Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hva tenker foreldre om barnas sexliv?


ThaHoward

Anbefalte innlegg

atlanterhavet:

regner emd dere er godt kristne?

da er dere umulige å få til å se noe som helst logikk og fornuftighet.

 

Jeg har bodd i barneverne og alt mulig og har ikke hatt det slik men har hatt strenge foreldre med klare grenser og straffer, vet du hvordan jeg endte opp?

en tungt narkoman som kutta ut alt anna enn hasjen som nå bare sitter og gamer og diller og leker med sin familie, uten jobb og uten utdanning eller noe. hvorfor? jo for min foreldre lagde meg slik (fosterforeldre) fordi de satte for mye grenser og for mye dill dall.

mange unger er mer snille og tolerante enn det jeg var i den tida, og dermed ikke blir slik, men jeg kan garantere deg at du har ødelagt mennesker for livet med følelser angående kjærlighet OG sex. kjærlighet og sex går hånd i hånd uansett om du er 15 eller 70 år gammel.

hvis du nekter noen å drikke elelr røyke så vil de det bare mer, det ligger i menneske sin natur å utforske det man ikke får lov til. jeg sier ikek at du bare skal la de gjøre hva de vil men ejg sier at du bør passe deg.

du bør ha en mellomting, være både tolerant og greiu samtidig som streng men for all del husk, ikke for streng.

den nytelsen dine unger komemr til å ha angående sex og kjærlighet er lik ca 33,3% av den nytelsen og gleden vi andre har av våres kjærlighet og sexliv.

 

alle dyr har sex, skal du bestemme over de au, skal du si at katta di ikke får ha sex?

det ligger i naturen å ha sex og kjærlighet, skal du ødelegge det eneste positive som finnes ved livet?

 

men igjen, dere er vel kristne og utifra dine tidligere innlegg så er du en stabeis som er umulig å snu så hva nytter det å prøve å lære deg noe fornuftig...

 

 

 

 

Angående mi datter:

ho er ikke 2 år enda så vel tidlig men tenker en del på det og snakker med kona (mora) om det. det er bare en slik ting som kommer i tenårane og når den tid kommer skal jeg forsikre meg i å lære ho opp med både positive og negative ting med det, jeg skal passe på prevansjon og alt mulig slikt,

begynner ho i 12 års alderen så blir jeg å nekte og å si i fra men begynner ho i 14 års alderen så kommer jegikke til å nekte ho, heller sørge for prevansjon og sikkerhet.

og det nettopp av den grunn av at ho kommer til å gjøre det uansett om jeg liker det eller ei, ho kommer bare til å snike seg vekk å gjøre det uansett så why fight fire with fire when i can detain it ;)

det handler om at vi foreldre har kontroll over det og at det ikke plutselig poppur ut en liten unge i 14 års alderen der, og hvordan forsikrer vi oss det? iallefall ikke å nekte dem sex eller å ikke bry seg

vi tar problemet som det kommer og i første omgang må vi se hvordan ho blir om ho blir snill og grei å ha med å gjøre eller om ho blir som meg med å lure og snike og en liten rakkerunge, til nå ligner hun mest på meg så vi forbereder oss.

 

kunnskap og prevansjon er stikkordetene ;)

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så full av optimisme og klokskap. Synd at alt dette kommer til å bli totalt knust av datteren din når hun når tenårene sine...

Gi meg en god grunn til det? Jeg regner med ett tenåringsopprør, og jeg vet jeg ikke har noe jeg skulle sagt på om hun har ett sexliv eller ei, men jeg kan trøkke info om trygg og god sex inn i henne enten hun vil eller ei. Blir det for kleint med mamma og pappa og sexprat har vi en omgangskrets vi kan velge og vrake i mennesker som er åpne om sex og kan ta den praten.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

HEILT usamd, etter vårt syn ER det naturlege - og sjølvsagde - at seksuallivet høyrer til i ekteskapet. Borna kan avgjera seksuallivet totalt sjølv når dei er over 18 og flyttar heimefrå. Fram til då er det ME som står for oppsedinga - på dette området og!

