanligvis er disse basert på en livserfaring som barna ikke har. dette er dog ikke til hinder for at barne driter i rådene og begår masse feil selv. det å gi råd/kommentarer/veiledning/etc kommer de til å gjøre til den dagen de dør men hvor mye en skal vektlegge disse når en blir eldre er en annen sak. Lenke til kommentar
BuffyAnneSummers Skrevet 27. august 2011 Del Skrevet 27. august 2011 Når råd begynner å bli press og drittkasting så ser jeg ikke at det er overhode respektløst av meg å legge på, du vet heller ikke hvordan hun prater til meg eller hva moren min faktisk sier, og ikke heller har jeg lyst til å gå inn på det, så du har ingen grunnlag til å dømme meg da du kun kan gå ut ifra hva jeg sier her. I mine øyne så syns jeg at det respektløse er at du hopper på konklusjoner du har ingen grunn til å hoppe til.. Hvis moren min hadde bestemt så hadde jeg aldri innledet mitt nå snart 2 års lange forhold (hun har aldri MØTT han engang), jeg hadde bodd hjemme og hadde aldri tatt en ordentlig avgjørelse i hele mitt liv. Basicly så hadde jeg blitt min storesøster. Jeg er 20 år gammel. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå