Depresjon

[AnonymDiskusjon]

Jeg har nå vært deprimert før sommeren, og blir liksom ikke bedre. Hva skal jeg gjøre?

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

[dag1234]

Hei

Du skal kontakte legen din og be om henvising til psykolog. Ved mild og moderat depresjon er samtaleterapi den anbefalte behandlingen. Ved alvorlig depresjon er behandlingen medisiner og samtaleterapi.

 

Hilsen

Dag

[AnonymDiskusjon]

Sorry, men glemte å skrive at jeg har dps 1 gang i mnd, og psykiatrisk team her i kommunen. men hjelper ikke. medisiner er prøvd ut uten effekt. Hun på psyk team sier jeg skal gjøre ting jeg har lyst å gjøre, men orker lite og går utover spisingen min. Overspiser og trøstespiser mer enn jeg skal, og legger på meg. dette fører til mer depresjon, og slitenhet. Er feit fra før og har spiseforstyrrelser som jeg ikke får hjelp for, netopp fordi jeg er feit. Jeg får avslag fra alle steder jeg har søkt :( :(

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

[dag1234]

Hei igjen

Da har du en mer sammensatt og kompleks tilstand enn jeg først antok.

 

Hva er grunnlidelsen din, vil du si? Er det sånn at den ene kommer av den andre, eller er det to sykdommer uavhengig av hverandre, depresjon og/eller spisforstyrrelse?

 

Hvilke medisiner har du prøvd? Og hva bruker du nå?

Hva slags samtaleterapi har du prøvd? Hvilke steder har du søkt og fått avslag fra?

 

Mye spørsmål dette, men det hadde vært nyttig å få svar på dem.

 

Hilsen

Dag

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet jo ikke helt om depresjon, angst, tvang og spf. hører sammen. Har aldri fått svar på det. men mistneker at spisinga går på dette. Overvekten går på alt, hadde jeg vært tynn, hadde jeg fått hjelp, men beste av alt, jeg hadde aldri vært syk. Grunnlidelsen vet jeg heller ikke. Men fik jo først feildiagnose på scizofreni, og gikk på nevroleptika som seroquel, zeldox, risperdal, solian osv uten effekt, men med bivirkninger som vektøking. Jeg gikk opp hele 30 kg på 1 mnd, JA, helt sant, når jeg begynte med risperdal. I tilegg begynte jeg med denne tyopen medisin utenfor institusjon, så fikk diagnosen scozofreni pga. bivirkningene på tablettene. etter mange år, var jeg stagid dårlig, og fikk en ny utreding. En second opinion. der kom de fram til at det var en typisk asperger diagnose. Noe som ikke finnes behandling for. Jeg sliter idag med spf pga overvekt, og pga, senvirkninger av behnadling på institusjonene jeg har vært på.

 

Har samtaler 1 gang i mnd på dps, der vi egentlig snakker om alt mulig, føler ikke sånn veldig terapi, men men. H-n har henvist meg til tre avdelinger for spf, der grunnen var at jeg ikke passet inn, pga vekten. Men jeg sier det at dette er feil å si før de har prøvd. jeg er nemlig lik i tankegangen, noe de ikek forstår. Har blitt slkt til traume behandling, men fikk beskjed at jeg var nest å behandle hjemme. jeg føler ikek jeg får noen behandling hjemme så mye, h-n fra psykisk team er her 1 dag i uka og snakker, og jeg ringer ved behov. men har aldri liksom hatt noen fast behandling. Hver gang jeg har blitt skrevet ut fra skuttposter så har de ringt og ordnet og fått beskjed at jeg får tettere oppfølging og samtaler osv. men det skjer ALDRIG. Vet at det IKKE skal være g i aldri, men skriver den g for å få¨med at det er aldri. Må jo ha humoren oppe tråssalt.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

[dag1234]

Jeg vet jo ikke helt om depresjon, angst, tvang og spf. hører sammen. Har aldri fått svar på det. men mistneker at spisinga går på dette. Overvekten går på alt, hadde jeg vært tynn, hadde jeg fått hjelp, men beste av alt, jeg hadde aldri vært syk. Grunnlidelsen vet jeg heller ikke. Men fik jo først feildiagnose på scizofreni, og gikk på nevroleptika som seroquel, zeldox, risperdal, solian osv uten effekt, men med bivirkninger som vektøking. Jeg gikk opp hele 30 kg på 1 mnd, JA, helt sant, når jeg begynte med risperdal. I tilegg begynte jeg med denne tyopen medisin utenfor institusjon, så fikk diagnosen scozofreni pga. bivirkningene på tablettene. etter mange år, var jeg stagid dårlig, og fikk en ny utreding. En second opinion. der kom de fram til at det var en typisk asperger diagnose. Noe som ikke finnes behandling for. Jeg sliter idag med spf pga overvekt, og pga, senvirkninger av behnadling på institusjonene jeg har vært på.