 

Hehe...

 

Jeg er klar over at sannsynlighetsprosenten av at du troller er 99.9%, men jeg velger å svare allikevel:

 

Du er klar over at ekteskap er en sosial skikk og ikke naturlig? Sex har vært reproduseringsmiddelet her på Jordkloden i over millionervis av år, og det er helt naturlig å ha sex. Faktisk, instinktet til menn er å gjøre flest mulig kvinner gravid/få en kvinne gravid så mye som mulig, og instinktet til kvinner er å bli gravid. Det er en grunn for at følelsen av å være kåt eksisterer.

 

Menneskehjernen er en veldig avansert, kompleks elektronisk krets. Programmeringen er relativt lett helt i bunnen, som jeg allerede har nevnt er det å reprodusere. Nå er det slik at vi mennesker er mye mer avanserte skapninger enn dette, og har utviklet oss til å ha følelser som kjærlighet for å effektivisere dette. Kjærlighet er en følelse kvinner har for at de skal få beskyttelse av mannen gjennom svangerskapet, en annen faktor er økt mulighet for reproduksjon. Beskyttelsesinstinktet er også grunnen for at mødre er så utrolig glad i barnet sitt, fordi det vil effektivisere videreføring av menneskerasen.

 

Når det gjelder menn er kjærlighet noe man føler for en person pga. økt mulighet for reproduksjon, og å gi beskyttelse til kvinnen for å beholde den muligheten. Kjærlighet for barnet er også for å videreføre menneskerasen. Alle følelser er en kjemisk reaksjon i hjernen som ett resultat av elektriske signaler.

 

Man har mange andre sosiale faktorer som ligger høyere oppe i instinktene våres, som venner og andre folk man er glad i, men det skal jeg ikke gå inn på uten at noen spør meg om det.

 

PS: Den emosjonelle hjernehalvdelen er forøvrig den mest kompliserte. ;)

Endret av Kaymeerah
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Skal eg vera fyrst ut her då, og stilla meg klar for hogg? Sidan dette like godt kunne lege på familie og born, slik du seier?

 

Me har sjølv to born i ungdomsåra, eg kan og seia at me bur utanlands (gløym altså norsk lovgjeving) og at både me og borna vedkjenner oss som truande. Konsekvens av det siste: Både me og dei har livsinnstillinga at seksualitet høyrer til innanfor ekteskapet, ikkje utanfor det. Difor vert problemstillinga temmeleg teoretisk i familien, og nei, med er ikkje redde for at nokre av borna skal ha seksuell omgang med andre. For det eine har dei sjølv teke klårt standpunkt i saker som dette, og for det andre veit dei veldig godt kva konsekvensane av slikt hadde - både frå oss og frå andre i slekta.

 

Ungsommane har kvar sitt soverom heime (vert nok ei stund til eldste kjem til å nytta det no etter skulestart, men då av heilt andre grunnar) og her har regelen vore klår nok. Ingen gjester har tilgjenge der. Dei høyrer til ungdomstova. Gjester - av båe kjønn - høyrer til på gjesterommet. Me kjenner ikkje nett for å saumfara romma til ungdommane, slik tillit skal folk i ungdomsalder ha så lenge dei fram til no har prova seg å fortena han, men hadde me hatt mistanke om noko hadde me ikkje lurt ein augneblink på OM rommet skulle endevendast! (Sjølvsagt då med klår melding etterpå om mistanken synte seg ugrunna, at "me såg grunn til å endevenda rommet ditt ...dag av di me hadde mistanke om ...., grunna. Noko me kom til det ikkje var grunnlag for etter å ha endevendt rommet ditt - så den mistanken har me altså ikkje meir i det heile no.) HADDE me derimot funne noko slikt som ein pakke opne kondomar hjå nokon av dei då dei var 15, så hadde dei grundig vorte konfrontert med saka, ja! Truleg hadde då pakken kome på bordet i stova, med hine i familen til stades, og med merknaden "funne der og der på rommet ditt ...dag - forklar NO!" Om det ikkje då kom ei VELDIG grei forklaring på bordet i løpet av to minutt, hadde avgjersla vore kort og klår: Du flytter på ... kostskule (ei skule av alleer strengaste slag, i anna land enn me bur) om nokre dagar, så snart det praktiske er ordna - og litt førebuing har me alt sett i gang. Her vert du til du er 18. Du kan kontakta oss pr tlf, men du er ikkje ynskt heime, heller ikkje i feriar. Frå 18-årsdagen er livet ditt problem! Du KAN vinna att tillit heime ein gong, men det er årevis dit, og det er DI sak å vinna henne att!

