Barn i omsorg hos ikke-biologisk far

[thomas30]

Jeg er en mann i begynnelsen av 30 årene, som har rettslig fått omsorgen for mitt barn på 5 år. Der får jeg det meste jeg har krav på. Barnetrygd, bidragsforskudd.

 

Men det jeg skriver for her, og søker råd, er at jeg har også den daglige omsorgen for mors barn (ikke på papiret). Barnet er 8 år, og har bodd hos meg i to år. Det ligger ikke noen form for vedtak på at jeg har omsorgen, men hun er hos meg av mors egen vilje. Det ble rett og slett for mye for henne.

 

Det jeg trenger noen råd på er hva jeg har krav på i forhold til henne? Jeg får ingen økonomiske ytelser for dette barnet (ikke barnetrygd, bidrag, osv). Mor har sagt fra seg disse ytelsene. Så alle utbetalinger er stoppet. Har jeg krav på disse? Nav Lokalt mener jeg ikke har det, siden jeg ikke er hennes biologiske far.

Barnevernet har kommet på banen for å få orden på situasjonen, med tanke på å få at jeg har omsorgen på papiret. Men de kommer ikke noe spesielt langt på vei, da mor nekter å skrive under noe, og har satt advokat på saken. Mor er enig at barnet skal bo hos meg, men ikke på papiret.

 

Hva gjør jeg i en slik situasjon egentlig?

hva burde jeg gjøre? hva kan jeg gjøre?

hva har jeg krav på?

 

Jeg er ikke ute etter å dra mest mulig ut at det offentlige, men mener selv at jeg burde få det alle andre barn får. Slik at jeg kan gi begge barne en trygg, god og meningsfylt hverdag. Men en så usikker hverdag dette barnet har, påvirker henne også. Da barnet bodde hos mor det første skoleåret, byttet barnet skole 5 ganger. Noe som har gitt en merkbar "skade" hos barnet. Vanskelig med å slå seg til ro, vanskelig med å få venner, og en del nervøsitet på hverdagen. Hun er skoleflink, så det er ikke noe galt sånn sett, men alt som har med det sosiale som er skadet.

 

Som det er i dag, vil ikke helsesøster prate med meg, ikke lege, tannlege, osv. Eneste som jeg får prate med er Skole og lærere. Dette fordi skolen har sett det nødvendig at jeg får delta. Men de gjør da noe de ikke har lov til. Mor bor såpass langt unna, at hun kan ikke ta del i noen av disse rollene, da henne velger et samvær på en helg ca annenhver måned.

 

Alle råd, kritikk, ros tas imot med stor takk, og håper på gode dialoger

[BuffyAnneSummers]

Gå til sak? Det at moren vil at du skal være barnets verge i realiteten men ikke på papirene blir for dumt.

Du har ikke tenk på å søke om å få foreldrerett over barnet? Vet ikke så veldig mye om mulighetene om å få det til uten å være biologisk i slekt med barnet, men hvis du kan dokumentere ''skadene'' som barnet har fått av å være i moren sin omsorg og/eller støtte fra barnevernet så ser jeg ingen grunn til hvorfor du ikke skulle gjort dette. Ikke bare på grunn av pengene, men for barnets skyld. Alle barn fortjener en trygg og stabil hverdag.

[pakini]

Først og fremst må du få hovedomsoregen for henne, altså fosterhjem for henne, før du får noe form for støtte. Er den biologiske faren inni bildet?

[thomas30]

Det med en slags plasering av dette barnet, må de få godkjenning av mor. Det er noe hun nekter på. Som nevnt tidligere, prøvde barnevernet å bistå. Men det trakk seg da det gikk mot retten.

 

Så det du spurte om barnefaren, han har ikke vært i bildet siden barnet var 6 mnd. Han fikk mulighet i retten, men valgte ikke følge opp det retten krevde av han. Da meldte han seg helt ut, og ikke gitt en lyd fra seg siden. Mor hører vi heller ikke mye fra. En gang i mnd pr tlf, og en helg annenvær måned.. Sånn ca.

 

 

 

 

Først og fremst må du få hovedomsoregen for henne, altså fosterhjem for henne, før du får noe form for støtte. Er den biologiske faren inni bildet?

[pakini]

For meg høres det veldig rart ut at barnevernet trakk seg ut, så lenge barnet bor hos deg. Mor vil at barnet skal bo hos deg, men ikke på papiret? Jeg hadde igjen tattkontakt med barnevernet

[Faxfinn]

For noen foreldre! Gjør barnet en tjeneste og adopter det bort fra foreldrene...

[krikkert]

Barnetrygdloven § 2 fastslår i annet ledd at "Annen omsorgsperson eller barneverninstitusjon som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4". I denne konteksten regnes du som "annen omsorgsperson", og kan få rett til barnetrygd på dette grunnlag. Du må imidlertid kunne dokumentere at du har barnet "lovlig" (altså med grunnlag i samtykke fra mor), og det må være snakk om en viss varighet på oppholdet. Her kommer du trolig ingen vei uten at mor er med på laget.

 

Begge foreldre kan pålegges å betale barnebidrag når de ikke bor fast sammen med barnet. Dette er NAVs oppgave å fastsette / avgjøre dersom du ikke får til noe med mor.

 

 

Når det gjelder opplysninger om barnet, rett til å ta avgjørelser på barnets vegne, og så videre - så er dette noe du ikke er berettiget til. Du er ikke barnets forelder/verge.

 

I forhold til barnets økonomi kan du be om å bli oppnevnt som verge. Slik anmodning sender du til kommunens overformynderi og vil gi deg rett til å forvalte barnets midler på dets vegne og være barnets stedfortreder i søksmål (tvisteloven § 2-4). I forhold til andre lover er det barnets foreldre eller de som utøver foreldreansvaret som har disse rettighetene - dette innebærer retten til å få opplysninger om barnet (f.eks. i forhold til pasientrettighetsloven § 3-4), retten til å samtykke til helsehjelp på barnets vegne (§ 4-4), eller i forhold til skole osv.

 

Det er to måter å overta foreldreansvar på. Kort oppsummert er det frivillig og tvungen adopsjon. Frivillig adopsjon (ved bevilling, adopsjonsloven § 1 første ledd) kan kun skje til den som allerede oppfostrer (eller planlegger å oppfostre) barnet (adopsjonsloven § 2), og krever samtykke fra begge foreldre (§ 7). Tvungen adopsjon (adopsjonsloven § 1 annet ledd) innebærer at Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker fatter vedtak om at omsorg og foreldreansvar skal fratas foreldrene og overføres til noen andre (barnevernloven §§ 4-12 og 4-20). Dette er en omfattende prosess, og et vedtak om fratakelse av omsorg og foreldreansvar krever at barnet er utsatt for alvorlig og varig omsorgssvikt.