 

Har samtaler 1 gang i mnd på dps, der vi egentlig snakker om alt mulig, føler ikke sånn veldig terapi, men men. H-n har henvist meg til tre avdelinger for spf, der grunnen var at jeg ikke passet inn, pga vekten. Men jeg sier det at dette er feil å si før de har prøvd. jeg er nemlig lik i tankegangen, noe de ikek forstår. Har blitt slkt til traume behandling, men fikk beskjed at jeg var nest å behandle hjemme. jeg føler ikek jeg får noen behandling hjemme så mye, h-n fra psykisk team er her 1 dag i uka og snakker, og jeg ringer ved behov. men har aldri liksom hatt noen fast behandling. Hver gang jeg har blitt skrevet ut fra skuttposter så har de ringt og ordnet og fått beskjed at jeg får tettere oppfølging og samtaler osv. men det skjer ALDRIG. Vet at det IKKE skal være g i aldri, men skriver den g for å få¨med at det er aldri. Må jo ha humoren oppe tråssalt.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

 

Bra du har humor i behold i alle fall. Noen ganger er det den som berger oss.

 

Du har et rotete og uoversiktelig sykdomsbilde, du har tydeligvis vært syk en god stund, og jeg forstår godt at du blir forvirret, og at det er vanskelig å lage en god tiltakskjede for deg.

 

Det kan virke som om du aller mest hadde trengt en ny utredning og fått sett på symptomene og diagnosene din med friske øyne. Du har hatt tildels alvorlige plager og sterk medsin, med begrenset eller liten effekt - og da er det gjerne på sin plass å revidere diagnoser og behandling. Det er fritt sykehusvalg, og du kan be om at en slik utedning blir gjort et annet sted enn der du får behandling.

 

Jeg er enig med deg i at det ikke alltid er lett å skille fra hverandre hva som er hva av psykiske lidelser når de har stått på en stund. Siden du har hatt en del akuttinnleggelser, så får jeg tanker om at det er ettervernet som ikke er godt nok. Da er det lett å bli svingdørspasient.

 

Det finnes spesialavdelinger noen steder både for spf, men det hjelper jo ikke om du ikke blir vurdert som egnet. Det er også spesialavdelnger for schizofeni/alvorlig psykose, men hvis den diagnosen ikke lengre er aktuell, så nytter heller ikke det.

 

Aspergers er det ingen medisin for, men det er en god del å gjøre for å lindre sekundære plager som angst, depresjon og sosial isolasjon. En del av dette får du hjelp for på DPSet, og noe får du hjelp for av kommunen.

 

Har du vært i kontakt med ernæringekspertise med tanke på kost og trening i forhold til overvekten din? Det kan være mye å hente der. Jeg vil anta at det er DPSet som skal sette deg i kontakt med slike fagfolk.

 

Er det opprettet en ansvargruppe for deg? Ansvarsgruppe består av de som har med deg å gjøre fra DPS, kommune, nav, fastlege, osv. Du kan også være med om du ønsker det. Det er ganske viktig når du har sammensatte vansker og trenger hjelp fra ulike instanser, at disse møtes og forsikrer seg om at alle trekker i samme retning.

 

 

Hilsen

Dag

[AnonymDiskusjon]

Har en ansvargruppe. Og ip plan. Asperger er veldig lite av på meg, så det er ikke så plagsomt, men er spf som er det verste. Har vært på et sted der jeg var i 1 mnd, men ble sendt hjem fordi jeg var dårlig psykisk til å klare det. Driver nå her hjemme med lavkarbo, det er det eneste som funker. Gått ned 15 kg foreløpig, men nå som jeg er deprimert og går opp i vekt, så er motivasjonen vekk, og jeg spiser for å ha energi og for å slippe sult hungeret. Vært på vurdering for slanke operasjon, men fikk heller ikke det, pga psykiske lidelser. søkt på flere steder som kan være aktuelle, men avslag, selv om det er fritt sykehusevalg. Fritt sykehusvalg i psykiatri er veldig oppskrytt. Det fungerer ikke. Man kan vel ikke få en tredje utdening? Har jo hatt to utredninger.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