 

Knallhardt? Ja. Konsekvensar av å ikkje fylgja eit regelverk er oftast det. Det veit altså borna forlengst, og i tillegg har dei og ei anna livsinnstilling, så caset kjennest som sagt temmeleg teoretisk...

 

Den dagen borna både er myndige og har flytt heimefrå vert det heilt og fullt deira sak koss livet deira skal levast (men vår om me vil godtaka det livet og ha noko med dei å gjera utover det absolutt naudsynte eller ikkje), fram til då er det me som har siste ord i slikt. Noko som altså ikkje har gjeve problem eller strid verdt å nevna så langt.

Hadde du vert min far skulle jeg GLADELIG flytttet på kostskole!

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Skal eg vera fyrst ut her då, og stilla meg klar for hogg? Sidan dette like godt kunne lege på familie og born, slik du seier?

 

Me har sjølv to born i ungdomsåra, eg kan og seia at me bur utanlands (gløym altså norsk lovgjeving) og at både me og borna vedkjenner oss som truande. Konsekvens av det siste: Både me og dei har livsinnstillinga at seksualitet høyrer til innanfor ekteskapet, ikkje utanfor det. Difor vert problemstillinga temmeleg teoretisk i familien, og nei, med er ikkje redde for at nokre av borna skal ha seksuell omgang med andre. For det eine har dei sjølv teke klårt standpunkt i saker som dette, og for det andre veit dei veldig godt kva konsekvensane av slikt hadde - både frå oss og frå andre i slekta.

 

Ungsommane har kvar sitt soverom heime (vert nok ei stund til eldste kjem til å nytta det no etter skulestart, men då av heilt andre grunnar) og her har regelen vore klår nok. Ingen gjester har tilgjenge der. Dei høyrer til ungdomstova. Gjester - av båe kjønn - høyrer til på gjesterommet. Me kjenner ikkje nett for å saumfara romma til ungdommane, slik tillit skal folk i ungdomsalder ha så lenge dei fram til no har prova seg å fortena han, men hadde me hatt mistanke om noko hadde me ikkje lurt ein augneblink på OM rommet skulle endevendast! (Sjølvsagt då med klår melding etterpå om mistanken synte seg ugrunna, at "me såg grunn til å endevenda rommet ditt ...dag av di me hadde mistanke om ...., grunna. Noko me kom til det ikkje var grunnlag for etter å ha endevendt rommet ditt - så den mistanken har me altså ikkje meir i det heile no.) HADDE me derimot funne noko slikt som ein pakke opne kondomar hjå nokon av dei då dei var 15, så hadde dei grundig vorte konfrontert med saka, ja! Truleg hadde då pakken kome på bordet i stova, med hine i familen til stades, og med merknaden "funne der og der på rommet ditt ...dag - forklar NO!" Om det ikkje då kom ei VELDIG grei forklaring på bordet i løpet av to minutt, hadde avgjersla vore kort og klår: Du flytter på ... kostskule (ei skule av alleer strengaste slag, i anna land enn me bur) om nokre dagar, så snart det praktiske er ordna - og litt førebuing har me alt sett i gang. Her vert du til du er 18. Du kan kontakta oss pr tlf, men du er ikkje ynskt heime, heller ikkje i feriar. Frå 18-årsdagen er livet ditt problem! Du KAN vinna att tillit heime ein gong, men det er årevis dit, og det er DI sak å vinna henne att!

 

Knallhardt? Ja. Konsekvensar av å ikkje fylgja eit regelverk er oftast det. Det veit altså borna forlengst, og i tillegg har dei og ei anna livsinnstilling, så caset kjennest som sagt temmeleg teoretisk...

 

Den dagen borna både er myndige og har flytt heimefrå vert det heilt og fullt deira sak koss livet deira skal levast (men vår om me vil godtaka det livet og ha noko med dei å gjera utover det absolutt naudsynte eller ikkje), fram til då er det me som har siste ord i slikt. Noko som altså ikkje har gjeve problem eller strid verdt å nevna så langt.

 

Hadde du vert min far, er jeg redd for at jeg hadde fått det hele så tråkkt opp i halsen, at jeg hadde lurt på om jeg var selveste anti-krist. Og det er jo veldig trist.

 

Jeg vet om flere eksempler, der dem hadde akkuratt samme innstilling som du, for eksempel en familie som hadde 7 barn. Kun 2 av disse tror fortsatt på Jesus men heldigvis på normal måte, det 5 andre fikk det såpass opp i halsen at dem ikke klarte å kalle seg kristen til tross for at noen av dem trodde Jesus er frelseren....ja...det sier jo litt...

 

En annen far jeg vet om, han skrek satan satan, når barna las i Donald Duck. Fordi Donald Duck var synd å lese. Det gikk ikke så lang tid før barna tok stor avstand fra Jesus troen. Og det er jo svært trist, alt takket være en far som grøfte kjørte det hele uten fornuftig balanse.

 

Ellers er det strengt forbudt å smake alkohol, det er jo veldig rart, når Jesus drakk vin med alkohol rett som det var. Vin/alkohol er faktisk en viktig del av jødenes kultur gjennom alle år, hver helg er det vin drikking, og ikke sjelden å se halv fulle religiøse jøder i gatene. Jesus drakk også alkohol. Ifølge noen kristne som har misforstått endel, så går en jo til helvete visst en drikker alkohol, fordi alkohol er en satans drikke.

 

.....HMM, altså, da er jo Jesus i helvete da :ohmy:

 

Jeg kjenner til folk som vokste opp i vanlige "normale" kristne hjem, der er det en nye større andel som fortsatt er kristne av det oppvokste barna, og har ett normalt og sundt forhold til det hele. Barn som blir oppdratt under "fanatiske misforståtte kristne forhold" går det ofte til helvete med....ja....tenk litt på det....slike foreldre har altså ikke prosentene på sin side når det gjelder at barna skal være kristne etter dem har vokst opp. Nå skal ikke jeg si at du er innen den foreldre kategorien, men det var noe som var en smule guffent med innlegget ditt syness jeg, bl.a utstøtelse fra familien etc, det er alt annet enn kristent.

 

Jeg tuller ikke, når jeg sier at visst Jesus var din sønn, så måtte du ha utstøtt han fra din familie. laugh.gif

Endret av Chi Spurger
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Denne tråden handler nå om Atlanterhavet. Opprett heller en egen tråd.

 

Nå har ikke jeg planer om å bli far engang, men om jeg blir så skal jeg ikke stigmatisere seksualiteten og påtvinge barna mine abstinens. Jeg stoler på at jeg har oppdratt dem nok til å handle ansvarlig, og så håper jeg at de er villige til å spørre om de lurer på noe. Jeg vil selvsagt kritisere det som er galt, og rose det som er bra.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg vil selvsagt kritisere det som er galt, og rose det som er bra.

 

Ja det vil jeg tro alle gjør, men hva er rett og hva er galt? Der har vel kanskje folk litt forskjellig oppfattning, mer eller mindre, som det også kommer frem i denne tråden!

 

 

Hørte en barnepsykolog som sa at foreldre måtte la barna se på når de hadde sex! Er kanskje ikke det å dra det litt langt i den andre rettningen igjen? Det må vel finnes en fornuftig mellomting mellom høyre og venstre, hahaha!

Endret av Chi Spurger
Lenke til kommentar

Både me og dei har livsinnstillinga at seksualitet høyrer til innanfor ekteskapet, ikkje utanfor det.