[AnonymDiskusjon]

Jeg har jo det med at om jeg ikek spiser, går jeg ned ganske raskt i vekt, og jeg slipper å tenke på hva jeg putter i meg. Men problemet er at jeg blir ganske slapp etter noen dager. Så er jo ikke noe særlig det da, men vært igjennom det mange ganger, lengste jeg har vært uten mat og drikke var i 10 dager, og gikk ned 15 kg på det. Da var jeg stolt over å ha gått ned, men så måtte jeg spise igjen, og gikk opp i vekt. Men beste for meg er å la være å spise og tenke på mat, da går jeg bedre pyskisk, men dårligere fysisk.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

[dag1234]

Har en ansvargruppe. Og ip plan. Asperger er veldig lite av på meg, så det er ikke så plagsomt, men er spf som er det verste. Har vært på et sted der jeg var i 1 mnd, men ble sendt hjem fordi jeg var dårlig psykisk til å klare det. Driver nå her hjemme med lavkarbo, det er det eneste som funker. Gått ned 15 kg foreløpig, men nå som jeg er deprimert og går opp i vekt, så er motivasjonen vekk, og jeg spiser for å ha energi og for å slippe sult hungeret. Vært på vurdering for slanke operasjon, men fikk heller ikke det, pga psykiske lidelser. søkt på flere steder som kan være aktuelle, men avslag, selv om det er fritt sykehusevalg. Fritt sykehusvalg i psykiatri er veldig oppskrytt. Det fungerer ikke. Man kan vel ikke få en tredje utdening? Har jo hatt to utredninger.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

 

Hei

Jeg tror ikke du har rett på en "third opinion". Så om du er utredet to ganger og det ikke har skjedd vesentlige endringer i sykdomsbildet ditt, vil du neppe få en ny utredning.

 

Jeg er enig i at fritt sykehusvalg i mange tilfeller er mye av en illusjon i psykiatrien. Det vil ofte være vanskelig å lage et tilfredsstillende behandlingsopplegg ved de feleste sykehus for pasienter med sammensatte og komplekse tilstander. Det er synd at det er slik, for en god del pasienter faller da mellom flere stoler. Det kan virke som om det er det som har hendt i ditt tilfalle.

 

Men er det slik å forstå at du driver å regulerer vekt og spf på egen hånd? Det kan fort bli komplisert, og i hvert fall når du har andre alvorlige psykiske plager.

 

Hilsen

Dag

[AnonymDiskusjon]

Ja, jeg regulerer det selv, fordi jeg ikke får hjelp andre steder. Har vært på samtlige steder, og blitt sendt hjem pga. for dårlig psyke, og dermed fått beksjed om å få hjelp fra dps. Men det skjer ikke. Så vet ikek hva jeg skal gjøre da.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

[dag1234]

Ja, jeg regulerer det selv, fordi jeg ikke får hjelp andre steder. Har vært på samtlige steder, og blitt sendt hjem pga. for dårlig psyke, og dermed fått beksjed om å få hjelp fra dps. Men det skjer ikke. Så vet ikek hva jeg skal gjøre da.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

 

 

Hei igjen

Ok, det kan jo selvsagt går bra, men det er vanskelig å få spiseforstyrrelse behandlet på egenhånd, og i alle fall når du i tillegg har disse andre plagene.

 

Hva er det med psyken din som er så dårlig at du ikke kan få hjelp for dine plager? Det skjønner jeg ikke helt.

 

Hvis du ikke får det hjelpen du er lovet, så må du vel ta det opp med den som har behandlingsansvaret for deg?

 

Hilsen

Dag

[AnonymDiskusjon]

Jeg tar det opp og opp, men blir liksom ikke gjort så mye mer. Er liksom som om det ikke er ment for å lykkes. Får beskjed fra h-n som er behandler på dps, at det er best at jeg gjør det på egenthånd alene her hjemme. Jeg får bare beskjed om at h-n synes jeg blir dårligere av at noen liksom tar kontroll og blir passet på for mye. Jeg reagerer jo med å bli verre oftest, men blir bedre etterpå. Men oppfølging er for lite, og får aldri opphold lengre enn en mnd. Og når jeg da er bedre, så er det f.eks bare 2 uker igjen før jeg liksom får noen behandlingseffekt.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

[dag1234]