Gjelder dette all seksualitet, eller kun seksualitet som deles med andre. Kort sagt: hva om du (rent hypotetisk selvsagt) hadde fersket en av de unge lovende i onani? Hadde det vært tilnærmet "greit", gråsoneland eller ha det bra, kroken på døra?

Lenke til kommentar

Der jeg har vokst opp har slike ting aldri vært noe tema en gang. Hverken på godt eller vondt.

 

Det har heller aldri vært noe tema her. Men dette er mer vondt enn godt. Jeg vet ikke hvor grensene er, og om det rett og slett er greit å ha med seg jentebesøk eller si at man skal besøke en jente eller har kjæreste.. Alt jeg har lært om sex, har jeg enten lært av meg selv eller skolen. Fikk øynene åpnet opp for kosing med han der nede ganske tidlig, og at man kunne runke med utløsning, i sånn 6. og 7.

Lenke til kommentar

Skal eg vera fyrst ut her då, og stilla meg klar for hogg? Sidan dette like godt kunne lege på familie og born, slik du seier?

 

Me har sjølv to born i ungdomsåra, eg kan og seia at me bur utanlands (gløym altså norsk lovgjeving) og at både me og borna vedkjenner oss som truande. Konsekvens av det siste: Både me og dei har livsinnstillinga at seksualitet høyrer til innanfor ekteskapet, ikkje utanfor det. Difor vert problemstillinga temmeleg teoretisk i familien, og nei, med er ikkje redde for at nokre av borna skal ha seksuell omgang med andre. For det eine har dei sjølv teke klårt standpunkt i saker som dette, og for det andre veit dei veldig godt kva konsekvensane av slikt hadde - både frå oss og frå andre i slekta.

 

Ungsommane har kvar sitt soverom heime (vert nok ei stund til eldste kjem til å nytta det no etter skulestart, men då av heilt andre grunnar) og her har regelen vore klår nok. Ingen gjester har tilgjenge der. Dei høyrer til ungdomstova. Gjester - av båe kjønn - høyrer til på gjesterommet. Me kjenner ikkje nett for å saumfara romma til ungdommane, slik tillit skal folk i ungdomsalder ha så lenge dei fram til no har prova seg å fortena han, men hadde me hatt mistanke om noko hadde me ikkje lurt ein augneblink på OM rommet skulle endevendast! (Sjølvsagt då med klår melding etterpå om mistanken synte seg ugrunna, at "me såg grunn til å endevenda rommet ditt ...dag av di me hadde mistanke om ...., grunna. Noko me kom til det ikkje var grunnlag for etter å ha endevendt rommet ditt - så den mistanken har me altså ikkje meir i det heile no.) HADDE me derimot funne noko slikt som ein pakke opne kondomar hjå nokon av dei då dei var 15, så hadde dei grundig vorte konfrontert med saka, ja! Truleg hadde då pakken kome på bordet i stova, med hine i familen til stades, og med merknaden "funne der og der på rommet ditt ...dag - forklar NO!" Om det ikkje då kom ei VELDIG grei forklaring på bordet i løpet av to minutt, hadde avgjersla vore kort og klår: Du flytter på ... kostskule (ei skule av alleer strengaste slag, i anna land enn me bur) om nokre dagar, så snart det praktiske er ordna - og litt førebuing har me alt sett i gang. Her vert du til du er 18. Du kan kontakta oss pr tlf, men du er ikkje ynskt heime, heller ikkje i feriar. Frå 18-årsdagen er livet ditt problem! Du KAN vinna att tillit heime ein gong, men det er årevis dit, og det er DI sak å vinna henne att!

 

Knallhardt? Ja. Konsekvensar av å ikkje fylgja eit regelverk er oftast det. Det veit altså borna forlengst, og i tillegg har dei og ei anna livsinnstilling, så caset kjennest som sagt temmeleg teoretisk...

 

Den dagen borna både er myndige og har flytt heimefrå vert det heilt og fullt deira sak koss livet deira skal levast (men vår om me vil godtaka det livet og ha noko med dei å gjera utover det absolutt naudsynte eller ikkje), fram til då er det me som har siste ord i slikt. Noko som altså ikkje har gjeve problem eller strid verdt å nevna så langt.

 

Sorry, men du er drøy. Jeg hadde ikke klart og hatt deg som far?

Er du muslim?

Lenke til kommentar

Atlanterhavet:

 

Jeg er veldig glad for innlegget ditt, det forhindrer denne tråden i å bli en listetråd der folk sirkelrunker om at de skal være så åpne osv. som man skulle forvente fra folk som leser og skriver her.

 

Det er tydelig at du interesserer deg for dette emnet, og fortsatt følger med på tråden, selv om du kanskje ikke vil svare lengre.

 

Jeg vet ikke hvor gammel du er. Jeg vet ikke om du er kvinne eller mann, eller hvor du bor.

 

Man kunne sagt mye om hva man synes om religionen det virker som om dere tilhører, men jeg vil ikke engang nevne hva jeg kunne nevnt, da det ofte er urettferdig («jeg kunne nevnt at X er en bra ting, men gjør det ikke» <- Fører til at man «ikke kan svare» på slikt).

 

  • Jeg vet ikke om du er klar over statistikker på barn som får opplæring i abstinens (vente med sex før ekteskapet). Slikt kan man finne på Internett, og kan være overraskende. For eksempel viser det seg at barn som blir oppdratt slik i USA i snitt venter 6 måneder lengre enn andre. Ikke til de er gift, men 6 måneder. Noe annet er hvor mye oftere disse menneskene har anal- og oralsex, da de får det for seg at kun penis-i-vagina teller som sex.
     
    I tillegg har de mindre sikker sex. De får oftere kjønnssykdommer, og tenåringsgraviditeter.
     
  • Dere vokste ikke opp i samme verden som ungene deres (til de som kanskje teoretiserer om at Atlanterhavet lever i en kult/sekte som ikke har endret seg på århundrer; nei. Slike samfunn forbyr kontakt med omverdnen. Som for eksempel Internett).
     
    Ungene deres vil få helt andre inntrykk enn dere, og komme opp i helt andre problemstillinger. BuffyAnneSummers har allerede nevnt en del, og jeg er ganske sikker på at du selv har god oversikt.
     
    Ungene vil komme borti disse, og de vil antageligvis se at samfunnet der ute (selvfølgelig avhengig av hvilket) er veldig forskjellig fra det de har vokst opp med hjemme.
     
    De har sannsynligvis lyst på tilhørighet begge steder, og dette vil skape en indre konflikt.
     
    Man kan selvfølgelig flykte til det trygge og velkjente, men dere vil da vel at ungene blir selvstendige?
     
  • Til slutt: Det virker veldig trist at du framstiller forholdet mellom dere og barna deres som et sterkt autoritetsforhold. Slik var det nok i større grad for en del år siden, men realiser dette: Du er glad i barna dine. Og de har også makt. Makt over forholdet deres til dem etter at de har blitt myndige.
     
    Særlig om de hormonfylte og opprørske blir sendt på internat. Uten engang å være ønsket tilbake i feriene.
     
    Jeg håper inderlig ikke at dere ender opp som forbitrede over ungene deres, som selv får medlidenhet fra venner, kolleger og kjærester når de forklarer forholdet sitt til dere.

The only constant is change.

Heraklit.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg har akseptert at mine barn kommer til å bli seksuelle vesner de også, akkurat som deg og meg! Men jeg skal ærlig innrømme at jeg håper de venter med samleie til de er 16år, men onani osv blåser jeg i når de begynner med.

 

Jeg har heller ikke noe imot at når den tid kommer at de er seksuelt aktive at det foregår i mitt hjem. Heller i en trygg seng i et trygt hus enn ute i parker, i skoger osv. Det skal jo trossalt være en fin opplevelse for dem. Men selvsagt, jeg aksepterer ikke høy og brutal stønning fra soverommet osv. Jeg vil ikke vite NÅR det skjer.

 

Den dagen jeg oppdager kondomer/tar de på fersken osv skal jeg sette meg ned med de å fortelle om ting og tang - uansett hvor pinlig det vil være for dem.

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...