Jeg tar det opp og opp, men blir liksom ikke gjort så mye mer. Er liksom som om det ikke er ment for å lykkes. Får beskjed fra h-n som er behandler på dps, at det er best at jeg gjør det på egenthånd alene her hjemme. Jeg får bare beskjed om at h-n synes jeg blir dårligere av at noen liksom tar kontroll og blir passet på for mye. Jeg reagerer jo med å bli verre oftest, men blir bedre etterpå. Men oppfølging er for lite, og får aldri opphold lengre enn en mnd. Og når jeg da er bedre, så er det f.eks bare 2 uker igjen før jeg liksom får noen behandlingseffekt.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

 

Dette skjønner jeg ikke. At du blir anbefalt å behandle spiseforstyrrelsen din alene på egen hånd hjemme, det er ikke vanlig fremgangsmåte ved spiseforstyrrelser.

 

Så enten vet behandleren din noe du ikke har fortalt her i tråden, eller så får du feilaktige råd. I fall det sist bør du klage behandleren inn til Fylkeslegen, det er de som er tilsynsmyndighet med helsepersonell. Spesielt hvis du klager til behandleren din gang på gang og ingen ting blir gjort.

 

Hvor er det du ikke får opphold lengre enn en måned? Og hvorfor skrives du ut så raskt før du er frisk nok til å klare deg?

 

Dag

[AnonymDiskusjon]

Har vært på døgnenhet på dps, og ventet på å komme inn i mnd vis. Så får man en plass, og da får man en mnd. hHr blitt skrevet ut mange ganger selv om jeg verken har spist eller drukket på flere dager, så jeg får aldri være inne merr enn tiden sier. Mens andre, har vært der i mnd vis og faktisk et år. Hvorfor er det sånn?

 

Jeg tør ikke klage til fylkesnemnda på behandler, for er redd for skyldfølelse og for å såre h-n. Behandler sa også at om jeg ville ha tettere oppfølging og mer intensiv behandling, måtte jeg kontakte privat klinikk. Men det har jeg ikke råd til. Jeg spurte hvorfor jeg måtte bruke privat klinikk, og fikk svar, at de hadde bedre tid, siden jeg har vært til behandling så lenge at jeg tar opp plasser andre trenger her på dps.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

[dag1234]

Har vært på døgnenhet på dps, og ventet på å komme inn i mnd vis. Så får man en plass, og da får man en mnd. hHr blitt skrevet ut mange ganger selv om jeg verken har spist eller drukket på flere dager, så jeg får aldri være inne merr enn tiden sier. Mens andre, har vært der i mnd vis og faktisk et år. Hvorfor er det sånn?

 

Jeg tør ikke klage til fylkesnemnda på behandler, for er redd for skyldfølelse og for å såre h-n. Behandler sa også at om jeg ville ha tettere oppfølging og mer intensiv behandling, måtte jeg kontakte privat klinikk. Men det har jeg ikke råd til. Jeg spurte hvorfor jeg måtte bruke privat klinikk, og fikk svar, at de hadde bedre tid, siden jeg har vært til behandling så lenge at jeg tar opp plasser andre trenger her på dps.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

 

Jeg skjønner det er vanskelig å lage et godt nok behandlingsopplegg rundt deg. Sånn er det dessverre fra tid til annen når pasienten har sammensatte og komplekse tilstander.

 

Grunnen til at pasienters innleggelser varierer i varighet, er jo selvsagt fordi ulike sykdommer krever ulik behandling. Jeg skjønner også at behandleren din mener det er lite mer å tilby deg der du nå gå i behandling. Kan det være at behandleren din mener du også har en personlighetsforstyrrelse?

 

Det er Fylkeslegen som er klageinstans http://www.helsetilsynet.no/no/Toppmeny/Kontakt-oss/Fylkesmennene-Helsetilsynet-fylkene/.

 

Det høres helt uforsvarlig ut hvis du skrives ut etter å ha vært uten væske eller næring på flere dager. Kan det virkelig stemme?

 

 

Hilsen

Dag

[AnonymDiskusjon]

Ja det stemmer at jeg ble skrevet uten uten væske tilførsel og næring. Var på 6. dagen uten væske og næring og ble sendt hjem. Lå hjemme dårlig et par dager før jeg kom tilbake på et annet sted der jeg holdt på til det hadde gått 10 dager. Så kom jeg igang med spising og væske selv etter en stund.

 

Har blitt utredet for personlighets forstyrrelse for lenge siden og hadde ikke det. Så har ikke det nei. Har kun atypisk asperger syndrom og andre diagnoser som ikke er fastastt, annet enn at jeg selv har laget navn på de for å si hva det er. Har som sagt angst, depresjon og tvang. Behandler synes disse diagnosene er ok og vi bruker de når jeg beskriver hvordan jeg er. Når det gjelder spiseforstyrrelsene har jeg en kombi av anoreksi, bulimi og overspising. Så det blir vel en slags uspesifisert spf. Noe mer vet ikke jeg.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

[dag1234]

Hei

Det virker klart at det er vanskelig å lage et god nok behanlingsopplegg for deg. Det er synd, for det burde ikke være slik.

 

Jeg vet dessverre ikke flere innspill å komme med her på et nettforum. Men jeg synes det er sterkt kritikkverdig å skrive deg ut i en så elendig forfatning, og det er synd du ikke orker å klage på behandlingen du mottar.

 

Håper i alle fall det går bedre for deg med tiden fremover og at du etter hvert får det bedre.

 

Hilsen

Dag

[festen]

Med asperger er du god til å systematisere ting og se mønster. Det er et trekk du isåfall vil ha hatt fra du var veldig liten. Hvis du er veldig stresset kan denne evnen til å se mønster gi utslag i noe som kan ligne på den andre diagnosen din.

[AnonymDiskusjon]

Ja dette med asperger passer bra med systematisering som du sier. Spesielt samlinger like rjeg og har full kontroll på og orden på.

Føler meg ikke stresset, så synes det er rart jeg har disse møsntrene sånn nå. depresjonen er og bli og ser ut il å ikke bli bedre. Har nå overspist masse og har gått opp over 2 kg på ei uke, bare pga maten.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

[festen]

Ja dette med asperger passer bra med systematisering som du sier. Spesielt samlinger like rjeg og har full kontroll på og orden på.

Føler meg ikke stresset, så synes det er rart jeg har disse møsntrene sånn nå. depresjonen er og bli og ser ut il å ikke bli bedre. Har nå overspist masse og har gått opp over 2 kg på ei uke, bare pga maten.

Postet av anonym: dfbe2b424c05a1e20703521bbddba8fd

 

Jeg tror det avgjørende for utvikling av asperger er hormonmengden du ble utsatt for før du ble født. Et XY foster vil ha testosteron som en voksen mann i noen mnd i svangerskapet (det har en organiserende effekt på hjernen) før det går ned igjen og forblir lavt til puberteten (og aktiveres under puberteten når mengden hormoner øker igjen). Det er mengden estradiol som kroppen lager fra testosteron som har den maskuline effekten. XX foster vil binde opp østrogenet slik at det ikke organiserer hjernen under svangerskapet. Autisme assosieres med høyt testosteron før fødsel. Jeg antar at X kromosonet som arves fra morsiden (hvis du er en mann) og inneholder androgen reseptor genet er viktig. Hvis dette genet er spesielt sensitivt og kommer fra din morfar f.eks vil det være umulig for deg å se symtomer på både onkler på moren sin side og på tanter på samme side. Genet vil hoppe over en generasjon. Et annet viktig gen kan være genet for aromatase. Gutter f.eks har økt risiko for stamming. Av de med XYY genotype, et ekstra Y kromoson har hele 50 % problemer med stamming, og mange har også alvorlige kviser senere i livet. Mer testosteron, høyere risiko for stamming. Det igjen kan påvirke dette: http://en.wikipedia.org/wiki/Digit_ratio , med asperger vil jeg tro det er sannsynlig at du har en lavere ratio enn normalt. Sammenlignet med schizofreni som er nøytralt (selv om økt testosteron stimulerer dopamin noe som trolig er negativt for forløpet og graden av alvorlighet, som også gjør at kvinner får det senere, er det ikke noe som tyder på at testosteron i svangerskapet er avgjørende her), er autisme mer maskulint, 4 gutter for hver jente, og med asperger 8 gutter for hver jente. Jeg vil tippe at de jentene som har det er maskuline. Uansett er det på ingen måte så enkelt, derfor vil det ikke bety noe særlig, likevel kan det være verdt å se på. Noe av de trekkene en lav ratio gir sterkest utslag på er en trang til å søke informasjon og å være flink med data. En høy ratio assosieres med å være teknofob, dårligere i matte, men flinkere i språk, trekk som er atypisk for noen med autistiske trekk.

Endret 2. september 2011 av festen